Aymee

Ja, jeg har enda ikke greid å snappe opp en 24HH selv, men jeg har konstant lite penger også så det er ikke så rart. Helt greit, kan avle meg dit jeg.

Hurrah! BC-verdenen er en fin verden. Lett å få kjøpt greie hunder, iallefall! Jeg er ikke i hele tatt bitter over at jeg ikke finner ok lundehunder eller malinois til priser jeg faktisk har råd til, altså.

Det kan godt være! Jeg ser jo absolutt at f.eks BC'er lever fullkomne liv uten å måtte gjete - og har møtt mange som synes ball er (tilsynelatende iallefall) like morro som sau. Min egen må jo pent klare seg uten for eksempel, men jeg synes ikke hun lever ett fattig liv av den grunn. Hun elsker det meste, og da er det ganske lett å finne ting for oss å gjøre. Og det er jo mange fuglehunder der ute som klarer seg flott uten jakt, men det er noe med enkelte individer hvor du formelig SER lyset gå opp for dem. "Dette. Det er DETTE jeg er født til." Nå menneskeliggjør jeg bikkja som bare det, haha, men du skjønner sikkert hvor jeg vil hen.

...nå syntes jeg dere var unødvendig logiske, hahahaha.

Jeg vet ikke om det er aktivitetsnivået direkte da - han krevde mye, men det var jo fullt overkommelig. Vi kløva, sykla, og snørekjørte masse, og hadde det topp sammen, men det gikk jo mye på bekostning av andre ting. Tja, altså. Det er vel hva man legger i det? Birk hadde det flott hos meg, og hadde ikke stressproblemer/lyd/osv. For MIN del var det ett valg jeg tok da jeg fikk sett han "in action", og så FORSKJELLEN på hverdagslivet hos meg og jakta med søskenbarnet mitt. Fint liv hos meg < fantastisk liv hos søskenbarnet. Jeg hadde liten interesse i jakt selv, så det bli til at han overtok bikkja med tid og stunder. Det var trist, men til syvende og sist tror jeg vi begge ble lykkeligere av det, SELV OM vi kunne hatt det fint sammen også. Det er litt som huskyer - det finnes de som aldri trekker, men lever på båndturer og leketreff og jeg tror de stort sett har det skikkelig fint, jeg. Men jeg synes, personlig, det er noe spesielt med gleden de faktisk får av å trekke, både for min del og deres del. (Obs obs: gjelder ikke alle huskyer, veit det finnes unntak.) (Klargjøring: Ja, han krevde mye. Ja, det VAR mer enn jeg trodde. Det var også overkommelig, og ikke hovedgrunnen til at jeg omplasserte, men jeg vil ikke anbefale rasen til en småbarnsfamilie som ikke er klar for å legge MYE energi i trening. ) Edit: la til noe.

Men nå..bare slutta den å funke på 18! Hva skjer?

Jeg må si meg bittelitt enig og uenig med puddellover - vorsteher er fantastiske, fantastiske dyr, og jeg skulle så veldig gjerne hatt en strihåra sak igjen. Men de er nå engang fuglehunder, og plutselig kan det være du står der med en vilter og FANTASTISK gutt du elsker skikkelig høyt, men som du innser ikke får den riktige typen liv fordi meninga med livet for han er jakt, mens du ville ha en trekkhund. Det er ikke så morsomt altså. (Ja, jeg er litt bitter. Men bikkja har det bra enda han, han lever hos en rypejeger som lar han brukes til det han brenner for. Poenget mitt var at selv om du henter en fra trekklinjer så KAN det være du går på en kjip smell der når det gjelder bruksområde. Klart, dette kan skje med alle hunder man påtar seg, men..)

Eh, hva er disse kalenderne folk prater om plutselig?

åhnæmmenherrgudaltsåaaaaaa BT er min (ikke fult så) hemmelige drøm, og hun her var jo rett og slett vakker! Gratulere så mye, og, ehh...gidder du poste litt flere bilder av a når hun kommer i hus? *smelte litt til*

For å svare for meg selv: Jeg har en rase i mitt hjerte: alaskan husky. Det er sinnsykt mange andre raser jeg gjerne vil bli kjent med der ute, og godt kunne hatt (og har), men hver gang jeg ser på hunder kommer jeg tilbake til denne ene. De huskyene vi hadde var noen av de mest sosialt kompetente hundene jeg har vært borti. Jeg var jenta som rømte ut av huset på natterstid for å snike meg inn i hundehuset til favoritthuskien min, så jeg er jo helt klart litt miljøskada da, men. De var flinke å tilpasse seg til at jeg var ett lite, klumsete barn med dårlig koordinasjon, null problemer med å bo ute (det hadde nok blitt liiitt vanskelig å ha 30-ish hunder om de alle skulle være inne, kanskje.), tålte kulde, overlevde varme dager, trakk som guder og nå har jeg nesten overtalt meg selv til å få husky igjen også. Spørsmålet blir jo da hvor aktiv dere er i forhold til hva en slik en krever, men som jeg nevnte tidligere, det ER variasjoner innad rasen også.

