Orca

Lotta og Dixie har fått egen konto! Fant ut at det var like greit å skille hund og egen konto. Kontoen heter Dixieandlotta

For et fint og reflektert innlegg, med mange fornuftige tanker! Minner meg veldig om min egen pappa, som var den som holdt igjen i mange år, helt til jeg og søsteren min klarte å mase oss til hund da jeg var 13 og søsteren min 11. Mamma og pappa hadde hatt hund før vi ble født, og pappa var den som var skeptisk lenge pga all jobben og ansvaret. Litt morsomt, jeg og søsteren min var fast bestemt på å vise hvor ansvarsfulle vi var, så vi sto opp tidlig før skolen for å gå tur og tok alt ansvaret. Men etterhvert begynte pappa å komme inn på rommene våre og hente hunden før vi hadde stått opp, for å gå morgentur. Han påtok seg også etterhvert helt av seg selv å ta de faste kveldsturene, det ble en rutine han likte godt. Han ble nok veldig glad i hunden, som er så koselig! Som andre nevner, barna kommer etterhvert til å flytte ut og det er ikke sikkert i det hele tatt at noen av dem ønsker eller får muligheten til å ta med seg hunden når studier osv begynner. For meg var dette en utfordring selvom jeg ville, mtp å finne hybel hvor det er lov med hund osv. Og for noen faller interessen noe. Noe som gjorde at jeg holdt på hundeinteressen og at den bare vokste istedenfor å dabbe av, er at jeg ble kjent med andre på min alder som også hadde hund, vi dro på sommerleir sammen og gikk agilitykurs og andre kurs. Dette var det Norsk Kennel Klubb Ungdom som arrangerte, så det anbefaler jeg absolutt å melde barna inn i, hvertfall de yngste Jeg har kontakt med mange av dem jeg ble kjent med på leiren som 15-åring og er idag 27 Jeg tenker at det er fint å se på gruppe 8-hundene. Dette er retrievere, spaniels og vannhunder. Felles for alle synes jeg virker som at alle er gode familiehunder. Selv har jeg spaniel, og tenker at det gjerne kan passe dere. Welsh høres ut som et fint forslag! Eneste jeg hadde vært obs på er at det tilsynelatende virker som om mange av denne rasen er plaget med separasjonsangst. Ellers har du engelsk springer spaniel og field spaniel, disse vil kreve litt mer pelsstell iom at de har større ører. Cocker er og er godt alternativ, fantastisk herlige hunder. Men de har enormt mye pels - den MÅ stelles! Man KAN skrelle dem ned, men det ødelegger pelsstrukturen og en skrelt cocker er ikke noe pent. Råd om pelsstell får man som regel hos oppdretter, og om man lærer valpen å oppføre seg under stell, kan pelsstell være riktig så koselig. Spaniels må klippes på ører og poter. mengde pelsstell vil variere med pelskvalitet. Noen har ganske lettstelt pels, mens andre har mer dunete pels som drar med seg kvister og annet og floker seg lett. Men ellers er spaniels myke og snille hunder, har inntrykk av at de er gode førstegangsraser. Labrador og golden tror jeg og er gode alternativ, hvertfall hvis dere velger tispe. Se i et raseleksikon, les beskrivelsene, lag en liste på hunder dere liker og oppsøk dem for å møte dem i person og prate med eierne Dette er utstillinger og andre hundearrangementer fine til. Og det er kjempefint at du har funnet veien inn hit til Hundesonen, her er det mange dyktige hundefolk! Alt kan spørres om Ellers vil jeg og som flere sier, nbevne at valpekurs virkelig er GULL verdt. Det kommer til å dukke opp mange spørsmål og utfordringer, og det beste er å gå et kurs med oppdaterte treningsmetoder så dere kan ledes inn på riktig vei og ikke ødelegger noe ved å gjøre feil Kjempegøy er det og! Lykke til!

