SusanneL

DET er en ting jeg har tenkt på mange, mange ganger, ja. Hørte om en hund (sheltie tror jeg) som ble drept på den måten, så jeg går ikke på noen måte på "autopilot" når vi skal inn/ut av heiser, elektriske dører, busser eller tog, nei. Superkorte bånd (har jo stadig med både tre og fire hunder i en heis) har alle på venstre side - går inn i heisen og snur meg og hundene rundt mot høyre - så jeg er sikker på at også alle haler er med inn og at jeg ser heisdøren lukke seg. Hundene får så stå/sitte der i en klynge innerst i hjørnet av heisen til vi går ut - da lar jeg de alle gå ut foran meg, så igjen vi er sikre på at alle kom seg ut. Min bittelille har de få gangene vi har heiset sittet på armen, da. Mest fordi jeg er redd hun skal sette fast benet mellom gulvet og heisen (det er en betydelig glippe der av og til). Men med så mange sløve hundeeiere der ute så er det jo rart at det ikke skjer oftere, tenker jeg... Dog kjempefint at det gikk bra denne gangen - håper alle andre har lært og er litt mere påpasselig fra nå av. Susanne

På hundene ville jeg utvilsomt hatt stamtavle, da jeg jo liker å konkurrere med de, etc. Hvis jeg skulle skaffe meg en katt ville jeg ganske sikkert gått til dyrebeskyttelse eller kjøpt/fått av noen private som jeg vet har fått kattunger ved et uhell (ikke "fordi ungene ville ha noe å leke med"). Men da skulle jeg ha bodd "bedre" enn her (sted med mindre trafikk). På de smådyrene (gnagere, fugler) jeg har skaffet har de fleste kommet fra dyreforretninger, men pr i dag ville jeg nok heller kjøpt fra en privatperson, da jeg tror at man da kanskje kan unngå den værste innavelen i alle fall. Også har jeg på følelsen at de er ofte tammere og mere "dullet" med. Susanne

Jeg er litt partisk så jeg liker "vår" klubbside - www.nbck.net. Den er relativt ny (opprettet i fjor), men sider og linker funker, og det står i alle fall litt om rasen, oppdretteroversikt, etc. Kunne så klart stått mer "negativt" - men da vi ikke har store "fallgruver" mht sykdommer så ser jeg ikke på det som noe stort problem heller.

Jeg har også vært heldig med arbeidsplassene mine mtp valpekull. Joda, de første 8 kullene mine hadde jeg når jeg jobbet på NKK, så DET var helt ukomplisert, såklart. De to siste kullene har heller ikke skapt noen problemer. Jeg jobber på kontor, så bare vi på avdelingen blir enige om når hver av oss tar ferie, så er det helt greit for arbeidsgiveren. Og den jobben er på Det Norske Travselskap, så de har såklart også full forståelse for at man til tider bare MÅ være hjemme med dyrene sine. Så jeg sier ifra når jeg parrer en hund også setter jeg opp en liten post-it lapp på kalenderen - "Susanne valpekull" og da lar de to andre på avd. være med å planlegge noe ferie den perioden. Det samme gjelder jo også for den ene av oss på avd. som har barn som "plutselig" har planleggingsdager, vinter/høstferier, etc. Så sånt pleier å ordne seg uten de store debattene. Men det ville sikkert vært vanskeligere hvis man var noe som andre er direkte avhengig av at man er på plass... F.eks. lærer? Vil tro det ikke er helt populært å gi klassen en vikar en uke eller to "bare" pga noen valper, liksom.. Susanne

Ha ha - han så ikke heeelt fornøyd ut med julepynt på, da.. Men ellers - kjempesøt! Susanne

Det er ingen tvil om at hunder fryser på føttene, og at det også er en tilvenningssak. Hunder som er mye ute i kulden (bor ute, etc) blir nok mer herdet enn endel andre som lever mesteparten av livet på vegg-til-vegg tepper eller varmekabler. Det er såklart også raseforskjeller, dels pga opphav, rase, pels og jeg vil tro at hunder med mindre underhudsfett også lettere kjøler ned blodet hvis de er kalde på bena - ergo fryser de over hele kroppen etterhvert. Men clou'et med den forskningen er vel det faktum at hunder faktisk ikke forfryser seg selv om de går "barbeint" ute. Sånn som oss - hvis vi hadde labbet rundt barbeint ute i snøen hadde vi fått frostskader, koldbrann og alskens problemer. Hunden ville ikke fått det i samme grad (eller kanskje ikke i det hele tatt?). Men det er ikke dermed sagt at det er særlig komfortabelt for hunder å fryse heller. Og det minner meg om at jeg MÅ få skaffet noen potesokker til den lille frøkna - hun har det absolutt IKKE godt med føttene/bena sine nedi all denne snøen... Susanne

