Orca

Hårreisende hele greia. Fryktelig.

Fint hvis du kan være mer spesifikk i hva du ser etter i en hund, og hvor mye tur /aktivisering du kan tilby den Og hva slags type hund du liker, må den kunne gå løs, skal den være omgjengelig og glad i folk, skal den være lettlært/førerorientert, vhilken størrelse vil du ha osv. Om du vil ha minst mulig bjeffing ville jeg unngått typisk de fleste miniatyrhundene og spisshundene. Men det er variasjoner her og, så du må rett og slett peile deg litt mer inn på hva du ønsker. Og når det kommer til røyting, finnes det hunder som røyter mindre, og noen som ikke røyter. Felles for dem som ikke røyter er at de må klippes og stelles ganske mye, så pelsstell må du isåfall være innstilt på. Jeg bor en leilighet med en rase som nesten ikke bjeffer, men det er mye annet å ta hensyn til for å lande på riktig rase.

Så utrooolig lekre! Digger spesielt Sjokko, eelsker den fargen Mer bilder takk

Ops ser jeg har skrevet feil her. Mente at flere HUNDER (ikke raser, selvom jeg er fullt for krysningsprosjekt!!) av rasen field spaniel blir brukt i avlen Nå går jo svarthvite og brunhvite fielder som roan i Europa, så de blir jo brukt. Men ser at det er flere fielder som har diverse mindre fargefeil som likevel blir brukt, og det er jo bra. Men de hevder jo hardnakket at det ER roan, slik at det kan rettferdiggjøre at de avles på og stilles ut, men jeg har inntrykk av at de selv dermed er av oppfatningen at de IKKE bruker en feilfarget hund. Ellers, en jeg vet om har en hvit labb, noe som er feil, men er blitt champion og alt likevel og er brukt i avl, de bruker bare en hann med lite eller ingenting hvitt. Så er det noen som har hvitt rundt nesen, som det ikke virker som om blir uglesett, selvom det egentlig er for mye hvitt, hos ensfargede er i utgangspunktet bare hvit brystflekk tillatt. Ellers er jo hengende øyne egentlig, ifølge standarden, en feil, eller det står "skal ha tett tilliggende øyelokksrender", men likevel er det mange med hengende øyne, og som og blir brukt i avl. Her tror jeg oppdrettere tenker at de kan ikke utelukke en ellers god hund pga mindre pene øyne. I USA er det visst litt drama fordi det har dukket opp både røde og soble field spanieler. Tror disse har blitt beskyldt for å tulle med stamtavlene, og at noe har blitt mikset inn. Men jeg ser ikke helt problemet. Om det i så tilfelle VAR blitt mikset inn noe, vil jo rasen bare tjene på det mtp genetisk variasjon...