Hvorfor skal det alltid være sånn enten eller? Skjønner ikke den greia. Enten er man opptatt av utseende, ellers så er man opptatt av egenskaper. Jeg vil ha i pose og sekk. Jeg vil ha en hund med egenskapene jeg ønsker, og jeg ønsker også å ha en pen hund. Unntaket for meg ville vært dersom jeg ble hekta på en gren så mye og at rasene som egner seg dessverre ikke tiltaler meg utseendemessig, at jeg likte grenen så godt at jeg måtte svelge kravet om ønsket utseende. Men dersom jeg kan, vil jeg ha BÅDE brukbar hund, og en jeg synes er vakker. Begge deler er viktig for meg. Ingen skam har jeg over det heller Ståører hører bedre enn hengeører, og i naturen hvor bittesmå detaljer kan skille mellom liv og død, blir ståører hardt selektert for. Hos våre familiehunder er det ikke så veldig viktig mtp hørsel og helse. Unntaket er jo såklart hunder med tunge ører med mye pels som spaniels og puddel osv, der trange øreganger er et problem for helsa. Men mtp hørsel tror jeg ikke den ørlille forskjellen har så mye å si for våre tamhunder. Men ute i den brutale naturen er det slike småting som skiller dem som overlever fra dem som dør.

Var hvertfall cocker som ble norgesmester i klasse medium nettopp. Både individuelt og i lag. Er noen fra en kennel i Drøbak som satser i agility med sine cockere, utstillingscockere. Nydelige hunder. Men, da bør man jo like/takle pelsstellet. Eventuelt ha dem nedklippet, men barbering ødelegger pelssstrukturen og skrellede cockere er ikke særlig pent. Da ville jeg isåfall heller effilert pelsen til moderat lengde framfor å barbere. Men cockere er fantastisk herlige hunder!

Kult!! Lasershow er jo dritkult og! Håper dette er fremtiden! Fyrverkeri er fint å se på, men den gleden vi får av det er ikke verd det altså. Tenk på alle de ville dyrene ikke minst... Og forsøplingen!!

Har bil så finner nok fram selv Hadde vært dødskos å komme en tur bare for å kjenne lukta av hest <3 Og kanskje la Lotta få se litt på hester. Neste helg??

Hvis du er interessert i field kan du melde deg inn i Facebookgruppa, Field spaniels in Norway. Og så er det en internasjonal som heter Field Spaniels. Så har Lotta en tråd her på sonen

Enig her. Allsidige hunder, ganske enkle. Nå har ikke jeg allverdens med erfaring da min første field bare er ett år, men jeg synes hun er utrolig enkel å ha med å gjøre. Av andre fieldfolk har jeg hørt at de skal være krevende som unghunder, men jeg venter enda på at hun skal bli krevende. Syns hun er superenkel å ha med å gjøre. Hun får jo daglig løpe løs, men dager med lite aktivitet tåler hun fint, eneste hun gjør er å mase litt mer om å leke innendørs. Folk jeg kjenner med field sier at de lander rundt 3-4årsalderen og blir roligere. Jeg lurer på hva det vil si, for jeg synes jo absolutt ikke Lotta er spesielt krevende og jeg synes hun igrunn er perfekt nå. Vi går turer både i skogen, men også mye i nabolaget og i parkene her jeg bor. Hun er fornøyd med det. Får litt lydigehtstrening ca hver dag. En skikkelig kosejente inne. Lott har ikke sånn veldig kort radius, men det er sikkert fordi jeg er vant til en gammel hund som aldri er mer enn 10 m unna og alltid stopper og venter, og traver avgårde, mens Lotta fyker rundt som en rakett i terrenget. Hun er ofte ute av syne litt, men kommer alltid når jeg roper. Med mindre hun ser fugl eller andre hunder da... Ikke helt i mål med innkallingen der... Cocker kan nok og passe, men de har vesentlig mer pels enn field. Hver gang jeg møter en cocker ute blir jeg veldig sjarmert, men tenker alltid at jeg er glad Lotta ikke har så mye pels. Fielden kan være reservert ovenfor fremmede. Noen bikker over itl å bli usikre.

Gjerne Hvor står den hen?

Jeg vil innrømme at utseende og farge kanskje er noe jeg bryr meg for mye om. Det er mange raser som kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke har, ikke nødvendigvis fordi jeg synes de er stygge, men fordi de kanskje har et litt kjedelig utseende eller feil farge. Jeg vet med meg selv at feks welsh springer og engelsk springer egentlig hadde vært midt i blinken for meg. Men jeg liker ikke oransj på welsh, og så er jeg ikke så glad i så mye hvitt, hvitt med flekker. Derfor falt jeg helt pladask for fielden, som kommer i ensfarget. Og jeg vet at det mtp fieldens reserverthet er litt sjansespill å kjøpe field, så gjorde jeg det selvom jeg vet det hadde vært mye lettere å finne en god og stødig hund på welsh eller springer. Nå skal det sies at jeg kanskje har blitt litt klokere etter at jeg fikk field, fordi jeg har kommet mer inn i miljøet og fått mer innsikt i hvor utbredt usikkerhet er. Og at de ikke er av de tøffeste. Før var jeg av den oppfatningen av at bare noen var usikre på folk, men for meg virker det nå som det er ganske vanlig egentlig. Og reserverthet som rasetrekk kan jo ofte gi slike utslag, fordi veien er mye kortere fra å være slik den skal være, "verdig og ikke bry seg så mye om nye mennesker", til usikker, enn det er fra typisk happy-go-lucky mot alle til usikker. Det skal altså mye til for at raser som elsker alt og alle plutselig skulle være usikker på fremmede. Lotta har heldigvis ikke noe problemer med nye mennesker, og hilser pent på de fleste og elsker når vi får besøk. Hun er noe usikker på barn da men det tror jeg mest er min feil pga manglende sosialisering. Men jeg er fremdeles ufornuftig og vil fremdeles ha enda en field.

