QUEST

Sweet... Dette er jo flåeri! Tror jeg hadde droppet forsikringen og satt av pengene på egen konto heller.. Kan jeg spørre om hvor mye du betaler pr.år for alle og hvilket selskap er det? Hvorvidt det er vanlig skal jeg ikke uttale meg om men som jeg forstår det har hvalpeprisen ikke vært nevnt tidligere, det er kjøper som har antatt at det dreier seg om 18000? Om man liker det eller ikke , så er vel oppdretter i sin fulle rett her, siden det ikke er avtalt noen pris på forhånd.

Ja altså..det må jo bli storpuddel l det, hadde det bare ikke vært for pelsen.. Har veldig sans for pudler selv men pelsen..usj! Alle disse som driver å krysser puddel inn i alt mulig rart, kunne de ikke konsentrere seg om å lage en mer brukervennlig pels for både hund og eier på puddel istedenfor?

Nå skjønner jeg jo godt at ‘trygging’ ( og burtilhengerne) tviholder på begrepene ‘trygging ‘ , ‘roing’ og hva slags fine betegnelser de nå bruker på det som i realiteten er overgrep og dyreplageri... Det er jo så klart kjipt å måtte innrømme for seg selv at det man bedriver er alt annet enn det man omskriver det som..

Dritt lukter ikke noe bedre om man kaller det fekalier istedenfor dritt..mao ; tvangspasifisering er fortsatt tvangspasifisering selv om man pakker det pent inn som ‘trygging’..

Hvordan reagerer hunden på andre voksne menn som kommer på besøk/er i huset? Hvis hunden reagerer med usikkerhet også på andre menn, kan det være at den har dårlige erfaringer med menn. Det kan selvsagt også bero på din brors oppførsel, enkelte mennesker reagerer flere hunder på, ikke fordi de av ‘ond’ vilje prøver å skremme hunder men fordi de pga uvitenhet har et kroppsspråk/ oppførsel som kan virke skremmende på usikre hunder. Som jeg forstår er dette en omplasseringshund? Du vet muligens ikke hvilke opplevelser hunden har hatt tidligere med menn/ folk? Som jeg nevnte i første svar til deg; be din bror ignorere hundene så mye som mulig til hunden forhåpentligvis blir tryggere på ham Ignorering betyr her å ikke se på hunden( direkte blikkontakt) , snakke til den eller prøve å ta på hunden. Hvis hunden opplever at den kan styre kontakten mellom seg selv og din bror på egne premisser, vil jeg tro at situasjonen løser seg, med litt tid og tålmodighet . Lykke til

Vanskelig å svare på siden du ikke nevner hvor gammel broren din er? Er han et barn, ungdom eller voksen? Uansett, IKKE prøv å ‘tvinge’ hunden til kontakt/berøring men be din bror ( om han er gammel nok til å forstå) til å overse hunden mest mulig. La hunden selv få ta kontakt og ta det helt rolig i begynnelsen, din bror må ikke tro at ‘alt er greit’ ved første kontaktforsøk fra hunden side. Men som allerede nevnt, noe mer inngående er det vanskelig p svare, så lenge man ikke vet din brors alder. Siden du nevner at han ser hunden ‘nesten hver dag’, går jeg ut fra at han ikke bor fast i hjemmet?

Altså; jeg skjønner godt tanken bak denne mixen jeg. Hvis diverse kjente raseegenskaper slår ut i hvalpene får man MYE for pengene! Stor, rask vakt og familiehund som er billig i drift ( rensker nabolaget for katter og småhunder) og som piper hele tiden uten å bli klemt på( gøy for barna) . Er man heldig så slår også krysningseffekten ut og man får en sunn og frisk hund som ikke trenger dyre veterinærbesøk i hytt og pine. ( eventuelt hvis man er uheldig, bikkjen faller dau om av hjertefeil i ung alder.. ) Så er det bare en ting og si; løp og kjøp!

