QUEST

Jeg mistenker at det er mange historier der ute, som aldri kommer frem og som burde vært reagert på ( det kan man jo se på bare de så langt få innleggene i denne tråden). Jeg tror veterinærer i mange tilfeller slipper for billig unna, av flere grunner. Dels fordi eier ikke vet bedre eller takker ja til behandlinger som helt klart er tvilsomme rent etisk men eier ønsker å gjøre hva som helst for å holde dyret i live, om så for bare kort tid. Men kanskje ikke minst fordi ikke alle dyreeiere har 10 dyrleger å velge mellom, innen rimelig avstand. Dyreeiere står derved i et skjevt avhengighetsforhold til ‘sin(e)’ veterinær(er) og derfor ‘tør’ nok mange ikke å si ifra om man opplever ting som helt klart ikke er riktig og/eller forsvarlig. Så både unødvendig/overbehandling og direkte feilbehandling går nok i mange tilfeller upåaktet hen. Når dyrleger i tillegg kan ta hva de vil i honorar, mener jeg at det er på tide at de blir stilt noe mer til ansvar også. Selvsagt er dyrleger mennesker de også og de kan gjøre feil men jeg tenker at er du dyrlege har du et større ansvar for å være aktpågivende enn i mange andre yrker. Hvis han i kassa på Rema slår inn to poser gulrøtter istedenfor en, er det ingen krise, glemmer veterinæren ‘halve operasjonsstuen’ inni hunden etter en operasjon får det helt andre følger.. Jeg kan jo legge til at jeg er en av de som ikke ‘tør’ å legge ut de mest graverende tilfellene, jeg personlig har opplevd. Det er rimelig stor sjanse for at jeg blir gjenkjent av ‘mine’ veterinærer , da sakene nok ikke er dagligdagse( får man virkelig håpe..) og jeg er slett ikke sikker på at det vil gavne meg eller dyrene at veterinærene kjenner seg igjen.. Av ‘smårusk’ kan jeg jo fortelle at jeg akkurat som Wilhelmina har opplevd å få satt en hund på hjertemedisin, som det viste seg slett ikke behøvde det. Tanntrekkinger jeg har satt spørsmålstegn ved. Hund som ved feiltagelse spiste medisin ( en tablett) en annen hund skulle hatt ( hund i omgangskretsen) . Eier måtte absolutt komme til dyrlege , fikk flytende kull( som eier hadde hjemme også) og fikk brekkmiddel som ikke ga noen virkning. Eier fikk betale en pen sum for det som viste seg å være helt unødvendig, da en tablett av denne medisinen ikke ville ha noen skadelig effekt på en annen hund. ( Dette ble undersøkt i ettertid) valp som hadde en skjev melketann. Denne måtte i følge veterinær absolutt trekkes, da den ikke kom til å falle ut av seg selv og den permanente tannen måtte opereres ut, da den kom til å vokse opp i ganen på hunden og forårsake store smerter og spiseproblemer. Vel..melketannen falt ut, helt av seg selv og ny tann ble riktignok litt skjev men forårsaket hverken sår i ganen eller spiseproblemer. Slike opplevelser ( og ikke minst de av mer alvorlig karakter) er svært uheldige da de medfører tvil om veterinærenes kompetanse og motiver for behandling. Noe som til syvende og sist kan gå ut over virkelig behandlingstrengende dyr.

https://vethelpdirect.com/vetblog/2018/05/18/dogs-really-nervous-neutering-need-sort-hrt/ https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201702/are-there-behavior-changes-when-dogs-are-spayed-or-neutered https://www.psychologytoday.com/us/blog/canine-corner/201805/neutering-causes-behavior-problems-in-male-dogs Kastrering er ingen quick fix for diverse adferd’problemer’, tvert om kan det forverre adferden. Så ja, det er ikke uvanlig med endring i adferd etter kastrering. Hunden bør være rimelig mentalt stabil, før man kastrerer, ellers risikerer man å ende opp med større problemer etter kastrering. En usikker hund ( og mye som forklares med ‘dominans’ er i realiteten usikkerhet) blir ikke bedre etter at man har kastrert, oftest tvert om. Hvis hunden allerede har vært gjennom to kjemiske kastreringer før den kirurgiske må den vel ha vært temmelig ung ved første kjemiske kastrering? Jeg undres over hvem som anbefalte en slik ‘behandling’?

