SFX

Takktakk! Og jeg håper ikke jeg ble krass, MariaN, når jeg leser en gang til kan det høres ut som jeg "tar" deg, og det var i så fall ikke meningen. Jeg skjønner at folk spør, som du gjorde, de jeg blir oppgitt over er de som sier at jeg ikke kan kalle hunden det. X'en syntes Amigo var en riktig så bra kar - tar gjerne en lengre omgang neste gang de sees! Og pengene er overført forresten, igjen tusen takk for hjelpen! Anne Kari vet jeg hvem er, men nå er det lenge siden jeg har sett henne - har hun berner enda? Veldig koselig å høre om bernere som blir gamle! Faren til Cora er farfaren til vår Even på over ti år - kanskje lang levealder ligger på de linjene? Skulle ønske det var gjort mer bevisst og systematisk undersøkelse av hvilke linjer som gir mange år... For berner er en fantastisk rase, og jeg håper jeg får ha X'en i mange, mange år! Du må nå bare svinse bortom neste gang du er ringside, X'en er ikke vanskelig å be for å få en bernermosekoseklem. Jeg er forresten med i avdeling Oslo og omegn. Er Østfolding i hjertet, og har mye kjentfolk der, men nå bor jeg i Oslo og får nye bernerkjente her - en har jo verdens beste rase som felles rød tråd!

Ja, vi roper på "eksen" - jeg har jo hele tiden tenkt på det som en bokstav, og vi har brukt det om henne siden hun var fem-seks uker, så vi er vant til det og tenker ikke noe over det. Når folk kommenterer navnet hennes, hender det at jeg gjør meg dum og later som om jeg ikke forstår hva de mener, i håp om at de skal komme på at det også er en bokstav i alfabetet. Hvis en kjenner stamtavlenavnet hennes, er jo også X'en et mer forståelig navn. Den som har reagert sterkest på at navnet var upassende og teit hadde selv et navn på sin hund som jeg syntes var fantasiløst og teit, så da himlet jeg bare med øynene og dreide samtalen inn på noe annet. Jeg gidder ikke å forsvare mitt navnevalg. Jeg kan forklare, men det er min og sambos business hva dyret heter. Jeg liker originale navn, og har en liste over navn jeg ikke fatter at andre vil bruke, men jeg går ikke og angriper de for det (som denne damen mer eller mindre gjorde).

Vel, jeg regnet ut i en annen tråd at hun skulle ha 40... Så vi får bare stå på! Jeg er mer bekymret for at jeg jo ønsker å vise til et allsidig og balansert hundehold, og derfor bør jeg vel veie opp med to lydighetstitler...

Etter helga er det i grunnen ganske hyggelig å kunne oppdatere X'ens tråd. Vi var en gjeng med norske bernere som dro til Danmark for å delta på Nordisk Vinner i Herning. Dommer var finsk berneroppdretter Satu Ylä-Mononen. Hun dømte rasen på NKK Bjerke i juni, hvor X'en ble nummer to i en stor klasse med CK, så en dro jo med håp om at dommeren fremdeles likte dyret. 88 bernere påmeldt i Herning, 16 i X'ens klasse. Vi hadde fått en stor og flott ring, hvor X'en virkelig fikk lange ut og vise bevegelsene sine. Hun sto nydelig, var i god form og på godt humør, og vi koste oss i ringen. Jeg får sjelden sett de andre i hennes klasse når vi stiller, siden jeg er så opptatt av og fokusert på X'en. Men av det jeg så, syntes jeg at X'en hadde en god sjanse - men det er jo selvfølgelig ting å trekke på hos X'en også, hun er knapt 15 måneder og i utvikling. Så hva ville dommeren mene? Vi fikk excellent etter den individuelle bedømmelsen. Kun to til i klassen skulle vise seg å få det, så jeg skjønte jo raskt at vi var garantert en plass blant de tre beste. Vi sprang, dommer plasserte oss først, vi løp noen runder til - og til slutt sto vi der som klassevinner og nordisk juniorvinner 2008! Jeg er så stolt over vakre dyret. Hennes tante tok forresten det danske certet, og ble med det nordisk utstillingschampion - så det var en meget god tur til Danmark!