Håper lille bostongutt er fit for fight igjen i dag - og alt var bare et skremselsskudd! Har hatt et par sånne med min boston også - men da "motsatt". En gang hadde hun greid å forspise seg (stakk av på en camp.plass - så gudene vet hvor mye grillmat/ben hun fikk i seg). Magen sto ut som en sperreballong, hun hadde åpenbare problemer og jeg satt og sjekket nærmeste veterinær i et område jeg ikke er kjent. Men ble litt beroliget for hver gang hun bærsjet (sånn 2-3 ganger i timen) og magen ble mindre og mindre utover formiddagen. Avventet, og i løpet av dagen ble hun samme sprellete "seg" igjen. Dog opplevde jeg for første og eneste gang i hennes liv at hun IKKE ville ha middagen sin litt senere på dagen.. Den andre gangen var magen tilsvarende oppblåst, og hun hadde klart vondt. Var våken på natten og vurderte det til at jeg skulle vente til vet'en åpnet på morgenen før jeg dro dit. (Da hadde hun både spist og bærsjet normalt på kvelden). På morgenkvisten var det igjen noen steinharde knotter som kom ut der bak, litt promping - vips var hun frisk som en fisk igjen. Jeg har ytterst respekt for magedreining, selv om jeg ikke har hørt om det på noen av mine raser før. Og det gir slike symptomer som Moxy hadde (stor mage, smerter). Motsatt, som din, ville jeg vært mere avslappet til. Valper får i seg rare ting, de blir småkvalme av og til, spyr kanskje litt - og alt er innenfor "normalt" synes jeg. Det viktigste er at de drikker og at man kan se at de kan gjøre ifra seg. Hvis de to tingene er tilstede, og ingen feber eller åpenbare smerter - så gir jeg det litt ekstra tid. Men neppe noe mer enn kanskje et halvt døgn - så hvis han ikke er bra igjen NÅ, så hadde jeg sittet på klinikken når de åpnet i dag tidlig. Kanskje fått tatt et røntgenbilde for å se om det er noe fremmedlegemme i han, eller noe slikt. Lykke til - og håper på at det nå er helt i orden med lillegutt! Susanne

Jepp - heldigvis (eller dessverre) er det bare gammel overtro at fuktigheten eller varmen på nesen tilsier noe som helst om hundens helsetilstand. Det varierer fra hund til hund, og fra dag til dag på samme hund. Merkelig nok er nesene dog alltid nærmest iskalde når de kommer under dyna og "pirker" borti deg når du sover... Susanne

En border-elg, gitt.. Kanskje litt i grenseland (pun intended) av hva vi er vant til, men gleder oss til å se bilder av både Astrid og elgen! Velkommen! Susanne

Maria , utstillingsreglene tilsier 4 mnd (og såklart at vaksine er i orden). Så rent teknisk KAN hun jo være med, antar jeg. Men du må selv se an hvor stor glede hun har av det. En kald, kanskje trang hall, lett å møte bråkete hunder eller evt. få mye "sitte på armentid", osv. Hvor trygg hun er på nye situasjoner er såklart det aller viktigste å tenke på. Når det er sagt - jeg hadde med Moxy på NKK Trondheim i 2010, og hun var vel da 10-11 uker, tror jeg. Veldig moro med en SÅ søt valp - SÅ liten og tøffere i trynet enn vemsomhelst hun møtte på sin vei. Men det var utendørs utstilling, da.. Bedre plass, flott varmt vær og en litt annen "setting" enn Bø midtvinters... Susanne

Jeg tror også at dersom de greier å få tatt ut en ukes ferie, eller leie noen den tiden, er moren fullt kapabel til å ta hånd om sine egne valper. Jeg er ikke hjemmeværende i 2 mnd når jeg har kull, og det har gått helt utmerket. Men den første tiden er det lurt å passe litt ekstra på. At moren ikke legger seg på valpene, at hun blir trygg på de små "raringene" sine og at jeg jo synes at nybakte mødre SKAL bli litt ekstra dillet og dullet med... Så det der går nok mye greiere enn eierne "frykter" - ønsk de lykke til med de små! Susanne

