Poter

Ja, det er nesten umulig å anbefale noe når vi ikke vet mer om hva du vil bruke hunden til enn ustilling og agility Du må si nivå, tenkt treningsmengde + + Men et tips er å lese seg opp på den norske og svenske aussieklubben om hvilke mål de har for rasen. Selv er jeg jo mest glad i den svenske sine mål og tanker siden de vil ta vare på gjeter -og bruksegenskapene og der har beskrevet rimelig nøyaktig hvordan de vil at aussien skal være. Les gjerne den amerikanske også. Så må du selv gjøre deg opp en mening. Dra på prøver og utstillinger og se flest mulig av rasen, snakk med folk, og dann deg et inntrykk. Deretter kan du begynne å velge ut linjer og oppdrettere. Valget baseres både på kunnskap og magefølelse.

Jeg kan jo prøve å svare litt Nå har ikke jeg vært i miljøet på over fire år, så de andre som er tagget er nok mer oppdatert på rasen nå enn hva jeg er. Selv hadde jeg rasen i ca ti år, fordelt på tre aussie hanhunder fra to ulike oppdrett. Til agility egner aussien seg veldig godt. De er smidige, kjappe og veldig førervar. Vær bare oppmerksom på at om du vil hevde deg i agility, så er det nok lurere å gå for de litt mindre og lettere variantene og ikke de mer større og tyngre. Da jeg var i miljøet ble det etter hvert de større og tyngre aussiene som ble høyt premiert på utstilling, så om det fortsatt er sånn, får du være obs på det hvis du tenker at du vil satse høyt på begge grener. Rasen skal være veldig bevegelig og kunne endre retning eller bevegelsesmønster "på femøringen", da kan den ikke være stor og klumpete og ha en masse pels. De skal kunne sprette unna ei ku som sparker etter den, om den er tung og langsom får de en kløv i hodet. En av rasens hovedfunksjoner er gjeting, så da er det viktig at den beholder de egenskapene både mentalt og fysisk. Vokter de mye? Tja, hva er mye? De har voktinstinkt og skarphet i seg og er avlet for å passe på på gårder, så ja, de sier i fra når det kommer noen eller om de hører noe. Min erfaring er at det varierer en del hvordan de er. Det er ganske individuelt og det varierer fra linjer til linjer. Noen er dårlig mentalt skrudd sammen hvor de f.eks ikke greier å balansere instinktene sine og det blir for mye vokting. Andre bruker voktingen og pondusen sin rett og tar den kun frem når det er nødvendig -sånn som de skal. Min erfaring er desverre at det er mye ymse ute og går på aussien og veldig mange som ikke greier å balansere instinktene sine og dermed vokter for mye og på feil måte. De har ikke mot nok til å holde skarpheten og voktingen sin i sjakk, om man kan si det på den måten. Så det må du være veldig oppmerksom på når du leter etter oppdretter og rett valp. Problemet med rasen, sånn som jeg så det da jeg var i miljøet, er ikke hvor mye de vokter, men at for mange ikke er i balanse med egenskapene sine og