QUEST

Som Irene86 nevner lenger opp; flere har god erfaring med overgang til Vom og hundemat. Ellers kan det være verdt å merke seg at overfylte analkjertler kan utløse andre symptomer enn de vanlige som aking på bakenden og overdreven slikking der bak. Jeg overtok en voksen omplasseringshund som var både frisk og rask, etter en tid fikk hunden diffuse plager som ytret seg som ubehag/smerter ved løfting ( liten hund) og mer og mer uvillighet til å hoppe opp i møbler( hunden var svært spretten normalt) . Undersøkelse hos veterinær avdekket ikke noe å sette fingeren på. Smertene tiltok og jeg kunne ikke løfte hunden uten kraftig reaksjon og det var helt slutt på hopping i møbler. Nytt veterinærbesøk uten ‘funn’ men jeg ba vet sjekke analkjertlene, uvisst av hvilken grunn. Det viste seg at analkjertlene var svært overfylte . Etter tømming var hunden tilbake til normal form igjen. Jeg er ikke ukjent med fulle analkjertler men denne hunden viste få eller ingen av de vanlige tegnene på fulle analkjertler, som aking og slikking. Så det kan være greit å sjekke , uansett , hvis hunden viser ‘uforklarlig’ smerte eller ubehag.

@Irene86; takk for interessant info! Er det flere som har erfaringer med dette produktet?

https://www.nrk.no/norge/dette-er-de-mest-populaere-hunderasene-i-fjor-1.15358987 Interessant lesning får en si. Border collie topper lista. At det er så mange sauebønder og virkelig aktive hundemennesker i Norge, overrasker meg en smule.. Eller for å si det på en annen måte, helt åpenbart er det mange som skaffer seg border collie som aldri burde hatt en slik rase. Ikke rart at tvangspasifisering ( omskrives som ‘roing’ og ‘trygging’ ) og burbruk er in.. Like pussig er det at den eneste puddelvarianten som er med på lista er storpuddel og da på 19. plass. Siden alle slags mulige raser blir så meget bedre hvis man krysser inn puddel, så kunne man jo forledes til å tro at 100% puddel ville være mer populært.. (fikset lenke)

Det skal du slett ikke se bort fra.. oppigjennom historien ( for så vidt pr.dags dato også) har det vært mye horribel behandling av barn, som både har vært akseptert og anbefalt av såkalte eksperter på barn og barneoppdragelse.

Mine kastrerte hanner bryr seg heller ikke ( i merkbar forstand) noe videre om tisper i nabolaget i løp. Nå skal det jo også sies at de ikke fysisk får møte disse, da jeg ikke ønsker møter. Husets tisper er dog noe annet og visste man ikke bedre ville man tro at hannene fortsatt var komplette. Hvis det er et poeng for deg at parringer ikke skal gjennomføres, enten de fører til drektighet eller ei, bør du nok ikke ta det for gitt at kastrering løser problemet.

Jeg er ikke uenig men nå er det jo også en grense mellom å ha mot og være vettløs.. eller mellom modig og pinglete, for å si det enkelt. Men siden du nevnte kvinner kom jeg til på tenke på noe som alltid irriterer meg i såkalte ‘grøssere’.. Heltinnen /hovedpersonen kommer hjem til et mørkt hus, strømmen er åpenbart borte ( kappet av skummel morder) og huset ligger på toppen av det hele gjerne avsidesliggende til. Hva gjør så damen? Det eneste vettuge, hopper inn i bilen igjen og kommer seg vekk derfra fort som f...? Nope, hun går selvsagt inn i huset, gjerne ned i kjelleren / opp på loftet som bare har en inn/utgang.. Forklaringen på denne idiotiske adferden er nå åpenbar for meg..damene lider helt klart av testosteron overskudd!

Sant å si tror jeg de aller fleste ( med noen få unntak) hvalper/ hunder har best av å være minimum to. Jeg tror veldig mange undervurderer hvor unaturlig det er for hvalper ( og voksne hunder for den del) det er å være ‘enebarn’.