TRE UKERS ventetid!! Er du på styr! Hvis noen kom på i går at de bare må ha kattunge/valp vil de ha den senest i dag! Jeg tenker at akkurat her ligger nøkkelen til ‘suksessen’ blant smuglerhunder/ hvalpe/kattungefabrikker. Skal de vente i tre uker kan de ha ombestemt seg flere ganger allerede eller funnet noe helt annet de bare MÅ ha... I ‘gamle dager’ kontaktet man oppdrettere og satte seg på liste eventuelt var heldig HVIS oppdretter tilfeldigvis hadde ledig leveringsklarhvalp/kattunge for øyeblikket. I de fleste tilfeller måtte man påregne minimum måneders ventetid, kanskje mer. Dette luket nok ut endel av de useriøse som kjøpte hund/katt etter innfallsmetoden, uten tanke på at dette var et levende dyr som hadde en forventet levetid på 12-15 år. Seriøse oppdretter har ikke hyller fulle av hvalper og kattunger i diverse farger til enhver tid, klare til å bli hentet av hvemsomhelst som er villige til å betale.

Angående ‘ekspert’ så syns jeg følgende utsagn har svært mye for seg; ‘Jo mer man lærer jo mer innser man at man egentlig ingenting kan’ .For egen del kjenner jeg meg absolutt igjen i dette utsagnet. Jeg var selvutnevnt ekspert tidlig i tenårene i et annet interessefelt, etter å ha ervervet et leksikon om dette emnet. Ettersom årene gikk og jeg ervervet meg både meget mer praktisk erfaring og leste mye mer innså jeg mer og mer at min egenfølte ‘ekspertise’ var STERKT overvurdert.. Så jeg er for gammel til å anse meg selv som ekspert på dette eller andre felt men noe erfaring har jeg jo ervervet. Jeg hadde faktisk ikke gjettet at du ikke er norskfødt ut fra de innleggene du har skrevet Så over til saken; Svært mye vil selvsagt henge på hvordan man definerer intelligens hos f.eks hund. Min egen definisjon er ; evnen til å løse problemer til egen fordel. Dette må da være ‘spontan’ problemløsing, ikke noe som er påvirket/ oppfordret til / trent på av eier eller fører. For å gi et par eksempler på hva jeg mener; Jeg sitter i en stol som hunden ønsker å ligge i. Jeg er ikke oppmerksom på hunden før den kommer bort til meg og gir tegn på ( skraper/ pistrer) at den vil ligge i stolen. Jeg har ikke lyst til å reise meg, så etter noen forsøk fra hundens side på å få meg til å overgi stolen til den, går hunden til døren og gir tydelige tegn på å må på do. Jeg reiser meg, går til døren bare for å oppleve at hunden spurter tilbake og legger seg i stolen, vel fornøyd! Hunder som lærer seg ( på eget initiativ) å åpne dører, bokser, skuffer o.sv. Det finnes mange flere eksempler men alle har de til felles at dette er noe hundene gjør helt for egen vinning, uten påvirkning . ‘Willing to please’ er ikke noe jeg personlig oppfatter som tegn på intelligens, kanskje heller det motsatte.. Hvis man nå skulle dra sammenligninger med mennesker, så vil vel de færreste anse ‘pleasere’ som spesielt intelligente mennesker. Heller som uselvstendige og veike. Nå har jeg ikke schæfer selv men jeg har jo hatt noe kontakt med eksemplarer av rasen i forskjellige settinger og min oppfatning er at denne som endel andre raser som gjerne blir omtalt som intelligente i diverse media /fora er relativt uselvstendige og avhengig av fører for å aktivisere seg. Noe jeg personlig finner uattraktivt men jeg ser absolutt at andre tvert om setter pris på slike egenskaper som denne og allerede nevnte ‘willing to please’. Personlig foretrekker jeg hunder som er mer ‘what’s in it for me’ enn ovennevnte type. Jeg finner slike individer mye mer interessante. Det kunne forresten vært interessant med en undersøkelse på hva slags korrelasjon det er mellom de foretrukne ‘personlighetstyper (hund) og hva slags personlighetstype eier er.. Jeg har absolutt en oppfatning om saken , dog uten at jeg skal utbrodere den her.. ?