Jeg er slett ikke uenig selv og jeg tenker det er en interessant diskusjon. Samtidig er det ikke helt enkelt ( etter mitt syn) å sette en klar grense mellom hva som er innenfor og ikke. Jeg vil tro at folk som har hatt hund eller andre dyr for den del i noen år, antagelig har vært endel i kontakt med ulike veterinærer. Erfaringen er at enkelte veterinærer er relativt ivrige på å foreslå/ anbefale både diverse tester og behandlinger som i en del tilfeller nok gavner veterinærens inntjening mer enn dyrets velbefinnende..

https://www.nrk.no/innlandet/lege_-hans-johan-breidablik_-mener-medisinsk-overbehandling-har-flytta-seg-fra-mennesker-til-d-1.15397506

Så vidt jeg kan regne meg frem til er det maksimum 5 måneder siden hun fikk hvalper sist, muligens kortere tid, avhengig av når i november hvalpene ble født. Å sette på tispen på nytt allerede nå, er ikke innenfor etter min mening. Hvis jeg hadde jeg vært interessert i valp og det hadde kommet frem at oppdretter hadde parret tispen så kort tid etter forrige hvalpekull, hadde jeg blitt skeptisk.

Noen som vet hvor mye kontigenten ble foreslått forhøyet med?

På generell basis; ønsker man hund, kjøp den -ikke inngå forvertavtaler. Det kan selvfølgelig fungere godt men det kan fort oppstå uheldige overraskelser, for både eier og forvert. Det finnes det ganske så mange eksempler på opp igjennom årene. Jeg vil bare kommentere et par punkter her. Det kan være gode grunner til at eier ønsker at hennes hunder skal fores med vom, hvis hun har drevet med rasen noen år, kan det jo tenkes at hun har best erfaring med det. Jeg har stor forståelse for at hun reagerte på at dere skaffet en hanhund til. Rasen er kjent for sin samkjønnsaggresivitet og selv om det går bra nå( den nye er muligens relativt ung ennå?) så kan det fort endre seg når denne blir noe eldre. Samkjønnsaggressivitet er ikke noe man bare trener eller ‘sosialiserer’ bort, selv om endel later til å tro det. En del av disse som skryter av at deres hund går såå godt sammen med andre hunder, får seg en overraskelse når hunden blir 2-3 år.. Jeg har hatt flere hannhunder samtidig i mange år men dette er ikke raser eller blandinger som er kjent for uggen holdning til andre hunder. Så årsaken til at dette har gått bra, er at jeg har styrt unna slike hunder, ikke fordi jeg har lang erfaring med hund.

Dette burde bli et festet innlegg i ‘Valpeprat’ muligens, dette er en meget god oppskrift på hvordan man bør gå frem når man er på leting etter hund!

Jeg kan ikke si meg uenig , jeg tenkte at det muligens hadde en signaleffekt på den ‘gemene hop’ at NKK registrerer og lar disse hundene delta på sine utstillinger. Så kan man jo selvsagt spørre seg hvor mye NKK betyr eller er videre kjent blant mange av disse som bare vil ha en søt og kul ‘instahund’? Til siste del; Jeg er dessverre ikke særlig optimistisk mtp Mattilsynets eventuelle inngripen, hvis man skal ta nevnte tilsyns historikk med i betraktning. Det finnes jo mange eksempler på diverse dyrehold som har vært i søkelyset i årevis før og om det blir gjort noe tiltak. Ja, det blir interessant å se om dette søksmålet vil føre til noen endring i positiv retning.

Det er mulig at jeg har vært heldig, jeg skal ikke påstå noe annet. I løpet av disse 40+ årene har jeg med nåværende hunder hatt over 30 hunder av forskjellige raser og blandinger. Jeg har alltid hatt hunder i flertall samtidig, derav antallet. Jeg kan vel med mer eller mindre rett også plusse på de hundene som er og har vært i familien, igjen av andre raser. Heller ikke disse har hatt behov for ‘rotrening’ . Selvsagt er hunder forskjellige og som jeg nevnte i forrige innlegg, ‘noe som ikke stemmer’ og med det mente jeg bl.a hunder som er unormalt høye i stress. Det vil jeg definere som et avlsproblem eller sagt på en annen måte, noe som bør taes høyde for i avl. Jeg betviler altså ikke at slike hunder finnes, det er jeg fullt klar over. Dog er jeg slett ikke overbevist om at annenhver hund behøver ‘rotrening’ eller som det i realiteten er, passivisering. ‘Uroen’ bunner nok i temmelig mange tilfeller på for lite egnet aktivitet, ikke for høyt stressnivå. Jeg tenker at man skal være litt forsiktig med å anbefale ‘rotrening’ til høyre og venstre, når man ikke vet annet enn det spørrer forteller. I mange tilfeller er det folk som har lite erfaring med hund og nok ikke var helt forberedte på hvor mye aktivitet/ opplevelser/turer hunder bør få. Hva en hund kan klare seg med er ikke helt det samme som hva hunder bør få. De som har hatt hvalper i flertall samtidig og nå tenker jeg ikke minst på etter 8 ukers alder, tror jeg nok vil være enige om at de slett ikke ‘sover 20 timer om dagen’ som jeg så en annen nevne i en lignende tråd. Sover hvalpene 20 timer om dagen etter 8 ukers alder, ville jeg fått de undersøkt av veterinær asap.. Tvert om bruker de mye av dagen på å leke og herje med hverandre, avbrutt av søvn innimellom. Så jeg fastholder at majoriteten av hvalper og hunder ikke har behov for passivisering, tvert om. Hvilket ikke betyr at man skal ‘aktivisere’ dyret med å kaste ball eller lignende. Jeg sverger fortsatt til turer i skog og mark som beste aktivitet.

