QUEST

TS; som jeg forstår ut av ditt innlegg så er din hund usikker på andre hunder og da er dessverre fremgangsmåten du har valgt helt feil. Man kan ikke tvangssosialisere hunder eller mennesker for den del, det kommer svært sjeldent noe godt ut av det . Hverken for den usikre eller som i dette tilfellet for den utvalgte sosialiseringspartneren. Hadde jeg vært eier av den andre hunden, hadde jeg sagt stopp for videre forsøk, det er reell fare for at flere forsøk bare fører til skade på denne hunden. Det være seg fysiske eller mentale eller begge deler. Både mennesker og ikke minst hunder er svært vare for non-verbale signaler eller kommunikasjon og jeg kan bare tenke meg at situasjonen opplevdes som alt annet enn avslappende og ‘normal’ for noen av hundene. ‘Nå skal dere bli venner!’ med fullt fokus fra begge eiere , der i alle fall en av eierne( med rette) føler seg utrygg på situasjonen. Noe som garantert ble plukket opp av hundene og bare forsterker den unaturlige situasjonen. Du har en usikker hund som reagerer med fryktaggresjon , som jeg forstår er det allerede en annen hund i husholdningen som din fungerer godt med? Da har din hund allerede en ‘flokk’ om enn liten som den fungerer sammen med og har vel egentlig ikke så mye behov for nye ‘venner’. Hvilket han gir klar beskjed om men blir ikke hørt. Fortsetter du på samme måte , er det fare for at aggresjonen bare eskalerer og det er utrivelig for både hunden selv og ikke minst for møtende hunder. Hvis du fortsatt ønsker at hunden skal kunne omgåes andre hunder, ta det i hundens tempo og ikke minst ta hundens signaler på alvor og ikke prøv å forsere noe, det kommer det sjeldent noe godt ut av.

Uten å ha sett hunden; jeg tviler på at hundens stressnivå er unormalt, det er en ung hund og han trenger nok rett og slett mer aktivitet. Jeg våger påstanden om at en stor andel av hundene i landet får for lite aktivitet. Det er som med ost, ost er ikke ost og det samme gjelder turer. Tur der man spaserer/jogger i nabolaget med hunden i bånd, aller helst med stramt bånd der hunden nektes å stoppe unntatt ved tissing/avføring er ikke annet enn i høyden frisk luft.. Hundene får veldig lite ute av slike ‘turer’. Går man tur med hunden bør det være for hunden sin del og på hundens premisser ellers har man bare luftet egen samvittighet. Påstår ikke at det er slik for dere , jeg har ikke truffet dere men ‘turer’ av ovennevnt karakter, er veldig utbredt. Jeg har veldig lite sans for forslag om passivisering av hunder når det ikke er ‘for mye ‘ aktivitet det er snakk om men tvert om for lite. Hvilket jeg mistenker gjelder en temmelig høy andel av tilfellene.

@Tyttebæra, påpeker noe veldig viktig her, nemlig at man støtter en stygg avlspraksis ved å kjøpe fra en slik oppdretter! Som allerede nevnt av flere, det er flere røde flagg her. For meg er de ‘rødeste’ at man skiller mor fra hvalpene så tidlig og da er spørsmålet hvorfor? Ikke alle tisper burde avles på og forklaringen med at mor har ‘mistet interessen’ kan være en pen måte å omskrive alvorlige brister. Uansett om tispa nå har mistet interessen, så burde hvalpene IKKE skilles fra hverandre før absolutt minimum 8 uker, helst lengre. Særdeles i et slikt tilfelle der mor skilles fra hvalpene før tiden. En hund skal man forhåpentligvis ha i mange år og da tenker jeg at det er greit for både eier og ikke minst hunden, at utgangspunktet er bra. Det er mye shady oppdrett rundt omkring, ingen grunn til å støtte slikt.

Så bra at du vil få hunden undersøkt ? Av ditt første innlegg fikk jeg inntrykk av at du ikke hadde råd til å gå til dyrlegen. Kulen du nevner kan være mange ting men neppe noe som krever øyeblikkelig behandling. Tannsteinen bør du også få tatt om ikke så altfor lenge men det som haster her, er å få undersøkt for eventuell livmorbetennelse. Har du mulighet, få hunden undersøkt i dag. Jeg mener ikke å skremme deg men er det livmorbetennelse, så er det alvorlig og det haster med å få hunden behandlet. Jo lengre tid før behandling, jo større risiko for død eller alvorlige senskader, selv med behandling. Jeg forstår at du vil prøve å unngå unødvendige veterinærutgifter pga av økonomien og hadde det ‘bare’ vært de andre tingene du nevner, så kunne du ventet litt om nødvendig. Lykke til og la oss få høre hvordan det går ?

