SFX

Du er nå søt og, da!

Hmm... Jeg er usikker på hvor fornuftig jeg hadde endt med å være i en slik situasjon. Men jeg tror jeg hadde brukt det som trengs for å få oppfylt mitt største ønske per i dag, også hadde jeg fordelt resten på familien. Det slår meg som det mest realistiske per i dag. Men hvem vet hva en gjør om en sto i situasjonen.

Berner sennenhund skal være tricolor, men vi har en del avklarte og avgrensede krav for hvor tegningene skal, ikke skal, kan, bør, ikke kan, ikke bør, ønskes og ikke ønskes å være - fra diskvalifiserende feil til smakspreferanser. Dog finnes det en sjelden gang bernere med annen bunnfarge enn sort - da er de blå eller røde. Jeg hadde inntil for et par uker siden aldri sett det før live, men da fikk jeg se en grosser schweizer sennenhund med blå bunnfarge. Det ser likt ut på berner, men selvfølgelig med bernerkropp og -pels. Jeg hadde ikke kamera for å få tatt bilde, så her noen random fra nettet: Fra HalfMoonGreaterSwiss.com De kan også komme uten sort i det hele tatt, og da med tan bunnfarge, men det er heller ikke ofte. Jeg har vel aldri hørt om nordiske bernere som er blå eller tan, men vi hører om det en sjelden gang i USA: Fra mars-swissmountaindog.com Edit: Bildene er av grossere, jeg fant ingen av bernere i farta, men det er samme opplegget for alle fire sennenhundrasene. Den grosseren med blå bunnfarge er altså nordisk, så de forekommer en sjelden gang her. Et interessant unntak for de fire sennenhundrasene er appenzelleren, som også kan ha havana bunnfarge, det er sidestilt som sort:

Som vi svarer lenger opp vi som faktisk HAR sjekket terminlista - første stevne på Østlandet i 2012 er NKK Bø 18.-19. februar. Det siste LP-stevnet i 2011 er NKK Lillestrøm, hvor fristen har gått ut.

Det er vanskelig å vite hva dommer mener rundt øynene uten å se hunden og vite hva standarden sier. Men det kan jo være for eksempel for løse øyelokk - er de strammere, vil jeg anse det som mer elegant. Det kan være at hunden er for mye eller for lite utfylt i området rundt øynene. Det kan være generell hodehud som forstyrrer. Det er alltid greit å lese gjennom kritikken på utstillingen, for hvis det er noe en lurer på hva menes med, er det alltid lettest å spørre dommeren som sa det. Tusen takk, jeg gledet meg til å se dere igjen også!

Gratulerer så mye med flotte karakterer!

Gratulerer så mye til Toril og Gross, til Mona med Olivers championat og to søstres championat, gratulerer til Mokken og Harly med solid opprykk, og gratulerer til alle andre som er fornøyd! Jeg er grisesjalu på all moroa dere har hatt

Flateby pleide å ha stevne i januar, men det er ikke på terminlisten for 2012. Første stevne på Østlandet neste år er NKK Bø.

Men folkens, jeg mente ting som dere virkelig kan styre selv, som dere kan ta tak i og gjøre en innsats for selv, som dere kan si etterpå at det fikk jeg gjort i løpet av livet, hvor ville dere guidet deres egen skjebne og hva slags opplevelser vil dere ha på veien? Titler og championat og utstillingsresultat er bare ikke innunder den lista, fordi det avhenger av rett kondisjon på rett dag for rett dommer med rett konkurranse. Ikke tenk så kortsiktig - hva vil dere på dødsleiet se tilbake på og være glad for at dere VALGTE å gjøre, hva ser dere for dere at må GJØRES for å leve livet til det fulle. Jeg vil gjerne få BIS Oppdretterklasse på verdensvinneren bestående av en gruppe med fire individ fra fire kull som alle har internasjonale championat og tre verdensvinnertitler hver. Men det er ikke i min makt å få til på egen hånd.

Jeg har blogget om vår store utstillingshelg...

Gratulerer Marie, Marie og Ceccy! Vi fikk tre IM i dag, og får det i morgen også, på grunn av kennelhoste. Det skulle vært Hudsons siste valpeshow, så veldig surt, men en må jo ta konsekvensene av syk hund.