Jeg har hatt egne hunder i over 40 år og jeg har aldri hatt behov for å bedrive noen slags ‘rotrening’ eller passivisering av hvalper eller voksne hunder for den del. Hvalper ( og hunder) ER aktive ( eller de bør i alle fall være det) og det bør man være inneforstått med, før man får seg hund. Det blir litt som med barn, hvis man er en type som liker ro og fred og ikke noe mas, så bør man kanskje ikke vurdere egne barn. Hvis hunden må ‘lære’ å slappe av, så er det enten noe som ikke stemmer eller så mistenker jeg at svaret ligger i noe som er mye mer vanlig, hunden får får lite aktivitet og opplevelser. Turer i skog og mark anser jeg som beste ‘medisin’. ’Rotrening’ eller passivisering som det i realiteten er, er vel noe som man bedriver for eierens del, ikke hundens.

Jeg ville nok vasket skålene daglig , når det er snakk om rått for mtp bakterivekst i varme omgivelser. Helt OT men jeg vil gi deg skikkelig applaus for at du ikke tenker på å gjøre hunden til vegetarianer! Hunder er omnivore og det er dyreplageri å tvinge et slikt dyr til å leve på vegetarkost.

Jeg har aldri tenkt på en drømmehvalp, for valp er jo hunden bare i kort tid men drømmehund derimot. Først og fremst GOD helse , lang livslengde og ikke minst mentalt stabil. Det er viktig at hunden kan være løs uten at man behøver å være overhengende bekymret for at den skal oppsøke f.eks sauer med skumle hensikter. Hunden må fungere i flokk uten problemer, da jeg aldri skiller hundene ad, når jeg forlater hjemmet. Den må ha nogenlunde normal fysikk, så alle raser med klare deformiteter utgår og pelsen bør helst være normal den også, dvs med underull og røyting. Hvorvidt det er en renraset hund eller blanding er knekkende likegyldig for meg.

Hm..dette høres merkelig ut. Hvis man f.eks var bekymret for helsemessig status på eventuellt ‘forbudt’ avkom, så tar man vel ikke hvalpene fra eier og kjøper av tispen for å selge dem selv? Praksisen er vel ikke ukjent fra en av de virkelige storprodusentene av blandingshunder i Norge og jeg tillater meg å tvile på at det er eventuell helse eller mangel på sådan som ligger bak..

Jeg observerte noen barn i en lekepark som hadde en EB med seg . Hunden var løs men det var ikke noe problem, for det stakkars dyret hadde nok med å prøve å puste. Hunden prøvde flere ganger å legge seg ned men bare kort tid etterpå var den tvunget til å sette seg opp med hodet hevet og pesende med åpen munn. Det var kjølig og overskyet ute, så det var altså ikke temperaturen som var problemet. Det var direkte vondt å se på det stakkars dyret! At voksne mennesker virkelig ikke ser hva slags liv de tvinger disse hundene til, er helt ufattelig. Du behøver slett ikke å være erfaren hundeeier for å se at et dyr kjemper for å puste, det må mangle på noe helt annet..

