SFX

Det er flere morgener jeg har vrengt opp verandadøra kjapt-kjapt for å få ut valpene så de kan tisse ute, ikke inne - men glemt at jeg slo på alarmen før vi la oss. De bryr seg overhode ikke. De stusset mer over at det hver kveld var en tydelig mannestemme som sa "Alarm på" uten at de fant noe menneske, men de sluttet kjapt å lete

Grattis med bil!

Jeg sov.

I fjor brukte jeg en hannhund som da var fem år gammel. Selv om jeg hadde gransket ham og hans bakgrunn så godt jeg kunne, følte jeg likevel at det var en viss sjanseparring å ta, i og med at han ikke hadde tidligere avko, og ikke hadde søsken jeg kunne studert avkommene til. Så selv om jeg visste mye om hans bakgrunn, visste jeg likevel lite om hva han ville kunne gi - for avl er ikke alltid så forutsigbart, og dette var i tillegg en utenlandsk hannhund og total "outcross". Men jeg valgte å følge magefølelsen - jeg likte det jeg visste om ham. Tispa gikk for øvrig tom. I år brukte jeg en hannhund som ved parringstidspunkt var 23 måneder gammel - men hadde tispa mi fått løpetid tre måneder før, hadde jeg jaggu brukt ham da også. For meg var dette en mye safere parring enn jeg gjorde året før, av ulike grunner: Han er fra linjer jeg kjente noe bedre enn fjorårets hannhund Han hadde bevist at han parret, som var en viktig issue for meg i og med at det aldri ble parring - kun inseminering - med fjorårets hannhund Han hadde gitt avkom, riktignok ikke veldig gamle enda, men likevel med mulighet for å se noen av de eksteriøre tingene jeg kunne ha som ankepunkt ved kombinasjonen (tegninger og blå øyne) og gjort at jeg ikke brukte ham Det er for tidlig å si noe om hva han gir, når alt kommer til alt - de eldte valpene hans har ikke nådd røntgenalder, for eksempel. Men jeg ønsket å bruke ham, og jeg ønsket å bruke ham nå før tispa mi ble for gammel for sitt første kull. I både Norge og Sverige stoppes en hannhund etter å ha fått 30 valper (og med 350-400 fødte valper i året er ikke 30 valper så mye) for avkomstgranskning, og det kan dermed ta et til halvannet år før hunden er aktuell på avlsmarkedet igjen. Jeg er også veldig kresen når jeg skulle velge hannhund - denne hannhunden hadde typen jeg liker, han har eksteriøre fortrinn jeg trengte forbedret på tispa, jeg hadde møtt ham flere ganger, jeg hadde sett flere kullsøsken og forfedre, jeg hadde gransket ham i praktisk talt to år, jeg liker bakgrunnen hans og det jeg tror han representerer som avlshannhund, jeg har ikke funnet visse helseissues på hans linjer som jeg vet er på min tispes linjer og har dermed unngått dobling så langt jeg vet. Det eneste som talte imot ham var at jeg ikke har bevis for hva han gir og at han var noe ung. Men, jeg valgte å se bort fra det i denne sammenhengen. Om dette kullet mitt viser seg å være et drittkull, vil jeg i neste runde safe betydelig mer og nedprioritere andre viktige kriterier. Sånn er det, en får ikke alt i alle kombinasjoner, noen ganger må en faktisk ta noen sjanser og teste ting. Jeg så ingen grunn til at jeg skulle la alle andre få bruke den hannhunden jeg aller helst ville bruke, også kanskje ikke få bruke ham selv før i 2013 fordi han ble satt på pause før han ble "gammel nok" for parring etter visse avlsnormer - og i 2013 ville tispa være for gammel for sitt første kull, og jeg hadde egentlig ikke noen annen hannhund jeg ønsket å bruke like sterkt. Jeg ønsket å bruke den jeg anså som den beste, ikke nøye meg med en grei nok reserve. Dette var min virkelighet.

Det er valpeshow fra seks til ni måneder.

