SFX

Mamma'n til Foenix ligger i senga og snorker, og hun heter X'en. Mamma'n til X'en het Lina, men døde på julaften i fjor. Jeg benevner meg selv som eieren til hundene mine, men når jeg snakker til dem kan jeg si jenta mi, men i de aller fleste tilfellene (hvor en ikke bruker navn, "du" eller tilsvarende) sier jeg vennen. "Vennen min, lille venn". Eller baby, men ikke som i at de er min baby, men som i at de var hundebaby/-valp en gang og ble kalt det da, og det sitter igjen enda. X'en ble kalt valpen til hun var to år, og under det siste kullet sa jeg alltid "hey babyene!" da jeg kom inn til dem og skulle hilse på alle samlet, så da er de forblitt babyene en stund til etterpå også. Ellers menneskeliggjør jeg sikkert i hytt og pine - som i at de får bursdags- og julegaver, de pleide å gi det til ekssamboeren min, men av en eller annen grunn ga de aldri til meg, de får bursdags- og julegaver av min pappa, mamma og noen ganger søster, og mamma kaller seg "bestemor" til både X'en og Foenix. Mens hun er mormor til min menneskelige nevø Jeg tillegner dem sikkert mer følelser enn de har, og noen ganger forventer jeg at de skal forstå mer enn rimelig er. Jeg snakker masse med dem, men jeg tror ikke at de forstår alt jeg sier. Det er koseprat, eller når jeg trenger noen å tenke høyt med, eller jeg bare synes det er stille. Min verste akilleshæl i forhold til menneskeliggjøring er nok at jeg av og til tror de blir mer lei seg eller husker negative ting lenger enn de gjør, fordi jeg fremdeles husker på det - særlig hvis jeg har klart å være urettferdig i treningssituasjon, og jeg grunner på om hunden vil være irritert på meg neste gang vi skal trene eller at hun skal bære nag til meg. Min dårlige samvittighet for de urettferdige og dumme tingene jeg gjør mot hundene gjør at jeg tilegner dem og rettferdiggjør en dårlig avreagering... Hvilket ikke er tilfellet, for hunder går videre og glemmer at du tråkket de på poten i går eller ble sint for noe i forgårs. Det er kanskje også en viss menneskeliggjøring at jeg gir hundene en enormt stor verdi i livet mitt - det er mange mennesker jeg ikke liker like godt eller er like glad i som hundene. Hundene kommer høyt på min liste over hva som er viktig i livet mitt, og jeg er usikker på om det er en usunn fornektelse av at det bare er en hund, eller om det er en grei konsekvens av denne livsstilen. Her ligger de i sofa og seng og er en del av inventaret, det er vel ingen steder i huset de ikke får komme til. Noen mener at et dyr ikke skal sitte i møblene, men det må være av mer hygieniske enn menneskeliggjørende bekymringer. Jeg tror ikke hunden blir mindre hund eller mer sjef over meg av å få ligge på rygg og snorke under dyna med meg en kald vinternatt.

Men det er liksom visstnok mer magisk med 11.11.11.11.11.11 og 22.22.22.22.22.22 enn 12.12.12.12.12.12.

Er det noen ting du synes du bør få gjort, før det er for sent? Er det noen uferdige prosjekt, noen uutprøvde ting, noen must do's og should have done's du har på lista, er det noe du føler mangler på check-lista di? Jeg tenker altså på ting du kan styre 110 prosent selv, og ikke morsomme ting du gjerne skulle ha gjort, men som er opp til skjebnen og tilfeldigheter og flaks og eksterne faktorer, som BIS Oppdretter på verdensvinnerutstillingen, vinne LP på Crufts, bli samarbeidspartner med Lars Monsen eller ha sex i Big Brother-huset. Jeg tenkte i stad at sushi er en ting jeg burde ha smakt en gang, veiledet av en som kan det og vet hvor en får bra sushi. Utover det må jeg tenke litt, men kanskje dere har noen gode tips? Hva burde en gjøre i og få ut av livet?

Ikke noe å rødme for, det gjorde jeg og.

Hvis hunden er over fire måneder og de har vaksinasjonskort, er det ikke noe problem. Lykke til, alle sammen! Fryktelig bittert ikke å få det med seg i år, men...