De kan mer enn å varme sofaer... Denne synes i hvert fall det er morro å gjøre ting, og da synes jo også jeg at det er morsomt å teste ting på henne. Hun er 14 måneder, så vi er bare i startgropa av moro! Siri kan skrive under på at det er et matvrak av dimensjoner, men griseøre er virkelig snadder og i en klasse for seg! Ja!

Jeg har skrytt av X'ens eksteriør, hennes helse, hun har selvfølgelig utmerket temperament (kanskje litt overstadig lykkelig og nysgjerrig av og til, men DET er luksusproblem) - og hun oppfyller det jeg liker å si om rasen; det er en potet. Den kan brukes til det meste, elsker å jobbe, er ikke nødvendigvis konkurransemateriale i så mange grener (femti kilo gir ikke samme maksfart som øvrige konkurrenter vil ha, for eksempel), men har arbeidsglede og samarbeidsvilje, og en stor allsidighet. X'en har fått prøve seg på spor og rundering, og foreløpig er det kjempemorsomt! Hun er ivrig, tar ting lett og jobber det hun makter. Vi er selvfølgelig på veldig nybegynnernivå, med godbitspor og rundering etter personer hun ser forsvinne i skogen - men vi har moro med det, og hun beviser at hun ikke bare er en pen bamse - det er noe mellom ørene hennes også. Jeg liker X'en min... Sporbilder fra helga, tatt av Miriam: Sporbilder fra noen helger tilbake, tatt av Siri: Med griseøre som sporslutt!

Fascinerende! Men, for å ha skyggelapper, hvordan gjør amerikanske ES det i utstillingsringen i Europa? Eller slike som din, som har en mellomting? Dommeren kan jo ikke vite at det er amerikansk blod, og ikke dårlig europeisk kryss (ikke har de rett til å vite noe om avstamning heller)

Jeg mener virkelig ikke å kverulere eller diskreditere hundens eksteriøre kvaliteter - men det er jo blodig urettferdig om det er utgangspunktet? Hva med amerikanske hunder som ikke stiller i Europa, og kanskje bare er amerikanske og canadiske championer? Hvordan er standarden på rasen i Australi, Asia? Hva med hunder i Norge som ikke kunne forlate landet for å stille i Europa uten å ha et karanteneopphold etterpå? Og hvilke titler skal en ta utgangspunkt i? I Tyskland får en vel vinnertitler på de fleste internasjonale utstillingene, både junior og voksen, mens andre land har én vinnerutstilling i året. OK, jeg sporer av, jeg ble bare nysgjerrig på hvordan det ble vurdert. Så er det mulig jeg skyter meg selv i foten, som beskrev min hunds morfar som en av de beste i Europa... Blir halen holdt oppe, eller er det hans naturlige haleføring - siden han står slik på det nederste bildet også? Var det normalt for rasen da? Ting endrer seg jo i rasestandarden, før var hvit flekk i nakken et adelstegn på min rase, nå er det fyfy (men det vet jo ikke genene, så det dukker opp enda for det) Interessant å se hvordan rasene utvikler seg.

Takk for det - masse herlige hunder bak din også, det er en så vakker rase! Unnskyld at jeg spør, men hvordan kåres mestvinnende i verden? Ah, det gjør han kanskje - har glemt å sjekke etter Tromsø.

Oh yes, skryt er moro! X'en - JWW-08 Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss, og hennes stamtavle er her. Pappa - internasjonal, norsk, svensk, dansk, finsk, latvisk, estisk, litauensk utstillingschampion, svensk vinner 2008, latvisk vinner 2008, estisk vinner 2008, nummer 11 på Bamselisten i 2007, foreløpig samme plass for i år - Ola Odelsgutt av Hiselfoss Mamma - internasjonal, norsk, svensk og dansk utstillingschampion, femte mestvinnende bernertispe 2003 (samme år hadde hun kull!), andre mestvinnende tispe 2005 - Enslige Evelina av Hiselfoss Farfar - internasjonal, svensk, norsk, dansk, finsk utstillingschampion, nordisk vinner 2003, københavnvinner 2004, mestvinnende bernerhannhund i Sverige 2004 og 2005 - Zandrina's Gibson Farmor - internasjonal, norsk, dansk utstillingschampion, tredje mestvinnende bernertispe i 2007 (og datteren og sønnen mestvinnende!) - Ille Ville Isprinsesse av Hiselfoss Morfar - kanskje Europas beste berner noensinne? Internasjonal, dansk, svensk, norsk, finsk, britisk utstillingschampion, dansk klubbchampion, europavinner 97, Københavnvinner 97-98-99-00-01, verdensvinner 98-00, nordisk vinner 2000, brovinner 02, BIR på Crufts 2001 og 2002, tredje mestvinnende HUND i Danmark 2001, mestvinnende berner i Danmark fra 1997 til 2002, utallige andre gode plasseringer - Sennetta's Sixten Mormor - internasjonal, norsk, svensk, dansk utstillingschampion, norsk vinner 2002, brovinner 2002 - Be My Baby av Hiselfoss Det er mye pent bakover, og dyrene som er i stamtavla har også pene søsken - jeg liker ikke kull med én stjerne og masse søsken en aldri ser... Så får vi se hva dyret mitt blir til slutt... Edit: Bildene er hentet fra Kennel Hiselfoss, kennel Zandrina, kennel Mount Magic, kennel Roabamsen og Lensvikagjengen