Tja, min erfaring er at det er noe grums i alle raser, bare en dykker ned og blir bedre kjent. Om det ikke er øyelysning eller PL-sjekk på rasen, for eksempel - spør hvor gamle hundene blir og hva de dør av. Om alle dør 15 år gamle av alderdom - fantastisk. Og trolig løgn. Men om det går igjen noen problem, kan du jo lete etter mønster. Og se hvem som er ærlige. Jo bedre en kjenner en rase, jo lettere er det å luke ut hva en ikke vil ha.

Meld deg inn i raseklubben, dra på spesialer, bli kjent med folk, treff hunder, bli kjent med rasen, les helseundersøkelser, studer DogWeb... Da blir det kanskje lettere å sortere ut noen uaktuelle oppdrettere og noen mer aktuelle oppdrettere.

Nå har jeg fylt et A4-ark i word med ønskeliste, jeg... Ble så inspirert, gitt... Jeg kan jo legge den ut her for å vise mangfoldet i mine materielle behov: Forstørrelse av bilder på lerret/gavekort i fotobutikk Pax puff med oppbevaring under lokk fra Bohus Kjøkkenmaskin/mixmaster Mummikrus (jeg samler) Driinn mobilholder fra Kitchen Bobine ledningsholder fra Kitchen Digital kjøkkenklokke Creme brulee-sett med brenner Slikkepott i silikon Visp i silikon Rockyvogn Kubbelys sølv, grå, sort Herbal essences-shampoo Dusjsåpe Vaseline Intensive Care Hand & Nail-lotion DVD Glee DVD How I Met Your Mother DVD That 70’s Show DVD The Big Bang Theory Harry Potter-bøkene på engelsk Terry Pratchetts Discworld-bøker, men MÅ være illustrert av Ted Kirby/Paul Kidby Bilhette for vinterens snø Hammock Skinnhansker Printer Håndsag Ett spann med grå grunnmursmaling fra Byggmax (ikke skiferfarget) Gavekort på gardinstang til stua og soverommet (Jysk, KID, Princess, IKEA) Sorte sokker, gjerne med en liten pynt så det er lettere å parre etter vask En skikkelig, skikkelig god hodelykt Liten stekepanne (for ett egg, småting) Gavekort på Thon kjøpesenter (Jessheimsenteret er Thonsenter) Fuktfjerner (og dermed luktfjerner) til bilen: http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=162471041 Takbeskyttelse: http://www.biltema.no/no/Bygg/Ovrig/SkjermtakEntretak/ i klart glass Gjerde i hagen Oljeovn Bensin Gavekort på Coop Obs! Bygg Skomakergata på DVD Krumkakejern Gavekort Lindex til BH Skoskap fra IKEA: http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/90181124/ Flaskepropp med snømann fra Til Bords Juleengler til juletreet fra Til Bords Gammeldags trehest fra Til Bords Gammeldags trebamse fra Til Bords Forsølvet kristorn til juletreet fra Kitch’n Og det er altså en ønskeliste, ikke handleliste. Men det er kjekt å ønske seg mange forskjellige ting, for da er det helt spennende og overraskende hva en får, i hvert fall!

Jeg synes ærlighet er viktig. Om du gir inntrykk av at oppdretteren du kontakter er den eneste i hele verden du vil ha valp fra, og at du tar en valp fra det kullet samme hva slags valper som kommer ut - så er jo det å holde oppdretter for narr. Jeg synes det er helt fair å si at en er i kontakt med flere oppdrettere - tisper kan gå tomme, det kan komme feil kjønn, feil farger, ikke lovende nok, også videre. Så jeg reagerer ikke som oppdretter om noen sier det. Men det er klart, om de sier at de har vist interesse hos 14 forskjellige oppdrettere, får jeg jo heller ikke noe inntrykk av at det min spesifikke kombinasjon de er ute etter. Da virker det som om linjer og stamtavle ikke har så mye å si, og at de bare skal ha en hund. Og da kan det nok tenkes at de ikke blir prioritert til fordel for en som ønsker en valp med de og de forfedrene. Så det er en balansegang. Angående tidspunkt, så kommer det også an på hvordan du legger det fram og forklarer det. Jeg sitter med fire måneder gamle Hudson nå, som kunne ha forlatt landet da han var tre måneder gammel. Men det passet simpelthen ikke eier å hente ham da, det var gode årsaker for at hun ikke kunne ta en valp på det tidspunktet. Men hun kunne hente ham da han var fire måneder gammel (også ville uflaks det dithet at han måtte være her til han blir fem måneder). Fordi jeg ønsket å selge valp til henne og kjøpte forklaringen, så har jeg valpen lenger. Jeg ville ikke gjort det for hvem som helst, for en valp krever en viss prioritering i livet. Men det kommer an på forklaringen. Om du ikke vil ha sommervalp fordi du helst bare vil gå på byen i miniskjørt og flørte med fulle svenske gutter, så ville jeg neppe ansett deg som så mye mer voksen for å kjøpe valp til høsten heller. Men om du foretrekker sommervalp fordi du har tolv uker ferie fra studiene, så forstår jeg selvfølgelig godt det argumentet. Men jeg hadde ikke hatt en valp fra februar til mai for deg av den grunn, da fikk du finne et kull som var født til passende tid. Edit: Den ene gangen jeg har stått på valpeliste, var det hos én oppdretter - men jeg var også veldig bevisst på hva slags linjer jeg ønsket valp fra, jeg ville ikke ha en hvilken som helst valp, og kunne derfor ikke ringe ørten ulike oppdrettere for å tigge etter valp. Det er jo forskjell på om en er ute etter en ren familiehund, eller om en leter etter en stammor til sitt framtidige oppdrett.