Som de andre sier, løpetid i seks uker er ikke normalt. Hvis hunden har livmorbetennelse, så haster det med å få hunden til dyrlege. En ubehandlet livmorbetennelse ender opp på en måte og det er død. Tannsteinen må også fjernes men det viktigste her er å få undersøkt hvorvidt hunden har livmorbetennelse. Det er prisverdig at du har tatt over en hund som muligens ikke har hatt det så bra, så absolutt men det kan fort bli dyrt å ha hund og man må faktisk ha råd til i det minste undersøkelser og eventuell behandling. Hvis du ikke har råd til enkle undersøkelser, hva skal du gjøre hvis hunden får en alvorlig skade? Håpe den leger av seg selv eller la hunden dø av seg selv? Ingen av delene er humant.

Det kan være greit å huske på at når man svarer på et forum, har man i de fleste tilfeller ikke engang sett hunden eller som i tilfellet, vet jeg ikke engang hvilken rase det dreier seg om. Det gjør at svar ofte blir ganske generelle. Hadde jeg f.eks fått sett denne hunden i aksjon flere ganger, er det mulig jeg hadde svart anderledes. Utifra de opplysninger du har gitt om venninnens hund, står jeg for svaret men som sagt, det er på et generelt grunnlag :)

Takk Ojsann...skal begynne å helfore med Mush når jeg vinner i lotto..?

Nordlyset; Hvem som helst kan kalle seg oppdretter ( en annen sak er at ikke helt få burde kalle seg produsenter eller storprodusenter..) Tanken om krav til oppdrettere er vel god i teorien men hvordan skulle det fungere i praksis? Det finnes utallige oppdrettere/ produsenter av både renrasede og ikke minst alskens fantasifulle blandinger, der eneste krav til kjøper er at du er villig til å betale. På hvilken måte skulle man f.eks regulere de som driver cookliedoodlephooo oppdrett? Jeg forstår at det som ny i gamet kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av selgere men jeg tillater meg å mene at mye av ansvaret faktisk ligger på kjøperene..Finnes det ikke kjøpere til ‘produktet’, så er det heller ingen grunn til å produsere det.

Prøvde å finne en prisoversikt på foret men fant ingen? Har jeg ikke lett grundig nok?

Har ikke merket noen endring i adferden på tispene og sant og si ikke på hannene heller, på tross av kastrering.. Eneste forskjellen er at parringene ikke resulterer i drektighet. Mange tror at en kastrert hannhund ikke er interessert i løpetidstisper, hvilket nok kan stemme i enkelte tilfeller men definitivt ikke her i huset. Hannene er så ansolutt interessert og gjennomfører ‘normale’ parringer, eneste forskjell som sagt er mangel på drektighet.

Signeres. Hvis det er mulig tror jeg at jeg ville gått for å akseptere at hunden har utfordringer og prøvd å unngå de mest stressende situasjonene, hvis det er praktisk mulig. Hunden er allerede 5 år og med tanke på at søster er likens, er nok dette medfødt. Jeg sier ikke at trening er bortkastet eller umulig, på ingen måte men oppveier ‘kostnaden’ ( for både eier og ikke minst hund) nytten?

Hva legger dere i ‘rolig og tilpasningsdyktig’? Slike begreper er ofte ikke så enkle å forstå for andre, siden man kan legge ganske så forskjellige ting inn i forskjellige begreper ‘Går godt med barn’- de fleste hunder er barnevennlige, såfremt barnet/a er hundevennlige.. Jeg tenker at det siste er det viktigste og her hviler selvsagt ansvaret på foreldrene. Disse rasene du nevner her, har du satt deg inn i helsen deres? Flere av disse har relativt kort forventet livstid og har ikke noen helsestatistikk å skryte av presis.. Hvor mye slevjing og lukt tåler du/ dere? De fleste av de ovennevnte både slevjer og lukter ganske kraftig. Hvis man er følsom for slikt, tenker jeg at det kan bli et problem. Tror jeg ville gått for en noe mindre hund, typ retriever f.eks. Golden var. In første tanke

Det kommer helt an på hvorfor hvalpen ‘stritter imot’. Hvis den kryper sammen i redsel eller prøver å gjemme seg når kullsøsken oppførerseg mer avslappet kan det være grunn til bekymring. Hvis den derimot stritter imot fordi den er uinteressert i kontakt eller har mer spennende ting på agendaen enn å sitte på fanget, er det antagelig en mer uavhengig og selvstendig type. Men det bør mer en ett besøk til før man feller noen endelig dom, det kan være rene tilfeldigheter som avgjør oppførselen akkurat der og da.