Det kan ikke være så lett å være hannhundeier heller, med alle kravene som stilles. Og selvfølgelig er det slik i oppdretterverdenen at det er hannhunden som gir de blå øynene, de steile skuldrene, de dårlige hoftene og all allergien. Det er aldri tispa eller kombinasjonen. Og noen må jo bruke en hannhund først også, selv om en ønsker at den har voksne avkom som kan bære vitnesbyrd om hva hannen kan tenkes å gi. Og om sønnene ble så bra, så burde jo de være aktuelle å bruke i avl i stedet?

Vi hadde en situasjon hvor ei tispe kom i klinsj med resten av flokken, og det var utrolig tungt. Tispa var godt voksen, og vi trodde vel egentlig ikke at hun hadde så lang tid igjen å leve, og syntes det ble feil å omplassere henne på grunn av det. Så vi beholdt henne, men måtte passe på å låse dørene mellom henne og flokken når de var alene. Men stabeiset levde til hun ble 13 år, og det var vel fire-fem år mer enn forventet. Hun hadde det tilsynelatende helt greit, men det var tungt å alltid måtte huske å låse dører, være redd for at en hadde glemt det, lure på om noen fikk opp dører, samt all dårlig samvittighet for at hunden ikke fikk være like mye med oss som den øvrige flokken fikk. Så i en slik situasjon om igjen ville jeg trolig omplassert. Selv om en er glad i dyret, er det ikke optimalt for hunden. Ellers har vi ikke hatt de store oppdelingene i flokken - selv da vi hadde seks bernere og en shih tzu gikk de sammen, men de hadde store arealer å fordele seg på og måtte ikke ligge klint oppi hverandre hele tiden. Unntakene var selvfølgelig løpetid. Nå har jeg en voksen og to valper, og de får gå sammen som de vil.

Det er jo et par brukere som har tellere derfra, så kan det være overlappinger i grensene for de ulike lenkene - altså banner, pitapata, svar, også videre? En bug i avgrensningene i forumet, om noen skjønner hva jeg mener.

Penger overført til Veronica, og jeg er gjerne med på kortet, men jeg eier ikke tegneferdigheter.

Det er flere morgener jeg har vrengt opp verandadøra kjapt-kjapt for å få ut valpene så de kan tisse ute, ikke inne - men glemt at jeg slo på alarmen før vi la oss. De bryr seg overhode ikke. De stusset mer over at det hver kveld var en tydelig mannestemme som sa "Alarm på" uten at de fant noe menneske, men de sluttet kjapt å lete

Grattis med bil!

Jeg sov.

