Aslan

Nå har min hund aldri vist noen tegn på ressursforsvar, men vi har lagt opp til tillit fra dag 1. Han skal ikke være redd for å miste ting han har fått, han er vant til å få noe tilsvarende tilbake, og dette har gjort at de gangene vi har trengt det (f.eks. klarte han å rappe grillet kyllingskrott fra søpla) har jeg kunne plukke beina ut av kjeften hans før han rakk å svelge, nettopp fordi han stoler på meg i form av at jeg ikke bare stjeler fra ham uten videre. Det er jo selvsagt jeg som bestemmer, men jeg vet jo at jeg hadde blitt relativt grinete om det helet tida kom noen og stjal dataen min når jeg var opptatt, da vil jeg jo ha en ipad i bytte liksom Litt flåserier, men jeg syns det er et viktig poeng jeg.

Broren til min gikk på det en stund, fungerte ikke så godt på det, selv om han likte det. Dårlig pels, masse avføring om jeg husker rett.

Hehe, ikke helt ulik far og farmor her http://www.lappizaros.se/stamtavla_jezzy.htm

Nei. Det vil si, de kan nekte alt de vil, men er det nødvendig blir det gjort uansett. Det som i praksis skjer er at barnevernet fatter vedtak om midlertidig omsorgsovertakelse så lenge barnet trenger behandling.

Du har ikke sånn tilfeldigvis Khaled Hosseini tusen strålende soler? Det er så vanskelig å komme på noe jeg vil ha når jeg ikke vet hva du har, men den kom jeg på at jeg ønsker meg

Altså, du kan kalle den hva du vil, og det er ikke noe en kan endre på, men det er og blir Mozart som er NKK-navnet hans liksom Det går såvidt jeg vet ikke å bytte

Har de facebookside eller forum? Ta kontakt der og spør om noen har lyst på ny hundevenn, eller ring en kontaktperson i klubben og spør

I bånd er set ytterst sjelden jeg lar noen hilse, verdien for hundene er minimal, og sjansen for konflikt er stor. Jeg foretrekker å ha mine faste hundevenner han kan omgås, løs, det ser jeg er kjempestas for ham og noe han virkelig får noe ut av Jeg kjente heller ikke mange med hund når jeg fikk hund, men jeg har fått mange venner med hund nå! Gjennom kurs, treninger og ikke minst dette forumet Spør gjerne her om noen har en voksen og trygg hund som din valp kan være med. Du skulle gjerne få vært med min, men jeg bor i Trondheim

Stemmer nok det, ingen andre lappiser jeg vet om som heter Thorvald nei

Herlig Raptus er fantastisk, noe av det artigste jeg vet, min har det fortsatt iblant og jeg flirer meg helt ihjel. Han stråler av lykke

Jeg tror jeg skjønner hva du mener Belgerpia, men ved et annet eksempel. På finsk lapphund så skal vel de visstnok bjeffe når de driver reinen, greit det, men det har for noen liksom blitt til finsk lapphund skal gneldre ustanselig på alt uansett hva, og eier kaller det rasetypisk og gudameg så flott. Jeg kaller det gneldring og rævva oppdragelse.

Jeg syns faktisk ikke det er så veldig rart at jenta ikke grep inn. Det skal for det første mye guts til å klare det, og sånn er det bare, ikke alle klarer det, uten at de er dårlige personer for det. For det andre, folk vet ikke så mye om hund, hundehold og avl, det vet vi vel by now? Hund er hund, for veldig mange. Den gjengse hundeeier er ikke hundenerd som sitter halve dagen på hundeforum og bruker 15 år på å forberede seg på sitt første valpekull. Sånn er det bare ikke. For mange er hund business, og for tiden særlig miniatyrhundavl. Desperate håpefulle valpekjøpere kan fort gjøre dumme ting for å få seg sin drømmeminihund, enten det er å kjøpe smuglervalp fra valpefabrikk i østblokkland eller å inngå i hinsides urettferdige forvertavtaler. Akkurat hva som er greia her står jo ikke klart og tydelig i artikkelen, så det blir vanskelig å spekulere i. Men for alt vi vet er jenta forvert, aldri vært borti kull eller valper før, og trodde oppriktig på oppdretter. Hvor lett er det å gripe inn da, særlig når du er ung og står ovenfor en som tilsynelatende bedre? Det er lett å sitte her og være tøff i pysjamas og sagt at jenta skulle gjort det og det og det, men å være i situasjonen er nå helt annet. Med tanke på at helt normale oppegående mennesker i eksperimenter har blitt pushet til å ta livet av mennesker (trodde de, ref Milgrams eksperimenter), så er jeg ikke overrasket over at ei tenåringsjente ikke klarer å stå imot en autoritet på ting hun da tilsynelatende ikke kan noe om. JEG ville aldri parret hunden min uten å ha satt meg godt inn i avl og oppdrett, det er nok status for de fleste aktive her på hundesonen, men jeg er på ingen måte overraska over at det finnes de som ikke gjør det, selv om de har kull. Det må vi hundenerder bare godta, egentlig.