Enig SFX, jeg kjenner på meg at jeg begynner å bli mer "selektiv" for hvert år, jeg. Det blir (litt) enklere fra gang til gang å faktisk droppe å melde på nærmest alt man har i utst.kondisjon.. Satt her og regnet litt på det, og en sånn dobbeltutstilling i nærheten koster fort godt en tusenlapp med påmelding, diesel og parkering. Jeg kjenner jo meg selv, og vet at matpakke er nærmest umulig å få til, så med en BIR-hund blir det raskt en hundrings eller to ekstra i mat også. Også driver man å melder på for dommere man ikke engang har spesielt lyst til å stille for - men det er bare tilfeldigvis den som dømmer akkurat DER og man har lyst til en utst.helg... Tenk om man hadde greid å sette unna pengene man sparer på å droppe "unødvendige" utstillinger, og heller legge de inn i litt utstillinger lengre bort eller i utlandet? DET hadde vært lurt (for meg i alle fall)... Men greier man det, njææ.... Det ER jo hyggelig å stille på Hellerudsletta og Letohallen også, da - i alle fall av og til! Men jeg har vært "flink" - ikke en eneste av de smågreiene er noen av mine meldt på til.Skal dog opp og vise en hund den ene dagen på Hellerudsletta. Heldigvis har jeg NKK Bø, da - camping sammen med masse beardisfolk og dyr hele helgen - kun en hund påmeldt hver dag, så det blir en riktig kose-tur! Susanne