I fjor brukte jeg en hannhund som da var fem år gammel. Selv om jeg hadde gransket ham og hans bakgrunn så godt jeg kunne, følte jeg likevel at det var en viss sjanseparring å ta, i og med at han ikke hadde tidligere avko, og ikke hadde søsken jeg kunne studert avkommene til. Så selv om jeg visste mye om hans bakgrunn, visste jeg likevel lite om hva han ville kunne gi - for avl er ikke alltid så forutsigbart, og dette var i tillegg en utenlandsk hannhund og total "outcross". Men jeg valgte å følge magefølelsen - jeg likte det jeg visste om ham. Tispa gikk for øvrig tom. I år brukte jeg en hannhund som ved parringstidspunkt var 23 måneder gammel - men hadde tispa mi fått løpetid tre måneder før, hadde jeg jaggu brukt ham da også. For meg var dette en mye safere parring enn jeg gjorde året før, av ulike grunner: Han er fra linjer jeg kjente noe bedre enn fjorårets hannhund Han hadde bevist at han parret, som var en viktig issue for meg i og med at det aldri ble parring - kun inseminering - med fjorårets hannhund Han hadde gitt avkom, riktignok ikke veldig gamle enda, men likevel med mulighet for å se noen av de eksteriøre tingene jeg kunne ha som ankepunkt ved kombinasjonen (tegninger og blå øyne) og gjort at jeg ikke brukte ham Det er for tidlig å si noe om hva han gir, når alt kommer til alt - de eldte valpene hans har ikke nådd røntgenalder, for eksempel. Men jeg ønsket å bruke ham, og jeg ønsket å bruke ham nå før tispa mi ble for gammel for sitt første kull. I både Norge og Sverige stoppes en hannhund etter å ha fått 30 valper (og med 350-400 fødte valper i året er ikke 30 valper så mye) for avkomstgranskning, og det kan dermed ta et til halvannet år før hunden er aktuell på avlsmarkedet igjen. Jeg er også veldig kresen når jeg skulle velge hannhund - denne hannhunden hadde typen jeg liker, han har eksteriøre fortrinn jeg trengte forbedret på tispa, jeg hadde møtt ham flere ganger, jeg hadde sett flere kullsøsken og forfedre, jeg hadde gransket ham i praktisk talt to år, jeg liker bakgrunnen hans og det jeg tror han representerer som avlshannhund, jeg har ikke funnet visse helseissues på hans linjer som jeg vet er på min tispes linjer og har dermed unngått dobling så langt jeg vet. Det eneste som talte imot ham var at jeg ikke har bevis for hva han gir og at han var noe ung. Men, jeg valgte å se bort fra det i denne sammenhengen. Om dette kullet mitt viser seg å være et drittkull, vil jeg i neste runde safe betydelig mer og nedprioritere andre viktige kriterier. Sånn er det, en får ikke alt i alle kombinasjoner, noen ganger må en faktisk ta noen sjanser og teste ting. Jeg så ingen grunn til at jeg skulle la alle andre få bruke den hannhunden jeg aller helst ville bruke, også kanskje ikke få bruke ham selv før i 2013 fordi han ble satt på pause før han ble "gammel nok" for parring etter visse avlsnormer - og i 2013 ville tispa være for gammel for sitt første kull, og jeg hadde egentlig ikke noen annen hannhund jeg ønsket å bruke like sterkt. Jeg ønsket å bruke den jeg anså som den beste, ikke nøye meg med en grei nok reserve. Dette var min virkelighet.

Det er valpeshow fra seks til ni måneder.

Tja, min erfaring er at det er noe grums i alle raser, bare en dykker ned og blir bedre kjent. Om det ikke er øyelysning eller PL-sjekk på rasen, for eksempel - spør hvor gamle hundene blir og hva de dør av. Om alle dør 15 år gamle av alderdom - fantastisk. Og trolig løgn. Men om det går igjen noen problem, kan du jo lete etter mønster. Og se hvem som er ærlige. Jo bedre en kjenner en rase, jo lettere er det å luke ut hva en ikke vil ha.

Meld deg inn i raseklubben, dra på spesialer, bli kjent med folk, treff hunder, bli kjent med rasen, les helseundersøkelser, studer DogWeb... Da blir det kanskje lettere å sortere ut noen uaktuelle oppdrettere og noen mer aktuelle oppdrettere.

Nå har jeg fylt et A4-ark i word med ønskeliste, jeg... Ble så inspirert, gitt... Jeg kan jo legge den ut her for å vise mangfoldet i mine materielle behov: Forstørrelse av bilder på lerret/gavekort i fotobutikk Pax puff med oppbevaring under lokk fra Bohus Kjøkkenmaskin/mixmaster Mummikrus (jeg samler) Driinn mobilholder fra Kitchen Bobine ledningsholder fra Kitchen Digital kjøkkenklokke Creme brulee-sett med brenner Slikkepott i silikon Visp i silikon Rockyvogn Kubbelys sølv, grå, sort Herbal essences-shampoo Dusjsåpe Vaseline Intensive Care Hand & Nail-lotion DVD Glee DVD How I Met Your Mother DVD That 70’s Show DVD The Big Bang Theory Harry Potter-bøkene på engelsk Terry Pratchetts Discworld-bøker, men MÅ være illustrert av Ted Kirby/Paul Kidby Bilhette for vinterens snø Hammock Skinnhansker Printer Håndsag Ett spann med grå grunnmursmaling fra Byggmax (ikke skiferfarget) Gavekort på gardinstang til stua og soverommet (Jysk, KID, Princess, IKEA) Sorte sokker, gjerne med en liten pynt så det er lettere å parre etter vask En skikkelig, skikkelig god hodelykt Liten stekepanne (for ett egg, småting) Gavekort på Thon kjøpesenter (Jessheimsenteret er Thonsenter) Fuktfjerner (og dermed luktfjerner) til bilen: http://www.clasohlson.no/Product/Product.aspx?id=162471041 Takbeskyttelse: http://www.biltema.no/no/Bygg/Ovrig/SkjermtakEntretak/ i klart glass Gjerde i hagen Oljeovn Bensin Gavekort på Coop Obs! Bygg Skomakergata på DVD Krumkakejern Gavekort Lindex til BH Skoskap fra IKEA: http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/90181124/ Flaskepropp med snømann fra Til Bords Juleengler til juletreet fra Til Bords Gammeldags trehest fra Til Bords Gammeldags trebamse fra Til Bords Forsølvet kristorn til juletreet fra Kitch’n Og det er altså en ønskeliste, ikke handleliste. Men det er kjekt å ønske seg mange forskjellige ting, for da er det helt spennende og overraskende hva en får, i hvert fall!