Jeg vet ikke om dette strider med andres strategi, men på Sølen i fjor begynte vi så vidt med sporoppsøk - og da satte vi hunden svakt skrått på sporet. Altså, hundene var vant til å få ei fertgrop i nesa og dure rett fram derfra - men nå gikk vi skrått mot selve sporet, på veldig kort avstand så hunden ikke måtte lete lenge, og med ganske liten vinkel fra sporets start, slik at hunden gikk nesten rett på sporet. Deretter kunne vinkelen gjøres større og større til den var på tvers av sporet, og avstanden økes også. Dette var i hvert fall noe som hundene på laget vårt tok ganske greit. Om du skjønte hva jeg mente?

Eller så kunne jo også arrangørene ha diskutert litt sammen og spredt seg utover året - i januar er det for eksempel ingen nasjonale utstillinger neste år her på Østlandet. I mars og april er det ei dobbeltutstilling på Østlandet. I hvert fall for vår rase.

Jeg kan jo legge ut det som kom som første menneske etter bildet av meg selv, og jeg må si at dette er helt akseptabelt for en femtiåring:

Jeg synes ikke jeg kan si et enstemmig "ja" til det - på NKK-utstillingene og spesialene synes jeg påmeldingstallene har holdt seg jevnt høye. Men på småutstillingene er det mer variabelt - i Leto seks ganger i oktober var det veldig få påmeldte, med under 15 voksne enkelte dager. Men til helga i Kongsberg er det 44 voksne. Det er også en populær dommer da, men jeg tror også det handler om at mange jeg snakker med er drittlei Letohallen - for vår rase er det ofte for liten ring, underlaget er ikke optimalt, det er dyr mat, det er trangt utenfor ringene, og noen arrangører har som lidenskap å trekke inn mest mulig udde dommere en aldri har hørt om fra land en ikke visste det fantes berner. Som Susanne sier, er det et dilemma, for cert'ene blir "billigere" når det bare er ti tisper som konkurrerer om det - jeg synes jeg ser flere og flere som står for championatet på NKKs utstillinger, de har fått sine to små. Samtidig som det jo også har blitt flere raseklubber de siste årene (for eksempel etter at flere raser gikk ut av NMHK), og jeg skjønner jo at de vil arrangere utstilling og tjene penger. Og det er jo fint for oss som plukker dommere, å kunne velge mellom seks utstillinger i måneden, så kan vi droppe de dommerne vi ikke har tro på at har sett rasen før og være mer kresen på hva en melder på. Eller om en har flere hunder, kan en melde de på en gang hver i håp om at begge får sine cert. Men så snakket jeg med en bernervenn som bor i Sogn og Fjordane, og de har 0 - null - utstillinger neste år i hele fordømte fylket sitt. Førde BHK arrangerer riktignok utstilling, men samme helga er det spesial på Østlandet, så derfor fikk ikke berner være med. Jeg skjønner innmari godt den frustrasjonen det gir, hvor vanskelig det blir å lage et lokalt rasemiljø, hvor vanskelig det er for oppdrettere å få sine valpekjøpere til å starte med utstilling når de må reise flere timer, hvor tiltak det blir å få avlsklarert dyr, og at det oppleves som blodig urettferdig for oss som kan velge og vrake mellom flere utstillinger samme helga, og jaggu bare har en svipptur over til Danmark, Sverige og Finland også. Hvis de i S&F skal stille, kan de for eksempel dra til Ålesund i mai, NKK Bergen i april, eller en dobbelt bernerspesial i Bergen i juni. De blir jo nesten bortskjemt...

