SFX

En er vel pålagt å møte opp til innkalt tidspunkt i fall alle før oss er ikke møtt eller de gjør noen endringer, gir info til alle på begynnelsen og sånt. Oh, gjør det gjør det, gjennomfør det! Jeg klarer overhode ikke å gå med hæler, men da ser kanskje ikke dommeren det X'en gjør feil mens jeg snubler rundt? Synd det er kvinnelig dommer... Then again, jeg har ikke akkurat noen kropp til å trekke til seg dommerblikk med, med mindre jeg stapper skjørtet oppi trusa eller noe annet som garantert vil få folk til å glo. Åh, du skal jo starte du også, stemmer det. Jeg har ingen faste treningsklær, så jeg vet ikke hva X'en vil foretrekke Jaja, jeg får se hva som er rent til helga. Det er Norsk Vinner, og jeg er oppdratt til å pynte seg til Norsk Vinner...

Ja, det finnes mange meninger og teorier, det er sant. Ingen sitter vel på fasiten, og en må gjøre det som ser ut til å virke best på hunden, når alt kommer til alt. Så skal jeg ikke si hvilken av rasene berner og nuffe som har mest HD sist jeg sjekket Men det foregår (mulig det er avsluttet, men jeg har ikke funnet noen sluttrapport, og det skulle vel presenteres i Hundesport også) et forskningsprosjekt på HD nå, hvor nuffe er en av de involverte rasene, og en fører statistikk på det meste av variabler i en valps liv. Hva slags mat, hvor mye mat, hvor ofte mat, aktivitetsnivå, aktivitetsmengde, underlag for aktivitet, underlag for hundens søvn, underlag for hundens oppvekst (parkett, tepper, laminat, fliser, you name it), samt at de måler fysisk på hunden utvikling i høyde, omkrets på bein og slikt. Det skal bli veldig spennende å se resultatene av den undersøkelsen, kanskje kan en da si mer om forholdet mellom arv og miljø i forhold til HD. Men dette ble kanskje meget OT, så skal jeg heller gå og tine den 20 kilos vompakka jeg hentet i zoobutikken nå, så dyrene her får mat etterpå. For tiden går det 2 kilo vom om dagen, så da er jeg veldig glad det finnes muligheter for å kjøpe stort. Jeg betaler 180 kroner for ti halvkilospølser, og jeg betalte cirka 370 kroner for 20 kilo. Det er halv pris, det. Men jeg er såpass "økonomisk" at selv om jeg hadde hatt en hund som spiste lite, hadde jeg kjøpt inn stort - når en kan få samme vare billigere i annet format, synes jeg det er bortkasta penger, rett og slett. Jeg deler opp vom i fryseposer med kjøkkenvekt og kniv etter valgfri størrelse - da valpene var mindre lagde jeg noen poser til deres størrelse og noen poser til mors størrelse. Men det er klart - jeg har fryseplass, jeg kan kjøpe 40 kilo i slengen uten at det skaper plassproblem. Jeg kjøpte fryseboks for å kunne ha til vom, jeg... En sparer inn den utgiften ganske kjapt med mitt forbruk, også hender det jo at det ligger en grandiosa eller en isboks til meg der også

Så bra! Jeg kan ta feil, men jeg pleier å ha rett når jeg teller ellers Forresten, og dette går til Maren også - hva skal dere ha på dere? Det er Norsk Fuckings Vinner, en må da kunne pynte seg litt for LP også? Eller går alle i grilldresser med klubbnavn og tørrfôrlogoer på der også?

Jeg tar utgangspunkt i en standard utstillingskatalog på en NKK-utstilling. Da kommer alle eksteriørklassene først - så det er vel en australian cattledog som har startnummer 1, siden gruppe 1 bedømmes lørdag og det er første rase ut. Hvis gruppe 2 hadde vært laveste gruppe på lørdag, hadde affenpinscher hatt startnummer 1 og utover. Så katalognumrene går IKKE etter ringnummer, men etter rasene sortert alfabetisk innad i FCI-gruppene. Jeg summerer de ringene hvor det er eksteriørbedømmelse. Da kom jeg til 2604. Jeg fant ingen juniorhandlerekvipasjer i PM, men i og med at det er NM antar jeg de kanskje har egen katalog, bedømmes søndag, eller noe sånt. Vanligvis står de i ordinær katalog, og det hender de står foran LP og AG. Jeg husker aldri hva som kommer først av LP og AG, men det er så mange påmeldt i AG at det ikke er plass til dem i forhold til de startnumrene vi tre har fått i LP. Altså tror jeg LP1 starter på 2605, fordi LP3 kommer etter i rekkefølgen i katalogen. Ble det forståelig?

