Hermes

Når kunne vi komme, sa du? Synd det skjer så mye her i august. Og det skjer vel mye hos deg i september og senere

De er fullstendig håpløse. Aldri farao!

Kanskje slike? http://www.kretahund.de/griechischerassen/54034298cd09a0805/index.html http://www.kretahund.de/griechischerassen/0000009cae0ff9502/index.html http://www.kretahund.de/griechischerassen/0000009cae100f705/index.html Slik jeg forstår dette, er det tre forskjellige greske "raser".

http://www.kretahund.de/

Flotte! Er nok lokale versjoner, nært beslektet med kangal, vil jeg tro. Disse er jo utbredt over store deler av Sør-Europa og inn i Sentral-Asia, i hvert fall fra Italia til tyrkiskspråklige stan-landene i Sentral-Asia vil du finne kangal og lignende hunder. Hvor er Argyr? Hun vet nok mer

Superinternt! EDIT: Rak, frister å ta en langtur, når du har jorder tilgjengelig

De fryser lett, veldig lav fettprosent og kort pels, så de skjelver for å holde seg varme. Min gjør dette stort sett kun på høst- og vinterstid. Han tåler lav temperatur, ned til 20 minus, hvis det er vindstille og han får være aktiv. Er det mye vind, eller han må stå i ro, vil han skjelve for å holde seg varm. Mynder er ikke noe mer nervøse enn andre raser, så sant de er bra mentalt (det finnes selvsagt nervøse mynder også, som med andre raser).

Hm, nei.

Med mynde er jeg veldig vant til at folk ikke liker mynde, disse skrale, tynne dyrene

Hvis dere er ute etter stor hund, med mindre jaktinstinkter enn ulvehunden, ville jeg sett på grand danois (kan også ha jaktinstinkter etter hva jeg har forstått) eller berner sennen. Men jeg tror ikke det er noe i veien med ulvehund heller, om dere er forberedt på at den kan ha visse drifter. EDIT: Ulvehunden er en jakthund fra gammelt av, men avles i dag som selskapshund. Dere kan være aktive med en ulvehund, for eksempel med lure coursing, så den får brukt driftene sine. Jaktinstinktene varierer på myndene, fra de som gjerne vil jakte etter alt og alle, til de som kun utløses når det virkelig gjelder. Hvis dere vurderer ulvehund ville jeg i hvert fall snakket mye med oppdrettere om jaktinstinktene, så dere er forberedt på hva det innebærer. Det kan for eksempel innebære at hunden ikke kan være løs hvor som helst, for eksempel rundt sau eller annet bufe, på et sted med mye vilt, osv. EDIT 2: Til tross for at myndene kan ha sterke jaktinstinkter, så har de ikke de samme behovene som jakthunder som i dag avles for jakt. Så lenge de får nok trim, er det ikke noe problem. Det er ikke hunder som drar til fjells og blir borte i et par døgn.

Nei, jeg sier bare at vi da kan diskutere, som vi gjør i denne tråden, en gang i blant. Jeg syns det blir for lett å be folk rapportere, i stedet for å lytte til hva folk skriver her.

Gud, så kjedelig forumet hadde vært uten oss som kan best, alltid Som skapkatolikk (av den ateistiske typen) tror jeg litt på det å kunne utblåsere og si ting åpent en gang i blant, slik som det er blitt gjort i denne tråden. Det trenger egentlig ikke å være store problemer som ligger bak, men det kan bli det om man sitter inne med det og bare gir opp, til slutt kanskje forlater forumet på grunn av det. En rekke personer her inne, som jeg kan mislike sterkt for sine meninger et og annet øyeblikk, respekterer jeg som personer og syns har gode meninger om andre temaer. For meg er det viktig å kunne skille mellom person og sak, men jeg har samtidig takhøyde for ironi og sarkasme, og spiss ordbruk. Samtidig syns jeg det er viktig å respektere at folk har forskjellige terskler, forskjellig takhøyde. Jeg har derimot ingenting å si på modereringen av forumet, og skjønner at moderatorene først og fremst er brukere på forumet. Men jeg tror samtidig at vi ikke skal avfeie de som er litt usikker på dette skillet. På en måte kan moderatorer fremstå som autoriteter, og man forventer at disse skal "oppføre seg". Jeg syns det er greit at folk sier ifra om det, selv om jeg selv ikke ser noen grunn til å endre praksisen her inne.

Syns ikke moderator skal vise affekt.

Du har en jakthund!

Men siden det fortsettes å skrive i denne tråden, kanskje det er et behov for å diskuteree det åpent. Ofte kan det være greiere å si noe og snakke om det, enn å trykke på en knapp og la andre se på det i det stille.

Med ulvehund får du jaktinstinktene, bare så det er sagt.

BC eller belger. For slitsomt.

Alle bør være obs på hvordan de formulerer seg, på samme måte som alle bør være obs på hvordan de tolker andre.

Jeg har strengt tatt den fineste og beste whippeten i denne tråden (selv om han står som en mongis og viser det halve ribbeinet sitt på dette bildet)

Det var ikke nødvendigvis det han skrev. Akkurat denne typen "konklusjoner" av hva andre har skrevet er forøvrig noe jeg ofte møter på sonen, og det fører noen ganger til utriveligheter da det lite godvilje å spore i tolkningen. Det blir veldig svart/hvitt. Det er et godt hermeneutisk prinsipp å tolke hva andre skriver i beste mening.