Mailin skrev en veldig god blogpost om hvorfor de valgte alaskan huskier en tid tilbake. Du (og alle andre som lurer på å anskaffe en eller fler) burde definitivt lese den for ett veldig fint innblikk der. (Her er den) Men det er klart, det kommer jo an på hva slags type dere går for, hvor dere henter den, om dere får dere en valp eller en voksen, osv. Alle er ikke like heftige, det finnes dårlige individer i alle raser, osv osv. Du er vel ikke såå langt unna Røros, er du? Jeg kan med hånda på hjertet anbefale å ta kontakt med Åsmund Snortheim som bor der i området, utrolig trivelig kar som har drevet med hundekjøring lengere enn jeg har levd.

Får ikke til å sitere, men ang bruk-og-kast: I min erfaring er de fleste som faktisk konkurrerer på jevnt grunnlag flinke med hundene sine, og det er ærlig talt de færreste jeg har vært borti som ikke tar seg tida til jobbe med bikkjene sine utover ren trekk-trening. Jeg har sjeldent vært borti direkte dårlig sosialiserte hunder. MEN: Desverre er det nå sånn at det ikke er det enkleste i verden å omplassere huskier - spesielt ikke hvis du plutselig sitter på flere stykker som ikke passer inn i ett hundespann av forskjellige grunner. Og hunder er ikke akkurat gratis å ha, så ja, da ender man av og til opp med avlivning, ofte gjort selv. Det er jo ikke nødvendigvis fordi man ikke bryr seg om bikkja av den grunn. Det krever jo sin kvinne (eller mann) å ha en slik hund også. Jeg har fryktelig lyst på en husky igjen, men jeg vet med meg selv at jeg ikke har i nærheten av ett aktivt liv nok til å rettferdigjøre det valget.

Æææ, jeg er nødt til å enten få mindre kull, ELLER kunne beholde flere. Beste valpen har kjedelige farger, men jeg kan jo ikke velge en dårlige valp bare fordi fargekomboen hans høres ut som noen tok en fin dose sukker og syre samtidig, kan jeg vel? ("Brindle Cream Merle and White (Irish) with Blue Sable, Mask, and Ticking", hallo, det høres jo fantastisk ut.)

Pfft, hun leiter forstatt etter han når vi går forbi - men man må jo spille kostbar, må vite.

Man må jo kjekke seg for søte Border-tisper må du vite.

Ugh, det tar jo tre hundre år før valpekull blir slutter å være, vel, valpekull. Dette spillet går for saaakte.

Ahah! Plutselig ga alt mening, haha Hvis du enda har en igjen blir jeg veldig glad for en til #1092375

Whaaat, hvordan kan valper levle så kjapt?

Er jeg blind eller er det virkelig bare skrot-lundehunder ute til salgs? HMF. Lage egne da.

Havna tilbake på WoW-kjøret selv ganske lenge, men har i det siste hatt litt lite tid til å spille spill. Hjelper ikke at jeg tydeligvis sender ut EMP-støt med fingrene mine slik at alt elektronisk jeg eier bare dør.

Meldte meg inn i guildet jeg også. Lage konto nr to nå...

Hmf, der slapp jeg opp for ting å gjøre også. Kanskje på tide å lage konto nummer to da...

Herregud, dette var jo alvorlig avhengighetsdannende, haha. Ikke at jeg skjønner så mye, men hey. Border Collie-oppdrett er morsomme greier.

Det er jo mulig å lære han å gå bak eiern også da. Er mange som gjør det med sine dyr siden det er upraktisk med huskier som trekker deg NED fjellet også. Det ser kanskje ikke like "fint" ut, men om det er en kort strekning hvor hun trenger at han ikke trekker, så er jo det en alternativ løsning. Vil ikke se på det som noe du gjør for luftinga sin del, for å være ærlig, menmen.

Så fint at ting går bedre! Det har vel noe med å bli voksen å gjøre, ja - Delta falt inn i samme taktene mellom andre og tredje løpetid (i høst en gang), og nå føles det nesten ikke som om jeg har hund når vi er inne. Er ganske så deilig etter en lang og heftig valpetid.