Gjerne Men jeg har ikke ridd fast på mange år da, så er nok veldig ut av trening, vet ikke hvor smartdeter å sette meg oppå en nyinnridd unghest Men jeg kan komme og bare børste jeg, savner bare stall og lukta av hest <3 Og Lpotta hadde hatt godt av litt miljøtrening med hest! Enig PRE er så utrolig nydelige!!

Har noen i østlandsområdet en hest jeg kan låne Savner så sykt å drive med hest men har ikke tid til å ri fast for tiden

Nei. Hvis du skal ta det så bokstavelig da, ALTFOR mange, for det er tydeligvis veldig mange. Hver eneste gang jeg ser savnet annonser eller funnet-annonse så er det gjennomgående at katten ikke har chippet, så man må gå etter kjennetegn. Ja man høres kanskje ikke om alle de chippede smo blir lykkkelig gjenforent. Men det er uansett irrelevant, for det er helt klart fakta at det virkelig er altfor mange som ikke er chippet, og det er et stort problem enten det i virkeligheten er mesteparten av katteeiere eller ikke. Dokumentasjon på det finner en overalt da savnet og funnet-annonser postes daglig i alle savnet-forum og jeg ser omtrent daglig et oppslag på en eller annen lyktestolpe. Det er i allefall dokumentasjon nok for meg på at det er for mange som ikke er sitt ansvar bevisst. Å kverulere på det er bare flisespikkeri. Det er nok at det er kattetragedier hvert eneste bidige år i hopetall, og at alle fosterhjem og dyrebeskyttelsessentre er fulle.

Begge deler for meg blir feil så jeg kan kanskje aldri ha katt. Synes synd på katter som må være inne hele livet, samtidig som det å ha katter løse ute, er problematisk for meg som biolog - de gjør stor skade på norsk natur og er ikke en naturlig art i Norge. Det er anslått mange smågnagere og småfuglbestander blir vesentlig redusert pga tamkatter.