Godt at det ikke var noe livstruende som feilte henne :) Tannsteinproblemet må du antagelig følge opp med jevne mellomrom. Min erfaring er at hunder som danner mye tannstein fortsetter med det, uansett hva slags for man gir hunden. Hvis hunden finner seg i pussing av tennene, ( obs man skal ikke bruke tannkrem beregnet på mennesker) kan man tildels avhjelpe problemet. Dog er ikke mange hunder begeistret for tannbørsting av de innerste tennene og her ‘gror’ tannsteinen ofte ekstra godt. Lykke til med hunden :)

Jeg tillater meg å kommentere denne biten, selv om det ikke var meg du svarte. Jeg er i hovedsak enig i det du skriver her, det er i første rekke oppdretterne og kjøpernes ansvar men så lenge NKK tillater slike hunder å registreres hos dem og stilles ut på deres utstillinger, så er det jo en form for stilltiende godkjenning? Det kan nok være en reell fare for at en del av oppdretterne vil forlate NKK hvis det blir stilt i deres øyne , urimelige krav til dem, det betviler jeg ikke. Men enn så lenge ser det jo ut til å skje svært lite i positiv retning med både EB ( hvis man ser bort fra at hele 4 av 10 tisper føder uten keisersnitt nå..) og en hel del andre raser som er under NKK’s paraply så vil det i realiteten bli noen stor endring utenfor? Hvis NKK gikk ut og tok avstand fra ekstreme raser ( på en helt annen måte enn nå..) kunne det ikke ha en positiv effekt på i alle fall noen kjøpere? Alle vil man ikke nå inn til uansett, tragisk mange vil ha en hund som ser ‘sånn eller slik ut’ uansett om de ser at dyret kjemper hver dag for å overleve. Så ja, det er helt klart et holdningsproblem hos oppdrettere og kjøpere men bør NKK la det fare ved å godkjenne det, mer eller mindre godvillig?

Tja ..jeg vet nå ikke det..jeg syns det var en ‘heldig’ uttalelse jeg..det viser jo med all tydelighet hvilket syn oppdretterne av rasen har på helse og dyrevelferd. Litt som når politikere kommer med hårreisende uttalelser og man tenker ; ‘Takk! Nå vet jeg i alle fall hvilket parti jeg ikke skal stemme på! ‘ Nei, dyrevelferd er nok ikke på toppen av politiets prioriteringsliste men jeg tenker at når det kommer til oppdrett og usunne ( for å si det meget pent) rasers videre skjebne, så burde det ikke være noe politiet skulle behøve å tenke på. Det er først og fremst oppdretterne, raseklubbene og NKK som burde ta tak i saken.

Ikke at jeg på noen måte mener at det er bortkastet å teste hunder for diverse sykdommer men..det hjelper lite å få bekreftet det man allerede vet eller tror hvis man ikke faktisk gjør noe noe aktivt med resultatene. i flere raser er diverse lidelser så utbredt allerede at skulle man bare holde seg til ‘friske’ hunder ifølge ulike tester, så vil en allerede smal avlsbase bli pinnetrang.. Man kommer altså ingen vei uten innkrysninger utenfor rasen. Så jeg tenker at argumentet som svært ofte blir brukt når det er snakk om rase versus blanding ( i alminnelig oppfatning) ‘Ja men man har ikke testet disse blandingene/ foreldredyrene’ er litt for lettvindt og forslitt. Det nytter lite å teste hunder i ‘hue og ræva’ ( pardon my French) hvis man faktisk ikke gjør reelle tiltak for å minske forekomsten av diverse lidelser. Siden mange raser som allerede er så ‘infisert’ gjennom bl.a matadoravl, at det å oppdrive ‘friske’ hunder er vanskelig og uansett lite hensiktsmessig , som allerede nevnt. Antagelig vil man da ende opp med bare ennå flere syke hunder på sikt, pga ennå mindre diversitet. Forøvrig; tester i all ære men det er faktisk en god del man kan utlede uten tester også. Hvis den fiktive rasen ‘Norsk hushund’ er relativt friske og raske til de er 15 og gjerne eldre som mer enn regel enn unntak og balanserte i toppetasjen , så kan man vel anta uten altfor stor feilmargin at dette er en relativt frisk rase, uten diverse tester. Likeledes behøves det ikke noe testing til for å forstå at rasen ‘Norsk familiehund’ som sjelden bikker 7-8 år før de ender opp på de evige jaktmarker ikke er en sunn og frisk rase. Det er et faktum at mange raser sliter med flere og alvorlige/ dødelige lidelser. Oppdrettere burde kanskje fokusere mer på å gjøre noe med egen rases sykelighet, enn å forsvare seg med at ‘Jammen blandingshunder( eller andre raser for den del) er minst like syke, de har bare ikke blitt undersøkt nok! ‘ Argumentet gjør dessverre ikke egen rase friskere..

