Hermes

Dette er nok riktig, men fortsatt, jeg kjenner jegere som har byttet rase pga. erfaring med større harehunder. Jeg tror det du beskriver er det ideelle, men det er vel ikke alltid virkeligheten korresponderer med idealet Uansett, jakt er jakt, og vi må være realistisk om det. Klart vi skal diskutere dyrevelferd, men personlig syns jeg deler av tenkningen om dyrevelferd i dag er tegn på en viss dekadanse, vi lever i en slags boble der det å sanke og jakte mat selv ikke er "nødvendig", og derfor frarådes. Folk flest vokser opp uten å oppleve eller se smerte og død, og har ikke realistisk syn på disse tingene (samtidig som de er enten ignorante eller har gått inn i en tilstand av benektelse når det gjelder smerte og død i moderne kjøttproduksjon). Resultatet er hysteri når barnehager eller barneskoler skal på gård for å se en gris bli slaktet, for eksempel. Vi tåler knapt å se og ta inn over oss hvordan maten havner i frysedisken og på middagsbordet. Så er det jo spørsmål om jakt vs. sport, og her er jeg enig med mange i denne tråden, men kanskje av andre grunner (ikke fordi coursing per se er så veldig ille). Men jeg må nevne at jeg har lest en viss mengde litteratur om denne formen for jakt, og skillet mellom jakt og sport er ikke alltid like lett å finne, selv ikke når jakten foregår i det fri. Nå er jo denne jaktformen blitt forbudt i Storbritannia også, det skjedde for få år siden, da revejakten ble forbudt (det er mulig dette blir gått tilbake på, om de konservative får sitte en periode eller to til, men foreløpig virker det ikke å være prioritert). Fortsatt er det lov å bruke whippets og andre mynder til jakt på kanin, men da under organiserte former, som "pest control" for å holde bestanden nede (noe som omtales som et problem). Det brukes ilder for å skremme kanin opp til overflaten, hvor gjerne et par whippets raskt gjør kål på dyret. Ellers er det kun Spania (i hovedsak med galgo rundt Barcelona og i nord, og med ibizahund på Mallorca), Tyrkia, og østeuropeiske land det fortsatt er lov med coursing, etter hva jeg har forstått. Alle disse landene står på min reiseplan, for å være med på dette og lære om det. Jeg vet det foregår en del coursing ulovlig også, spesielt i Tyskland, Tjekkia, og andre sentraleuropeiske land. Utenfor Europa og USA er coursing kun ulovlig der hvor det er lite dyr. For eksempel er coursing på antilope og større dyr nå ulovlig i gulfstatene, da noen av disse artene er truet. Elitene drar til Afrika for å jakte, flyr inn med helikopter til landene sør for Egypt. I de arabiske landene har racing blitt mer og mer vanlig, enten på en figur som ser ut som en antilope eller en antilope som slippes løs foran hundene (dette er jeg svært kritisk til, da mange hunder slippes etter antilopen og det kjøres etter med biler med mye tuting, veldig stressende på dyret). Forøvrig er det interessant å nevne at antilope først ble utrydningstruet etter andre verdenskrig, da araberne fikk større tilgang på jeep og skytevåpen, og de gamle tradisjonene (hest, kamel, saluki, falk/hauk) svant hen. Det kan tenkes at tradisjonene er snillere mot naturen og bestandene, enn moderne jaktmetoder. I Syria, Tyrkia, Iran og den sentralasiatiske landene er coursing fortsatt populært og utbredt på landsbygden, ofte med jegerne på hesterygg (jeg har fått spørsmål om jeg vil jakt til fots eller på hesterygg av min kontakt i Kazakhstan, veldig spent på hva det blir til). Nå bare babler jeg, men, tja, dette må selvsagt diskuteres, og det er forbudt i Norge, den saken er klar. Jeg tenker også at jeg er litt skeptisk om jeg ville latt mine egne hunder jakte, om jeg hadde hatt sjansen, samtidig hadde det vært utrolig spennende å se hvordan instinktene deres fikk full utlevelse. Jeg må en tur til Russland og andre russisktalende land også! (Har lyst å gjøre denne ideen min med Kazakhstan-reisen til en fast greie, reise rundt i land hvor mynder fortsatt er en del av jakt og kultur). Det evige russiske slettelandskapet frister, og de har jo så mange flotte mynder, ikke bare borzoi, men også diverse korthårede mynder

Ja, det er klart, blir bilder, og kanskje tekst til Mynden eller noe (har ikke foreslått det for de enda, ting må komme på plass først). Drar til Almaty, mest sannsynlig i oktober. Har kontakter gjennom flotte facebook, som gjør at jeg får hilst på lokalfolk og mynder og vært med på tur og jakt på landsbyen (Almaty er en veldig moderne by, smurt av oljerikdommene, men omringet av et fantastisk fjellandskap og man skal ikke reise langt med bil før omgivelsene er veldig annerledes). Fikk spørsmål om jeg vil kjøpe valp også, men nei, ikke denne gang

Jeg kjenner da harejegere som har valgt å gå bort ifra de større harehundene (til f.eks. beagle) fordi hundene gjør hele jobben og/eller det går for fort, slik at det du beskriver, som jo er det ideelle, ikke er det som faktisk skjer. All jakt stresser da det jagede byttedyret, å si noe annet blir feil. Jeg er noe enig med de som er kritisk til coursing som ren sport, men jeg er ikke imot coursing som sådan (på mindre byttedyr som hare og kanin, vel og merke). Og jeg ser frem til å være med på harejakt med mynder i Kazakhstan til høsten, og oppleve dette "innenfra".