Lite provoserer meg så mye som størsteparten av Norges katteeiere, som gir F i chipping og kasterering. De påstår de er glade i kattene sine, og likevel lar de være å chippe, og lar dem formere seg. Hver eneste ukastererte katt er med på å bidra til overfloden. Obligatorisk ID-merking burde definitivt påbys. Katteproblemet er så stort, at ingenting annet vil hjelpe. Vi KAN ikke redde alle kattene. Villkattene har det ikke bra og de blir stadig flere, slik de formerer seg. Og de er skadelig for norsk natur. Overfloden av katter blir alltid andre sitt problem. Og jeg er lei av at ansvaret blir lempet på godhjertede personer som aldri påtok seg ansvaret med vilje. Feks da en katt fikk kull i garasjen vår. Ingen katteeier kunne finnes, og katten var da såklart plutselig vårt problem. Kunne ikke akkurat ignorere det heller. Det så lenge mørkt ut, men en stor organisering via Facebook førte til at noen kunne frakte mor og unger til dyrebeskyttelsen i Bergen, da det var fullt i Stavanger hvor vi bodde. Og en annen katt i nabolaget fikk og kattunger som ble resten av nabolagets ansvar, for ingen eide visst katten. En annen gang fant vi en katt som så så skadet ut at vi tenkte den måtte til veterinær straks, så vi tok den med. Der fikk vi høre at katten ikke hadde smerter og kunne fint leve videre, selvom den gikk rart og var full i sår og flått. Dyrlegen sa at katten var vårt ansvar nå, og vi måtte da enten være fosterhjem for dem, eller finne noen som kunne, for vi hadde ikke lov til å sette den ut igjen der vi fant den, for vi hadde uvitende påtatt oss hele ansvaret for katten. Eller vi kunne avlive katten på Mattilsynets regning. Da katten ikke var chippet og så ut som den ikke hadde noe hjem, den var ustelt , skadet og full av sår, så ble det avlivning. Vi hadde overhodet ikke mulighet til å ta vare på katten selv, og ikke hadde vi råd til å betale masse behandling for den heller. Det lureste hadde kanskje vært å ikke ta med katten til dyrlegen i utgangspunktet, men det var en korttenkt beslutning og vi følte vi måtte hjelpe denne katten... Da den ikke var chippet og så ut som den ikke hadde sett et hjem på månedsvis, konkluderte vi med at den måtte være hjemløs. Så da ble det avlivning. Senere kom det fram at det var noen i nabolaget sin katt, som hadde skjelt ut søsteren min for ha drept katten dems. Men da kom mamma på banen og fikk satt ord på hvor dårlig stelt det sto til med den katten, at de skulle skamme seg, da den åpenbart ikke hadde hatt et godt hjem som brydde seg. Da ble det stilt... På en måte føler jeg at katteeiere som dette fortjener å miste katten sin da de er så sløve at de ikke gidder chippe pg kasterere. Hadde katteeiere brydd seg så mye som de påstår, hadde de chippet. Det er så SÅRE enkelt, og om noen da finner katten din, så får man den faktisk tilbake! En annen gang hjalp jeg til med å hasteomplassere flere katter da eier hadde to hunnkatter som begge fikk kull med 1 mnds mellomrom, og de måtte omplasseres innen en viss tid for ikke å bli avlivet. For ikke å snakke om den årlige haugen kattekull som dumpes for å dø eller lemoes av på trappa til dyreklinikker og hjelpesentere. Jeg er såpass kynisk at jeg ser for meg at løsningen er å sette en dato, noen år fram i tid, - chip katten din innen denne datoen, da alle som ikke er chippet innen da anses som hjemløse og vil bli avlivet, eventuelt omplassert dersom omplasseringssenterne, fosterhjem og Dyrebeskyttelsen har kapasitet. Jeg er drittlei Norges katteeiere og overfloden av katter. Såklart finnes det en del flinke og ansvarlige, men de er dessverre i mindretall og vi ser det samme år etter år etter år; forlatte katter, katter som dumpes utenfor godhjertede mennesker og dyreklinikker... Lemper ansvaret over på oss som bryr oss.

Jeg var forrytter for en frieser for noen år siden som var barfot. Måtte ha boots på tur. Det var et himla styr, de datt jo bare av når vi gallopperte. Måtte flere ganger gå og lete til fots etter tur fordi jeg oppdaget at en boot hadde falt av. Og jeg festet de så godt som det lot seg gjøre.

Nydelig Digger jaktcockere. Er det en oppfatning i miljøet om at de ikke kan brukes til andre sporter om man satser på jakt?

Ser ikke problemet med å fokusere på farge SÅ LENGE man har like stort fokus på alle andre viktige faktorer og. Noen vil ha i pose og sekk. Jeg selv og. Og det er opptil meg om jeg vil vente på kullet som har både farge og alt det andre - jeg kommer uansett ikke til å ta første og beste valp bare fordi den har den riktige fargen. Men jeg venter gjerne på det riktige kullet. Feks ville jeg ikke hatt en field som er brun/hvit eller svart/hvit, selvom de hadde vært aldri så bra ellers. Det kommer flere kull. Jeg vil ha hele pakka De sier jo at på field kan man ikke velge etter farge fordi det er så få hunder, og stemmer jo dersom du skal ha hund på et bestemt tidspunkt. Da må man ta det man får av farge. Men kan man vente så kan man jo det. Jeg vet at selvom jeg hadde blitt glad i og elsket en hund med "feil" farge, hadde jeg aldri sluttet å lengte etter fargen jeg ønsker meg. Jeg elsker Lotta og hun er perfekt for meg, og fargen hennes er aldeles nydelig, men jeg er enda bestemt på at jeg bare MÅ ha en svart field og en gang Blir liksom ikke kvitt den lengselen. Selvom det ikke er noe jeg går og sturer over, Lotta som er brun er og helt fantastisk vakker, spesielt siden hun har vært heldig og fått en dyp mørk sjokoladebrun