OK, da vet jeg ikke helt om jeg bør svare, for jeg vet jo ikke hvordan resultatet ble enda - bortsett fra for tegninger. X'en har en feil i tegningene, da hun er hvit bak den ene munnviken, og det er uønsket. Det er derfor noe jeg må ha i bakhodet ved valg av partner, for ikke å få for hvite tegninger - samtidig som jeg mener at anatomi, konstruksjon og type er viktigere enn farger. Dog, jeg er litt selvmotsigende også, for jeg er opptatt av tegninger da de bidrar til mye av uttrykket og er en del av rasens særpreg. Anyways, jeg har det som et punkt når jeg sjekker hannhunder. I kullet som hannhunden jeg brukte er fra, var det ingen feiltegnede i hodet - men en søster har sokker, altså for mye hvitt på frambeina, og det kan signalisere at det er anlegg for å gi lyse tegninger på linjene. Hannhunden fikk fem kull i Sverige (der han bor) før parring, og jeg fulgte med på disse kullene - hadde det dukket opp stygge, drastiske overtegninger hadde jeg revurdert ham. Særlig et kull fulgte jeg nøye med på, fordi mor stammer fra de samme lyse linjene som X'en er fra. Jeg fikk tre valper - en er perfekt tegnet ved fødsel. En har en liten nakkeflekk ved fødsel, men i skrivende stund (4.5 måneder gamle) står det igjen syv hårstrå. (X'en hadde også liten nakkeflekk i valpekassa, og den ser jeg nå kun som tre hvite hår når hun er totalt nedrøytet). Den tredje ble født med halskrage, men den har blitt brutt opp til en liten nakkeflekk så langt, og vil trolig forsvinne helt når voksenpelsen er på plass. Så jeg fikk tre korrekt tegnede valper i forhold til utstilling, og alle tre er bedre tegnet enn sin mor. Så der lyktes jeg, om en kan si det. Men fjorten dager etter at mitt kull ble født, ble et annet kull i Norge født, hvor far var bror av hannhunden jeg brukte. Og der kom det ut en valp hvor hele ansiktet er hvitt - hele snutepartiet, fronten av skallen, rundt om helt til ørene. Mor er korrekt tegnet, far er av den mørkere varianten. Så en vet aldri, og jeg hadde nok vel så mye flaks som "dyktighet" i mitt valg. Men tegninger er i hvert fall en veldig "ærlig" og rett fram eksteriør kvalitet. Så får framtiden vise hva resultatet ble av mine andre vurderinger hva gjelder konstruksjon og type. Edit: Jeg glemte jo å si at tegninger regnes som det som er lettest å forbedre, sammenlignet med type og konstruksjon, altså vektlegger vi det gjerne mindre og det var ingen stor bekymring da jeg gjorde den kombinasjonen - men jeg hadde det i bakhodet da jeg så på valpebilder av hans nyfødte som kom til verden mens jeg ventet på løpetid. Det er lett å henge seg opp i "perfekte" tegninger - men når perfekt tegnede hunder kan få "freaks" på tegninger, og feiltegnede kan få perfekt tegnede, er det ikke så lett. En må bare se på tendensene i linjene bredt og vidt, og finne ut hvor ens egne grenser går. Jeg synes for eksempel det er bedre med for mye hvitt i hodet (det gir et bredere hode og mildere uttrykk) enn for mye hvitt på labbene - sistnevnte forstyrrer meg personlig mer, selv om begge er feil i henhold til rasebeskrivelse.