På field spaniel er visst farge et betent tema. I standarden er visst ren svart-og hvit, og ren brun-og hvit uakseptabelt. Mens roan er godkjent farge. Husker ikke helt hvorfor det var slik, muligens for at de skulle skille seg ut fra springer spaniel. Det som kompliserer dette er at det finnes ekstremt få "ekte" roan på field spaniel, og at genetisk sett er roan noe helt annet enn svart-hvit og brun-hvit. Roan er skimlet med svarte/brune hår i det hvite, mens svarthvit og brunhvit er noe annet. Dette ifølge Lottas oppdretter. Men det finnes en del svarthvite og brunhvite field spaniels - og disse er registrert som roan og kalles roan, enda de, hvertfall ifølge min oppdretter, egentlig ikke er roan, men nettopp brunhvit, og svarthvit. Som ifølge standarden er uakseptabelt. Så det er visst en del drama i forhold til utstilling, at visse dommere diskvalifiserer disse hundene, fordi de faktisk er feilfarget ifølge standarden. Mens andre godkjenner dem som roan når de egentlig ikke er det. Så det er visst et litt ømt tema, fordi folk med disse hundene blir misfornøyd når deres hunder blir sendt ut av ringen. Det som er så teit er jo at det er ingen grunn til at ren svart-hvit og brun-hvit ikke er godkjent. De er flotte hunder likevel, og helt innafor ellers som field, noe Lottas oppdretter også mener. Og at det på en så liten rase er helt tåpelig å utelukke hunder av denne fargen, da hver eneste hund i en så liten rase er verdifull mtp avl. i USA er visst ikke denne fargen utelukket, og brunhvite hunder er blitt eksportert dit fra Europa, uten at det foregår noen diskusjon om farge på disse der. Her er en ekte roan, fra en svensk kennel, kennel Ceben (http://www.123minsida.se/fieldspaniel/28364933 ) Veldig flott hannhund. Heter Ceben Xtrössel. Lenken fører til en lang artikkel oppdretteren har skrevet ang roan og andre farger. Denne hunden er blitt brukt på en brunhvit tispe, og det dukket opp 2 "ekte" roan i det kullet. Man ser tydelig forskjell på valpene i fargen. Søk opp "Peter Archer" på Facebook eller Kennel Winfarthing, åpen profil så man kan se bilder av valpene. Ganske annerledes enn denne, fra Kennel Timbercreek i USA. Denne er opprinnelig fra Europa hvor den har kullsøsken som er registrert som roan. Oppdretter til Lotta fikk to svart-hvite valper i sitt siste kull og har da valgt å registrere dem som det hun mener dem er, svarthvite og ikke roan. Dermed er de registrert med en farge som ikke er godkjent ifølge standard. Er par bilder av dem som jeg tok da jeg besøkte dem: Det er visst mye diskusjon ang dette i rasemiljøet. Som er synd. Fargen burde bare godkjennes slik at diskusjoner stoppes og flere raser blir brukt med full aksept i avlen av field spaniel.

Takk Hehe jeg har sendt inn masse bilder jeg! Kom med et par bilder i siste nr da, selvom det var to ganske like

Takk, helt enig Takk! Ja er det! Takk, ja er veldig fornøyd med henne! Så gøy, hyggelig å kunne vise frem rasen litt, er jo så sjelden Men jeg skal ikke bare rosemale heller, rasen har sine utfordringer som jeg har blitt mer klar over etter jeg har fått en. Er diverse gemyttproblemer (mange usikre og skvetne hunder), og visstnok så er visst fielden vanskelig å avle på (mange tisper som ikke vil, går tom, manglende kjønnsdrift, få valper), noe som får meg til å tenke på at er en konsekvens lav genetisk variasjon, som sannsynligvis stemmer i og med at rasen er sjelden. Så er det mange som har hengende øyne som kan føre meg seg diverse plager. Syns jeg har vært heldig med Lotta, hun er tilnærmet perfekt for meg. Men det er ikke til å stikke under en stol at hun ikke er den tøffeste akkurat

