SFX

Men det er klart - innkallingen er morsomt, det er action, det er sprut og fest, og da kommer humør og motivasjon opp. Utfordringen er å få hunden til å synes at de andre øvelsene er morsomme også. Jeg har sett det - ikke ofte, men noen ganger - at fører avtaler med dommer på forhånd, fordi de må jobbe med et konkurranseproblem. Det er jo mulig at du får lov til å bruke godbit og leker, om du for eksempel bryter konkurransen etter den øvelsen hvor belønningen kommer, slik at du ikke går resten av programmet med en hund som VET at du har leker og snop. Dommere er forskjellig, men det er verdt forsøket. Men ut fra det du sier lenger opp, kan det virke som om du også trenger et fokus på treningen i å gjøre de øvelsene mer morsomme, skape forventninger som hunden bærer med seg inn i konkurransen også. Jeg slet mye med en hund som hang i lineføringen, og skjønte ikke hvorfor, for hun kunne jo gå så bra på trening. Men når jeg fikk tenkt meg om og diskutert det høyt med treningsvenner, viser det seg jo at hunden går bra når vi får gått litt, når jeg får mast litt, når jeg får lokket litt med godbit - hun er ikke med fra første stund, men henger seg på etter hvert. Mens på stevner er det ingen lokking fra min side, og da kunne hun henge hele veien fordi det var så mye annet å lukte på og titte på. Jeg hadde derfor en runde hvor jeg trente masse på selve starten - ha hundens fulle kontakt i utgangsstilling, og om den ble brutt i det vi tok det første steget avbrøt vi, ingen belønning, og startet på nytt. Dette krever selvfølgelig at en har en god hjelper, for det der klarer en ikke å se selv om en skal gå riktig. Ganske raskt skjønte hunden poenget, jeg satte større krav (= flere steg), og fikk dermed pirket inn en bedre start på øvelsen. Men jeg må stadig tilbake og minne hunden på at jeg forlanger oppmerksomhet og fokus fra første stund, og hele tiden. Alt fordi jeg hadde slurvet med innlæringen. Åh, ja, film er helt grusomt å se - men det er så god lærdom også å få se selv hva en gjør. Jeg hater det, men du verden så mye jeg lærer de få gangene jeg orker å bruke kameraet. Lykke til!

Nei, det er lenge igjen! *titte på hund uten pels*

Er det kun lineføringen som er problemet, hvordan er de andre øvelsene? Hvis hun kan øvelsen i mange ulike miljøer, på ulike steder og under ulike forhold - men at det er konkurransesituasjonen som setter henne ut, ville jeg gjort to ting: For det første saumfare distriktet for uoffisielle stevner og liksomstevner, det arrangeres rundt omkring av og til, hvor en har en realistisk konkurransesituasjon med dommer og ringtau og øvelser og alt - men ofte er det lov til å belønne og leke mellom hver øvelse, slik at hundene får en positiv konkurranseopplevelse. For det andre ville jeg, om konkurransesituasjonen er problemet, ha avtalt med dommer på forhånd at dere nuller lineføringen, også gjort alt jeg kunne for å få kontakt med hunden uten å presse og stresse den, belønnet masse underveis i øvelsen og vist henne at dette ikke er skummelt - jeg leser henne i hvert fall som en hund som synes det er litt ubehagelig, ikke en hund som gir beng og heller trenger å bli forklart at du bestemmer. Det er i hvert fall mine tanker, om det kun er konkurransesituasjonen som er problemet - da trenger du konkurransetrening, og å få hunden ut av dårlig konkurransemønster. Jeg har gått mange uoffisielle stevner med min hund, fordi JEG har trengt konkurransetreningen, JEG har trengt å få øvelse i å håndtere nerver, og dermed kunne bli en bedre fører og få en hund som kjenner meg igjen og vil leke med meg (= gå normal konkurranse, ikke finne på egne ting). Men jeg har også gjort som Jatzy sier, og gått tilbake i treningen og pirket på hvert enkelt steg for å gjøre øvelsen enda mer sikker. Men da er det jo øvelsen i seg selv som ikke er bra nok og ikke generalisert. Du vet selv best hva som er problemet - er det hundens forståelse for øvelsen, eller er det konkurransesettingen?

Her har en snart fått pusset opp stua så en kan lage svar i stuetråden, også plutselig er det et nytt rom som skal vises fram. Nei, det er ikke pusset opp, og det er ikke presentabelt

Da har jeg lagt til flere svaralternativ, siden det kom høyere temperaturer enn jeg hadde tatt høyde for.

