Orca

Jeg hadde uansett satset på Kela Da får du mulighet til å utnytte all plass maksimalt ettersom du får det spesiallaget.

Samme her. Det tillater jeg meg å være uten skam faktisk. Blir irritert når folk skal messe om at utseende ikke har noe å si. For meg har det det. Og ja jeg VET jeg kan bli glad i en hund jeg ikke synes er pen. Men hvorfor velge det i utgangspuntket når jeg kan velge å få i pose og sekk Jeg hadde aldri sluttet sikle på de rasene jeg synes er flotte og tiltalende i utseendet som også ville passet meg personlighetsmessig, selvom jeg hadde hatt en aldri så perfekt hund som er mindre pen Haha uffda vet ikke om det er en bra ting Kom på at jeg heller ikke liker korthårede hunder med lite pigment. Som hvite boxere, hvite bullehunder, hvite bullterriere. De ser syke ut. Men fargen på en hvit gjeterhund er smellvakker. Liker heller ikke hunder med rennende øyne. Eller rødfarget pels av sopp. Dette går vel under bartehunder. Og liker ikke hunder uten pels. Føler jeg må ramse opp litt flere pene hunder så jeg ikke bare ser ut til å mislike alle hunder: faraohund, podenco ibenco, hovawart, hvit gjeter, langhåret vorstehhund, moderate spaniels uten hengeøyne og altfor tunge ører, jaktcocker, portugisisk vannhund (kun med barbert snute!!), moderate rottiser (de som er lettest bygget og ikke set ut som mastiffer), moderate dobere, dalmatiner, jaktlabrador, jaktgolden, mørkhårede maller som har mer beige enn rød pelsfarge, bruksterv, langhåret dachs, flat, alle blandingshunder med hengeører med beheng. Syns en tråd som dette er helt ok fordi alle vet at det bare er overfladisk og generelt. Som sagt kan jeg falle pladask for en hund jeg treffer i virkeligheten selvom den er alt annet enn hva jeg ville sett på som pent. Jeg ble til og med sjarmert av en mops her om dagen på jobb, selvom det er en av de rasene jeg virkelig ikke liker.

Liker ingen raser med utstående øyne, stortsett brachycephale raser. Som mops, fransk bulldog, cavalier, og de fleste miniatyrer med utstående øyne. Liker ikke inntrykkede snuter heller. Egentli ikke noen brachycephale raser jeg synes er særlig pene. Hvertfall ikke de ekstreme som pekineser (grøss), mops, bulldog, affenpincher,bolognese, japanese chin osv, men syns heller ikke boxer er spesielt fine. Liker ikke mastiffer og andre hunder med tilsvarende fasong. Mye rynker og hengende lepper og øyelokk. Typ napolitansk mastiff, bordeaux dogge, dogo canario, bullmatiff, st. bernhard, osv osv. Liker heller ikke basset med all den hengende huden. Liker generelt ikke hunder med hengelepper og hengende øyelokk, og mange raser havner under der, og også varianter av enkelte raser. Finnes flere spaniels med altfor hengende hud, og til og med settere. Enkelte flatter har og hengeøyne, ikke pent. Liker ikke hunder med "kalkunhals" heller. Og ikke med rar kroppsfasong uten innsvinget mage. Liker ikke hunder med tønneform altså. Og syns heller ikke raser med sånn rar krage som stor rett ut er noe fint, som schipperche, korthåret collie, kelpie. Liker ikke hunder med langt skjegg og bart. Som schnauzer (bare riesen kan rocke en ordentlig bart og se bra ut i det, de er så barske), alle terriere med skjegg og bart osv. Bart helt kort bart som på irsk ulvehund og hjortehund er greit Liker ikke raser som ser ut som små gamle skjeggete menn. Typ havanaise, lhasa apso, malteser, dandie dinmont terrier, bolonka, bichon frise osv. Når det kommer til alle disse rasene kan jeg selvsagt bli dødssjarmert av en når jeg treffer en i virkeligheten selvom jeg ikke synes de er noe pene Da faller jeg for en glad personlighet og vennlighet. Selvom det ble en hel haug hunder jeg ikke synes er pene er det mange jeg liker og da Men felles er at de fleste har en flott kropp og moderat i alt fra fasong til pels. Ikke noe ekstremt. Stram hud, bare bittelitt rynker i pannen er greit som hos ridgeback Elsker det meste som har lange ører med beheng Som spaniels, saluki, münsterlandere, langhåret dachs... Og elsker hunder med fasong og kropp som dalmatiner og ridgeback, weimaraner... Vanskelig