Lille Lotta har nå blitt snart et år! Hun har jo snart bursdag (født 01.10)! Tiden har virkelig flydd. Jeg er SÅ glad for at jeg kjøpte henne. Hun er en skikkelig godklump <3 Så full av glede og kjærighet. Ordentlig kosejente med masse futt i. Går kurs hos Catch Hundetrening, Fra Valp til stjerne, kjempegøy Så gøy å komme i gang med trening igjen og få inspirasjon til å lære Lotta forksjellige ting. Har helt glemt hvordan jeg startet med Dixie, så er godt å få et spark i ræva og gode tips. Liker godt teknikkene som blir brukt. I sommer var vi i Bergen, hvor hun traff kullbroren sin Birk for første gang siden de flyttet fra oppdretter. Morsomt å se likheter og ulikheter Han hadde mer pels, som var lysere og mer dunete, mens Lotta sin er dyp mørkebrun og glansfull. Fine Lottemor Forrige helg var vi i Sverige, hvor vi besøkte en norsk dame som eier Lotta sin onkel. Han heter Dennis, og er en av de fineste field spanielene jeg vet om. Første gang jeg besøkte dem var da jeg hadde hilst på Lotta hos oppdretter første gang. Da falt jeg pladask for Dennis, og ønsket meg så inderlig en field spaniel akkurat som ham. Og det er så gøy, da jeg var på besøk hos dem i helgen, så jeg hvor utrolig lik han Lotta har blitt! Både i utseende og væremåte! Like sosiale og kosete begge to, og utseendemessig akkurat den typen jeg liker, moderat pels og ører, og stramme og fine øyne. Jeg fikk virkelig det jeg ønsket meg! Og de gikk såå godt sammen. Lekte og koste seg masse! Og de var så inderlig søte sammen! Jeg merket sånn at det var såå trivelig å ha dem sammen, å bli overfalt med kos av begge to samtidig Fikk virkelig lyst på enda en field! Bilde av fine Dennis: Ble mange bidler den helga! Fikk prøvd seg på et lite blodspor for første gang og, det syntes hun var stas Vi dro også på besøk til oppdretter, ble litt bilder da og Hun som har Lotta sin bestemor kom og, og hun som har ene kullboren til Lotta. Lotta sin flotte bror i forgrunnen: Oppdretters siste valpekull som var 7 uekr da vi var på besøk: Jeg er såå svak for de sorte <3 Har så lyst på en sort field og! Lotta hilser på mammaen sin: Lotta sin vakre mamma, Issa: Lotta sin bestemor, Moro: Onkel Dennis: Bestemor Moro, onkel Dennis og mamma Issa: Lotta og broren sin, Mandel: Fine Mandel: Veldig koselig helg med masse herlige fielder

I mange tråder er bilder som er lagt ut borte. Hvorfor skjer det? Ganske synd om man har brukt mye tid på å skrive innlegg og lastet opp bilder, og når man senere leser trådene er de borte og bare står igjen som en kode eller annet.

Har av og til hatt med Dixie som har separasjonsangst på jobben i dyrebutikken jeg jobber deltid i. Da har hun mest ligget bak disken, på sånn 1.5 kvadrat. Ikke optimalt da hun stresser litt når hun er der, men sover mye. Har prøvd litt å ha henne på kontoret, men det er ekstremt lite og er ikke større plass der, men mye bedre for oss for da ligger hun ikke i veien. Men må stadig se til at hun har det greit pga sep.angsten. Hun takler sånn ok å ligge der pga hun hører oss ute i butikken.

Hvit gjeterhund langhåret Dalmatiner med mangemange flekker, helst lever jaktcocker field spaniel (de lettere typene som ser mer moderat ut, altså uten hengeøyne og voldsomme hengelepper/kalkunhals), som denne, en helt nydelig amerikansk hannhund i USA (Kennel Killara Field Spaniels: mørke/viltfargede bruksschäfere langhåret bruksschäfer viltfarget helbrun aussie Podenco ibenco(ibizahund) glatthåret

Forskjellen er at i et særboerforhold har en ingen planer om å bo sammen i framtiden heller. De aller fleste starter jo forhold med å bo hver for seg, men for de aller fleste, har de en plan om å flytte sammen etterhvert. Særbo er etablert forhold med ingen planer om å bo sammen, at de har valgt at slik er greit. I et vanlig fast forhold har man som regel bare ikke kommet så langt at man flytter sammen, men at man ser for seg det etterhvert. Sånn leser jeg det hvertfall. Jeg vil ikke si at jeg har et særboforhold med typen fordi vi ikke bor sammen. Vi har bare ikke kommet så langt enda pga diverse årsaker. Men vi har ikke valgt at slik vil vi ha det i fremtiden liksom.