Interessant at du kaller det ‘hjernetrim’ ( absolutt en mye brukt betegnelse). Oppfatter du brukshundraser som schæfer f.eks som smarte hunder og hvordan definerer du intelligens hos hunder?

https://www.nrk.no/sorlandet/betaler-tusenlapper-for-vanlige-katter-1.15462203 Tipper produksjonen av huskatter kommer til å eksplodere etter denne artikkelen stod på trykk...?

Det heter seg vel noe slikt som at ‘en vitenskapelig sannhet er bare sann helt til den blir motbevist’.. Der er faktisk ikke så veldig lenge siden dyr og herunder såkalte ‘høyerestående’ dyr ble ansett som lite annet enn biologiske maskiner som var styrt av instinkter, intet annet. Den eneste arten som hadde begrep om et ‘selv’ var jo selvsagt planetens egenmektige hersker, Homo sapiens. I nyere tid har jo dette vist seg å være helt feil faktisk, noe som den gemene hop har vært inneforstått med i lang tid. En slik antagelse eller overbevisning, at det kun var forannevnte art som hadde ‘noe å fare med’ viser jo ikke annet enn en helt utrolig arroganse. Forøvrig syns jeg det er interessant at man kan dra klare paralleller til synet på andre rasers følelsesliv ( her tenker jeg på fargede mennesker i slavetiden, som faktisk ikke ligger så langt tilbake i tid)og nuværende syn på dyrs. Det var jo ikke uvanlig at man skilte selv små barn fra mor for å selge dem. Enkelte bløthjertede pingler argumenterte mot dette og mente det var hjerterått. ‘Heldigvis’ kunne de mer fornuftig anlagte fastslå at dette var bare følerier, da ‘de sorte’ ikke hadde samme følelser for sine barn som overmenneskene.. Høres det velkjent ut ?

Jeg er godt kjent med tesen om 16 uker og jeg tillater meg å betvile at det er den absolutte sannhet.. Det er heller ikke helt enkelt å fremlegge en slik påstand, uten å nærmest nevne i detalj liste opp hva slags ‘opplevelser’ man tenker at en liten valp skal eksponeres for i ‘lærings’øyemed. Tar man en enkelt ting som nyttårsaften f.eks, så har jeg aldri ‘trent’ med egne hvalper, enten de var kjøpt eller født her på noe som helst vis. Det jeg har sett er at det er signifikante forskjeller på hundene, noen er omtrent helt uberørte, selv om idioter starter oppskyting mange timer før og det smeller ikke langt unna mens andre igjen viser tydelig ‘ubehag’. Lydberørthet er forresten også knyttet til enkelte raser i større grad enn ‘normalt’. Det er ikke helt uvanlig f.eks at redselen øker med alderen. Uansett ‘trening’ så jeg tror dette er mer genetisk i mange tilfeller enn resultat av manglende eksponering i hvalpealder. Jeg er fremdeles av den oppfatning at hunder ikke har noe å gjøre i ‘ekstreme’ settinger med mindre dette er en tjenestehund i aktiv tjeneste. Å dra en hund,enten det er valp eller voksen med på en musikkfestival, det finnes bare et ord for slikt, komplett idioti! ‘useriøse’ oppdrettere; det finnes uten tvil mange av dem men jeg tillater meg å påpeke at det nok finnes ganske så mange av sorten med ‘alle papirer i orden og godkjent stempel fra NKK’ som alle disse mixoppdretterene.. Hvis bikkjen er godt premiert så er det mange som ikke ‘ser’ åpenbare mentale svakheter eller har ‘gode’ forklaringer på sådanne.. ’Forsikrer seg om at hvalpene havner i gode hjem’ ; ja se der har vi et interessant og sterkt underkommunisert tema.. Enkelt sagt; for skuffende mange er definisjonen på en egnet eier =villig til å betale kjøpsummen. Så vil jo selvsagt oppdretters eget syn på hva som er et godt eller greit hundeliv være avgjørende . Hvis oppdretter f.eks. har et hundehold som ikke står noe tilbake for burhønsdrift, så skal det ikke rare greiene til for å være en ‘god’ hvalpekjøper.