Jeg synes ærlighet er viktig. Om du gir inntrykk av at oppdretteren du kontakter er den eneste i hele verden du vil ha valp fra, og at du tar en valp fra det kullet samme hva slags valper som kommer ut - så er jo det å holde oppdretter for narr. Jeg synes det er helt fair å si at en er i kontakt med flere oppdrettere - tisper kan gå tomme, det kan komme feil kjønn, feil farger, ikke lovende nok, også videre. Så jeg reagerer ikke som oppdretter om noen sier det. Men det er klart, om de sier at de har vist interesse hos 14 forskjellige oppdrettere, får jeg jo heller ikke noe inntrykk av at det min spesifikke kombinasjon de er ute etter. Da virker det som om linjer og stamtavle ikke har så mye å si, og at de bare skal ha en hund. Og da kan det nok tenkes at de ikke blir prioritert til fordel for en som ønsker en valp med de og de forfedrene. Så det er en balansegang. Angående tidspunkt, så kommer det også an på hvordan du legger det fram og forklarer det. Jeg sitter med fire måneder gamle Hudson nå, som kunne ha forlatt landet da han var tre måneder gammel. Men det passet simpelthen ikke eier å hente ham da, det var gode årsaker for at hun ikke kunne ta en valp på det tidspunktet. Men hun kunne hente ham da han var fire måneder gammel (også ville uflaks det dithet at han måtte være her til han blir fem måneder). Fordi jeg ønsket å selge valp til henne og kjøpte forklaringen, så har jeg valpen lenger. Jeg ville ikke gjort det for hvem som helst, for en valp krever en viss prioritering i livet. Men det kommer an på forklaringen. Om du ikke vil ha sommervalp fordi du helst bare vil gå på byen i miniskjørt og flørte med fulle svenske gutter, så ville jeg neppe ansett deg som så mye mer voksen for å kjøpe valp til høsten heller. Men om du foretrekker sommervalp fordi du har tolv uker ferie fra studiene, så forstår jeg selvfølgelig godt det argumentet. Men jeg hadde ikke hatt en valp fra februar til mai for deg av den grunn, da fikk du finne et kull som var født til passende tid. Edit: Den ene gangen jeg har stått på valpeliste, var det hos én oppdretter - men jeg var også veldig bevisst på hva slags linjer jeg ønsket valp fra, jeg ville ikke ha en hvilken som helst valp, og kunne derfor ikke ringe ørten ulike oppdrettere for å tigge etter valp. Det er jo forskjell på om en er ute etter en ren familiehund, eller om en leter etter en stammor til sitt framtidige oppdrett.

Jeg vet ikke om dette strider med andres strategi, men på Sølen i fjor begynte vi så vidt med sporoppsøk - og da satte vi hunden svakt skrått på sporet. Altså, hundene var vant til å få ei fertgrop i nesa og dure rett fram derfra - men nå gikk vi skrått mot selve sporet, på veldig kort avstand så hunden ikke måtte lete lenge, og med ganske liten vinkel fra sporets start, slik at hunden gikk nesten rett på sporet. Deretter kunne vinkelen gjøres større og større til den var på tvers av sporet, og avstanden økes også. Dette var i hvert fall noe som hundene på laget vårt tok ganske greit. Om du skjønte hva jeg mente?