Alle hunder har eksteriøre feil. Det er en grunnpilar i oppdrett - alle hunder har feil, og om ikke eier/oppdretter kan fortelle om noen feil, er denne enten uvitende eller løgnaktig. Det jeg lurer på, er hva du definerer som "egentlig ikke bør avles på" - altså hvilke eksteriøre feil utover "feil ører" og "dårlige vinkler" mener du en ikke skal avle på? For i praksis avler alle på eksteriøre feil, i og med at ingen avlsdyr er perfekte. Jeg mener ikke å være spydig, jeg er bare usikker på hvor du vil, hva du spør om. Er det en rangering av eksteriøre feil og mangler ut fra betydning og alvorlighetsgrad du ønsker?

Det er ingen maksalder for hannhunder, nei - klarer de brasene og har liv i pungen, er det bare å kjøre på. Eventuelt om en fryser ned sæd for inseminering senere. En må alltid prioritere når en gjør en kombinasjon. Det er også slik at det ikke bare er hannhunden som gir avlsresultat, det er tispa også. Selv om det ofte er slik at det negative kommer fra faren og det positive i fra mora. Med mindre en eier hannhunden selv, da er det uflaks Jeg er helt på høyde med at fuglehunder skal vite hva fugl er, elghunder skal vite hva elg er, kelpie skal vite hva et spor er, også videre (også er det kanskje lett å mene høyt noe om dette når en selv "bare" har en "selskapshund"...). Men noen ganger må en gå omveier for å komme dit en vil. Chico representerer nytt blod - det er et gode. Chico har bevist eksteriøre kvaliteter - det er et gode; dyrene skal ikke bare fungere, de skal også se ut som rasen de er registrert som. Chico kan vise til bredde i slekta hva gjelder jaktegenskaper. Hadde jeg hatt ei tispe som selv har vist de ønskede egenskaper og instinkt, og at det var noe som lå på hele hennes linjer og ikk bare en freak star i et ellers begredelig oppdrett, ville jeg ikke hatt noen skrupler med å gjøre et slikt forsøk. For noen år siden var det en tysk bernerhannhund som ble brukt på en håndfull ubeslektede tisper. Han selv var ingen stor skjønnhet, fikk vel knapt en rødsløyfe på utstilling - men han kom fra linjer som levde sunne og lange liv. Dette var en kvalitet og styrke en ønsket inn i rasen, og derfor var det oppdrettere med eksteriørt gode linjer som brukte ham for å se om de kunne få hans helse inn i sine linjer. OK, så gikk en noen generasjoner tilbake hva gjaldt eksteriør. OK, så ville kanskje ikke hans avkom bli championer. Men det fikk en avle seg inn på etter hvert, i håp om at en tok med seg sunnheten og levealderen på veien. I min egen raseklubb har det vært snakk om å gi disp fra avlsreglene for hannhunder over åtte år, slik at de kan brukes i avl selv om de har en C på hofta eller bare fått very good på utstilling - fordi levealder har vært et satsningsområde. En kan ikke få alt, en må prioritere. Bare en sørger for å tenke generasjoner framover også.

Det er ikke så mye å regne på når en bare vet ditt startnummer. Men om du for eksempel får vite championhannenes startnummer, og de har 4955, så vet du at du er først inn i din klasse. Og om du vet om en unghund som skal stille og den har 4957, så vet du at du er sist i din klasse.

Jeg tror det er sånt som kun fungerer under sterkt adrenalinrush pga redsel. Men om pappa synes jeg skal ha det, kan han skaffe det. Det og GODE hansker i nattbordet