Jeg tror at ‘behovet’ for miljøtrening og sosialiering i stor grad avhengerav hvordan hunden er ‘skrudd i hop’ fra fødselen av. Mao; en mentalt god hund behøver ikke utsettes for alt mellom himmel og jord, før den har felt hvalpetennene, for å bli et fungerende individ .Nå kommer det selvsagt an på hva man mener med fungerende. Personlig anser jeg at hunder ikke har noe som helst å gjøre på 17.mai, russefeiringer og lignende arrangementer eller omgåes fulle folk, med mindre det er en politihund. ‘Klovner’ finnes i forskjellige utgaver og siden jeg ikke har noe ønske om å møte slike, uansett opprinnelse, ser jeg ikke noe behov for tilvenning til slike heller. Jeg tror heller ikke nødvendigvis det er så bra å eksponere hvalper med alt for mye, jeg mistenker at dette kan virke mot sin hensikt. Jeg hadde en gang et blandingsrasekull som kom til ved tyvparring. Drektigheten ble ikke oppdaget før det var for sent og kullet kunne ikke kommet på en mer upassende tid. Det var ikke tid eller mulighet for noe som helst miljøtrening eller sosialisering ( forutenom med husets hunder) . Da hvalpene ble levert mellom 8 og 10 uker gamle, hadde de altså null miljøtrening. Disse hvalpene vokste opp til å bli noe av det mest trivelige og stødige hunder man kunne ønske seg. Jeg tror ikke det var uvesentlig at de hadde en mor som det egentlig var synd og skam aldri ble brukt i avl ( med vilje) da hun var gjennomstødig og far var heller ikke noe å utsette på.

Ninja ; ?

Jeg har ikke kikket på linken men ‘fun fact’ om sopp; jeg hadde frittgående høns tidligere og disse var absolutt omnivore! De spiste alt , fra levende til dødt enten det hadde animalsk eller vegetabilsk opprinnelse. Matrester var også veldig populært. En ting rørte de dog ikke, uansett om det var i fersk, kokt eller stekt form og det var sopp. Både kjøpesopp og kantareller ble prøvd, da jeg syns dette var interessant men niks, der gikk grensen. Kommenterer litt på de øvrige postene også; laks er noe jeg ikke ønsker i for, da dette med 99,9% sikkerhet er oppdrettslaks og hvis man vet både hvordan den er oppdrettet og ikke minst konsekvensene for naturen av dette oppdrettet..så ønsker man ikke å støtte oppdrettsnæringen. Svin; jeg har ved et par anledninger gitt hundene rått svinekjøtt..( kjøttet var av menneskefor kvalitet) . Resultat; undertegnede kravlet rundt på kne etter begge forsøk, med vaskefilla og drøye doser grønnsåpe..gulvene var ‘nymalte’ med diare..? Angående hunden som ikke ville spise amerikansk kaninfor; fornuftig bikkje! ?

