Hermes

Enig i at det kan være lurt å lære valpen å gå på plassen sin. Jeg gjorde dette med hund nummer to, som kom til oss da han var to og ikke var veldig glad i å være alene (er fortsatt ikke glad i å være alene, men det fungerer helt fint når han er sammen med den andre hunden – det er når han er helt alene at han stresser litt). Jeg har noen enkle regler med han: Jeg gir ikke oppmerksomhet 15 min før jeg går og 15 minutter etter jeg kommer hjem. Følger han etter meg til utgangen, ber jeg han gå på plassen sin (kommando som er godt lært inn, og som jeg også bruker i flere situasjoner). Han blir overglad når jeg kommer hjem, men jeg gir ingen oppmerksomhet for dette, målet er at det ikke skal være noe sak at vi går ut og inn av leiligheten, og at vi er borte en stund. Vår første ligger på plassen sin når vi kommer hjem, og ligger der til vi går bort til han. Han har aldri hatt vane for å gi oss noen stor velkomstkomité, og det syns jeg er bare supert. Vår andre kommer gjerne flygende med to poter i magehøyde, og det er mindre supert...

Valper kan ha perioder hvor ting plutselig blir skummelt ("spøkelsesperioder"). Jeg ville ikke stresset noe med det, men ikke gi den noe oppmerksomhet for å dilte. Gi den kos og oppmerksomhet når den ligger rolig på plassen sin. Ene hunden vår hadde en greie som valp med å hyle litt hvis en av oss gikk bort, slik som episoden med du forteller da du hentet ipoden og skulle på trening. Dette gikk over av seg selv, vi har i hvert fall ikke trent noe på det, og denne hunden har aldri slitt med seperasjonsangst senere. Jeg ville fortsatt med hjemme alene-trening, og som sagt ikke gitt oppmerksomhet når valpen dilter etter dere inne. Jeg tror ikke det er uvanlig at man av og til må begynne litt forfra igjen med slik trening. Ikke stress, gjør bare vondt verre, tror jeg.

Det er synd å si det, men mine fordommer kommer også frem når jeg hører slike historier...

Sosialisering kan være mye, og samhandling trenger ikke å være direkte samhandling. Har du en leken og trygg valp, vil den ha mye positivt igjen for fri lek med andre hunder. Har du en redd valp, vil kanskje dette virke mot sin hensikt. Da kan en rolig tur med andre, uten at hundene hilser, være en mye bedre måte å gå frem på, og valpen kan selv ta kontakt når den er klar for det.

Når begynner det? Skjønner ikke...

Jeg bruker dempende signaler, men jeg bruker det ikke Altså, dempende signaler er bare en del av hvordan jeg naturlig forholder meg til hunder og andre dyr (og av og til også til mennesker), men jeg tenker ikke aktivt "nå må jeg gjespe" eller "nå må jeg se bort og late som det er noe interessant her borte".

Dr. Joan Coates. Kanskje interessant for noen: https://www.gsdca.org/german-shepherd-dogs/education/2012-dm-seminar

Er ikke uenig i noe av dette. Bare sier at det er lett å bruke merkelapper, uten at dét gjør argumentet imot noe bedre. Personlig er jeg opptatt av både moderne vitenskap og østlig filosofi og livspraksis, og ser ingen motsetning her.

http://caninechronicle.com/current-articles/we-are-not-judging-statues/

Kan ikke skjønne at denne hunden har livets rett hvis den 1) ikke liker barn, 2) har historie med å bjeffe/glefse mot barn, og 3) har bitt barn.