Juppjupp, jeg har ustillingsabstinenser, og liker meg godt på MyDog, og når jeg fikk lurt med meg SandyEyeCandy var det jo ikke noen tvil. Så nå har jeg meldt på begge to. Jeg har ingen store forventninger for to for meg ukjente dommere, men det er koselig med en tur, greit å få sett hva som finnes i Sverige av pene hanner for tiden, og ikke så mye annet som skjer i januar.

Hahaha, kjente du meg igjen? Jeg er cirka 19 år på det bildet, herlighet, det var i gamle dager, det... Og ja, jeg fikk selvfølgelig samme bildet, så jeg kommer vel til å være same old, same old. Same shit, different wrapping, eller noe sånt? Eller same wrapping, different shit? Nå fikk jeg en eksistensiell krise her, ass...

Gratulerer så mye med et kjempestevne, å gjøre det bra når en ikke forventer noe er nesten ekstra morsomt - også så bra motor i Balrog, han må jo ha vært sliten etter stevnet dagen før, også jobber han så godt med deg dag nummer 2 også. Håper du får feiret skikkelig for denne sesongavslutningen, Marie!

Du trenger ikke mer enn tre minutter for å trene en intensiv økt med kontakt midt i en hall Kanskje blir hun også mer sikker om hun har deg å fokusere på, og dere kan leke og herje og ha moro der?

Jeg vet ikke alle gruppene på lørdag - men jeg vet at gruppe 2 går lørdag, for da er vi der. Det er vel et PM lenger opp med oppmøtetider og ringfordeling, om du vil vite mer presist.

Det var jo mye bra her, gratulerer! Og så moro som det er å få poeng på en øvelse en tror en vil nulle på! Bare å trene videre, du har en hund med masse potensiale virker det som. Trening og konkurranse er ikke det samme, og som du selv påpeker har du faktisk ikke hatt henne så lenge. Det tar tid å skape et godt arbeidsbånd med en valp, det tar sikkert enda lenger tid med en voksen som allerede har fått selvstendighet og egne meninger. Jeg forsøker å trene X'en litt når vi er i utstillingshaller - fem minutter med konsentrasjon og krav i en full Letohall, for eksempel. Hall er hall, en må ikke være på lydighetskurs eller i en treningshall for å kunne trene med slike forstyrrelser. Bare et lite tips i og med at du av og til er på utstillinger også. Hahaha, det er vel det jeg pleide å si om X'en også, at hun burde være noe roligere innen veteranklasse, så kanskje vi kunne klare opprykket i åtteårsalderen - også klarte vi det når hun bare var fire, vøtt! :D Men seriøst, jeg ser stor forskjell på X'en fra to år til fire år. Det er en mer voksen dame, uten at hun har mistet sin iver og lek og spenst og glede over å jobbe. Hun er fremdeles kvikk og på - men hun er også mer på på meg, vi har fått et bedre samarbeid, og hun har litt bedre impulskontroll. Og kanskje litt mer oppdragelse...

You and me both - jeg er verdensmester i å ødelegge for hunden min. På en god dag får vi opprykkssum, på en dårlig dag er vi så vidt over hundre poeng - og da tenker jeg på om jeg har en god eller dårlig dag i forhold til å styre og kontrollere nerver. Så vi må bare jobbe og jobbe med det, det er ikke gøy å stjele 50-60-70 poeng fra hunden.