Jeg ser ikke helt sammenligningen med dyr som hamster og degus i bur. Hvis en skulle hatt de under samme forhold så skulle hamsteren hatt et bur på på 20x20 cm. Det har de ikke. De er mye større. De blir som et hus er for en hund (gitt at man faktisk har et stort nok hamsterbur). Og de fleste hunder er jo i huset mesteparten av døgnet. De kommer ut på tur noen ganger til dagen. Eller innekatter lever jo som hamstere i bur. De lever inni huset/leiligehten døgnet rundt og har bare tingene tilgjengelig for aktivisering. Hamstere som lever hos gode eiere for komme ut daglig utafor buret og aktivsere daglig. Ja, hunden og katten har selskap av eierne store deler av døgnet selvom de er hjemme, men hamstere er ikke sosiale dyr og har ikke det samme behovet for menneskelig kontakt som det en hund har. Jeg greier ikke likestille hold av pelsdyr med en hamster som lever i et stort bur og kommer ut flere ganger daglig. Jeg sier ikke at de lever et perfekt liv, men det kan virkelig ikke sammenlignes med pelsdyrfarmer hvor de står på netting og presses sammen med andre dyr når de ikke er sosiale dyr. Hamstere i (gode) kjæledyrhjem har godt og tørt underlag, mat og vann, aktiviseringsleker og stor plass. Ingen pelsdyrfarmdyr har noe av dette. Så jeg syns det er tullete å si at det går under det samme. Og at man må være like mye imot hold av "burdyr" som kjæledyr som det å drive pelsdyrfarm.

Jeg er nyutdannet og har søkt en sesongjobb i Tromsø som er relevant for utdannelsen min, fra mars/april til og med august. Ingen anelse om jeg har sjans på å få den, men i det tenkte scenarioet at jeg faktisk skulle bli tatt inn til intervju og få jobben, så tenker jeg egentlig at jeg blir nødt til å takke nei. Fordi jeg har hund. Jeg drar ikke uten Lotta. Og såvidt jeg har forstått er leiemarkedet i Tromsø så og si umulig om man har hund? Er det noen som vet noe mer? Er det aktuelt å vurdere stillingen i det hele tatt? Skrekkscenarioet er at jeg takker ja men ikke finner et sted å bo i tide. Hadde vært utrolig kjipt å måtte takke nei til en jobb som kan være viktig for min framtidige karriere fordi jeg har hund. Hadde ikke hatt lyst til å være uten henne der så lenge og jeg har ikke noen jeg vil etterlate henne hos så lenge. Så hun må være med.

Passer for meg

søndag passer for meg, jobber lørdAG!

Høres bra ut! For min del er det ikke kriise om Lotta må ligge ved bena mine heller, eller i sele i baksetet, men det er jo ikke optimalt da. Tror ikke jeg orker ha med Dixie nå på vinteren, hun blir så fort kald om vi er i ro og da er det ikke så gøy for henne. Så gøy! Ja kan tenke meg det ble litt kaldt. Da jeg fikk Lotta var det jo vinter og hun var et eneste sytekor de første ukene da vi var ute

Herlighet så spennende!! Gratulerer! Jeg har en skikkelig greie for hvite hunder, så var gøy å se at det faktisk ble noen! Utrolig spent på hvordan de blir seende ut som voksne, og hvilket hårlag de får. Uansett tror jeg de hvite blir dødsstilige De langhårede vil vel minne om HG, mens om de blir korthåret vil de jo kanskje ligne litt på Dita/bullehunder, bare uten alt det rosa som typ amerikansk bulldog og andre bullehunder får? Når begynner man å kunne se om de er langhår eller korthår? Fine de svarte og Vet det er veldig tidlig å spørre, men har du noen tanker om hva du vil beholde selv? Blir veldig spennende å følge dette kullet Det er noe med blandinger. Jeg skal nok ha en til senere i livet dersom jeg tilfeldigvis kommer over en jeg faller pladask for.