Eller så kunne jo også arrangørene ha diskutert litt sammen og spredt seg utover året - i januar er det for eksempel ingen nasjonale utstillinger neste år her på Østlandet. I mars og april er det ei dobbeltutstilling på Østlandet. I hvert fall for vår rase.

Jeg kan jo legge ut det som kom som første menneske etter bildet av meg selv, og jeg må si at dette er helt akseptabelt for en femtiåring:

Jeg synes ikke jeg kan si et enstemmig "ja" til det - på NKK-utstillingene og spesialene synes jeg påmeldingstallene har holdt seg jevnt høye. Men på småutstillingene er det mer variabelt - i Leto seks ganger i oktober var det veldig få påmeldte, med under 15 voksne enkelte dager. Men til helga i Kongsberg er det 44 voksne. Det er også en populær dommer da, men jeg tror også det handler om at mange jeg snakker med er drittlei Letohallen - for vår rase er det ofte for liten ring, underlaget er ikke optimalt, det er dyr mat, det er trangt utenfor ringene, og noen arrangører har som lidenskap å trekke inn mest mulig udde dommere en aldri har hørt om fra land en ikke visste det fantes berner. Som Susanne sier, er det et dilemma, for cert'ene blir "billigere" når det bare er ti tisper som konkurrerer om det - jeg synes jeg ser flere og flere som står for championatet på NKKs utstillinger, de har fått sine to små. Samtidig som det jo også har blitt flere raseklubber de siste årene (for eksempel etter at flere raser gikk ut av NMHK), og jeg skjønner jo at de vil arrangere utstilling og tjene penger. Og det er jo fint for oss som plukker dommere, å kunne velge mellom seks utstillinger i måneden, så kan vi droppe de dommerne vi ikke har tro på at har sett rasen før og være mer kresen på hva en melder på. Eller om en har flere hunder, kan en melde de på en gang hver i håp om at begge får sine cert. Men så snakket jeg med en bernervenn som bor i Sogn og Fjordane, og de har 0 - null - utstillinger neste år i hele fordømte fylket sitt. Førde BHK arrangerer riktignok utstilling, men samme helga er det spesial på Østlandet, så derfor fikk ikke berner være med. Jeg skjønner innmari godt den frustrasjonen det gir, hvor vanskelig det blir å lage et lokalt rasemiljø, hvor vanskelig det er for oppdrettere å få sine valpekjøpere til å starte med utstilling når de må reise flere timer, hvor tiltak det blir å få avlsklarert dyr, og at det oppleves som blodig urettferdig for oss som kan velge og vrake mellom flere utstillinger samme helga, og jaggu bare har en svipptur over til Danmark, Sverige og Finland også. Hvis de i S&F skal stille, kan de for eksempel dra til Ålesund i mai, NKK Bergen i april, eller en dobbelt bernerspesial i Bergen i juni. De blir jo nesten bortskjemt...

Juppjupp, jeg har ustillingsabstinenser, og liker meg godt på MyDog, og når jeg fikk lurt med meg SandyEyeCandy var det jo ikke noen tvil. Så nå har jeg meldt på begge to. Jeg har ingen store forventninger for to for meg ukjente dommere, men det er koselig med en tur, greit å få sett hva som finnes i Sverige av pene hanner for tiden, og ikke så mye annet som skjer i januar.

Hahaha, kjente du meg igjen? Jeg er cirka 19 år på det bildet, herlighet, det var i gamle dager, det... Og ja, jeg fikk selvfølgelig samme bildet, så jeg kommer vel til å være same old, same old. Same shit, different wrapping, eller noe sånt? Eller same wrapping, different shit? Nå fikk jeg en eksistensiell krise her, ass...

Gratulerer så mye med et kjempestevne, å gjøre det bra når en ikke forventer noe er nesten ekstra morsomt - også så bra motor i Balrog, han må jo ha vært sliten etter stevnet dagen før, også jobber han så godt med deg dag nummer 2 også. Håper du får feiret skikkelig for denne sesongavslutningen, Marie!