Det er lillatoner innimellom gresset, i bakgrunnen, i skyggene.

Først så jeg bare en gul blomst, men etter noen titt så jeg en pitteliten maur - hadde det gått an å få den mer i fokus? Jeg har ikke noe bra program her, så jeg har bare croppet litt for å få strået mer diagonalt i bildet, og mauren mer i sentrum. Også har jeg gjort fargene litt gulere, men det er jo smakssak.

Slik prioriterer jeg også! Litt kjøper en jo av og til, men det er stort sett forbruksvarer. Har jeg to gode lenker, trenger jeg vitterligen ikke fjorten til. Dyret bruker nemlig bare en om gangen... Men, folk må jo få prioritere forskjellig, det er ingen fasit, så lenge en har det som trengs. Jeg kjenner de som ikke har et halsbånd til hver av hundene en gang, for de bruker halsbånd så utrolig sjelden. Har disse hundene det dårlig? De har det neppe verre eller bedre enn den hunden som har 15 spesialsydde halsbånd, for jeg tror strengt tatt bikkja driter i hva den har rundt halsen, så lenge det er behagelig. Noe av spenningen med ny valp er jo å handle nye ting! De kan godt arve en del, men noe eget må de også ha. Jeg glemte at det ligger en del utstyr hjemme hos pappa som jeg ikke har plass til nå, og jeg glemte at bilen faktisk regnes som hundeutstyr. Sambo mener nemlig folk som bor i Oslo kan kjøre kollektivt, mens jeg mente at hundeeiere må ha bil. Dermed ble det bil. Og DET er en dyr utstyrsting, det!

Jeg er på utkikk etter stellebord... Ellers trodde jeg at jeg var ganske edruelig i forhold til utstyr til dyret - hun har for eksempel ett halsbånd til hverdagsbruk, samt noen hun har vokst ut av, og ei lenke til hverdags - jeg har ingen halsbåndfetish, og de forsvinner uansett i den sorte, tykke pelsen hennes. Men når vi flyttet i sommer, ble det likevel tre banankasser fulle med diverse leker, pelsstellutstyr, skåler, treningsutstyr, utstillingssaker, og andre diverse ting som hadde akkumulert på det året vi har hatt henne. I tillegg kommer to eller tre søppelsekker med håndklær, plutoduker, tepper, et dekken og andre "myke" ting - og en banankasse med hundebøker og permer med papirer relatert til hunden...

Tusen takk for gratulasjoner og skryt! I mine øyne er hun jo bare verdens beste (hey, jeg har jo også papirer på det!). X'en har tre søsken. To søstre bor i Finland, så de har jeg naturlig nok ikke så veldig mye kontakt med. Jeg hørte at det er strenge sederingsregler i Finland, at det må gå fjorten dager mellom neddoping og utstilling, slik at det kan være vanskelig å få "plass" til røntgen samtidig som en stiller. Ta dette med en klype salt, men jeg har nå hørt det. Hun har en bror i Norge, men han ville de vente litt med, fordi han er så stor og uferdig.

Hva kan jeg gjøre i photoshop for å gjøre dette bedre?

Da har X'en fire bein med A, godt å ha helsesjekken på plass.