For en smellvakker hest/ponni!! Fargen var jo helt helt nydelig!

Bare å si fra

Vi kan jo kanskje samkjøre av og til? Jeg har to store bur i min bil og det er plass til et til. Tenker både for hygge og miljøet og kostnader Siden jeg bor like i nærheten Hvordan gikk det idag? Vi blir gjerne med neste gang hvis jeg ikke jobber

Ååh. Er det du som har Knut? Eller blander jeg? Hvor bor du?

Tenkte at TS kunne la barter gro hvis hun/han ønsket det. Er selv ikke fan av bart Men synes likevel det er stor forskjell på puddel med littegrann bart og det lange skjegget til en wheaten; Å ønske seg puddel for det de er betyr ikke at man MÅ like de i klassisk klipp mener nå jeg. Synes å like dem med litt bart er like mye å like dem for det de er, fordi jeg mener klippen ikke avgjør hvem hunden er... Synes folk som liker litt bart har like mye rett til å ønske seg puddel som dem som velger å holde den i puddelklipp. Hva slags frisyre man velger er da helt irrelevant så lenge hunden er velstelt. Det er jo en ting jeg synes er fint med klippehunder, at man til en viss grad faktisk kan bestemme hvordan hunden skal se ut ut fra egen smak, så lenge det ikke går utover hunden.

Oi jeg har visst glemt å svare! Takk! Så gøy Takk, enig i at hun er nydelig Syns jeg har vært veldig heldig med henne utseendemessig, syns hun er finere enn de fleste fieldene jeg har sett, men det er vel naturlig å føle det om sin egen hund Men det jeg liker med henne er at hun ikke har hengeøyne, en del har det, og hun har ganske kort og søtt hode, og for høyt ansatte og for korte ører, så ikke heelt rasetypisk jeg klipper henne jo ikke "riktig" da, så kunne nok sett mer rasetypisk ut om jeg hadde klippet ørene. Radius helt ok, større enn jeg er vandt til da hun fyker som en rakett rundt i skogen, men så er jo jeg vandt til gamle Dixie som tusler rolig og holder seg innenfor 10 meter unna. Lotta har større radius, men holder seg likevel i nærheten og er lett å kalle inn på tur. Vet at en del fielder kan stikke etter vilt, mens andre ikke har så stor interesse av å stikke. Lotta har foreløpig aldri stukket etter noe annet enn fugl som hun har jaget opp når jeg har vært uoppmerksom. Har synte det har sett ut som hun har fått ferten av noe spennende på tur i skogen, men har kunnet kalle henne inn hver gang. Håper hun holder seg sånn. Man vet jo aldri Å trene tror jeg hun er ganske kul! Hun er veldig motivert både av godbiter og leke. Jeg har jobbet med å opprettholde lekelysten hennes fra dag 1, så hun eelsker drakamp, det er så gøy! Hun gir seg virkelig hen med hele seg og høres ut som et lite monster. Hun ble faktisk kalt malle i spanielforkledning på kurs Ellers, har jeg ikke lært henne sånn veldig mye, men jeg tror at det står mer på meg enn henne. Jeg har vært veldig sløv med nyinnlæring og ting går tregt, men tror det er pga meg. Jeg har ikke vært helt motivert til å lære inn ting og har ikke vært del i noe hundemiljø. Har planer om å virkelig satse mer på hundetrening dette året, så forhåpentligvis blir det litt endring der og og får sett litt raskere framgang Kort sagt syns jeg hun er gøy å trene med, selvom hun kan være litt treg på enkelte ting. Men med leke som motivasjon er det mye energi og godt driv i henne. Nå er jo jeg vandt til en hund som er veldig vanskelig å trene, Dixie har alltid vært utrolig miljøberørt og tilnærmet umulig å trene andre steder enn på kjøkkenet, så for meg er Lotta en drøm å trene med i forhold, fordi hun faktisk er interessert i både godbiter og leker ute og på trening.

