Poter

Her er noen forskjellige bilder fra facebook, håper de vises. Denne ballen fant han i skogen for noen uker siden. Jeg fikk ham til å legge den igjen i starten av løypa vår og ikke ta den med hjem. Naturligvis ble den borte, men i går fant han den igjen og lykken var stor! Her på bildet er han fornøyd med at han har fått sneket den opp i sofaen Her fra en løpetur sammen med far. Godt å kjøle seg ned litt underveis og han skulle nok gjerne svømt ut og hilst på endene. Blir jo så GLAD av å være sammen med han her! Eine er så enkel å ha med seg på tur og egentlig det meste. Her tidligere var han med oss på en liten hotellutflukt i havgapet og hadde sin første overnatting på hotell. Det tok han på strak labb og mente med største selvfølgelighet at senga og den myke puta var hans (så klart). Sole seg ute på brygga var koselig og å være med på utecafè var også fint. Han bare ER der uten noe styr. Så enkel å ha med og gjøre og er bare et hyggelig tilskudd til familien og livet Under fotball VM måtte han ha med seg denne ballen overalt. Ellers har vi ferie for tiden, så det blir mest turer og kos. Han har ikke møtt andre hunder på evigheter, hans faste hundevenner har flyttet, så vi må prøve å finne nye til ham.

Søt den med greina var!

Noen som vet hvor man får tak i oppskriften til Retrojakken (til Wiola)? Så den lå ute som gratis oppskrift her for ikke lenge siden, men den er fjernet nå. Vet også at den skal stå i Allers sommerutgave, men jeg har ikke funnet bladet her enda.

Vakkringen!

Jeg synes at når man plages mye med svette, så kan man bruke med aluminium enn så lenge til de kommer opp med noen som er gode nok. Vichy ser jeg er testet på dyr, forresten. Så at det var gjort en test på deodoranter uten aluminium. Har ikke lest igjennom hele testen, men skal se nærmere på den senere. Interessant å se. Regner med det er en del som tester på dyr der. Virker vanskelig å finne en som både er ren og som ikke er testet på dyr. Men det var jo noen her som tipset om Forever Living. De er ikke testet på dyr, eller?

Er den fri for aluminium? Den fra iherb over her, Crystal, har visst aluminiumkrystaller i seg og det er like dårlig.

Er dere fortsatt like fornøyde?

Det er ikke SÅ dårlige vintrer her som de to finnmarkingene her over sier Selv er jeg fra Troms (men bor nå i Tromsø), tre timer sørover fra Tromsø, og den veien er det stabile og fine vintre. Målselv (Dividalen, Målselv Fjellandsby), Bardu (Altevann/Innset), Lenvik, Salangen, Lavangen, Harstad/Evenes.. Går greit å ta helgeutflukter den veien. Mitt inntrykk av vintrene i Tromsø er at de kan være snøfattige fra ca november til midten av februar, deretter kommer det en haug som ligger til langt ut i mai. Utsikt fra Kjølen På selve Tromsøya er det massevis av stier, både brede stier tilrettelagt for folk flest og småstier som man sjeldent møter folk på. På vinteren er det egen hundeløype som jeg tror har blitt i bedre stand denne vinteren, før har den vært dårlig oppkjørt og folk har gått til fots der sånn at det har vært store huller, men det skal visst ha blitt bedre. Selv går jeg sjeldent der, holder meg mer til småløypene og det fungerer fint. Utsikt fra Kjølen 2 Av ting som er vedt å få med seg: - Spise på 4 Roser. De har to resturanter/cafe, en oppe som er ganske dyr og en nede med rimeligere priser - Sushi på Rå - Kaffe og noe å bite i på Helmersens i Storgata - Fjellheisen i Tromsdalen kan være verdt å få med seg, flott utsikt over byen - Mange drar til Sommarøy sørover på Kvaløya. Er idyllisk utover der. Om man får leid seg kaijak eller SUP der, tror jeg det kunne vært en bra oppelvelse! - Oppe på Tromsøya er det et vann som heter Prestvannet, er ganske koselig å gå rundt det + at det er mye fugleliv der, om man er interessert i det - Andre cafeer: Verdensteateret (Nord-Europas eldste kino), Coffee by Ellie (her kan man kjøpe "kaffe på vent", dvs kjøpe en kaffe som gies gratis til noen som ikke har råd å kjøpe selv), Peres, Cafe Sånn - Det er kommet en ny tapas resturant ved torget (Stortorget), tror den heter T, kan være verdt å prøve - Polaria - Polarmuseet - Vitenskapssenteret - Ishavskatedralen (tror de har midnattskonserter hver kveld) - Planetariet ved Universitetet Også noen ymse bilder: Mer utsikt fra Kjølen I Ramfjorden Sydspissen Noen av småstiene kan se ut som dette på vinteren Eller som dette hvor man kan gå til fots Fra en sykkeltur på Kvaløya, her nedenfor Slettaelva mot Sandnessundbrua (Kvaløyabrua) Sånn ser noen av småstiene ut på sommeren/høsten Desember i fjor på Tromsøya Desember i fjor ved Tromsøhallen på Tromsøya Januar i år på Tromsøya April i år. Utsikt mot Ishavskatedralen og Tromsøbrua PS. Om du har lyst å møtes og gå tur, må du bare hyle ut