Hva man skal gjøre når man møter slike selvoppnevnte ‘voktere av andre’ får bli opp til hver og en men både jeg selv og andre har hatt god erfaring med å sette de på plass med velvalgte kommentarer.. ? Jeg har ingen tro på å bukke og skrape for utrivelige krapyl, det belønner kun dårlig adferd. Det hjelper ikke alltid men en del tar faktisk poenget! Ja hvem har ikke opplevd idiotoppførsel fra alle slags folk og settinger? Jeg og mange andre vil jeg tro, har flerfoldige ganger opplevd både idiotisk og farlig kjøring med bil, hvilket dog ikke gir meg noen som helst rett eller grunnlag for å skjelle ut tilfeldige bilister som ikke utsetter meg eller andre for livsfare.. Jeg forstår at man blir sint hvis man blir angrepet av en løs hund , det hadde jeg også blitt men det gir hverken meg eller andre noen som helst rett til å skjelle ut hundeeiere hvis hund ikke angriper.

Jeg har stor forståelse for at forfatteren av innlegget har en ‘spydig’ tone etter din oppfatning. Det er ikke merkelig i det hele tatt, etter gjentagne angrep fra selverklærte ‘sin nestes vokter’ typer. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, disse individene oppfatter det som sin soleklare rett og plikt og følge med på andre og belære dem, på en alt annet enn hyggelig måte. Det være seg hunder, røyking, parkering, plenklipping o.s.v. , o.s.v. Jeg undres hvordan det hadde blitt mottatt hvis jeg og andre stoppet tilfeldige bileiere og skjelte dem huden full, siden de farer rundt i potensielle drapsmaskiner? Hvilket er et uomtvistelig faktum. I snitt døde det 115 personer og nærmere 650 alvorlig skadd årlig, de siste fem år i trafikken. Så da er det vel greit for meg å lekse opp for random bilister, selv om de jeg angriper kjører pent og forsiktig? Eller burde jeg holde meg til å angripe de som faktisk kjører vettløst og utgjør en reell fare for andre?

Jeg synes forfatteren av innlegget treffer spikeren midt på hodet. Det finnes dessverre et forbausende stort antall individer som føler seg kallet til å være sin brors vokter og som utmerket godt ser flisen i sin brors øye men ikke bjelken i sitt eget.. Disse utrivelige ( for å si det pent..) individene gjør det til sin livsoppgave å forsure tilværelsen for andre mennesker med surmaget kritikk, kjefting og allment utrivelig oppførsel, uansett hvor liten ‘forseelsen’ er. Man kan bytte ut båndtvang med røyking, parkering av både biler og tråsykler! og nær sagt alt mellom himmel og jord, disse krekene finner alltid noe å kritisere andre for. Både jeg og mange andre har dessverre truffet på slike under ulike omstendigheter, uansett bakenforliggende årsak. Jeg kan nevne bare noen få eksempler; En bekjent som røyker har ved noen anledninger satt seg på ( en av mange) benker i byen for å ra seg en røyk. Alltid på en benk der det ikke satt noen fra før. Ved flere anledninger har det da kommet folk og satt seg på samme benk, for så å klage mer eller mindre høylytt på røykingen, selv om det var flere ledige benker i nærheten.. Da røykeloven kom for endel år siden, ble f.eks restaurantlokaler delt i to, en del for ikkerøykere og en for røykere. Hva opplevde da en gruppe som satt i en tom restaurant ( i røykeavdelingen) da en familie kom inn i restauranten? Joda, denne familien setter seg da så nærme denne gruppen som det var mulig, og så begynner de å klage.. Det finnes visstnok grupper på fb som utelukkende henger ut folk som parkerer bilen sin ‘feil’ , gjerne med bilde av bilen. En eldre dame med en gammel bitteliten hund som går tett inntil henne alltid, ble forfulgt og utskjelt av en av disse selverklærte ‘politi’individene. For det var BÅNDTVANG!!! må vite.. Denne kjekke ‘politi’betjenten, satt til alt overmål i bil.. Fbgrupper som omhandler dyr som har forsvunnet blir nedrent av slike som ikke har noe annet å komme med enn at det er BÅNDTVANG!!!, selv om det kommer frem i innlegg at hunden har forvunnet pga av ytre omstendigheter. Riktig morsomt var det da jeg for noen år siden ble vist et innlegg på nettopp en slik gruppe, der et surmAget kvinnemenneske selvsagt kom med et slikt oppgulp. Det var nemlig så viktig å passe på hekkende fugler.. Dessverre nevnt hun ikke hvilke arter det var snakk om, da snøen ennå lå 1,5 meter dyp på marka..toppen av kransekaken var dog at hun på egen profil hadde bilde av katten sin, hvor hun skrøt uhemmet av hvor dyktig jeger den var.. Hvis man skal ta hensyn til alle som føler redsel og ubehag i visse situasjoner, så tror jeg helt ærlig at det blir et samfunn der omtrent ingen eller ingenting kan bevege seg utendørs eller leve. Det finnes mennesker som er svært redde for katter, insekter, edderkopper, menn o.s.v, er disse menneskenes redsel mindre betydningsfull eller verdt å ta på alvor, siden vi ikke har båndtvang på katter, ikke utrydder alle insekter og edderkopper og tillater menn å gå fritt omkring? Jeg tro f,eks at det er adskillig flere kvinner som er redde for menn enn det er folk som er reellt redde for hund, bør ikke denne gruppen taes hensyn til? Hva med portforbud for menn etter et visst klokkeslett? Idiotisk, syns man kanskje og det er jeg enig i, for det vil ramme det store antall menn ( de aller fleste vil jeg mene) som ikke utgjør noen fare for kvinner men mange kvinner er jo reellt redde for fremmede menn , særlig på kvelds/ nattestid, så.. eller er det så at enkelte grupper ( som hundeeiere) f.eks, er så mye enklere å ‘ta’ enn andre uten motstand? Jeg har ved to anledninger truffet på eiere med hund der jeg har vært rimelig bekymret for utfallet( for egne hunder) og begge gangene var disse meget store hundene i BÅND , hvilket var helt verdiløst, siden eierene ikke greide å holde hundene for egen maskin men måtte ty til å surre båndet rundt et tre i det ene tilfellet . Jeg kan underskrive på at jeg ikke følte meg særlig trygg, da jeg passerte, med en frådende stor bikkje ‘sikret’ med et lærbånd.