Trekker opp igjen denne tråden. Foruten The New Book of the Dog fra 1907, som er fullspekket med god informasjon om de forskjellige rasene, har jeg begynt å se etter et eksemplar av klassiske Hutchinson's Dog Encyclopædia fra 1935. Disse bøkene, i førsteopplag, koster litt, så jeg kommer ikke til å kjøpe de med de første, siden de også er tilgjengelig på nett (Florence Amherst sin tekst om orientalske mynder i førstnevnte bok, er finfin lesning). Disse gamle bøkene er ofte dekorert med flotte fotografier og illustrasjoner. Et eksempel fra Hutchinsons bok: I dag bestilte jeg disse bøkene: A. Croxton Smith sin Dogs Since 1900 fra 1950, ser spesielt frem til delen om mynder og coursing. Croxton Smith pleiet nære relasjoner til de som først importerte salukier til Storbritannia. A. Croxton Smith, Hounds and Dogs: Their Care, Training, and Working, fra 1932, først og fremst fordi den inneholder en tekst om saluki av Brigadier General F. Lance, som importerte noen av de viktigste salukiene bak dagens rasehund på 1920-tallet. J. Wentworth Day, The Dog in Sport, fra 1938. Generelt om jakt og hund.

Alle andre steder enn i sengen min.

Jeg er temmelig opptatt av politikk, men har stemt blankt flere ganger. Av og til føles det meningsløst. Jeg er medlem av SV, men er ikke fornøyd med tingenes tilstand. Kommer til å stemme MDG eller blankt. Forventer regjeringsskifte i høst uansett. Alt til høyre for Venstre er uaktuelt. Jeg har stemt Venstre flere ganger, men er helt uenig i deres økonomiske politikk.

Skal på salukispesialen samme dag. Synd det ikke er samme sted, salukispesialen har vært på Lier de siste årene, men er på et annet sted i år.

Ugh, det begynner å dra seg til før løp i nordmarka siste helgen i september. Har 76 km å komme meg igjennom denne uken, for å ligge i rute med treningsprogrammet, og... kremt... jeg har ikke hatt joggeskoene på meg på to uker nå. Jeg har forøvrig funnet ut at jeg driter i alt som heter treningsprogram bortsett fra å at jeg har satt et mål om antall km hver uke, fordelt på 4-5 økter. Intervalltrening er det bare til å glemme, er altfor slapp med slikt. Men nå må jeg snart lære meg å ta inn kalorier under trening... neste helg har jeg en 40 km-økt på planen

Vi stiller Calle for første gang på spesialen om et par uker. Håper på very good

Av enkle i lær, foretrekker jeg Hide and Collars, men de er britiske. Veldig godt fornøyd med kvaliteten, men skulle gjerne hatt noe lignende i halvstrup med kjettinglenke. Det har jeg ikke funnet enda. http://www.hideandcollars.co.uk/collar4.htm Jeg har et slikt til whippeten:

Merker ikke det på annet enn mer interessert i lukter ute. Han som kanskje er mest interessert i lukter, er et matvrak, så maten hopper han ikke over

Det er mye humbug, og jeg er ikke spesielt for "alternativ medisin", men ville bare si at alt jeg vet om "østlig religion" er så ufattelig mye mer rasjonelt enn "vestlig religion" med sin dommedag og himmel og *******. Østlig tenkning og praksis er også ofte mye mer funksjonelt og pragmatisk rettet enn vestlige tradisjoner, og kroppen står mye mer sentralt. Meditasjon, kampsport, etc. er svært gode teknikker utviklet i østen for sunn kropp og sinn. Det er veldig lett å avfeie det man er skeptisk til med slike merkelapper.

Solhjell har vært fremme på mange aktuelle saker i hele år, så generelt er han flink til å plukke opp slike saker. Men syns også det blir for populistisk. Merkelig nok, for han er en av de politikerne med mest substans å komme med i partiet. Solhjell er ingen skolegutt i politisk ideologi. Boken hans, Solidaritet på ny, er ganske lesverdig, og Solhjell presenterer en interessant liberal og sosialistisk tenkning.

Jeg liker på sett og vis Solhjell, men fy søren så han vingler og skal gjøre alle til lags. Populist.