‘Medisinsk forskning’ er så meget og det er mye rart som kan gjemme seg under den paraplyen, hvilket jeg går ut fra at du er fullt klar over, med den merittlisten du viser til ovenfor. Jeg kan ikke uttale meg spesifikt om omtalte førers treningsmetoder, da jeg ikke vet hva de går ut på men det er utrolig mye rart og naturstridig man kan få både mennesker og dyr til å gjøre med de ‘riktige’ metoder.. Helt OT men en diskusjon om veganisme kunne vært interessant! I en egen tråd da

Jeg er på ingen måte uenig i at produksjonsdyr ikke har noe som helst liv i vanlig forstand, det er mer snakk om eksistens før slakting . Men jeg syns det er en smule ironisk at man på den ene siden er opptatt av disse dyrenes manglende velferd men på den annen side er villig til å fore kjæledyr man har med naturstridig kosthold, for å plastre egen samvittighet.. Nå tenker jeg at for/ mat ikke har bare en enkelt funksjon, nemlig rent ernæringsmessig, jeg tror gleden ( i mangel på et bedre ord i farten) ved å spise naturlig for er sterkt undervurdert. Visst spiser mine hunder tørrfor når de er sultne men den klare begeistringen de utviser når de får kjøtt av ulikt slag er åpenbar.

Om jeg trener en elefant til å stå på ball med økonomiske baktanker eller ei, vil for elefanten være knekkende likegyldig. Det er like unaturlig uansett og svært mye ‘trening’ og opptreden som forbausende( og skuffende) mange finner imponerende og morsomt, er et resultat av tortur, intet annet. Om føreren er tjenestemann eller ei er likegyldig. Titler, status og bokstavkombinasjoner foran ens navn gjør en ikke til ‘Mor godhjerta’ , du kan meget vel være fullstendig blottet for empati og mene at målet helliger midlet, i nær sagt enhver sammenheng. Vår alles kjære Descartes f.eks var jo en anerkjent og vitebegjærlig kar.. Dissekering av levende dyr var jo interessant ..Etter sigende besvimte visstnok noen av hans mer pinglete studenter under en slik seanse. https://knowledgenuts.com/descartes-dissected-his-wifes-dog-to-prove-a-point/ Dessverre ser det ut til at den gode mannens overbevisning fremdeles deles av mange.. Uten å ha sett de omtalte kommentarene på denne videoen; jeg kan bare tenke meg at mange reagerer ut fra ‘ryggmarksrefleksen’ på at dette ikke er riktig, uansett hvor ‘hellig’ målet er. Det er utrolig hvor mye ‘forskning’ på dyr som har blitt gjort og som fremdeles gjøres på dyr til menneskers beste, på mildest talt sviktende eller manglende grunnlag. Men hey! Man får publisert og får anerkjennelse, så da er vel tortur innenfor.

På debattfora kan man ikke bestemme hva slags svar man skal få men ønske kan man selvsagt. Min mening er at så lenge man er myndig, så står det en selvsagt helt fritt å velge hva slags kosthold man vil ha. Å påtvinge andre, som ikke har mulighet for å ta selvstendige valg, det være seg dyr eller barn et naturstridig kosthold er ikke greit på noen som helst måte. Hvis man ikke kan forlike seg med at ens kjæledyr er hovedsaklig carnivore fra naturens side, så er det vel best for alle parter at man står over eller skaffer seg kjæledyr som hovedsaklig er herbivore.

Fysj! Dette her er ikke mer ‘imponerende’ enn å trene elefanter til å stå på ball på sirkus.. Personlig syns jeg dette ikke er noe annet enn meningsløs trening, som nok er mest for at treneren skal kunne skryte av egne ‘ferdigheter’. Jeg kan virkelig ikke se hva slags praktisk bruk dette trenes på. Jeg vil tro at det er relativt sjeldent at det er behov for at en blindet hund skal bedrive linedans i redningsarbeid..?

Jeg tror det er lett å glemme hvor unormalt det er for hvalper å være ‘enebarn’. Under mer naturlige forhold så og si, blir ikke hvalper skilt fra mor og søsken ved 8 ukers alder. Hvalpene vokser opp sammen og har hele tiden tilgang på lekekamerater. Hvis man har hatt flere enn en valp samtidig, etter leveringsalder ( vanligvis omtrent 8 uker) vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje sammen. MYE mer enn mange nok vil tro og her ligger nok mye av problemet, når ny eier ender opp med et ‘enebarn’ som får alt for lite naturlig aktivitet. Hvalper sover normalt ikke store deler av døgnet, de bruker mye tid på leking med noe soving innimellom. Når denne naturlige aktiviteten blir fratatt dem og de attpåtil forventes å være ‘rolige’ når det passer eier, er det ikke rart de feilaktig fremstår som ‘stressede’ og ‘hyperaktive’ med behov for ‘rotrening’. ( passivisering).