Interessant... Jeg går ikke rundt og presenterer min boston terrier som kamphund, nei. Men forsåvidt heller ikke mine bearded collies for gjeterhunder. Okey, det er kanskje noen tiår forskjell på når de faktisk endret bruksområde fra sitt formål (årsak til at rasen ble dannet), men likefullt er det da ingenting å skjule at også den lille skrullete boston terrieren ble dannet ved å parre en bulldog med den gamle engelske terrieren for å få fram en god kamphund? Bostonene skiftet arbeidsområde på slutten av 1800tallet når hundekamper ble forbudt i USA. Man begynte da å konsentrere seg om å få fram en mindre, men flashy showdog istedenfor. De er utrolig menneskekjære, glade og lykkelige små hunder - men det er ingen tvil om at også en slik skulle kunne forsvare seg meget effektivt også i en slosskamp dersom de blir provosert. Det er ikke så veldig utrolig å tenke på at de har iveren og pågangsmotet til en terrier og viljen til en bulldog for å fullføre det de bestemmer seg for... Beardisene fungerer dog forsåvidt litt spredt som arbeidende gjeterhunder den dag i dag, men i veldig liten grad de registrerte hundene. Det er vel mest uregistrerte beardiser fra sk. "working" linjer. De registrerte hundene (siden midten av 1900-tallet) har blitt avlet med litt andre rettesnorer enn en god gjeterhund, selv om man fremdeles absolutt ser gjeterhundfakter og instinkter i de. Amerikansk cocker spaniel (en rase jeg har hatt) er et annet godt eksempel - menneskeskapt variant av den engelske cockeren. Tviler på at den ble konstruert for å få en bedre apporterende fuglehund av amerikanerne.. DE ville bare ha en søtere og mer showete og pelsrik engelsk cocker, liksom.. Men den er likefullt MEGET apportillig og helt klart opptatt av både fugler og vann og kan så absolutt trenes til å gå på fuglejakt. Ergo er den en fuglehund - selv om rasen ikke har vært avlet fram til å faktiskt være akkurat dèt. Skye terriere (har jeg også eiet) et annet eksempel. Når de gikk fra å være en langhåret cairnterrier, avlet større og bredere så funket de heller dårlig som hihunder så de skiftet til å bli mer en selskaps/utstillingshund. Men jeg tror jeg kan garantere at terriergemyttet, evnen og viljen til å ta smådyr lever i aller beste velgående den dag i dag på enhver skye. Jeg er enig i at ordet "kamphund" er blitt veldig negativt belastet pga hundenes brokete fortid. Men det endrer vel ikke det faktum at det var og er rasens opphav? Og, bare for å si det, hunder brukes da i kamper selv den dag i dag - både lovlig og ulovlig. Og DE hundene er neppe noen "egen linje" som er bevart fra 1800tallets mørke bakgater og kamphundmiljø. Det er nok både registrerte og uregistrerte hunder på deres stamtre, dessverre. Hvorfor ikke omfavne de egenskaper som tidligere kamphundrasene faktisk HAR gleden av den dag i dag? Den ekstreme menneskekjære, dønn trygge barnehunden, at de er "hardhudet" og tåler røff behandling av folk (som oftest gjør disse hundene til ypperlige familiehunder og ikke minst for folk med funksjonshemming)? At de har en ekstrem arbeidsvilje og "stå på" ånd som er imponerede hvis man ser på sporter eller aktiviteter denne type hund er virkelig gode på. Bruk heller tid og energi på å få fram dette i diskusjoner, fremfor å henge seg opp i begrepet "kamphund" som er så innarbeidet at bare det å diskutere det om og om igjen gjør at folk mister tiltroen til en. Det funker faktisk HELT utmerket å forklare at rasen sin har vært brukt som kamphund, og nettopp derfor har den "si eller så" egenskaper. Tro meg - jeg gjør det støtt. Jeg er ikke det minste flau eller irritert over bostonens opphav - det er nettopp DET som har gjort at den er slik den er i dag. At jeg kan lekesloss med henne på en måte som hadde skremt vettet av enhver beardis i samme alder men likevel kan hun skru av "villmannbryteren" på et tidendedels sekund for å være totalt og fullstendig "nede på bakken" igjen uten det minste av kamplyst igjen. Hun er fysisk utrolig "tøff" (bortsett fra frysingen), og har fått seg noen smeller fra de andre hundene som antakelig burde ha brukket både armer og ben på en tilsvarende størrelse hund - men hun bare rister det av seg og fortsetter totalt uanfektet. Hun har skadet seg flere ganger og man kan faktisk SE at ting gjorde dritvondt, men igjen pytt pytt - "it's just a flesh wound" (the Black Knight fra Monty Pyton). Jeg er dog litt usikker på hvor aktivt rase-/hundeklubber faktisk jobber for å avle vekk deler av det opprinnelige temperamentet på mange av disse rasene, da man faktisk lett mister de positive tingene rasene har i sitt temperament. Det er ikke "bare bare" å avle vekk en egenskap, men beholde alt annet... Og jeg er tvilsom til om det er utarbeidet noen form for test som sjekker avlsdyrs villighet til å starte (eller stygt fullføre) en slosskamp. Eller om særlig mange oppdrettere faktisk lar være å bruke hunder som er samkjønnsaggressiv i avelen? Hvorfor skulle de egentlig dèt? Man vet hva man har - men ikke hva man får, liksom. Eller bare gjøre som noen debattander på nettfora - bare late som at det verken er eller har vært noen kamphund fordi man ikke har trent den til det... Susanne