Gratulerer så mye med kanonsum!

Våghals!

22 59 13 00. Notér dere det nummeret med en gang, en vet aldri når en kan trene det. Lagre det på mobilen, ha det i bilen, skriv det på en lapp under fasttelefonen, ha det på en lapp med hundens mappe/vaksinasjonsattest. De kan si mye om hva som er giftig for en hund eller ei, basert på estimert mengdeinntak og hundens vekt. Det er fort gjort at noe skjer, og da er det greit å ha et døgnåpent nummer å kunne ringe til for å sjekke hvor akutt det er - jeg har selv erfart at ikke alle veterinærer vet like godt hva som er bra og ikke. Giftinformasjonen er ekspert på nettopp gift. De skal selvfølgelig ikke erstatte veterinærkonsultasjon, og er en i tvil oppsøker en veterinær også. Men dette telefonnummeret er et must have for hundeeiere. Vennlig hilsen en som nettopp har lagt på røret med giftinformasjonen og blitt beroliget etter valpens siste eskapader...

Jeg skal i hvert fall aldri... ...rafte ...stå på vannski ...dykke ...andre vannaktiviteter som trigger vannskrekken ...hoppe i fallskjerm ...hoppe i strikk ...få barn ...luftballongferd ...ta på slanger/ormer/øgler ...gå barbeint i skogen ...gå på stram eller slakk line over høyder mer enn tre centimeter ...kjøpe motorsykkel ...sitte på med motorsykkel ...ha sex på TV ...spise ting som ikke er ment å være mat ut ifra en sivilisert konsensus ...ha tatovering Jeg er ikke redd for å dø, men jeg er redd for å få vondt.

Det skulle ikke forundre meg, for tiden her på jorda går bare fortere og fortere, så en må vel dytte innpå flere måneder på et år for at måne og sol og omdreininger i galaksen skal gå opp i opp. #stresset

Mamma'n til Foenix ligger i senga og snorker, og hun heter X'en. Mamma'n til X'en het Lina, men døde på julaften i fjor. Jeg benevner meg selv som eieren til hundene mine, men når jeg snakker til dem kan jeg si jenta mi, men i de aller fleste tilfellene (hvor en ikke bruker navn, "du" eller tilsvarende) sier jeg vennen. "Vennen min, lille venn". Eller baby, men ikke som i at de er min baby, men som i at de var hundebaby/-valp en gang og ble kalt det da, og det sitter igjen enda. X'en ble kalt valpen til hun var to år, og under det siste kullet sa jeg alltid "hey babyene!" da jeg kom inn til dem og skulle hilse på alle samlet, så da er de forblitt babyene en stund til etterpå også. Ellers menneskeliggjør jeg sikkert i hytt og pine - som i at de får bursdags- og julegaver, de pleide å gi det til ekssamboeren min, men av en eller annen grunn ga de aldri til meg, de får bursdags- og julegaver av min pappa, mamma og noen ganger søster, og mamma kaller seg "bestemor" til både X'en og Foenix. Mens hun er mormor til min menneskelige nevø Jeg tillegner dem sikkert mer følelser enn de har, og noen ganger forventer jeg at de skal forstå mer enn rimelig er. Jeg snakker masse med dem, men jeg tror ikke at de forstår alt jeg sier. Det er koseprat, eller når jeg trenger noen å tenke høyt med, eller jeg bare synes det er stille. Min verste akilleshæl i forhold til menneskeliggjøring er nok at jeg av og til tror de blir mer lei seg eller husker negative ting lenger enn de gjør, fordi jeg fremdeles husker på det - særlig hvis jeg har klart å være urettferdig i treningssituasjon, og jeg grunner på om hunden vil være irritert på meg neste gang vi skal trene eller at hun skal bære nag til meg. Min dårlige samvittighet for de urettferdige og dumme tingene jeg gjør mot hundene gjør at jeg tilegner dem og rettferdiggjør en dårlig avreagering... Hvilket ikke er tilfellet, for hunder går videre og glemmer at du tråkket de på poten i går eller ble sint for noe i forgårs. Det er kanskje også en viss menneskeliggjøring at jeg gir hundene en enormt stor verdi i livet mitt - det er mange mennesker jeg ikke liker like godt eller er like glad i som hundene. Hundene kommer høyt på min liste over hva som er viktig i livet mitt, og jeg er usikker på om det er en usunn fornektelse av at det bare er en hund, eller om det er en grei konsekvens av denne livsstilen. Her ligger de i sofa og seng og er en del av inventaret, det er vel ingen steder i huset de ikke får komme til. Noen mener at et dyr ikke skal sitte i møblene, men det må være av mer hygieniske enn menneskeliggjørende bekymringer. Jeg tror ikke hunden blir mindre hund eller mer sjef over meg av å få ligge på rygg og snorke under dyna med meg en kald vinternatt.