Åååh er du hjemme igjen? Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og

Oslo Dixie kan heldigvis forlates korte stunder i bil om man må noe. Får undersøke Doogy litt mer Er jo faktisk registrert hundepasser der selv, men ble aldri noe av...

Jeg lagde en tråd om dette for en stund siden, om at mange har problemer med puddelens utseende, den tok helt av og ble ganske het, men jeg postet en del bilder av pudler der i "alternative frisyrer", siden det ikke alltid er så lett å finne bilder av Bilder av pudler klippet jevnt uten barbert snute. Tror det er ganske enkelt å holde se slik selvom det krever børsting og jevnlig klipping Ellers bodde jeg med en wheaten et år, enkel og grei hund Tror wheaten og er et godt alternativ! De er nok noe mer egenrådige og ikke fullt så treningsvillige som pudler, men absolutt en god familiehund! Hun kunne gå løs og gikk holdt seg rundt, og var ganske enkel å ha med å gjøre. Sporty hund Hun hadde den irske pelstypen, nydelige silkete krøller, helt utrolig deilig å ta på. Hun ble badet ca annenhver uke og børstet. Fikk ikke inntrykk av at pelssteller var uoverkommelig. Jevnlig børsting kreves. Var litt problemer med at seler og dekken lagde tover i pelsen. Men denne ble holdt i utstillingsklipp, det trenger jo ikke dere med mindre dere skal stille. Hadde den vært min hadde jeg barbert barten da, var udelikat da den kom for å slikke meg i ansiktet etter å ha spist makrell i tomat Og jeg liker ikke soppen som vokser i skjegget på bartehunder. Men dette er en smakssak. Noen liker hunder med bart, andre ikke

Det er litt det jeg mener, det er ikke en gren hundesport liksom. Kanskje det finnes folk som ser på dette som det? At det er en ting til man kan trene med hunden sin, en hundesport liksom. Men det er jo så mye mer enn det. Det er godt å høre det er sånn Det skal sies at jeg på overhodet ikke mistenker at de fleste er med for å kunne skryte av det ! Nei, ikke misforstå, men mente ikke i det hele tatt at dette er helhetsinntrykket jeg sitter med, og jeg har på ingen måte "mistenkt" folk jeg har møtt eller snakket med for å være med for statusen sin del. Jeg kjenner noen få som trener i NRH og føler virkelig at de brenner for dette og er veldig dedikerte. Det er bare noe jeg noen ganger har fundert litt over, at det kanskje kan gjelde enkelte få, at man glemmer litt det faktiske alvoret i det å ha godkjent redningshund, at noen kanskje, som jeg nevnte ovenfor, glemmer litt at det ikke er en vanlig gren av hundesporten liksom. Men mye mer enn bare det, og at når man har nådd målet forplikter man seg til å delta på virkelige aksjoner. Jeg ser at innlegget mitt kan tolkes som at jeg mistenker alle for å delta i NRH for å få status - det mente jeg ikke. Men jeg tror ikke det er helt usannsynlig, at for noen, kan det å være med i NRH kanskje virke fristende av andre grunner enn for å være med på aksjoner når hunden er godkjent. Og jeg mistenker ikke enkeltpersoner heller for dette, er ikke derfor jeg skriver det Mye surr, men kort sagt mener jeg bare at det er viktig å se på dette som mer enn en hundesport liksom. Ikke rettet mot TS, som jeg tror er klar over det Tenkte bare sånn generelt.