Enig i at det skulle vært gjort noe der og da, men det ble ikke sånn, vi kan ikke reise tilbake i tid å forandre på det, men det kan gjøres noe nå og det ønsker TS å gjøre, hun er bare usikker på hvordan. Leserinnlegg? Snakke med klinikken? Skrive bak på sytesiden? Kontakte avisen (agurktider)? Hadde vært interessant å høre hva folk mener hadde vært mest hensiktsmessig. For det er vel ikke sånn at når man ikke fikk gjort noe der og da, så er alt håp ute, eller?

Hm, mulig jeg ville laget en scene i ettertid med å skrive i avisen/kontakte avisen og fortelle hva som skjedde OG at dyreklinikken godttok det *smile ondskapsfult* Jeg forstår godt at du ikke fikk sagt i fra, men jeg skjønner IKKE hvorfor ikke de to dyrepleierne tok tak i saken, selv om den ene snakket med den eldre damen. De burde være såpass rutinerte og profesjonelle at de får med seg hva som skjer og tar tak i det. Eller godtar de slik oppførsel? Hmf, det er jo paret som er synderne her, men lot meg provosere av at klinikken ikke gjorde noe.

Man trenger jo ikke gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig Når man ønsker en selskapshund til kos og litt lydighet, som TS gjør, så trenger man jo ikke kjøpe seg en mer aktiv hund enn nødvendig. Det handler ikke om at man må være overmenneske for å greie med visse raser, men om å være realistisk og hyggelig med seg selv. Et hundehold skal være en berikelse til livet, et ekstra tilskudd som gir glede, ikke noe energitappende som man har dårlig samvittighet for og ikke strekker til. Jeg synes det er bedre å kjøpe seg en rase hvor man vet at man får gitt det den trenger og kanskje litt til, i stedenfor hele tiden balansere på kanten på å få gitt den akkurat nok eller akkurat for lite. Jeg synes ikke tråden her gir inntrykk av at man må gi f.eks labradoren en hel haug for at den skal være fornøyd. Det er vel mer å si at labradoren krever en del fysisk trim, med en del, så betyr det ikke tre timer daglig, men at den må få løpt fra seg for å være fornøyd og at det da finnes andre raser som krever mindre og som dermed antakelig vil passe bedre til TS ut fra TS sine fysiske forutsetninger og det er det ikke noe galt i. Ikke minst er labradoren en stor hund og om det fysiske blir værre av å bli dratt plutselig i, så er ikke en stor hund så lurt å ha. Akkurat det siste der er jo veldig viktig. Man skal jo ikke bli dårligere fysisk av å ha hund. Jeg kjenner noen som plages med muskel -og skjelett og for dem å ha drakamp med store hunder så er det en risikosport. De blir ofte dårligere dagene derpå. De har bevisst unngått å eie store hunder selv nettopp pga risikoen for å bli dårligere om (eller la meg si når) hunden rykker til i båndet. De har hunder fra ca 15-17 kg og nedover. TS du får tenke etter på hva du tror kroppen din tåler og ta utgangspunkt i det

Falk, altså Håper folk får mer øynene opp for rasen, det høres ut som de kan være helt supre. Her jeg bor er det to lundehunder som "jobber" på flyplassen med å sanke egg. De har ikke blitt trent til det, de bare gjorde det av seg selv