Jeg bare snakker av egen erfaring, jeg har gjort så mange feil og så mange dumme ting med min første konkurransehund, så det er bare hyggelig å kunne hjelpe andre etter å ha fått masse bra hjelp av folk her inne og andre steder. Det er også alltid lettere å stå på sidelinjen og se hva andre gjør galt, enn å fikse på egne brølere

Jeg formoder at du har hannhund i og med at du leter etter tisper, og i så måte er det ingen etisk øvre aldersgrense på hannhunder - men sædkvaliteten kan avta med alderen, så om det er en gammel hund ville jeg som tispeeier trolig bedt om en sædtest for å få bevis for fertilitet før parring. I avlsarbeid er det i så å si alle tilfeller tispeeier som plukker hannhund - så din misjon må bli å markedsføre hannhunden i de rette kanaler, og håpe at noen vil bruke ham. En hannhund bør ikke brukes for mye i forhold til innavlsproblem, men på en rase som dunker er det dog også viktig at flest mulig dyr brukes i avl for å øke genpoolen. En god start for å vise fram hunden sin, er å delta på hundeutstillinger - der vil oppdrettere lete etter potensielle avlshanner. For de norske harehundrasene er det gratis å melde på til NKKs utstillinger, så du kan melde på til Norsk Vinner-utstilling i Lillestrøm 26.-27. november, siste frist er i morgen. Det er en stor utstilling hvor flere vil se hannen din. For dunker er selvfølgelig jaktprøver og praktisk jakt også et viktig element - gode rykter om den gode jakthunden sprer seg fort og er attraktivt for avlen. Videre ville jeg sjekket ut raseklubben og sett på deres avlsregler for å sjekke om din hund fyller kravene, blitt med på aktiviteter som arrangeres for å bli kjent med folk, meldt meg inn i klubben og blitt en del av rasemiljøet. Ukjente hanner ingen har hørt om brukes sjelden i avl.

Kan det være en idé å gjøre belønningen mer uforutsigbar? For eksempel: Ikke belønn etter tre øvelser - noen ganger belønner du midt i øvelsen og avslutter treningen der. Varier når belønningen kommer. Har du forsøkt ekstern belønning noe særlig? Jeg har prøvd det litt selv på noen øvelser hvor jeg vil ha baksug (stå under marsj, innkalling med stå) - men jeg har også sett ekvipasjer benytte det i trening hvor de ikke vil lære hunden at all belønning kommer fra dem, altså at de ikke vil at hunden skal forstå når eier har bulende lommer med ball og når lommene er tomme. Målet er jo å få hunden til å jobbe fordi den har en forventning om belønning - men ikke fordi den har fått tjuvsmake på belønningen først. Jeg tenker at en mer variert trening - og belønningssystem - vil gjøre hunden mer på alerten og mer oppmerksom. Om du på trening har store og faste rutiner med å plukke frem fem baller og 200 gram godbiter, dandere det i ulike lommer på treningsvesten, teste hvilken ball som har mest pip og dra i snora for å se om den holder en dag til, gi hunden et par godbiter for å sjekke om den liker de i dag også, og gjør mye av dette før dere starter treningen - så skjønner jeg godt om hunden ikke synes stevner er så kult, når vi avslører at lommene er tomme, tar på oss nervefjeset, heiser skuldrene, går med stive bein og en litt småstreng stemme som sier at nåh skal vi ha moro og jakte poeng, goddamnit! Jeg beskriver litt meg selv her, altså - jeg forsøker å ha et bedre fokus på å ha rutiner som gjør at hunden skjønner at den skal prestere, som jeg også kan bruke i en konkurransesetting. Jeg må få snudd hunden min - fra å be den pent om å jobbe med meg, til at jeg får henne til å ville jobbe med meg på eget initiativ. Selvfølgelig det også fordi det er forventning om belønning, hunder er opportunister - men jeg må ha is i magen og få henne til å prestere før hun får denne belønningen. Det har i hvert fall jeg forsøkt å jobbe med - men selvfølgelig også da legge lista så hunden faktisk kan klare, så den får belønningen, vil jobbe mer, kan belønnes mer, vil jobbe videre, også videre.

Du kan gjøre det samme på Hunddata hos SKK, i fall han er brukt i Sverige også. Det krever bare at du kan hundens registreringsnummer eller stamtavlenavn, krever ikke noe medlemskap - men du får altså kun opp kull født i Sverige eller avkom som har vært stilt i Sverige.

Gratulerer så mye, Marie og Balrog, godt jobba!