Jeg lurer iblandt på om alle som trener i NRH faktisk brenner for å redde folk, og ikke bare gjør det som en hobby eller fordi det er "kult". Som borderen påpeker er det så mye mer enn bare hundetrening. Man skal faktisk være i beredskap og ville stå opp når man blir tilkalt for å gå ut og lete etter mennesker som kan være alt fra bortkomne, til døde eller psykisk ustabile. Det er virkelig alvor når man er i beredskap, man trener ikke i NRH fordi det er tøft og kult liksom. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er personen som ville taklet noe slikt, selvom jeg syntes det var dritstilig å se NRH-hunder i trening da jeg tok flyet en gang, kjente virkelig at jeg så opp til dem og fikk litt lyst til å være dem et lite øyeblikk. Men det handler jo om så mye mer enn å kunne være med på spennende ting som å fly med hunden og være på samlinger med spennende folk og fly helikopter. Man skal virkelig brenne for å hjelpe mennesker i nød. Det er noe helt annet enn hundetrening i seg selv som hobby. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner veldig mange i NRH og prøver å ikke ha fordommer. Jeg kan fort iblandt tenke at NRH har blitt det store statussymbolet innen hundeverden, men vet såklart at det slett ikke behøver være tilfellet. Så jeg ser veldig opp til og beundrer dem som driver med dette og jobber målrettet mot godkjenning. Og er fascinert over hvor mange som ønsker å drive med dette. Nå høres jeg litt ussel ut, som at jeg ikke vil hjelpe mennesker, men det jeg vet med meg selv er at jeg for det første ikke er sporty nok, og at jeg psykisk ikke hadde taklet å finne et dødt menneske. Eller jeg det hadde i allefall gått veldig inn på meg. Det er jo en viktig ting å tenke gjennom om man ønsker drive med redningsarbeid.

Takk

Har tenkt en del på det, men usikker på om jeg har råd, det er jo en jobb for dem som driver med det. Og jeg synes det er vanskelig å finne ut hvem som kan passe hele tida, tjenesten gjelder jo for "normalt" hundepass, er liksom ikke noen måte for å hake av for "trenger tilsyn 24/7" liksom. Er lenge sidne jeg sjekket da, kanskje de har endret noe? Når jeg får meg skikkelig jobb er det absolutt noe jeg vil! Da har jeg råd til å betale. Per nå jobber jeg i dyrebutikk og har ikke bedre økonomi enn jeg hadde som student.

Noen som har noe erfaring med det? Eller noen som kjenner noen som vil ha selskap? Vi prøvde ifjor vår å finne privat hundepasser til Dixie for dagtid pga separasjonsangsten hennes. Jeg skrev en annonse som kunne deles offentlig på Facebook. Vi hang også opp printede annonser med bilde på butikkene i nærområdet. Mange delte, men hadde ikke hell med oss. Var i kontakt med to personer som først virket veldig positive, men som trakk seg. Mulig fordi vi ikke kunne betale så mye, eller fordi det ble for bindende? Vi prøvde å si at alt hjelper, man ikke trenger binde seg til noe, bare avtale fra uke til uke. Jeg begynner å få en skikkelig klump i magen for hvordan dette året blir mtp på Dixie. Det har vært en lettelse for meg at Dixie har bodd hos søsteren min det siste året, etter at jeg har hatt eneavsnaret for Dixie i 3 år. Som student går det greit pga fleksibilitet og god tid til å levere hennes hos besteforeldrene mine. Men i år blir det jobb og mindre tid. Søsteren mi har sagt hun synes det er vanskelig å ha Dixie alene, og at vi må dele på det, noe som jeg såklart forstår. Man blir ekstremt bundet. Og det er ikke optimalt for Dixie å kjøre varebil hver dag. Men på jobben min i dyrebutikken trives hun heller ikke så godt og er mye i veien. Men det går jo. Men jeg skal jo forhåpentligvis ikke jobbe der så lenge ettersom jeg søker relevant jobb for utdanningen min i år. Kanksje må jeg flytte til et annet sted og. Håper sånn at vi kan komme til en løsning som fungerer slik at Dixie kan leve til helsa ikke lenger holder. Hun er så god. Og sprek. Hun kan ha mye tid igjen selvom hun er 14 år. <3 Det perfekte hadde vært en hjemmeværende person, kanskje ufør eller pensjonist, som ønsket selskap eller å gjøre noe meningsfullt. Når jeg får meg fulltidsjobb er jeg villig til å betale det det koster. Men per nå har jeg ikke råd til noe annet enn en symbolsk sum. Bor i Oslo. Som utdannet biolog er ikke arbeidsmarkedet stort, så ser ikke for meg at jeg får jeg jobb før på en stund.