Men det er liksom visstnok mer magisk med 11.11.11.11.11.11 og 22.22.22.22.22.22 enn 12.12.12.12.12.12.

Er det noen ting du synes du bør få gjort, før det er for sent? Er det noen uferdige prosjekt, noen uutprøvde ting, noen must do's og should have done's du har på lista, er det noe du føler mangler på check-lista di? Jeg tenker altså på ting du kan styre 110 prosent selv, og ikke morsomme ting du gjerne skulle ha gjort, men som er opp til skjebnen og tilfeldigheter og flaks og eksterne faktorer, som BIS Oppdretter på verdensvinnerutstillingen, vinne LP på Crufts, bli samarbeidspartner med Lars Monsen eller ha sex i Big Brother-huset. Jeg tenkte i stad at sushi er en ting jeg burde ha smakt en gang, veiledet av en som kan det og vet hvor en får bra sushi. Utover det må jeg tenke litt, men kanskje dere har noen gode tips? Hva burde en gjøre i og få ut av livet?

Ikke noe å rødme for, det gjorde jeg og.

Hvis hunden er over fire måneder og de har vaksinasjonskort, er det ikke noe problem. Lykke til, alle sammen! Fryktelig bittert ikke å få det med seg i år, men...

Det kan ikke være så lett å være hannhundeier heller, med alle kravene som stilles. Og selvfølgelig er det slik i oppdretterverdenen at det er hannhunden som gir de blå øynene, de steile skuldrene, de dårlige hoftene og all allergien. Det er aldri tispa eller kombinasjonen. Og noen må jo bruke en hannhund først også, selv om en ønsker at den har voksne avkom som kan bære vitnesbyrd om hva hannen kan tenkes å gi. Og om sønnene ble så bra, så burde jo de være aktuelle å bruke i avl i stedet?

Vi hadde en situasjon hvor ei tispe kom i klinsj med resten av flokken, og det var utrolig tungt. Tispa var godt voksen, og vi trodde vel egentlig ikke at hun hadde så lang tid igjen å leve, og syntes det ble feil å omplassere henne på grunn av det. Så vi beholdt henne, men måtte passe på å låse dørene mellom henne og flokken når de var alene. Men stabeiset levde til hun ble 13 år, og det var vel fire-fem år mer enn forventet. Hun hadde det tilsynelatende helt greit, men det var tungt å alltid måtte huske å låse dører, være redd for at en hadde glemt det, lure på om noen fikk opp dører, samt all dårlig samvittighet for at hunden ikke fikk være like mye med oss som den øvrige flokken fikk. Så i en slik situasjon om igjen ville jeg trolig omplassert. Selv om en er glad i dyret, er det ikke optimalt for hunden. Ellers har vi ikke hatt de store oppdelingene i flokken - selv da vi hadde seks bernere og en shih tzu gikk de sammen, men de hadde store arealer å fordele seg på og måtte ikke ligge klint oppi hverandre hele tiden. Unntakene var selvfølgelig løpetid. Nå har jeg en voksen og to valper, og de får gå sammen som de vil.

Det er jo et par brukere som har tellere derfra, så kan det være overlappinger i grensene for de ulike lenkene - altså banner, pitapata, svar, også videre? En bug i avgrensningene i forumet, om noen skjønner hva jeg mener.

Penger overført til Veronica, og jeg er gjerne med på kortet, men jeg eier ikke tegneferdigheter.