Gratulerer

Jeg tror ikke labrador vil passe, i så fall må det være en eldre, godt voksen hund. Min labrador og andre jeg kjenner trenger å få løpt skikkelig fra seg for å være fornøyde. Jeg vet ikke hvilke problemer TS har med rygg og skuldre, men hvis det er av den typen som får mer vondt om en hund rykker i båndet, bør du nok se etter mindre raser som det er lett å holde igjen og hvor rykket i båndet ikke blir så kraftig om de får det for seg. Selv om en hund lærer seg å gå pent i bånd uten å trekke, kan det oppstå hendelser hvor den rykker til. Den vil snuse på noe, passerer en hund etc. Hvis du skal trene med den og ha drakamp, ligger det mye krefter i en større hund og det tar på skuldre, rygg og nakke. Du trenger jo ikke å se på dvergrasene, men noen av småhundene som på størrelse med mops kunne kanskje gått? Og videre se på raser som er selskapshunder og har det mer i seg å være til kos enn aktive raser som retrieverne og gjetere. Hva med italiensk mynde?

Hvordan er lundehunder, egentlig? Tror ikke jeg har møtt noen live, så interessant å høre! -om tråden passer for det

Vakker hun var med ett blått øye!

Fikk sansen for Falk!

Gratulerer med valper! Interessant å se mer av lundehunden!

Så herlig med sånn trygghet!

Hvor høy er hun og hva veier hun? Hun ser så lita og nett ut

Jeg har trent redning med mine aussier, så det gleder jo å høre at du tenker på det samme! Som du vet så må en redningshund kunne jobbe lange dager på aksjon, så arbeidslysten MÅ være der. Da nytter det ikke med en utstillingsavlet aussie -sorry om jeg tråkker noen på tærne. Da må du ha en som kommer fra linjer som beviselig kan arbeide, som det ble nevnt over her. Og med arbeide mener jeg da gjeting, bruks og redning. Det nytter ikke med bare lp, ag eller blodsporresultater. Du som trener redning har nok sett forskjellen mellom redningsarbeid og lp/ag, hvor mye mer det krever av hunden. Å gi gjernet i fem minutt eller tjue minutt er liksom ikke det samme som å jobbe konsentrert lange dager i strekk på aksjon. Jeg synes man skylder laget sitt/dioet sitt, de man skal finne og de man skal samarbeide med (polit, forsvar, andre frivillige) at man har en skikkelig god hund. Man leker ikke redning Så spørs det om det finnes gode nok aussier til det i dag, det vet jeg ikke. Vil i så fall anebfale deg å se til Sverige og Finnland.

Ja, det er nesten umulig å anbefale noe når vi ikke vet mer om hva du vil bruke hunden til enn ustilling og agility Du må si nivå, tenkt treningsmengde + + Men et tips er å lese seg opp på den norske og svenske aussieklubben om hvilke mål de har for rasen. Selv er jeg jo mest glad i den svenske sine mål og tanker siden de vil ta vare på gjeter -og bruksegenskapene og der har beskrevet rimelig nøyaktig hvordan de vil at aussien skal være. Les gjerne den amerikanske også. Så må du selv gjøre deg opp en mening. Dra på prøver og utstillinger og se flest mulig av rasen, snakk med folk, og dann deg et inntrykk. Deretter kan du begynne å velge ut linjer og oppdrettere. Valget baseres både på kunnskap og magefølelse.