Må nesten oppdatere med siste nytt: X'en har A på hoftene! Jeg har valgt valp fra en kombinasjon hvor mor hadde veldig god HD- og AA-statistikk på tidligere avkom (far hadde ikke valper fra før av i røntgenalder), samt at jeg kjente linjene bakover hos både mor og far. Men en har aldri noen garantier. Godt å få røntgenfotograferingen unna, det er like nervepirrende hver gang, uansett hvor god samvittighet en har for valg av linjer og valg underveis i oppveksten. Nå venter vi på albueresultatet, og håper at søsken og halvsøsken også får gode røntgenresultat.

Hehe, endret litt i emnefeltet jeg. Hadde også oversett det som står øverst her om å ta med rase og navn... En berner er jo en rase som får veldig forskjellige uttrykk, avhengig av tegninger. Jeg liker selv hennes uttrykk veldig godt. Takk for gode ord! Hehe, takktakk! Vi skal nok ikke til Orre, jeg orker ikke å kjøre så langt i år, når jeg ikke har tro på cert. Men kanskje neste år? I år skal jeg fly ned og være ringsekretær.

Nemlig, hun, en søt, yndig, feminin bernerjente. Hun vil for alltid være lille valpen, tror jeg... Takk for det! Nå har mer kommet. Forandringene er ikke så store fra måned til måned lenger, med mindre en studerer oppstillingsbilder... Men en må jo knipse lell! Takk for det!

9-12 mnd: 9 mnd: 9 mnd og debut i juniorklasse: 10 mnd (bilder tatt av Linda Yuen): Drøye 10 måneder, og juniorverdensvinner 2008: 11 måneder, kort tid etter VV, og et bedre bilde av dyret (foto Linda Yuen): Ett år: Flere bilder kan også sees i bloggen vår.

Tusen takk! 9-12 måneders bilder kommer når jeg har litt bedre tid... Litt mindre bamsete nå, men fremdeles verdens vakreste! Hun er fra kennel Cinnaberry i Finland. Jennie, aka Cinnaberry's Pretty in Blue. Hehe, yorkshire, det var nesten! Beklager forstyrrelsen, hun benytter av og til anledningen når jeg åpner buret til å hilse på verden hvis jeg sover litt... For verden er kul, og den er hennes.

Kjempefornærmet over at du ikke har lagt merke til oss, altså!

Takk for det - og i lige måde! Jeg så dere på flere valpeshow, og det er vel ikke mange dagene som skiller disse to? Ja... Hehe, de aller fleste mener det må være hannhund pga navnet. På stamtavla heter hun Xkumle X-Faktorer av Hiselfoss. Hun er fra X-kullet. Jeg vil ha unike og spesielle navn på mine hunder, så det var litt vanskelig å finne et bra X-navn. Det er en vanskelig bokstav... Mens vi ventet på å finne navnet hun skulle ha, kalte vi henne bare for X'en. X'en som i bokstaven, som i det ukjente navnet. En dag datt stamtavlenavnet ned i hodet mitt - hun måtte bare hete Xkumle X-Faktorer, fordi det er en hund det ligger mange drømmer, ambisjoner, forhåpninger og planer for - men det er en del x-faktorer som skal klaffe for at alt blir som en ser for seg i ville fantasier. Og disse faktorene er jo litt skumle, sant? Så dermed ble det navnet. Jeg ville ikke kalle henne X-Faktorer, og ikke Xkumle. Jeg lette og lette, men innså til slutt at hun jo allerede het X'en, det var jo det vi hadde kalt henne i fem-seks uker allerede. Men det er veldig få som er klar over at det er en bokstav i alfabetet, alle tenker forhenværende kjæreste. Takk - det synes jeg og!

Fire til åtte måneder: Første jula, i lenke fordi nissen var litt skeptisk til valper - og ikke motsatt! Fire måneder, og lærer stadig mer på kurs Fire måneder, og pen i skogen: Fire måneder, og moro i skogen: Firemånedersportrett: Fem måneder, og vi løper fra BIM til BIM på valpeshow, pokkers pene halvbrødre som slår oss: Fem måneder og hverdagsdressurkurs - kontakt er lettest rett foran: Fem måneder, og kengurutjuvparringen begynner å synes: Fem måneder, og noen ting endrer seg ikke... Fem måneder, og dekk med forstyrrelser fungerer enn så lenge bra: Fem måneder, og kosestund med sambo Seks måneder, og vi har for lengst innsett at det også er pinnedyr i stamtavla: Syv måneder, og plutselig var det snø igjen: 8 måneder, vårens sjarm, og vi kjøper superføhner...