Et litt vanskelig tema mht hva som er innlært kontra medfødt av kampvilje, aggresjon, "slossing", etc. Men å feie under en stol at visse hunderaser lettere vil ty til aggressivitet i stressituasjoner er jo ikke så greit for evt. nye hundeeiere. Det er ikke "bare" miljø/oppvekst/linjer som gir en tilbøyelighet til å bli en slosskjempe som ikke kvier seg for å både sloss og skade andre hunder. Like lite som det bare er miljø og oppvekst som skal til for å få en fuglehund, gjeterhund eller elghund til å fungere i sin jobb. Oldtidens hundetrenere hadde nok mye rart for seg, men endel snakket om noe som kalles "ridderlighet". Dvs så enkelt som at når to hunder sloss og en viser det minste tegn til å ville gi seg så stopper fighten umiddelbart. Dette ser man på de aller fleste hunder, og er det som gjør at når to hunder (aller helst innenfor samme flokk/famiile) "barker sammen" er det hele over på bare ett eller to sekunder. Man rekker nesten ikke engang å reagere selv - mens hundene har egentlig gjort en hel haug av ting, vurderinger, styrkemåling og avgjort hvem som egentlig er den "sterkeste". På hunder som brukes til kamp - kanskje uansett hvilket dyr de skal kampe med - så bør jo dette ikke være så veldig fremtredende, antar jeg. Det ville nok vært ekstremt kjedelig å se på hundekamp hvor to hunder bare går og måler hverandre i 5 minutter, 2 sekunders brøl, ett bitt og så går de hvert til sitt og "tisser høyest", liksom.. Ergo "ville" man ha hunder som faktisk ikke avslutter slossingen, som gjerne gjør mer skade og kanskje holder på lengre enn andre hunder ville ha gjort. Kanskje det er "dårlig språk", bevisst avl på disse egenskapene, linjebetont, ja - hvasomhelst. Men jeg tror det er viktig å innse hva man faktisk har av egenskaper i hunden sin - hva som har vært bruksområdet, hvilke egenskaper som KAN ligge der latent, og ikke minst - vurdere hvilke egenskaper man faktisk VIL forsterke på hunden sin. (Uansett hunderase, såklart) Kanskje ikke alle raser burde slippes løs på fellestreninger, kanskje ikke alle burde få "en omgang juling" for å lære seg å respektere eldre hunder, eller kanskje ikke alle behøver å forsterkes med kampleker med eieren heller? Men hva vet jeg, liksom? Har jo mest erfaring med sånn dum-snill gjeterhund. Men selv om disse ikke er brukt på mange, mange generasjoner til gjeting er det ingen tvil om at de uansett har masse gjeterhundfakter i seg. Enten man vil eller ikke - og uansett miljøpåvirkning dukker det til stadighet opp visse egenskaper som de var avlet for å ha for mange, mange tiår siden. Så jo - jeg synes det er greit at også bøker faktisk tar opp temaet også med "kamphunder", selv om de aller færreste neppe har særlig aktive kamphunder bak seg i stamtavlen. Og hvis han har den erfaringen han skriver om her med endel raser - javel, da har han selvsagt full rett til å si det. Er få som har SÅ stor erfaring med hunder og adferd som han. SELV om han sikkert møter seg selv i døren av og til han også... Susanne

Tja, eller så får dere innført mer epilepsi på den sorte... Det har nylig blitt reg. en beardis i Frankrike som er etter såkalte "working" linjer - faren er en blue merle. Rasemiljøet er helt i harnisk, og det går underskriftskampanjer rundt i fleng - "if it is a merle - it is NOT a bearded collie". Vi vil nemlig ikke ha merlegenet inn på rasen - selv om jeg, sånn helt personlig, tror at det hadde vært utrolig stilig. Men nei, nettopp fordi det vil da medføre sykdomsbilder vi faktisk IKKE har på rasen fra før (ref. merle på merle-parringer, etc). Dessuten kan man jo tenke seg at uregistrerte arbeidende hunder ikke ALLTID er parret med en av samme rase - kanskje aussie, collie, border collie har vært innpå der en generasjon eller tre tilbake? Med collie som "ubuden gjest" vil vi da kunne få "gleden" av øyesykdommer - som er nærmest ikke eksisterende på beardisen. Feil pelstype/mengde, korthårs fra borderen + selvsagt helt feil fargefordelinger (de finnes jo i nærmest helhvitt), et temperament man heller ikke ønsker, osv, osv. Så joda - i genetisk bittesmå populasjoner kan det så absolutt være smart å finne "søsterrasen" og få inn litt nytt blod (som de norske harehundene som er bortimot utrydningstruet alene). Men det MÅ gjøres med en plan, full kontroll og vidåpne øyne for hva annet av "rusk" man får inn. F.eks. Siris eksempel på riesen/briard - sist jeg hørte særlig om helsetilstanden til riesen, så sliter de vel med problemer med skjoldbruskjertelen. Dette finnes vel ikke som noe utbredt problem på briard, hva jeg vet.. (mulig jeg har feil, altså!) Det er dessverre ikke bare de gode tingene man får med seg... Susanne

Mistenker det ligger litt til rasen også, ja.. Moxy (boston) er veeeeldig kald når hun kommer inn etter de korteste luftingene - hun speeder inn på badet (varmekabler) og slenger seg på saueskinnsfellen som ligger der... Jeg kjøpte nylig en Hurtta fleecedress til henne, som hun skal ha på når vi kommer igang med beardistreff igjen. Det er stillestående affærer med masse hunder som bare løper rundt og herjer.. Må bare stramme den litt inn litt først (en tanke for stor/lang på bakbena). Mens hun er i aktivitet (dvs går på tur) klarer hun seg godt med et dekken, men i bilen til/fra synes hun det er ganske fryktelig kaldt. Skulle nok ha hatt noen potesokker også - å løpe villmann på skaren sist gjorde at hun blødde fra alle fire føttene... Heldigvis var hun så kald at det gjorde ikke det minste vondt - så hun laget små røde fotspor litt over alt... Susanne