X'en og Foenix sendte faktisk ønskeliste til min far og søster i går, da de pleier å få julegave av dem. I ønskelista var det en oppfordring om handle hos den nyoppstartede Bruks- og tjenestehund framfor alle kjedene, siden jeg vet litt hvem de er som står bak den og ønsker å støtte en butikk som forsøker å etablere seg. Og butikken er i samme by som min familie ellers ville handlet i. På ønskelista står *penger eller gavekort til hvert sitt varmt saueskinn i bilburet, for eksempel det som heter Ludde hos IKEA eller Winnie hos Jysk *metallapport på deling *hanefot *godbiter i all slags varianter *kraftige tyggesaker - margbein, oksemuskler, grisehaler, griseører og struper *hundregrams first price-bokser med kattemat *matblod *matskålstativ *refleksvest til Foenix, X'en har *to drikkenipler til bilburene *hvert sitt branntau, siden vi har soverom i andre etasje. Det er pappa som er mest bekymret for at vi ikke har det, men jeg ser poenget hans. Jeg vet ikke helt hva de skal få av meg i år, kanskje jeg skal si at årets julegavebudsjett går inn i neste års gjerdebudsjett, så de kan være løs i hagen. Ellers har jeg pleid å gi gave til de hundene som bor hos mine foreldre, men de er døde. Dyrene, altså. Nevø hadde et marsvin som fikk gave, men det er også gått bort. Ei venninne gir alltid gave til X'en, så hennes dyr får - men hun har ti hunder, så de får noe på deling. Jeg ser for meg en leke og noe snop de kan samarbeide om.

Det er ikke så vanskelig å komme seg fra Estland, da. Estland er lite, det går ferge fra Tallin til Stockholm, også er det en grei kjøretur derfra til Norge. Jeg ville nok også gått for parring da, så en har flere sjanser/dager å gå på, framfor forsøksvis å få over sæden til rett tidspunkt. Det er heller ikke alle veterinærer som er like gode på å inseminere, så det er ikke sikkert kunnskapen er tilgjengelig for esteren.

Jeg liker som regel å være sen, for da rekker jeg å lande, våkne, få i gang kroppen og alt det der. På den annen side, vi var startnummer 1 da vi fikk opprykket og jeg kom litt senere enn planlagt på stevneplassen

Hahahahaha, X'en er nummer 61 av 87 bernere i ringen - jeg tipper 33 tisper i åpen klasse Mitt gjett er at LP1 starter på 2605. Altså er vi langt uti rekka alle sammen, jeg er 2632. Med 33 påmeldte vil siste startnummer være 2637. Gjettet er basert på forsøksvis summering av de som skal stå i katalogen før LP1. Maren, på Din Side hos nkk.no skal det stå bekreftelse på hva du har meldt på om du melder på elektronisk, samt at du skal ha fått bekreftelsesmail.

Ja, men en har jo en viss tidsgrense, som jeg er usikker på hva er. Men den bør brukes samme dag som ankomst, mener jeg. Så det krever jo mer timing og tilrettelegging. Men en bekjent av meg, for eksempel, skulle bruke sæd på sin tispe. Veterinæren som skulle inseminere skulle tilfeldigvis holde et foredrag i byen hvor hannhunden bodde, så de møttes på flyplassen, hannhunden ble tappet og sakene deponert i egnet beholder, veterinær fløy hjem, og tispeeier møtte ham på klinikken for inseminering. Der hadde de jo flaks, ellers måtte en jo stresset med å finne en tur retur-flight til rett tidspunkt så en kan dra for å hente sæden - eventuelt få den sendt som cargo.

Det var satt opp to, men det var vel i fall det ble så mange at de delte opp.

Sjekket selv? Ja, jeg er ikke overrasket over antallet, men jeg forventer høyere kvalitet enn ellers. Til de som ikke har fått startnummer (meg inkludert) - det er flere tusen mailer som skal sendes ut, og for å unngå kræsj sendes ikke alle samtidig. Det kommer fortløpende i løpet av dagen, det skjer stadig vekk at jeg får LP først og eksteriør en stund etterpå eller motsatt, om en har startnummer som er et stykke fra hverandre. Og til den som lurte på hva PM betyr, så tipper jeg: Promemoria (PM) – huskelapp, kort utredning om en sak. Wikipedia som source.

I fjor var det 20 lundehunder - du kan se antallet på DogWeb. 2009 16, 2008 19, 2007 20, 2006 25, 2005 30, 2004 25, 2003 23 og 2002 31.

Var det bernere med i dag? Jeg hørte rykter om det, og ble så nysgjerrig.

Jeg har blogget med masse valpebilder.