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimalt da Dixie stresser i bil, men alene kan hun ikke etterlates. Så hun har kjørt mye varebil i 2017, og vært mye på kontoret hos besteforeldrene mine, og vært hos meg når jeg har fri. Dixie ble 14 år 16.oktober! Verdens flotteste 14-åring spør du meg. Man merker godt alderen hennes, blir mye somling på tur og snusing på alt mulig, og hun er blitt en stabeis. Eller er det hørselen? Ikke godt å vite. Vi vet hun hører dårlig i allefall. Men ellers er hun likevel usedvanlig sprek for alderen - hun går ikke stivbent og subber på tur. Hun traver og gallopperer fremdeles, med godt tempo. Veldig annerledes enn andre gamle hunder jeg treffer på, syns som oftest at andre gamle hunder jeg treffer ser stive ut som en stokk, og subber i slow motion. Dixie har enda mye bevegelse i kroppen selvom hun iblandt er litt stiv. en absolutt sprek for alderen. Det er så godt å se henne rulle seg i snøen eller grusne i glede, eller får et lite "kick" og gallopperer av gårde. <3 Hun går daglig opp trapper til min eller søsteren min sin leilighet, uten hjelp. Det har kanskje hjulpet på å holde henne i god form? Ellers sover hun mye og gjør ikke veldig mye ut av seg, forutenom at hun må tas med overalt. Hun kan være alene kortere stunder, men ikke mange timer. Dette blir en utfordring framover da livssituasjonen min og søsteren min endres. Jeg håper vi klarer å ordne en løsning. Har tidligere søkt dagpass til henne men uten hell. Hundebarnehage er nok ikke aktuelt da det høres hektisk ut, og de krever forskring på hunden. Foreløpig kan jeg ha henne med på jobb i dyrebutikken men jeg håper jo på fast fulltidsjobb i 2017. Prøver ikke å ta problemene på forskudd. Nyter hver stund vi har med henne. Det må man med en hund som er så gammel. Hver dag er en bonus og jeg prøver legge bekymringene til side og nyte de glade stundene hun har. Når jeg bekymrer meg kjenner jeg på hvor glad jeg er at jeg kjøpte Lotta. Hun vil være der når Dixie er borte. Det er en stor trøst, selvom det uansett vil være grusomt den dagen Dixie må slippe. Prøver å skyve bort tanken. Helsemessig har Dixie vært flere ganger hos dyrlegen i år, for vaksine og undersøkelser. Blodprøvene har vært helt fine. I høst fant dyrlege tenner som måtte trekkes, det ble 4 til sammen. Mye bedre ånde etterpå og håper hun ikke hadde hatt vondt lenge. Har hatt henne med på et par lydighetstreninger med Lotta, i tilfelle hun hadde litt lyst til å trene, hun er jo ofte kjempegiret hjemme i stua på å trene. Men på lydighetstrening på hundeklubb orker hun ikke Her er noen bilder av finingen fra i år. Hun er så vakker <3 Aldri møtt en så nydelig, gammel hund. Hun kler de grå hårene så godt og <3

Få meg relevant fulltidsjobb for utdanningen min, bli mer ute-menneske, både telting og mer turer i naturen. Det vanlige, bli sunnere, mer økonomisk og mer vegetarisk... Fortsette å tilrettelegge for Dixie og separasjonsangsten hennes så lenge hun lever, forhåpentligvis få til et fungerende samarbeid med familien. Bare å skrike ut hvis noen vil passe gammel dame med separasjonsangst! Trene mer med Lotta og ta bronsemerket. Ta flere kurs hvis jeg får råd. Fortsette med lydighet og teste ut en gren til, enten smeller, agility, bruks eller rally.