Kjære medsoniser, som en blanding av gravende journalist og kvantitativ forsker, ønsker jeg med denne undersøkelsen å finne ut hva som er normal innetemperatur hos folket, hva som er foretrukket av plussgrader for å ha det bra. Jeg synes selv det er vanskelig å avgjøre hva som er varmt nok i huset, og jeg synes det kan virke som om jeg kan fryse på 15 grader og være for varm på 16 grader. Jeg er forvirret. Og lurer på om andre kan gi ETT presist svar på foretrukket inneklima, eller om også andre er som meg og surrer rundt på hele skalaen. Kjør debatt!

Jeg fant flere fine og enkle oppskrifter i en gratisbrosjyre på apoteket en gang.

Gratulerer med kjempefin debut! Det viktigste er at dere begge hadde det fint i ringen, så kan poeng og opprykk være prioritet neste gang

Eller fylle en kløv med det?

Sandra, jeg har så lyst til å gi deg en kjempestor klem, for jeg kjenner så altfor godt den følelsen av å føle seg som en uforberedt idiot på stevne, med en hund som gir deg fingeren og ikke er den hunden du kjenner (i mitt tilfelle også fordi hunden ikke har med seg den føreren hun kjenner heller...) - jeg har faktisk fått spørsmål fra dommer jeg, om jeg ikke bare vil avbryte programmet og dra hjem for å få temmet hunden min litt mer. Så en stor sympatiklem fra meg til deg, de bitre tårene av skuffelse og fortvilelse kjenner jeg. Men jeg vil også gi deg en god klem fordi du er så evig god med hundene dine og ikke lar de negative følelsene gå utover dem - det er fort gjort å bli sint på hunden i slike settinger, men du klarer å kontrollere deg og riste det av deg. Aiko har det helt fantastisk hos deg! Men så vil jeg også at du skal huske på at hun bare er to år, ikke undervurder betydningen av å få en mer voksen hund i hus. Gi Aiko tid, legg gjerne LP'en på hylla om det ikke er gøy, kos dere med blodspor, og sjekk om et år om hun er mer på G da. Eller drit i det. Men ikke gi opp en toåring fordi du tror hun er voksen nå.

Hahaha, jeg trodde du mente det seriøst, jeg - en vet jo aldri hva folk lurer på og tolker hundene sine til! Jeg vet ikke om en kan stryke på pergogulv med svak varme? Men du kan jo forsøke Tulips råd først, for det skader neppe noe.

Må det være matforsvar? Jeg tenker at baconet er en tilfeldig brikke, og at hunden varslet at noen gikk for nærme vinduet deres. For eksempel. Angående stearin: Det som kan, legges i fryseren, så peller du av mest mulig i morgen når det er frosset, og stryker deretter på objektene med tørkepapir, matpapir eller annet papir som kan trekke til seg stearinet mellom. Om du stryker rett på, får du stearin på strykejernet som smøres mer utover gjenstandene.

Som en start kan en vel få støvsugd navn fra hundreogsnørrogførti tråder om "hva skal valpen min hete"?

I did. Jeg kjenner folk som har jobbet på bensinstasjon, og deres opplæring var kun relatert til pølseflipping og strategisk produktplassering for snop.

De hadde det også ved sist besøk, altså - både med og uten, og med sjokolade. Mitt Australiabesøk var særdeles fascinert over hvor mye mat en kan få kjøpt på bensinstasjoner i Norge.

På Espa har de boller med jordbærbiter i, og det var bare ekkelt. De har også med karamellbiter, og det var ikke så verst - men smaker best om bollene er helt ferske.

Om det er debut i klasse 1 du tenker på, så er det krav til tidligere oppnådd førstepremie i klasse 1 for å få starte i den klassen på D4A.

NKKs Oppdretterskole anbefaler å bruke det samme fôret som tispa er vant til, og å fôre etter behov. Altså ikke doble rasjonene etter tre uker i fall hun er drektig, men gjøre som normalt og gi mer mat om hun blir tynn og mindre mat om hun blir feit. Jeg gjorde det nå, og det fungerte helt fint. De siste fjorten dagene fikk hun et tredje måltid (jeg gir vanligvis to) fordi hun var oftere sulten enn vanlig, men det er jo ikke noe å si på. Fôrmengden økte derimot ikke med mer enn 25 prosent cirka, og hun var i fin hold fram til fødsel. Jeg fordelte altså fôrmengden pluss litt til på tre måltid den siste tiden før fødsel. Nå er min rase kjent for å være matvrak, og denne tispa er intet unntak - men det var helt tydelig at hun var mer sulten og hungrig enn vanlig på slutten.

Gratulerer så mye, kjempeflott poengsum!

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

Jeg har hørt om rosiner i grøten, og det er bare så feil. Men jeg vil ikke ha rosiner i boller heller. Eller julekake. Eller på jordens overflate. La druene leve!