det kommer uønsket atferd ut av det. MEN det finnes knallgode aussier som er godt skrudd sammen, så man må bare finne dem Er det mye pelsstell? Nei, egentlig ikke. Det kommer jo også an på hva du sammenligner med, sammenlignet med en whippet blir det jo en del. Men med de fleste holder det at man børster igjennom et par ganger i måneden kanskje, og mer i røytetiden. Man bør også frisere halen, spesielt de som har stumphale, labbene og bak ørene hvor det kan tove seg. Her er en fin link om stell av aussien. For å holde en aussie i utstillingskondisjon er det nok bedre at Caroline svarer på det. Ellers så røyter de en hel del, det blir mye hår og hår overalt. Nå har jeg labrador og aussiene mine røytet myyye mer enn hva han gjør. Hans pels fester seg heller ikke slik på klær som aussiehårene gjorde, men aussiepelsen samler seg i fine dotter på gulvet som er lettere å plukke opp enn labradorens pels som sprer seg mer utover som frø. Hvordan er de i forhold til bc(jeg er vant med bc) Jeg kjenner ikke bc`en så godt, så dette er det nok andre som kan svare bedre på enn meg. Det jeg vil si som i hovedsak skiller aussien fra bc`en er at aussien har skarphet, det har ikke bc`en. Aussien er avlet for å passe på gård og fe i tillegg til å gjete, bc`en kun til å gjete. Det vil si at man i aussien gjerne får en hund som har mer alvor i seg, selv om aussier er noen store klovner. De kan si i fra og skal si i fra når situasjonen tilsier det. På gård og i arbeid med svære okser må de jo ha pondus til å snakke med store bokstaver, til å gå i og få flyttet det der stabeistet. Som familiehund i tett befolkede strøk er det ikke like hensiktsmessig med de egenskapene. Da blir det enda viktigere at hunden er godt skrudd sammen mentalt. Den må være i balanse. Aussien er ingen vanskelig hund, men det er (var i allefall da jeg var inne i rasen) mye dårlig mentalitet ute og gikk, og det kunne føre til skumle/uheldige og vanskelige situasjoner. Ellers så ser man vel ikke like mye til gjeterinstintket i aussien som hos en bc. De gjeter ikke biler, syklister eller andre ting. De kan ville samle folk på tur og noen kan bite i sykkeldekk, ski og bein når man har stor fart, men det går fort å få av dem. Ellers så gjeter jo aussien og bc`en på forskjellige måter. Hvilke sykdommer finnes i rasen? Her tror jeg noen andre kan svare bedre enn meg Du kan jo bla se på aussieklubben sin hjemmeside, der står det litt, samt at det er link til en helseundersøkelse som ble foretatt i 2008. På den svenske australian sheperdklubben kan du lese om hvilke mål de har for rasen fremover, samt helseutfordringer. De skriver bla at de vil beholde og utvikle rasen gjeteregenskaper og funksjon som brukshund, noe som er veldig bra. Aussiens er så mye mer enn en søt bamse i ulike farger! @Mailin har kanskje mer å tilføye?