Med Norges høyeste påmeldingsgebyr? Flere som synes det er litt snålt å ta 30,- ekstra? Joda, jeg ser også at det er inkl. parkering - men det at de slipper unna med færre parkeringsvakter er jo også noe de "tjener" på. Samt den lille detaljen at det blir dyrere parkering jo fler hunder man melder på... Synes det faktisk er litt frekt, jeg - men med 1.000 påmeldte hunder blir det jo 30.000,- mer i inntekt, så jeg skjønner det jo sett fra arrangørens side. Og det er jo bare å droppe å kjøpe èn brus i hallen, så er jo de pengene spart inn.. Synd vi har bra skandinaviske dommere der på beardisen - det hadde gjort det så mye enklere å droppe utstillingen hvis det var noen raringer fra østblokkland som dømte... "Billigste" påmeldingsfrist er i dag i alle fall - hvis det er noen som har glemt den. Susanne

Nåmmin... Kjempesøt! Gratulerer med valp - håper på mere bilder når du får henne hjem. Susanne

Oj, oj - så spennende! Krysser fingre og tær for at alt går som det skal og at du får akkurat det du ønsker deg! Susanne

"Bank i bordet" og alt det der - jeg har ikke hatt forsikring på noen av mine siden midten av 80-tallet engang. Da var det sånn at man fikk igjen omtrent det samme som man betalte, så det gikk litt opp-i-opp. Etterpå har det bare kommet fler og fler hunder, jeg har billig veterinærhjelp, og hva som evt. skulle skje med noen av dem som skulle koste summer jeg ikke har mulighet til å skaffe - tja, da er det andre valg som tas i forhold til hundens ve og vel uansett. Men såklart - man burde kanskje ha en.. Men det hadde vel kostet borti 8-10 lapper - og SÅ har jeg ikke brukt hos veterinæren de siste 5 år engang... Susanne

Uten å hentyde til noe som helst, men stell, fôr og innemiljø har masse å si i forhold til sånt også.. Så jeg ville ha klippet bort så mye man kan av det røde (så lenge hun ikke blir helt naken, liksom) - sørge for å holde labber så tørre som mulig (tørke konsekvent etter turgåing - gjerne med potetmel og et håndkle). Gi et bra fôr - gjerne tørt hvis hun vil ha det. Bad og stell pelsen regelmessig (bruk gjerne en shampo for hvite pelser) - sørg for å (igjen) tørke godt på steder hvor det lett blir rødt. Soppdrepende krem sies å hjelpe (ikke så greit å påføre rundt munn/øyne heller), men å fjerne det "stygge" og på en måte starte på nytt igjen synes jeg funker bra det også. Susanne

Nåmmin.. Så nuttete, da! Grattis! Susanne

Åh - ble det en sånn SÅ fort! Kjempemorsomt, da! Styggsøte som de er - jeg har BARE positive ting å si om de jeg har møtt i alle fall. Virker som greie, snille og enkle hunder å bli vant til, og selv om de nok kan se skjøre ut, er det baaare for å lure oss. Grattis! Susanne

Endelig kom dommerlisten, da.. Har også lett etter den! På beardisene har vi en spanjol man aldri har hørt om og en Italienernordmann som virker som om han alltid mistrives - nei takk.. På boston en dansk dame vi og den samme spanjolen - njæ, tror ikke dèt heller med en skranten unghund... Mye penger "spart" i alle fall... Skulle kanskje putte de på en sparebøsse til senere utstillinger? Et nyttårsforsett får nok være å la være å stille på absolutt alt overalt og heller kose seg litt ekstra når man vel reiser, tror jeg. Susanne

Det er såklart ikke mulig å argumentere IMOT bruk av refleks - hvem skader det å bruke noe så enkelt, likom... Men jeg er definitivt en av synderne der - hundene ser ut som en LSD-tripp, jeg selv som spøkelseskladden ute i mørket.. Får finne fram refleks og putte i lomma på jakken - helt klart! Susanne