Her forstår jeg ikke hva du sikter til? Jeg har da aldri påstått noe annet? Litt usikker på hva som menes med ‘lite krevende’ her dog. Det var ment som en spøk..jeg trodde det fremgikk av smileybruken og ‘fra spøk til alvor’ ..mulig jeg var for uklar, så jeg gjentar; det var ment som en spøk. Det er nokså åpenbart at de er små hunder i størrelse, de rasene du nevnte her..tror ikke det behøver å poengteres. Hva jeg mente? At de ofte blir undervurdert mtp behov for meningsfylt liv, aktiviteter og mosjon. Kombinasjonen manglende mosjon/aktivisering og eier som heller burde satse på tilbehør uten puls, er ingen god oppskrift på en velfungerende hund, liten som stor. ’Hunder er hunder’ her må jeg si meg uenig, det er tildels STORE forskjeller diverse raser når det kommer til ‘brukervennlighet’ eller egnethet for uerfarne eiere. Siden du nå tar opp stor hund/tur igjen; jeg vil påstå at det ikke er uvesentlig om hunden veier 65 kilo eller 4, hvis du må bære den langt.. Hvorvidt man vil ta slike hensyn i betraktning når man velger hund, vel, det får være opp til den enkelte.

‘Mye lettere å ha med å gjøre’ pfft..tror jeg ingenting på Hypotetisk tur i skauen/fjellet i kupert terreng med en stk irsk ulvehund og en stk liten strihåret dachs. La oss si 6-7 km fra nærmeste bilvei. En av hundene skader seg slik den ikke kan gå selv. Hvilken av de foretrekker du å bære til veien og hvor lang tid bruker du på hhv ulvehund og dachs? Hvilken er ‘lettest å ha med å gjøre’ Den store eller den lille? Men fra spøk til alvor ; jeg ser hvor du vil hen med ‘stor , laidback hund’ Stemmer nok i endel tilfeller men vet ikke om jeg vil kalle f.eks doberman en særlig laidback rase sånn generellt.. Stort, stresset pipedyr passer vel bedre.. ‘Chihuahuagemytt’ ; igjen jeg ser hvor du vil hen men tro meg ; en bra chi er en herlig , stor hund i liten kropp! Adskillig sprekere enn svært mange tror, det er absolutt ingen ‘veskehund’ . Heri ligger vel mye av problemet, at hundene ofte er understimulerte og undermosjonerte pluss at den sinnsyke populariteten rasen har vært offer for har medført helt ukritisk avl. Ikke nøye med hverken helse, utseende eller gemytt, er det chi eller mix, så selger det!

Ørevoks og klær for alle penga her.. Prøvde en stund å trykke de bort og merke de som ‘uinteressant’ uten synderlig suksess..borte en liten stund også kom de tilbake igjen. Tipper adblock er det eneste som hjelper.

Hvordan er /har din rr vært ovenfor andre hunder? Enkel hund som stort sett har vært uproblematisk i møte med andre hunder? Aldri behøvd å tilrettelegge for turer uten bånd, mtp møtende hunder? Hvis jeg hadde møtt på ‘dine’ ( som i samme raser) hunder på tur, hadde jeg helt klart foretrukket at dsg’en var den som var skrudd. Enkelt og greit mtp størrelsen. Det er slett ikke alltid at man kan stole på eieren til den andre hunden, enkelte er temmelig hjelpesløse eller rett og slett ikke sterke nok til å kontrollere egen hund. Jeg har heller aldri påstått at alle store hunder er vokterhunder eller drapsmaskiner.. langt derifra. Man kommer dog ikke fra, at en mindre aggressiv hund er lettere å kontrollere enn en større, for den angrepne part, uansett hvordan man vrir og vender på det.. Legger til; som sagt tidligere, jeg har ingenting mot at folk har hunder med tvilsom innstilling til både folk og fe, så lenge de er seg sitt ansvar bevisst. Jeg har hatt en nabo som hadde amstaffer og det fungerte helt utmerket det. Eier var helt klar på hva som kom til å skje hvis mine og hens hunder kom sammen og nettopp derfor gikk det bra . Eier var sitt ansvar bevisst og tok forhåndsregler ut fra det.

Eh..på hvilken måte er store raser mye enklere å ha med å gjøre enn små? Hvis vi fremdeles snakker om familiehunder og ikke rene tjenestehunder i aktiv tjeneste, så har jeg vanskelig for å se hva som er mye enklere med store raser enn små. Klart, er man ute etter en hund som kan bære kløv eller trekke, så kommer man lengre med en rhodesian ridgeback f.eks, enn en dvergpuddel. Har man helt små barn, behøver heller ikke en av de minste miniatyrrasene være noen god ide, for hundens sikkerhet men utover det?? Jeg tror ikke jeg ville satset på at en bullmastiff var en sofapotet uten behov av noe slag omtrent..særdeles siden rasen er både stor og tung og kan volde betydelig skade, på både folk og fe om den er ‘skrudd’ den veien. Jeg vil hundre ganger heller møte en skrudd mellompuddel enn en bullmastiff av samme kaliber ..førstnevnte kan jeg forsvare både egne hunder og meg selv mot den andre..vel.. Skaffer man seg en bullmastiff eller annen stor tung rase , som ikke helt sjeldent har noe vikarierende motiver mtp andre hunder.. bør man vite hva som ligger i rasen og hva slags ansvar man påtar seg. Oppdrettere av store hunder BURDE være ekstra nøye med gemyttet, dessverre forholder det seg slett ikke alltid slik.. Det er adskillig mye farligere for både hunder og folk, å møte på en stor skrudd hund enn en liten, det er bare et faktum. Hvordan kan du mene at det er enklere å ha en stor, rask hund som kan ha et utpreget jaktinstinkt enn en mindre utgave av samme? ( ref.mynder). Jaktinstinkt er ikke noe som bare trigges av harepuser og desslike, det kan like godt trigges av naboens lille bissevov..eller husets katt for den del.