Ja uenige er vi, ingenting galt i å være uenige men jeg forstår ikke helt hvorfor du ber om råd, hvis du er av den oppfatning at tvangspasifisering er godt hundehold? Da kunne du jo like godt lagt innlegget i debattkjellerern for diskusjon. Såkalt ‘rotrening’ blir ikke noe bedre av at man rosemaler det med en ‘finere’ betegnelse enn det det i realiteten er, nemlig tvangspasifisering. Jeg tviler oppriktig på at innsatte i fengsler f.eks vil oppfatte oppholdet noe anderledes, om man istedenfor fengsling kalte det ‘tidsbestemt opphold på bestemt plass’.. En trygg hund som har fått nok aktivitet, finner som regel ‘roen’ helt av seg selv, uten tvang. ’Anerkjente hundefolk’ kan være så meget.. CM f.eks er jo absolutt anerkjent i flere miljøer, på tross av helt horribel behandling av hunder. CM og hans disipler er eksempler på folk som ikke burde tillates å være i nærheten av hund. I løpet av over 40 år med egne hunder og over 30 hunder med nåværende, har jeg aldri hatt behov for å tvangspasifisere noen valp/hund. Jeg tillater meg å betvile at jeg har vært usedvanlig heldig med alle disse hundene, derav manglende behov for pasifisering ved tvang. Hunder er ikke et møbel som skal være ‘usynlige’ når det passer en og bare aktive når man selv finner det for godt. Beklageligvis er det mange som er av den oppfatning. Det er vel heller sjelden at man får hund ved at den står og skraper på døra og desperat ønsker å bli en del av ens husholdning, som regel er det et aktivt valg å få hund og da syns jeg faktisk at hundeholdet ikke bare skal være for egen del men også oppleves som positivt for hunden. ‘Sover for lite’ , ifølge hvem og hvor mye sover hunden? ‘Nok aktivitet og stimuli’ igjen, ifølge hvem og er du sikker på det? Min erfaring er at svært mange undervurderer hvalper/hunders behov for meningsfylt aktivitet, ikke tvert om .

Slike råd som dette er er grunnen til at jeg er sterkt skeptisk til om det er noen god ide å anbefale hundeeiere å oppsøke ‘hvalpekurs’ og diverse hundeinstruktører i øst og vest.. Utvilsomt finnes det dyktige instruktører som både kan sin saker og har en vettig innstilling til hund men det finnes tydeligvis minst like mange som IKKE burde vært sluppet løs på hunder og eiere.. Du skriver 1,5 uke her, jeg får ut fra at du mener 11,5 uker? Majoriteten av hunder/hvalper har absolutt ikke behov for ‘rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er! Hvalper ER aktive og det skal de få lov til å være også, de skal ikke tvangspassifiseres, på den ene eller annen måte, det er for å si det pent, ikke god dyrevelferd. De aller, aller fleste finner ‘roen’ helt av seg selv, når de er trette og har hatt nok aktivitet. Så fremt hvalpen/hunden får være i fred når den har lagt seg. Gi familiemedlemmer/besøkende beskjed om at når hunden har lagt seg( frivillig) så skal den få være HELT i fred. Det er altså ikke lov å rope på hvalpen eller ‘pille’ på den. At hvalpen ønsker å være sammen med husets folk er helt naturlig og som sagt, hvalper er aktive, det bør man være inneforstått med, når man skaffer hund . Hva får hvalpen av turer og opplevelser i løpet av en dag? Hvis man har hatt flere hvalper samtidig, vil man se hvor mye tid de bruker på å leke og herje med hverandre daglig, bare avbrutt av sovepauser innimellom. Jeg tror nok mange undervurderer både hvalper og voksne hunders aktivitetsbehov og derav kommer mange problemer også. Finnes det andre hvalper/unghunder i området som deres valp kan leke med? Enkelte voksne hunder leker også gjerne med hvalper men det er viktig at dette i så fall er en hund som er skrudd normalt sammen, altså ikke en som kan tenkes å få for seg å angripe hvalpen. Nå skriver du ikke hva slags rase dere har men tenk på at er det en liten hund , så er det ikke alltid en god ide å la en mye større ( i størrelse) valp / hund leke med en liten hund. Selv om den store er aldri så ‘snill og grei’ , så kan størrelsesforskjellen innebære skader på den lille hunden. Til slutt; jeg ville kuttet ut dette hvalpekurset/instruktøren og funnet en ny, hvis dere fortsatt ønsker kurs. En instruktør med en slik innstilling til valp/hund, styr unna!