I rasestandarden står nå stumphale som diskvalifiserende feil. Du har altså lov til å stille, men en skal med en oppdatert dommer ha 0 - null - på grunn av halen. Det står også presisert under haleinformasjon at den skal være av normal lengde. Så vidt jeg vet vil ikke NKK nekte å registrere et kull etter et slikt foreldredyr, om hunden ellers har kvaliteter som gjør at noen ønsker å benytte dyret i avl. Så vidt jeg vet var det noen tyske herrer - der rasen er fra - som fikk til disse endringene. Endringer i rasestandarden må komme fra rasens hjemland, så ett land har faktisk ganske mye makt over en rases utvikling. Det er ikke første gang en hører om endringer basert på politikk. "Om du ikke kan endre rasen til å passe standarden, så får en endre standarden."

Det ironiske er jo at det var et omfattende prosjektet med corgi for å få inn naturlig stump på boxer, også sitter noen i sjefsstolene og misliker dette, og endrer derfor standarden så det ikke lenger er lov med stumphale. Etter hva jeg har forstått, mente en del at disse boxerne var dårligere boxere per definisjon, fordi det lå corgi ørten generasjoner lenger bak. Selv om de vant på Crufts og ble championer, var de aldri bra nok i enkeltes øyne. Det er jaggu mye politikk i hundeverdenen også. *** Ellers fødes det selvfølgelig en sjelden gang bernere med kort hale også, men dette er altså ikke noe vi ønsker oss og det er en feil.

Entlebucher sennenhund er den eneste av de sveitsiske sennenhundrasene som kan ha varierende halelengde. Det er dog ikke noe pent med grisehaleføring på dem...

Hei, og velkommen til sonen! Hvis hun blir redd og viser ubehag når dere trener, kan det hende hun synes du blir voldsom, unaturlig, ekkel og kunstig. Da må du finne andre metoder som gjør at hun vil samarbeide med deg. Kanskje trenger hun også mer tid på å bli helt trygg på og komfortabel med deg? Det er ingen vits i å si "sitt" til en hund som ikke kan kommandoen, det vil bare gjøre henne forvirret. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, og om hun er en var og myk hund kan "nei"-korreksen din også være for mye også. På valper ville jeg hatt den i ei slakk lenke, og hver gang valpen satte seg ville jeg gitt den en godbit og sagt sitt i det den får godbiten. Om valpen fortsetter å sitte, kan du gi en ny godbit og si sitt. Beveg deg litt bakover, valpen reiser seg opp, og når den setter seg igjen kan du belønne og si "sitt". Har du testet dette på henne? "Sitt" er for mange hunder en default tiggeposisjon, så det kan være en veldig lett øvelse å vente ut, altså å belønne når hunden gjør det, framfor å lede og føre hunden til å gjøre det. Om hunden får en godbit hver gang den setter seg ved deg, skjønner de som regel at det lønner seg. Etter en del repetisjoner vil den assosiere "sitt" med å få godbit mens den sitter. Det er verdt å forsøke med en voksen hund også. Om hun ikke er så glad i godbiter, kan lek med en leke selvfølgelig også være belønning. Jeg ville også tatt en lang prat med forrige eier om hvordan de har trent hunden, hvis de har gjort det, så du vet hva som har fungert og ikke fungert tidligere. Da ville jeg også ha snakket med dem om det som skjer når hun er hjemme alene. Har hun en historie for separasjonsangst? Det kan jo være at hun bare ikke føler seg hundre prosent trygg hos deg enda, og blir usikker når hun er alene. Eller at hun som du også sier er vant til å gå ut og inn, og ikke er helt innstilt på overgangen enda. Men jeg ville heller forsøkt hjemme alene-trening som om hun var en valp, enn å sperre henne inn i et bur med en gang. Forsøk å ha henne så godt luftet som mulig før du drar fra henne, fjern ting som kan ødelegges, og gå fra henne fem minutter, en halv time, eller en periode som er kortere enn tiden det tar før hun uler og tisser. Dette må du nok prøve deg fram på til å begynne med. Pass også på å gå fra henne i huset - for å dusje, for å vaske klær, for å skifte på senga, etc. Venn henne til at du ikke er der hele tiden, men ikke blir borte lenge hver gang du forsvinner heller. En ting jeg gjør med mine hunder når jeg drar fra dem, er at de får noe snop. Da er det positivt at jeg drar, de får jo godteri! Jeg gjør dette nesten hver gang, men jeg gjør ingen stor greie ut av det. Jeg slenger en neve godbiter utover gulvet eller gir de hver sin kjeks i det jeg går, that's it. Men jeg har matvrak, så de lever lenge på det.