Jobber så mye natt om dagen, samtidig som det er nærmere 30 grader midt på dagen når jeg er våken og ikke er på jobb, at det blir lite løping. Tar en langtur torsdag, første fridag på en stund, så kommer det litt flere dag- og kveldsvakter fremover, så da håper jeg på mer tid til løping så jeg ikke faller helt ut av treningsprogrammet mitt.

Jeg oppfattet det opprinnelige spørsmålet slik: Hva er poenget med avl av hunder som kun stilles ut? Må ikke hunder også kunne brukes til noe? Jeg syns dette ble godt besvart på de første par sidene (blant annet med at moderne hunder, også selskapshunder, har en rekke viktige oppgaver til tross for at de ikke er brukshunder i tradisjonell forstand), og siden har diskusjonen gått i mange retninger, og forskjellige folk, med forskjellige raser, har forskjellige betraktninger og meninger å komme med. For meg, som strengt tatt har en brukshund jeg ikke får lov til å bruke, syns jeg diskusjonen om utstilling som avlskriterie er interessant. Det er et spørsmål om utstilling, eller tolkning av en rasestandard, faktisk kan bevare rasens rasetypiske trekk og egenskaper når hunden ikke lengre brukes på noen annen måte. Det er også et annet spørsmål her, som ligger nært til det Ane først spurte om: Hva skal jeg med en brukshund jeg ikke får lov til å bruke? Og ikke minst, hvorfor er jeg opptatt av rasens bruksegenskaper når jeg ikke får lov til å ta i bruk rasens bruksegenskaper? Dette gjelder jo ikke bare mynder, men tildels også terriere, bulldog, og noen andre hundetyper. På noen av disse rasene - for eksempel bulldog - sitter rasemiljøet på en rekke ideer om hva som er en riktig bulldog, i forhold til rasens tradisjonelle bruksområde, som de mener vil kunne bedømmes på utstilling. Ser vi på historien, på gamle fotografier og malerier, ser vi derimot at bulldog har endret seg mye siden dens glansdager, siden den ble brukt til det den opprinnelig ble avlet for. Er det et resultat av at utstillingsmeritter blir et viktig avlskriterium? Eller, mer direkte, et resultat av at rasen ikke brukes lengre? Vil samme utvikling skje med myndene? Er det allerede i ferd med å skje? Hva med andre raser? Hva med schæferhund? Denne rasen virker å bli mer og mer delt mellom bruks og show, og vi hører stadig folk fra utstillingsmiljøene forsvare både det ene og det andre på hundene sine med hundens bruksområde og bruksegenskaper. Er det et resultat av mismatch mellom hva man mener og tror utstilling skal kunne bedømme, mellom hva en tolkning av en skreven rasestandard kan bevare, og hva faktisk bruk av hundene vil sørge for? Alt dette er spørsmål, mener jeg, som kan knyttes til Anes første spørsmål. Spørsmålet er derfor ikke dumt, men viktig, i hvert fall hvis vi bryr oss om hundene våre, om hvordan de utvikler seg, og hva vi faktisk ønsker med de.

Hunden må også ha en blå (very good) på utstilling for å få cacil og to blå for å få den neste cacil og for å kunne bli internasjonal champion. Bare så et er på plass

Jeg tror sonen skal ta det til seg at flere opplever den både som intern og skarp, og at en liten gruppe kan bli dominerende i forhold til andre. Jeg syns sonen er fin, og har alltid følt meg velkommen her (det samme gjelder de få treffene jeg har vært på), men jeg ser samtidig hvorfor noen ikke vil kaste seg på diskusjonene, helst holder seg i bakgrunnen. Jeg vil legge til at jeg ikke er en person som legger noe i mellom i diskusjoner, og jeg tåler litt "trøkk", men jeg har også opplevd noen ganger at i utgangspunktet viktige og gode diskusjoner har blitt ødelagt av at folk går mer på person enn sak. Jeg har også lest spydige kommentarer (i andre tråder, for eksempel AN) om visse diskusjoner og om visse debattanter (ikke direkte, ved å nevne navn). Jeg tar meg ikke nær av slik, jeg står for hva jeg mener, og er også åpen for å endre mening om noe, men jeg skjønner at ikke alle syns det er like kult.

Håper du får til et kull på henne. Hun er en borzoi av typen jeg kunne likt. Problemene du skisserer, som selvsagt er spesifikke for borzoi, er også noe likt det jeg ser hos andre mynder, da særlig saluki. Vi har ikke problemer med store salukier, i hvert fall ikke som jeg vet. Salukiene er generelt moderat bygget, også i høyden. Vi ser derimot en utvikling med overvinklede bein, lange kropper, merkelige halsvinkler, osv. som trolig går utover funksjon (men de undersøkelsene jeg kjenner til tillater en god del variasjon i kroppsbygning og struktur i forhold til resultater i open field coursing og annet). De fleste? Jeg har kun inngående kunnskaper om myndene, og det er forskjell på en whippet, en saluki, og en borzoi, også hvordan de arbeider. Det er selvsagt likheter, for eksempel mellom sloughi, saluki, og borzoi, men lokale geografiske og klimatiske forskjeller har mye å si på disse rasene. De er tilpasset et spesifikt landskap, forskjellene mellom arabisk ørken og russisk steppe gir forskjellen mellom saluki og borzoi. Noen av myndene har også andre roller, som f.eks. vakt over bufe og leir (azawakh).