Enkel og lettfattelig forklaring, takk

Jeg aner ikke forskjellen på vakt og vokt så der kommer jeg til kort

Kanskje. Jeg har bare "kjent" en, en i nabolaget som tuslet løs rundt med eieren sin , varslet på møtende hunder og brydde sge etterpå ikke om dem, var snill og grei og virket veldig enkel å ha med å gjøre Men siden TS ville ha vokt tenkte jeg

Ikke at jeg kjenner rasen spesielt, men kom til å tenke på Hovawart. Kan de passe? Kanskje verd å sjekke ut? Kan ikke mye om rasen så overhodet ikke sikkert det er et bra forslag

Da jeg passet min venninnes gigantiske (større en schäfere flest) schäfergutt kjente jeg veldig på følelsen av hvor trygg jeg følte meg sammen med han. Følte at ingen kunne gjort meg noe der jeg gikk med han, jeg følte meg uovervinnelig! Det var en deilig følelse må jeg innrømme. Selvom jeg ikke har spesielt angst for mørke eller å gå alene i byen, kan jeg være litt ekstra var og kikke rundt meg når jeg går alene på kveldstid, så jeg føler ikke akkurat at mine to spanieler er spesielt avskrekkende Samme når han fikk ligge i senga og kose, og jeg kunne holde rundt han - da følte jeg virkelig, at han passet på meg. <3 Men ja, den følelsen jeg fikk med schäferen var veldig deilig. Ingen ville turd å gjøre oss noe! Han var perfekt. Jeg kunne hatt en hund som han. Men siden jeg ikke sliter med frykt i hverdagen veier ikke schäfer helt opp likevel når det kommer til rasevalg Og han var en uvanlig god schäfer syns nå jeg. Bruksvarianten, men likevel stødig og balansert og egentlig ikke veldig krevende. Tviler på bruksschäfere flest er så enkle å ha med å gjøre som han var.

For meg er det bare én, og det er Jon Snow. Hatt et kjempecrush på han siden jeg drømte en gang i løpet av sesong 3 at jeg ble sammen med han. Det var så fin drøm og jeg våknet med sommerfugler i magen Han er bare sååå vakker. Og snill og god og ærlig. Klisje eller ei, jeg digger han og har heiet på han hele tiden

Fint at du har fått så mange gode svar jeg kjenner meg veldig igjen. Fikk min første valp ifjor høst, følte meg veldig godt forberredt da jeg har hatt hund i 12 år, men hun var omplasseringshund, så valpetida hadde jeg ingen erfaringer med. Jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men det gjorde jeg ikke Jeg visste det var mye jobb, men jeg visste ikke på hvilken måte. Omfanget av biting var overraskende for meg, og det å måtte holde øye med den non-stop mens den var våken Jeg gjorde ikke noe spesielt med bitingen, jeg hadde bare bestandig noe annet klart som jeg kunne stappe inn i pirayamunnen. Leke eller tyggeben. Hjalp sånn helt ok selvom hender var gøyest Det gikk veldig fort over ved tannfelling, så hold ut og trøst dere med at det går over. Raptusene var en prøvelse... Husker jeg spurte andre hundefolk, "Når kan jeg gjøre noe så dagligdags som å slappe av med en film eller serie på kvelden??" Tror kveldsraptusene begynte roe seg mer da hun ble 5 mnd og oppover. Husker ikke helt, og det vil jo være individuelt sikkert. Jeg følte og at jeg ikke hadde så veldig mye kontakt med henne. Når jeg ser tilbake på den tida, føler jeg at jeg ikke hadde noe særlig nært forhold til henne. Hun var bare en gal liten monstervalp liksom! Føler at personligheten og kontakten har kommer med tiden. Kan ikke huske at hun var kosete som liten valp, bare når hun sovnet i fanget og var helt utslått. Men hun har endt opp som en skikkelig kosejente! Hun er nå 11 mnd og er verdens deiligste lille godklump. Full av kjærlighet og personlighet. Hold ut, det blir bedre, og dere er ikke alene om å ha andre forventninger! Det blir nok supert å komme på valpekurs, det hjelper veldig

Wow LEKKERT!! Heldigen

Hjelper å se det om igjen Jeg slet også veeldig med å forstå alt sammen i starten. Tror jeg var uti sesong 3 før jeg tenkte jeg skulle se sesong 1 igjen, og da fikk jeg mange aha-opplevelser