Kanskje OT, men haleknekk kan oppstå som skade, det må ikke være medfødt. Hvis det er det du sier, at det ble sagt at det måtte være medfødt, og derfor refusjonsgrunnlag. Er det en skade, er det jo å få en veterinærattest på det, så kan hunden fremdeles stilles - skader er ikke arvelig i avl og dermed ikke et tema der.

Da må du lære henne at "på plass" er å følge deg, ikke bli værende. For eksempel om du får en konflikt i innkallingsøvelsen, så sier du jo ikke "på plass" og går i fra hunden - du gir jo en annen kommando for at hun skal bli sittende - sitt, bli, vent, stay, der, kålrot, whatever. Så du må bare lære henne at det å bli sittende er en helt annen øvelse, mens på plass er å følge deg, uansett om du går rett fram, snur 180 grader, snur til venstre, høyre, skrått eller slakt. Kan du ha jobbet for mye med utgangsposisjonen, kanskje, slik at hun har en skjevfordeling i assosiasjonen sin? Om hun går så fint med deg som du sier, ville jeg jobbet mye med å gå med henne (uten å starte i utgangsposisjon, la den ligge), og belønne masse når hun går der du vil - også sier du "på plass" mens du belønner. Da vil hun etter hvert få en assosiasjon om at det er på plass.

En haleknekk er ikke et brudd, men en sammenvoksning mellom to av virvlene/leddene i halen, og kan kjennes som en ekstra tykk del på halen. Ikke alle haleknekker er like lett å kjenne, og noen får en liten "knekk" på grunn av sammenvoksingen og den lille manglende fleksibiliteten i akkurat det leddet. Haleknekk kan være medfødt og det kan oppstå senere som skade. Et halebrudd er en ulykkeshendelse, og oppstår selvfølgelig også som skade. Som regel gror bruddene av seg selv, men en skal passe på å gi hunden ro slik at den ikke bruker halen for mye, og passe på at den ikke logrer mot vegger, dører og andre harde ting mens det gror. En sjelden gang blir haler gipset for å gro bedre, og en sjelden gang må en amputere fordi det ikke vil gro. Men jeg ville konsultert veterinær for sikkerhets skyld, også for å anslå om det er knekk eller brudd. Hvorvidt du skal ha noe tilbake fra oppdretter, kommer an på om det er medfødt eller påført haleknekk. Du har vel en helseattest fra oppdretter? Der pleier en å føre opp feil og mangler på valpen, for eksempel bittfeil, testikkelmangel, navlebrokk og haleknekk. Halebrudd er selvfølgelig ikke refusjonsgrunnlag, som beinbrudd, knekt tann, brukket klo og lus.

X'en har korsbåndoperasjoner på sine linjer. Både hannhunden hun ble parret med i fjor og hannhunden hun fikk valper med i år har det på sine linjer. Jeg valgte å se bort fra det fordi ødelagt korsbånd ikke er en dødsårsak på berner - det går an å operere. Selvfølgelig koster det tid og penger, med rekonvalens og alt det. Men når mange dyr på linjene har blitt gamle og nådd høy levealder, var det viktigere for meg når levealder er en issue på rasen. Et operert korsbånd kan en leve med, mens kreft og nyresvikt ikke har noen kur. Jeg har derfor valgt å ta mindre hensyn til sykdommer og lidelser som ikke tar flere år fra en hund, i denne omgang. I neste generasjon vil det kunne være viktig å gi det et større fokus igjen, så en ikke mister perspektiv og skaper seg et for stort problem. Da må noe annet nødvendigvis nedprioriteres til fordel.

Flere på min rase gir valpefôr til hunden er to år gammel. De vokser og utvikler seg lenge, dermed har de nytte av det.

Ja, det vil jeg også tro, at opprinnelig dommer tar beste veteran, avl, oppdretter og BIR/BIM. Dommerbytte for oss også, det har jeg ventet på, det ville være rart om det holdt med én dommer for oss, selv om det er en norsk berneroppdretter (altså vet jo en del hva hun vil ha og ikke ha, og melder på eller ikke ut fra det - jeg forventer stor og sterk konkurranse i år av den grunn...).