Riktig så enkelt er det ikke.. Det er mye sannhet i gamle ordtak og utrykk og jeg er tilbøyelig til å tro at de fleste språk inneholder uttrykk som; ‘Å ha baller, get some balls, mangle baller, skaff deg baller! o.s.v. Disse utrykkene er ikke tatt ut av løse luften, enkelt sagt er bl.a mot koblet til testoteron.

Signeres! Anooni over her nevner også noe man bør tenke på; nemlig at det er lett å legge planer men å gjennomføre dem over lang tid, er noe helt annet.. Man ser ikke rent sjeldent på diverse fora at NN skriver noe slikt som; ‘ Nei, jeg/vi er ikke så aktive/friluftsmennesker men så snart vi får hund blir det noe annet’ Tja, kanskje det ..mest sannsynlig vil skribenten ikke legge om livsstilen helt over lang tid, ‘bare’ fordi de fikk hund. Det blir som med barn som maser etter dyr, de lover også gjerne at de skal ‘passe det helt selv og gå turer , mate, skifte o.s.v.’ Intensjonen kan være bra den men sånn erfaringsmessig holder det ikke over tid, når den første entusiasmen har lagt seg.

Etter som jeg har forstått på de som er mer inne på fly enn meg, så er det betydelig støy i lasterommet , ikke minst ved avgang/landing. Jeg kan også tenke meg at trykkforskjellen kan oppleves som både ubehagelig og skremmende for en hund. At en hund ‘tåler’ noe betyr vel ikke nødvendigvis at man bør utsette den for det? Jeg vil f.eks tro at de fleste voksne hunder tåler en dag uten vann, men jeg håper da virkelig at ingen vil utsette sin hund for noe slikt bare fordi den ‘tåler’ det.

Hva er ‘høyt mosjonsbehov’? Ola kan mene at det er 1/2 times skogstur om dagen mens Kari kan tenke at alt over 4 timers tur er mye.. Personlig tenker jeg at det er forskjell på å tåle og hva som er optimalt.. 7 timer om dagen er lenge for en enslig hund. Hunder er utpregede flokkdyr. Lite røyting..ja her kommer det jo veldig an på hvordan dere definerer ‘lite’.. Ser flere foreslår whippet men det er definitivt ikke en rase som røyter lite etter min oppfatning og jeg hadde rasen i over 30 år. Synd jeg aldri tok bilder av de haugene med hår jeg børstet av i røyteperiodene. Selv om rasen er korthåret så betyr det slett ikke at de ‘røyter lite’ og en annen ting man bør være oppmerksom på når det kommer til korthårede raser; hårene har en fantastisk evne til å ete seg inn i alt av stoff, det være seg møbeltrekk eller klær. Mens man på mer langhårede raser relativt enkelt kan fjerne løshår fra stoff med klesruller, sitter disse hårene betydelig bedre fast! Både whippet og italiener er varmekjære raser, som ikke bør forvises til ‘hundeseng’ på gulvet . Forøvrig vil jeg si at både whippet italiener og greyhound er raser som absolutt bør få sjanse til å løpe fra seg på daglig basis og da mener jeg løs, ikke etter sykkel eller jogging.. Det kan aldri erstatte løping fritt, uansett hva noen påstår av bekvemmelighets årsaker.. Størrelse; greyhound som du nevner er definitivt en stor hund, ( særlig hannene) om du går for showlinjer. Jaktinstinktet varier noe i whippet men det er definitivt tilstede og enkelte har det i stor grad. På generell basis vil jeg si at det er et minus i alle såkalte ‘familiehunder’ da det legger føringer på hvor du kan slippe hunden uten for mye styr og ‘radarsyn’. På plussiden; nabolagets katter får garantert trim når du slipper hunden ut! Har faktisk hørt om en italiener som drepte en av husets katter men dette hører nok til sjeldenhetene. Lett å trene; nesten umulig å svare på /gi råd om da forskjellige folk legger veldig mye forskjellig i en slik definisjon. Her ligger svært mye på eierens kunnskap/interesse. Whippets vil jeg ikke si er lette å trene etter hva folk flest legger i begrepet, de er mer ‘what’s in it for me’ og selger sjelden sjela for en godbit . Når det gjelder separasjonsangst har vel dette blitt mer utbredt i whippet enn tidligere, rasen fikk dessverre økt popularitet og det er omtrent aldri av det gode.. En annen ting man bør ha i bakhodet er at hannene av særlig italiener ( og i noe grad på whippet) kan være skikkelige ‘pissenisser’. Pissenisser er hunder som ikke bare tisser inne fordi man har vært for slapp med luftingen men ren markering innendørs. Pissenisser er ellers særs vanlig blant miniatyrhannhunder, selv om det sjelden snakkes åpent om FØR man har skaffet rasen . Ikke hør på de som påstår at det er bare ‘trening som skal til’ så enkelt er det slett ikke! Kastrering kan hjelpe men ikke alltid så har man et anstrengt forhold til urin innendørs, kan det være noe å ha i bakhodet.