Raksha er nok opptatt med andre ting fortida, men er litt aktiv i babytråden

Jeg døde litt nå

På dette forumet finnes det endel som er veldig veldig opptatt av og glade i rasene de har, og helst ser at de skal brukes til det de er avlet frem for. Særlig jakthunder. Så det er derfor det kan bli litt hett når folk som ikke vil jakte ønsker seg hardbarka jakthunder Dessuten har flere her (meg inkludert) sett hvor galt det KAN gå når man ønsker seg hund og ikke kan oppfylle det hunden behøver ift egenskapene sine, og at eiers ønsker og evner går på tvers av hundens behov og drifter. Det betyr ikke at det nødvendigvis kommer til å gå galt i ditt tilfelle, men derfor sitter det nok lett å advare når folk vil kjøpe seg brukshunder av ulik art uten å ville bruke de.

Skulle akkurat til å lage tråd om saken, jeg blir KVALM. Godt at NKK fikk uttale seg, så en får vite at dette IKKE er lovlig praksis.

Det der har jeg gjort en håndfull ganger nå, blir like flau over meg selv hver gang

En god ting kan ikke sies for ofte. Takk. Mitt inntrykk av utstilling er ihvertfall det, at når en rase har en rasestandard som fremmer funksjonelt og sunt utseende og bygning , og når man har gode dommere som dømmer så godt det går etter rasestandard og som vet hvordan rasen skal se ut, bevege seg og oppføre seg, da har utstillingen en god funksjon som kan brukes i avlsarbeid. Noen ganger fungerer det tett opptil det jeg anser som idealet, andre ganger ikke. Det dømmes tidvis mye rart på utstilling, det tviler jeg ikke på (og har sett noen eksempler selv), men min spede erfaring (ca 10 utstillinger på min hund) har vært positiv. På min hund påpekes stort sett de feilene jeg vet selv, og til tross for at vi ikke får identisk kritikk og bedømning hver gang (det hadde jo bare vært teit ) så har jeg enda ikke følt at kritikken gjenspeiler en helt annen hund, som eksempelvis. Men for min del, selv om konkurransen er gøy, kunne utstilling stoppet etter kvalitetsbedømningen. Men that's me da Ensidig fokus fører sjeldent noe bra med seg i avl, enten det er utstillinger, HD-resultater eller hva det nå enn er.

Signeres. Vurder raser uten å se på bilder, hehe. Men altså, når hunden er i hus, hva tenker du at er viktigst for deg? Hvordan den ser ut, eller hvordan den fungerer i hverdagen og med deg og din familie? Jeg skjønner jo at det er vanskelig å skulle kjøpe en hunderase du syns er stygg, men prøv å glemme utseendet mens du leter åpent ihvertfall Og vedr kriteriene dine om lite bjeffing, er ikke beagle veldig løsmunnet? Har du mulighet til å komme deg på en utstilling, stevner ellernoe for å TREFFE hunder? Eventuelt rasetreff om du er nysgjerrig på en spesifikk rase? Det er nesten det lureste, fremfor å se på bilder og lese beskrivelser Hunder er jo individer, men de har rasespesifikke egenskaper (ellers hadde vi ikke hatt raser, hehe). F.eks. gjorde jeg det når vi valgte rasen vår, jeg dro på et rasetreff og fikk på en kveld møtt 15-20 finske lapphunder. Det var utrolig nyttig, og det var da rasevalget ble til, uten tvil.

Jeg får litt samme følelsen som jeg får av pedigree dogs exposed, jepp, det er problematisk med endel aspekter på utstilling (blant annet hunder som utagerer og er aggresive mot hunder/mennesker uten konsekvens, eller premiering av hunder som er åpenbart usunt konstruert) og det er viktig å påpeke, men det jeg misliker med slike artikler er at det brukes til gangs av enkelte useriøse oppdrettere jeg vet av fordi konklusjonen liksom blir "alt med utstilling er usunt" = la oss kjøpe valp av oppdrettere som ikke stiller ut eller som har hunder som gjør det dårlig på utstilling. Men som heller avler på hunder med mentale brister, albuefeil, genetisk anlegg for øyesykdommer etc etc. Har et par slike eksempler på min rase, dessverre Løsning i mitt hode er mer kunnskap, så enkelt og så vanskelig. Dommere må få økt støtte til å slå ned på dårlig mentalitet i ringen slik at flere TØR å slå ned på det. Samt økt kunnskap om rasens utfordringer eksteriørt slik at en kan fortsette å jobbe med å belønne et sunt og funksjonelt eksteriør i ringen. Valpekjøpere må læres opp til å være kritisk og å vite hva de skal se etter. Den gjengse oppdrettere må få mer kunnskap om avl, genetikk og ikke avle utstillingstitler. Det finnes mange utrolig flinke som tenker helhet og virkelig legger en jobb i kombinasjonene, men det finnes dessverre de som ikke gjør det og. Jeg snakker mest utifra min egen rase da. Der syns jeg stooort sett utstilling har en funksjon i å premiere gode, sunne hunder mentalt og fysisk. Noen unntak finnes jo, men stort sett syns jeg det er greit..

Takk Takk! Og ja Det perfekte hadde vært en nyanse mørkere, jeg liker så godt når de er gyldne og fine

Det var egentlig hovedessensen i det jeg prøvde å formulere Enig!

http://aboxno.wordpress.com/ruteband/ http://www.jamihundsport.se/komplett-ruta.html Vet om flere, men har komplett hjerneteppe

Jeg er også enig med oppdretterdamer, tror ikke det å være myk nødvendigvis enkelt. Jeg tenker at enkel hund er en hund som er jevnt over moderat i sine trekk, og er en som takler verden og kravene en gjennomsnittlig hundeeier har til hunden sin uten videre tilrettelegging. En som bare er cool og er med på det som skjer, liksom. Men mer enn det klarer jeg ikke å operasjonalisere det