Jeg kan jo prøve å svare litt Nå har ikke jeg vært i miljøet på over fire år, så de andre som er tagget er nok mer oppdatert på rasen nå enn hva jeg er. Selv hadde jeg rasen i ca ti år, fordelt på tre aussie hanhunder fra to ulike oppdrett. Til agility egner aussien seg veldig godt. De er smidige, kjappe og veldig førervar. Vær bare oppmerksom på at om du vil hevde deg i agility, så er det nok lurere å gå for de litt mindre og lettere variantene og ikke de mer større og tyngre. Da jeg var i miljøet ble det etter hvert de større og tyngre aussiene som ble høyt premiert på utstilling, så om det fortsatt er sånn, får du være obs på det hvis du tenker at du vil satse høyt på begge grener. Rasen skal være veldig bevegelig og kunne endre retning eller bevegelsesmønster "på femøringen", da kan den ikke være stor og klumpete og ha en masse pels. De skal kunne sprette unna ei ku som sparker etter den, om den er tung og langsom får de en kløv i hodet. En av rasens hovedfunksjoner er gjeting, så da er det viktig at den beholder de egenskapene både mentalt og fysisk. Vokter de mye? Tja, hva er mye? De har voktinstinkt og skarphet i seg og er avlet for å passe på på gårder, så ja, de sier i fra når det kommer noen eller om de hører noe. Min erfaring er at det varierer en del hvordan de er. Det er ganske individuelt og det varierer fra linjer til linjer. Noen er dårlig mentalt skrudd sammen hvor de f.eks ikke greier å balansere instinktene sine og det blir for mye vokting. Andre bruker voktingen og pondusen sin rett og tar den kun frem når det er nødvendig -sånn som de skal. Min erfaring er desverre at det er mye ymse ute og går på aussien og veldig mange som ikke greier å balansere instinktene sine og dermed vokter for mye og på feil måte. De har ikke mot nok til å holde skarpheten og voktingen sin i sjakk, om man kan si det på den måten. Så det må du være veldig oppmerksom på når du leter etter oppdretter og rett valp. Problemet med rasen, sånn som jeg så det da jeg var i miljøet, er ikke hvor mye de vokter, men at for mange ikke er i balanse med egenskapene sine og det kommer uønsket atferd ut av det. MEN det finnes knallgode aussier som er godt skrudd sammen, så man må bare finne dem Er det mye pelsstell? Nei, egentlig ikke. Det kommer jo også an på hva du sammenligner med, sammenlignet med en whippet blir det jo en del. Men med de fleste holder det at man børster igjennom et par ganger i måneden kanskje, og mer i røytetiden. Man bør også frisere halen, spesielt de som har stumphale, labbene og bak ørene hvor det kan tove seg. Her er en fin link om stell av aussien. For å holde en aussie i utstillingskondisjon er det nok bedre at Caroline svarer på det. Ellers så røyter de en hel del, det blir mye hår og hår overalt. Nå har jeg labrador og aussiene mine røytet myyye mer enn hva han gjør. Hans pels fester seg heller ikke slik på klær som aussiehårene gjorde, men aussiepelsen samler seg i fine dotter på gulvet som er lettere å plukke opp enn labradorens pels som sprer seg mer utover som frø. Hvordan er de i forhold til bc(jeg er vant med bc) Jeg kjenner ikke bc`en så godt, så dette er det nok andre som kan svare bedre på enn meg. Det jeg vil si som i hovedsak skiller aussien fra bc`en er at aussien har skarphet, det har ikke bc`en. Aussien er avlet for å passe på gård og fe i tillegg til å gjete, bc`en kun til å gjete. Det vil si at man i aussien gjerne får en hund som har mer alvor i seg, selv om aussier er noen store klovner. De kan si i fra og skal si i fra når situasjonen tilsier det. På gård og i arbeid med svære okser må de jo ha pondus til å snakke med store bokstaver, til å gå i og få flyttet det der stabeistet. Som familiehund i tett befolkede strøk er det ikke like hensiktsmessig med de egenskapene. Da blir det enda viktigere at hunden er godt skrudd sammen mentalt. Den må være i balanse. Aussien er ingen vanskelig hund, men det er (var i allefall da jeg var inne i rasen) mye dårlig mentalitet ute og gikk, og det kunne føre til skumle/uheldige og vanskelige situasjoner. Ellers så ser man vel ikke like mye til gjeterinstintket i aussien som hos en bc. De gjeter ikke biler, syklister eller andre ting. De kan ville samle folk på tur og noen kan bite i sykkeldekk, ski og bein når man har stor fart, men det går fort å få av dem. Ellers så gjeter jo aussien og bc`en på forskjellige måter. Hvilke sykdommer finnes i rasen? Her tror jeg noen andre kan svare bedre enn meg Du kan jo bla se på aussieklubben sin hjemmeside, der står det litt, samt at det er link til en helseundersøkelse som ble foretatt i 2008. På den svenske australian sheperdklubben kan du lese om hvilke mål de har for rasen fremover, samt helseutfordringer. De skriver bla at de vil beholde og utvikle rasen gjeteregenskaper og funksjon som brukshund, noe som er veldig bra. Aussiens er så mye mer enn en søt bamse i ulike farger! @Mailin har kanskje mer å tilføye?

Det er AZS og hundeklubben som arrangerer. Forstod det sånn at besøkshunder har færre timer enn terapihunder.

Jeg synes det er veldig bra! Helgesamlinga vi hadde i vår var veldig lærerik. Jeg liker veldig godt tanken bak det hele, at man skal være til nytte og glede for andre og ikke på konkurranser og perfekte øvelser. Instruktøren oppmuntret oss til å kjenne etter på hvordan vi følte at øvelsen skulle være, hva som kjentes bra ut -fra en brukers perspektiv. Skulle gjerne hatt flere samlinger og oftere treninger, vi har bare to samlinger også er det egentrening i mellom.