Hvis jeg feks. syntes at overdreven interesse for vilt var en stor ulempe, tenker du at jeg burde satset på en typisk jakthundrase? Hvis du ikke takler bjeffing, avbestill hvalpen og sats på en annen rase. Både for din egen del og ikke minst for hundens del! Hvis man har sterke aversjoner mot en eller annen egenskap, er det ingen god ide å skaffe en rase som er kjent for nettopp en eller flere av disse egenskapene. Å satse på å ‘trene’ bort en velkjent egenskap i en rase, er en dårlig ide..

For noen år siden var jo tydeligvis dyretolker veldig i vinden og ble stadig omtalt i media og ivrige wannabe medier kunne attpåtil gå på kurs, dekket av det offentlige.. Nå er jeg jo ikke på fb, så jeg vet ikke om de omtales meget der ? Har folk flest gjennomskuet greia eller er de stadig like populære?

Jeg vet sannelig ikke om jeg syns USA er noen god mal i denne sammenheng.. ‘over there’ kjønnslemlestes ( omskjæring) vel fortsatt over 60 % av alle guttebabyer rutinemessig ,declawing og debarking ( horrible inngrep) er fortsatt lov i mange stater og tullinger med komplekser kan holde store rovpattedyr som ‘kjæledyr’ hjemme.. Det avlives STORE mengder med ‘strays’ på daglig basis og synet på hva som er ok hundehold skiller seg vel noe i mange tilfeller fra hva vi er vant med..

Vil du virkelig utsette en hund for en slik reise? Ville du reist i lasterommet på et fly selv, i mange timer med mindre det var snakk om liv eller død? Innelåst i en kasse i kortere eller lengre tid mellom avganger og der du faktisk risikerer lange opphold , skulle noe uforutsett skje.. I tillegg kan du risikere karantene og som jeg forstår er dette en reise der du tenker deg retur, det er ikke snakk om en permanent flytting? Hvilket vil si at hunden må gjennom det hele på nytt, når du finner det for godt å returnere..

Gratulerer med ny følgesvenn

Gratulerer med dagen Nyt fridagen dere som har fri

Glad jeg ikke har fb..det hadde ikke vært bra for blodtrykket! Men flott at du gir disse motstand!

Først; det er helt normal adferd å forsvare leker/godbiter fra ‘tyveri’ ( å bli fratatt det man har). Når hunden knurrer sier den ‘la være, det er mitt’. Hvis du gir hvalpen et griseøre f.eks; hvorfor tar du det fra den? For å ‘trene’ bort ressursforsvar ? Effekten kan veldig fort bli den motsatte av det man ønsker.. Hvis hvalpen/hunden stadig opplever at man fra den ting/mat ut av det blå, kan man ende opp med en hund som tenker at det er bedre å være føre var, hver gang du nærmer deg en ressurs . Ta kun fra den ting når det er viktig( som hvis den f.eks finner noe farlig ute) og da gjør du uten noe forutgående dikkedarier. Vær vennlig men bestemt og ta fra den det uønskede objektet. Ikke straff knurring men si bestemt nei hvis den biter hardt.

https://spoiledhounds.com/spices-dogs-can-eat/ https://topdogtips.com/anise-catnip-for-dogs/