Spør naboer med hund om dere kan gå noen turer sammen, uten at hundene hilser. Det er også super trening og sosialisering for valpen. Etter hvert som hundene blir kjente, hvis den andre hunden er en trygg og voksen hund, kan dere på tur finne passende sted å slippe hundene litt. Det er ikke alle som er interessert i dette, men hvis du møter noen på tur, spør om du kan ta følge et lite stykke uten at hundene hilser. Jeg har begynt å gjøre dette selv med mine to voksne hunder, fordi jeg erfarer at det kan bli litt anstrengt mellom nabobikkjer om de kun ser hverandre i bånd uten aldri å egentlig forholde seg til hverandre.

Jeg har raser som primært avles for show (og godt selskap), men vil si mye av det samme, mange av de opprinnelige egenskapene er der fortsatt, og showavlede whippeter og salukier gjør det godt i andre grener enn 45 sekunder med trav og venstresvinger i en liten ring. Det er derimot ikke gitt at det forblir slik, men det er en annen diskusjon enn hva som spørres om i denne tråden, tror jeg. Det går vel mer på det evinnelige spørsmålet om utstilling som avlsverktøy. Jeg er ny i myndeverdenen. Jeg er relativt ung, og de fleste andre jeg kjenner med mynder er unge og nye med rasene. Jeg vet ikke hvordan det har vært før, men jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av hundene våre, at de "vil leve et liv med flere begrensninger". Mine hunder har løpt løs i skog og mark siden jeg fikk de. Vi overholder båndtvangen (som alle hundeeiere skal)... vel, i 9 av 10 tilfeller, i hvert fall. Men resten av året får mine hunder løpe mye løs, og har ingen begrensninger slik sett. Jeg er svært opptatt av at hundene mine skal være i god kondisjon. Begge hundene mine har sterke jaktinstinkter på objekter i bevegelse, enten det er en plastfille eller en spurv, men ingen av de jakter, altså sporer opp dyr i vesentlig grad (salukien kan gjøre det hvis han kjeder seg, men hvis han kjeder seg har han jo ikke noen grunn til å være løs – jeg gir han ikke anledning til å kjede seg). Det er mulig eldre generasjoner som har hatt mynder har stuet de bort i sofaen, primært som pynteobjekter, men de fleste myndeeiere jeg kjenner, mellom 20 og 40 år, lever aktive liv med myndene sine, og lar myndene sine være aktive i skog og mark. Vi kan bli flinkere her i landet til å bruke myndene våre i andre hundesporter enn lure coursing, men det tror jeg også vil komme. I Sverige er salukier og andre mynder ofte aktive med viltspor og annen bruks. Dette er ikke noe svar på det opprinnelige spørsmålet, om vi bør etterstrebe å beholde rasenes egenskaper. Mitt svar er klart: Ja, vi bør bevare rasenes egenskaper. Enten bør vi bevare en rases egenskaper, eller bør vi slutte å avle på rasen. Så enkelt er det.

Fortsatt uglesett i enkelte miljøer. Han som skrev Snåsakoden nylig har lite godt å si om kiropraktikk. Ikke at han er noe å høre på...

Det er en sammenheng mellom drifter og atferder hunden viser, tenker jeg. De aller fleste hunder viser atferder som kan relateres til jakt, for eksempel i lek med hverandre, men forskjellige raser vil kanskje oftere vise en fase av jakten enn andre. Leting og søking vil jeg mene er utpreget hos fuglehunder, og mange av disse igjen utmerker seg i snørekjøring. Er det en sammenheng? Atferdene er der, da vil driftene bestemme hvor villig hunden er til å vise atferden. Vil du ha en god jakthund, eller en god hund til snørekjøring, vil du ha en hund med gode drifter, tenker jeg. Vil du ha en selskapshund, vil du ha en hund med mindre drifter—men da velger du helst en annen rase. Men hadde jaktinstinktene på mynder, huskier, osv. vært fullstendig ukontrollerbare, så hadde ikke folk – utenom de som er veldig aktive i bruks – valgt disse rasene.