Signerer denne! En annen ting, det er så utrooolig viktig, at barn ALDRI aldri får bruke hunden som leketøy/lekekompis ved å sitte på, herje med, kle på og alt annet sånt. Ikke bare fordi det ikke er riktig for din egen hund, men fordi barnet lærer at det er greit å gjøre slik med hunder - og barn er ikke så flinke til å skille på sin egen hund og andres. Jeg har ofte møtt på barn som tydelig er komfortable med hund, faktisk for mye - de er gjerne vandt til sin egen, og hva den tillater og liker, og antar ofte automatisk at andre hunder også er slik. MANGE ganger har barn gått direkte bort til min hund og gitt henne en klem. Hunden min tolererr dette greit, men hun liker det ikke, og det kunne vært livsfarlig for barnet dersom det var en hund som virkelig ikke likte dette og reagerte med å bite. Lær barnet riktig omgang med hund! Aldri forfølge, aldri klappe oppå hodet, aldri løpe av gårde, aldri gå bort itl hunder uten å spørre osv osv. Og gjerne prøve litt enkel triksetrening når barnet er gammelt nok! Men aldri bruke hunden som leketøy uansett hvor mye hunden ser ut til å tåle det

Ah Har ikke brukt dem selv, men jeg er registrert hos dem som passer og lufter, har bare aldri tatt meg tid til å ta noe oppdrag Registrerte meg tidligere for å kunne passe hunder og få betalt for det, men det var før jeg fikk Lotta Jeg ellers ikke brukt dem selv, men syntes kurset vi gikk gjennom var bra. Fornuftige regler osv. Typ aldri lufte mer enn 3 hunder samtidig, aldri aldri gå i hundeparker, ikke hilse på andre hunder ute, plukke opp små hunder hvis det plutselig kommer en løs hund løpende, og regler for introduksjon av passehunder dersom man har hund selv. Husker ikke detaljene! Men de som driver litt aktivt hos Doogy har nok oppdatert seg Så jeg syntes de virket seriøse. Jeg skulle veldig gjerne passet begge to - er bare litt usikker på om det blir veldig kaotisk med Lotta? Hun er jo en liten ungfis på 11 mnd Tenkte jeg kunne høre med søsteren min og samboeren, men de har jo Dixie nå og jeg tror Dixie er i ferd med å få løpetid. Når trenger du pass?

Hvis en av person er feks veldig polygam, ikke interessert i noe fast forhold, og liker feks one night stands med forskjellige menn, og spenningen som kanskje er rundt det, og ingen planer om å etablere seg med en fast partner - at en rett og slett liker å "ligge rundt", så ser jeg ikke helt det store spranget i å tenke at det kan være kult å tjene noen lettjente penger på noe en gjør uansett. Hvis en ligger rundt med mange fra før og ikke har denne klassiske monogame oppfatningen av seksualitet - hvorfor skal de automatisk være offeret dersom de plutselig velger å ta penger for det? Ser ikke helt problemer. Og igjen, jeg nekter IKKE for at mange, gjerne flertallet, av kvinner som selger sex, faktisk er ofre og har problemer. Men jeg har ingen tvil om at dte finens mennesker som VIL drive med det av totalt egen vilje. Folk er så uendelig forskjellige, at jeg skjønner ikke at folk skal tro den ene enden av spekteret ikke finnes liksom. Det finnes folk som liker ALT mulig forskjellig rare ting, og å selge sex tror jeg virkelig at noen liker å gjøre av helt fri vilje. NOEN. Ikke mange. Denne var litt interessant: http://www.nettavisen.no/nyheter/3600574.html Ikke av det jeg refererte til som lksusprostituert tidligere, men av yrke her. Har lest/sett på tv flere eksempler av kvinner som hun i reportasjen.

Dette var ikke personer som hadde det som yrke. Mer som en side-inntekt. Som de kunne avslutte når som helst. Og ja, personen valgte sine kunder. Jeg benekter ikke i det hele tatt at det er mye dritt og ikke et veldig bra yrke. Men at det finnes folk som gjør det av helt fri vilje fordi de har lyst, det har jeg ingen problemer med å tro.