Det ideelle hadde vært om dyrebutikker hadde kontaktinformasjon og et samarbeid med seriøse oppdrettere som var underlagt et register og godkjenning/sertifisering, slik at vi som jobber i dyrebutikk kunne henvist dem dit. I dyrebutikken jeg jobber i har vi akvariefisk, undulat, sebrafink, hamster og ørkenrotte. Ingen av oss som jobber der er egentlig veldig for det å selge dyr over disk. Derfor har vi ganske strenge krav. Hver gang noen skal ha fisk må kunden oppgi hva slags akvarie dem har og hvor stort det er. samt hvor mange fisk de har fra før. Har de bare bolle får de kun kjøpe kampfisk, men da anbefaler vi uansett å kjøpe et skikkelig akvarie. Folk som vil ha feks gullfisk i bolle får ikke kjøpt hos oss. Kjøp av de andre dyrene skal være planlagt, får vi en følelse av at folk er useriøse og det er et impulskjøp, nekter vi å selge. Og alt utstyr skal være på plass sås ant de ikke kjøper alt hos oss samtidig. Men vi tar alltid en lang prat med dem som vurderer å kjøpe dyr. Som regel går det fint. Problemet er jo at folk kan jo lyve. Har ofte tenkt på det at feks en person som ikke får kjøpt gullfisk til bollen sin kan jo når som helst komme tilbake og da lyve til oss om at vi har stort akvarie osv. Og kanskje ikke bli kjent igjen, eller at en annen person er på jobb da. Ofte er det og vanskelig å avgjøre om folk er seriøse nok. Det er et dilemma. Det er vanskelig å beskylde noen for å ikke være seriøse nok. Og å nekte folk å kjøpe et dyr. Noen blir jo formærmet. Andre blir sure og starter en diskusjon. Det er ubehagelig.

Min blir også sånn om hun plutselig blir veldig gira, om hun må å¨på do eller om det har vært lite aktivitet. da skal det ikke mye toil før hun klikker litt Min er lett å stoppe da, men for dere antar jeg at hun trenger å få utløp for energien, eller at hun må luftes litt oftere så hun slipper å si fra på den måten når hun må bæsje Jeg tolker hvertfall slik oppførsel hos min som at det er noe hun trenger, enten det er mer aktivitet eller ut på do. Deres er bare valpen enda, så jeg tenker det vil gå over av seg selv etterhvert Men det er nok flere med mer erfaring med valp her enn meg som sikkert har noen gode innspill Privattime er aldri dumt uansett, veldig greit å få ting under kontroll før man eventuelt forverrer det ved å gjøre feil. Bare husk å velge en instruktør fra en hundeskole som er oppdatert på positive metoder og som aldri ville gitt råd om å bruke spruteflaske

Jeg bor på Torshov Kan si fra om jeg får tid til å dra nedom!

Hmmm jeg er kaanskje interessert! Men skulle gjerne prøvd den på. Kan komme og prøve, bor i Oslo. Har eksamen på onsdag så får dessverre ikke tid før det, hvis det går an?

Forsvinner bilder om man laster dem direkte opp i tråden istedenfor å bruke en kode/link?

Mellompuddel er et godt forslag synes jeg Ellers har kan kanskje bedlington terrier være noe? jeg kan ikke mye om dem i det hele tatt da, men er noen her inne som har rasen. Ikke la deg skremme av utstillingsklippen om du googler rasen, de kan se ut som normale hunder om man velger jevn klipp

Jeg må ha noe som er godt å ta i siden kosing er en stoor del av mitt hundehold. Noe man også kan ruske litt i Så jeg må ha langhåret. Korthåret sånn type whippet og ridgeback blir for kort og stikkete synes jeg, enn så mye jeg elsker mange raser med slik pels. De er bare myke oppå hodet og ørene, og man kan ikke kose mothårs, altså ruske litt frem og tilbake, for det stikker jo når man klapper feil vei Og jeg liker ikke småhårene som faller av og sitter fast i alt. Type schäferpels eller labrador kan jeg like selvom det er korthåret siden den er såpass tjukk at de kan koses ordentlig med, men så synes jeg de røyter helt ekstremt mye da. Nei pels som spaniels og dachs har er perfekt for meg Vakker, og utrolig deilig å ta på. Med moderat lengre pels er det helt overkommelig pelsstell, litt pelsstell synes jeg bare er koselig. Jeg liker å dulle litt med dem. 10 min i dusjen for å skylle av gjørme er kjedelig, men en bagatell og ikke så ofte det trengs. Og dekken er morsomt å kjøpe så det gjør meg ingenting Liker ikke strihår. Ikke godt å ta i og jeg liker ikke bart og skjegg.