Det er AZS og hundeklubben som arrangerer. Forstod det sånn at besøkshunder har færre timer enn terapihunder.

Jeg synes det er veldig bra! Helgesamlinga vi hadde i vår var veldig lærerik. Jeg liker veldig godt tanken bak det hele, at man skal være til nytte og glede for andre og ikke på konkurranser og perfekte øvelser. Instruktøren oppmuntret oss til å kjenne etter på hvordan vi følte at øvelsen skulle være, hva som kjentes bra ut -fra en brukers perspektiv. Skulle gjerne hatt flere samlinger og oftere treninger, vi har bare to samlinger også er det egentrening i mellom.

Haha, ja Okei. Virker som de sør i Sverige også går i jaktlag på småvilt. Det er vel kanskje ulike kulturer.

Virker som det er litt forskjell på jakt nordpå og sørpå? At det sørafor gåes mer i jaktlag, mens her, på småvilt, så går man mest alene?

En ting jeg ser går igjen i omtrent alle rasetråder, båder her, på facebook og andre forum, er at, hvor det er en oppdeling av rasen, at man står og kaster stein på hverandre fra hver sine leirer. Jeg ser ikke hvordan det skal gagne rasen på sikt. Man må samarbeide, for i bunn er det jo kjærlighet til rasen som ligger. Men når man skal skrike om hvilken variant som er best, så lukker alle ørene og forsvarer bare seg og sitt. Da kommer man ikke noe videre, tror jeg. Selvsagt skal man diskutere hvordan rasen skal og bør være og man må ta grep, men jeg har enda til gode å lese hvordan man skal gjøre dette. På labradoren har jeg ikke vært så engasjert og lest, så det kan godt hende det er noen glupe hoder der ute og viktige ting på gang, men som jeg foreløpig ser, så forsvarer man flodhesten eller snipene også blir blir man stående der. Ganske kjedelig i grunn! Det skulle gått an å funnet noe felles. Men man er kanskje for uenige til det og en formell oppdeling vil være på sin plass? Også er det like forunderlig å lese i rasetråder hvor de som forsvarer mer tyngre varianter sier at "Men jo, min løper jo fort på tur i skogen, det er ikke noe problem!" som et bevis på at også den hunden og de linjene skal være brukanes, som om det var bevegelighet og tempo i skogen som er arbeidsgrunnlaget til rasen. En jakthund skal kunne holde på jakt lange dager, flere dager i strekk, i mange år. Ikke bare komme seg frem i skogen i et godkjent tempo. Det er de tankene jeg har gjort meg opp igjennom når det gjelder flere raser, ikke bare labrador og ikke bare ut fra denne tråden.

Aww, takk for godordene om hoppladoren min

Ja, denne høsten blir spennende! Mannen har nettopp tatt jegerprøven og tenker jakte på småvilt. Ingen av oss har gått på jakt før, så det blir nok en lærerrik høst for oss alle tre. Jeg gleder meg til opplevelsene

Gratulerer med dagen, Toya!

De er så søte med stumphalene sine

De er jo så fine, så skjønner godt at folk snur seg.

Gratulerer Kom til å tenke på at det er 13 år siden jeg fikk meg min første aussie. Da var rasen ganske ukjent også blant hundefolk. Det vakte virkelig stor oppsikt å komme med en blue merle farget hund med stumphale.

Si i fra hva du kommer frem til, da, interessant å høre hva som virker

Da regner jeg med det er masse fluffy dunballer å se på i morgen når jeg står opp

Likte forslaget om å ha seng der buret er, så har de to å velge i mellom Hadde et lignende problem med katta vår og Eine. Katta ville absolutt ligge i hundesenga og da ble Eine liggende på gulvet, for han går bort om katta står der og stirrer på ham. Ingen bjeffing eller bråk her, så vi merket ikke noe. Eine hadde ikke da tilgang til hele leiligheten på natta, men kun gangen og der var det bare hundesenga. Katta på sin side hadde tilgang til hele leiligheten, inkludert sofa og eget kattestativ. Katteterrorist Løsningen ble å la Eine få tilgang til hele leiligheten han også, sånn at han kunne legge seg i sofaen om han trengte det. Så derfor jeg tenker at ei til seng der buret står nå, så har de to like attraktive eller nesten like attraktive plasser å ligge. Hvis du ikke må ha buret der da?

Hvor var Bravos? Jeg husker ikke hvilken by det er. De sa vel ikke noe om hvor Tyrion er på vei nå? Er egentlig litt skuffet over at Danys ikke har bedre kontroll på dragene sine. Hadde forventet at hun skulle få dem tam og "husrene". Jeg har bare lest bok en og litt av bok to. Da ble jeg lei fordi de var så himla mye krig og krigsplanlegging. I serien nå har det jo ikke vært så mye krig, gav den kriginga seg i bøkene sånn at det går an å lide seg igjennom bok to? Om det går an å svare uten å komme med spoilere

De er utrolig søte

Så søt hun er med den hengemagen

@Line

Også er det bare positivt at du stiller alle spørsmålene du måtte lure på og mere til. En god oppdretter skal svare på dem og også ha mange spørsmål tilbake til deg om hvordan du er, hva du ønsker og hva du ser for deg. Lykke til!

Enig! Gliste stort etterpå. Vet ikke hvem jeg skal like best Tyrion eller Arya. DET hadde vært kult!!

De er så søte!!

Så søt! Kommer hun til å fortsette å være grå eller blir hun lysere?

Ja, det er laget film av den, men filmen var skikkelig dårlig, så anbefaler virkelig å lese boka!