Mitt første spørsmål er hvorfor? Altså, hva er tanken bak å parre disse to hundene? Ønsker du og familien å ha hvalpene selv eller tenker du at andre skal overta disse? Hvor gammel er stafftispen din? Problematisk adferd ovenfor andre hunder inntrer i mange tilfeller gjerne ikke før hunden er voksen. Typ 2-3 år og deromkring. Jeg har en bekjent som har en tispe som var akkurat som du beskriver, veldig ok ovenfor andre hunder. Vedkommende ville gjerne at denne tispa skulle få omgåes mine hunder, hvilket jeg har sagt bastant nei til. Staffer , uansett type er ikke noe jeg vil ha i nærheten av mine hunder. Den omtalte tispa har nå bikket tre år og er plutselig ikke så grei ovenfor andre hunder lengre.. Treffer du på ærlige staffeiere, så er slike erfaringer slett ikke uvanlige. Men uansett om din tispe skulle fortsette å være ‘grei’ mot andre hunder, så forstår jeg ikke helt poenget med å blande så ulike typer hunder? Hvis du ikke skal beholde hvalpene selv, så må du jo selge dem og hva slags folk er interessert i en slik blanding? Du vil garantert få noen som er interesserte, det er ikke det jeg mener men er det den riktige typen folk? Jeg ser ikke at det er noe poeng i å blande inn raser med velkjent hundeaggressjon i miniatyrhundmixer. Hvalpekjøper kjøper søt miniatyrhund men får seg en overraskelse når hunden vokser til.. I tillegg må man nesten regne med at disse hvalpene eller i alle fall noen av dem kommer til å bli brukt i avl av nye eiere. Ergo; problemet sprer seg videre. Personlig ville jeg styrt unna hvilken som helst hund hvor staff( uansett type) var en del av mix’en. Det oppdrettes ALT for mange hunder allerede, det finnes rett og slett ikke egnede kjøpere til alt som fødes , hvilket man får bekreftet på diverse fora og ikke minst finn.no.. Å oppdrette hunder, uansett om det renrasede eller mix’er er et stort ansvar, ikke bare med tanke på å bruke egnede foreldredyr men kanskje aller viktigst; å finne egnede eiere. Hvis nå tispa oppfyller alle helsekrav og du er bestemt på å parre henne, finn heller en egnet staffhann, istedenfor å produsere ‘miniatyrstaffer’ , hvilket jeg tenker er en dårlig ide. Jeg har ikke noe i mot at folk skaffer seg hunder med ‘tvilsom innstilling’ til andre hunder, så lenge de vet hva de har og er seg sitt ansvar bevisst. Dessverre er det mange eiere av slike hunder som enten er naive og tror at det er bare sosialisering som skal til, eller så er det eiere av typ som nok ikke burde hatt hund overhodet, som tiltrekkes av slike hunder. Ingen av disse er det særlig gøyalt å møte med egne hunder.