Takk for svar Wilhelmina og Simira At livsforsikringen opphører ved en viss alder finner jeg ikke urimelig men at premien øker ved økende alder finner jeg urimelig. Personlig syns jeg forsikring er mer enn dyrt nok fra før om man ikke skal betale en enda høyere premie når man faktisk normalt sett ( økende alder på hund) får bruk for den. Jeg tror mange vil ha vel så mye igjen for å sette av forsikringspengene på egen konto, når det gjelder hund.

https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/kRmV8A/det-er-ikke-baandtvang-aaret-rundt

Takk for svar alke sammen, får kanskje mote meg opp til å legge ut noe ?

Nå er drt en del år siden jeg sjekket forsikring på hund men mener å huske at de jeg sjekket( husker ikke hvilke) alle hadde en aldersgrense for utbetalinger ( veterinærutgifter)? Smart av selskapene men dårlig for forsikringstager, da det gjerne er når hunden når en viss alder at veterinærutgifter påløper. Hvordan forholder det seg nå hos de forskjellige selskapene?

Her er det jeg som har brukt feil betegnelse, det er såkalte instruktører jeg mener. Istedenfor å redigere mine innlegg, bytt ut trener med instruktør. Enig i at det er vanskelig å måle erfaring og det er ikke så enkelt at det er bare å se på antall år/hunder hos instruktør men en viss anelse bør det gi.

https://www.nrk.no/norge/vil-ha-tydeligere-regler-for-bruk-av-hundebur-1.14988110

‘Optimistisk’ var en diplomatisk betegnelse...

Skal man le eller gråte?? Det sies at IQ’en på Homo sapiens går ned, utvilsomt riktig...?

Mulig det er bare innkjøringsproblemer, da jeg logget inn denne gang, var det kommet varsel på ditt første tilsvar til meg. Jeg tenker vel at når man tilbyr kurs til hundeeiere ( gjerne mot god betaling) så bør det være litt mer enn bare basic kjennskap til både hund og mennesker tilstede. Hvorvidt man kaller seg instruktør eller trener blir litt samme sak for meg. Ingen av delene har vel noe krav om bevis av kompetanse så vidt meg bekjent? At man får et kursbevis ved avsluttet ‘utdanning’ anser jeg ikke som bevis for kompetanse. Jeg er absolutt for læring gjennom lesing( evt.kurs/utdanning) men for meg er ikke denne mye verdt, med mindre den kombineres med erfaring.