Nei men da er det jo ingen grunn til bekymring! Bare 6 av 10 tisper må gjennomgå en eller flere keisersnitt for å få ut hvalpene. Det er hårreisende at det i det hele tatt er lov å avle frem noe slikt og det sier i grunnen alt om oppdretterene.. Uttalelsen viser dog med all tydelighet ( hvis man skulle være i tvil) at oppdretterne så absolutt ikke er egnet til å ha hånd om en forbedring av rasens helse. I realiteten må rasen endres så meget eksteriørt, for å oppnå et minstekrav til nogenlunde dyrevelferd at raseentusiastene neppe hadde kjent den igjen. @EpleBlomst; ja interessant blir det men jeg tror dessverre ingenting kommer til å endres, kaanskje på papiret men ikke i realiteten.

https://www.nrk.no/urix/svensk-hundetrener-truet-pa-livet-etter-dokumentar-1.14927418

https://www.nrk.no/nordland/dyrebeskyttelsen-mener-det-avles-ulovlig-pa-engelsk-bulldog-_-geir-lippestad-skal-forsvare-nkk-1.15433205 Det er jo gledelig å lese at NKK er så opptatt av dyrevelferd..?

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/hundeeier-i-gratangen-far-full-aktivitetsnekt-etter-lang-periode-i-mattilsynets-sokelys-1.15322410

Presis! Hvis jeg parrer min schæfer med naboens golden kan det jo bli usedvanlig bra hunder både mentalt og helsemessig. Det betyr dog på ingen måte at krysningen schæfer/golden retriever er en kjempekombinasjon som vil gi like gode hunder fremover. Det kan være rene tilfeldigheter som gjorde at akkurat mitt kull kom veldig heldig ut. M.a.o , det er ingen grunn til å tro at mitt kull gir grunnlag for å starte planmessig krysning av de to rasene , hvis hensikten er å avle friske og mentalt stabile hunder. ‘Folk flest’ har hverken tid, kapasitet , økonomi eller plass nok til å ha nok hunder til et seriøst og planmessig forsøk på å lage en ny rase. I tillegg bør man nok også være ganske hardhudet , for det vil utvilsomt komme mange individer man ikke kan bruke videre i den planlagte avlen og hva skal man gjøre med dem?

Temaet du tar opp er interessant og som du selv har fått med deg, svært omdiskutert. For egen del tenker jeg nok at en del av motstanden mot blandingshunder har vikarierende motiver, for å si det slik.. Hybridvigør er et dokumentert faktum men..størst effekt er det på førstegenerasjons krysninger, effekten taper seg fort. Hvilket vil si at for å få full effekt må man hele tiden krysse to ubeslektede individer ( ubeslektet så langt det lar seg gjøre). Denne effekten er heller ikke ‘magisk’ som enkelte later til å tro. Dvs man kan ikke parre ‘King’ som har allergi , HD og shady møblering i toppetasjen med ‘Lady’ som ‘bare’ har BOAS og tro at hvalpene blir så friske og fine atte.. Ved blandingsavl er det selvsagt like viktig at foreldredyrene er friske og mentalt skrudd godt sammen, som ved raseavl. Motstanden mot blandingsavl har flere fasetter, personlig er jeg motstander av alle disse fancy nye ‘rasene’ med like fancy navn. Det er nok liten tvil om at det er først og fremst tanken på klingende mynt i kassen, som er bakgrunnen for disse og ikke forbedring av helsen på sluttproduktet, altså hundene. Når det er sagt, er det dessverre ikke noe særlig bedre i den andre leiren mtp ‘mål’ for oppdrettet, det er mye økonomisk vinning som er baktanken her også. Det jeg finner en smule ironisk er at mange av disse som høylytt proklamerer at deres blandingshunder er såå mye friskere enn renrasede, er fryktelig ivrige på å legge navn på sin ‘rase’ og påstå at dette er en tilnærmet godkjent rase i land dittendatten.. ? Når det gjelder NKK og deres ‘godkjenning’ av blandingsavl, så er jo ikke målet å lage nye raser men å øke genpoolen og minske forekomsten av alvorlige og dødelige sykdommer på de to nevnte rasene. Lundehunden har jo ekstremt liten genpool og alvorlige/ dødelige sykdommer med relativt stor utbredelse i rasen og CKCS kan jo ikke akkurat skryte av god helse den heller..heller tvert om. Så her er det jo tvingende nødvendig med innkrysning. Utrolig nok er det oppdrettere/rasefantaster i begge leire som nekter for at rasene har problemer.. Dessverre ikke et ukjent faktum i mange raser for den del, for skremmende mange later rasens ‘renhet’ å overgå alt annet, ikke minst dyrevelferd.