Et merkelig kompromiss mellom tradisjon og moderne (misforstått etter min mening) dyrevern. Og helt riktig, norsk harejakt, slik den foregår nå, er på ingen måte noe mindre "dyreplageri" enn coursing. Det er nok dels myte at salukier ikke dreper hare, tror det er en forestilling mer utbredt blant "saluki fancy" i vesten, som kun har erfaring med saluki i utstillingsringen, enn salukien i sitt opprinnelige habitat (og hos folk som jakter med saluki i vesten). Det bygger blant annet på at araberne, eller muslimene for å være mer korrekt, anså blod for urent, men jeg har sett mange tilfeller av (blodige) harer som er drept av salukiene, stolt vist frem av arabiske jegere sammen med hundene sine (og ofte også hauk)—blant araberne først og fremst en overklasseaktivitet i dag, men drar man til fjellene i sentralasia er det en del av levesettet, og fortsatt viktig for å få mat på bordet (samt kontrollere bestanden av rovdyr, da det er mye jakt på rev og annet mindre rovdyr også, noe jeg riktig nok er mer kritisk til enn harejakt). I den grad jeg er imot dette, er at det blir stor konkurranse og "show", heller enn jakt—men coursing har alltid vært en fin balanse mellom jakt og "sport", helt tilbake til middelalderen i Europa.

Dette er helt klart reelle problemer med LC kontra reell jakt. Jeg mener ikke at LC nødvendigvis er et ideelt verktøy for å bedømme en mynde, det heller. (Det med smal skjeve er jeg veldig enig i, og vil mene det er utbredt på saluki, men om det er et resultat av utstilling eller LC er jeg ikke sikker på, tror det til dels er et resultat av utstilling og folk som dømmer dette med "smalt hode" slik at smalere jo bedre). Hele hunden må uansett bedømmes, kropp, hode, og det som ellers er, både i forhold til rasestandard og hundens bruksområde. Har lest litt om silken sitt opplegg, det virket bra.

Jeg vil også ha begge deler Skillet finnes kun i land der racing er stort, og i hovedsak da på sprinterne, greyhound og whippet. I enkelte land i Sentral-Europa vil du også finne et skille på andre mynderaser. Generelt, der det er enorm prestisje i racing, finner du skillet. Ser du til hunder som har vunnet mye på LC i Norge de siste par årene, i hvert fall på mine to raser, er det hunder som også gjør det bra på utstilling—beauty and performance. Jeg sa ikke at brukslinjene er mer korrekte, jeg sa at utstilling i seg selv ikke er noe å trakte etter, og at en "pen" hund uten bruksegenskaper er en dårligere hund enn en hund med bruksegenskaper som ikke er pen. Det der "ser ut som en blandingshund"-argumentet brukes også imot mynder som hentes fra sine opprinnelige land, og viser kun at folk i utstillingsmiljø, som ikke ser lengre enn sin egen skolisse, har mistet fullstendig begrep om rasen sin. Forst og fremst bruks er mindre utbredt, mindre dominerende for utvalget av hunder som går i avl, særlig i Norge og Skandinavia. Problemet med med overdreven bruk av enkelthunder, for eksempel, er mer gjengående blant oppdrettere som i hovedsak trakter etter utstillingsmeritter, enn oppdrettere som også trakter etter bruksmeritter—jeg vet om flere eksempler, eller skal jeg si, for mange eksempler. For det andre sier bruks mer om hva hundens kapasiteter som mynde, fysisk og mentalt, enn utstilling. Dette kan vi sikkert diskutere frem og tilbake, men utstilling dømmer "form", bruks dømmer "function". Jeg er ikke imot utstilling, på ingen måte, men form follows function. Dagen dette snus på hodet, form før function, er dagen vi har brutt med naturens gang og det flere hundre år har gitt oss i form av vakre jakthunder.

I dag er gamle bekjente fra studenttiden i Oslo favoritten: https://www.youtube.com/watch?v=LmAP-loXbaE

Dette er jo en selvfølgelighet, og det er ingen som sier enten/eller, men gitt at man må prioritere, heller en hund med bruksegenskaper som ikke har utstillingsmeritter, enn en pen hund uten bruksegenskaper. En hund kan være så "pen" den bare vil, det hjelper lite når det ikke lengre avles for funksjon.

Hvis det sitter i kroppen, dropp trening. Hvis det i hovedsak sitter i hodet, gå ut og tren. (Kanskje ikke så lett å skille med en forkjølelse.)

Tror du mennesket er den eneste arten med empati og sjalusi? de Waal, som jeg refererte til i vår forrige diskusjon om dette, mener empati er utbredt blant pattedyr, senest har elefantene fått mye oppmerksomhet for dette: http://news.nationalgeographic.com/news/2014/02/140218-asian-elephants-empathy-animals-science-behavior/ http://news.nationalgeographic.com/news/2014/02/140221-elephants-poaching-empathy-grief-extinction-science/ Enig i dette. At pattedyrs hjerner fungerer relativt likt, er ikke det samme som at kommunikasjon på tvers av arter skjer smertefritt. Forståelse, i streng forstand, tror jeg ikke kan oppnås mellom hund og menneske, til tross for at vi kommuniserer veldig godt.

Og noen er litt mer egoistiske enn andre (har en slik en).

Uten tvil, men veddeløp i England og på Irland kan ikke sammenlignes med lure coursing. Ikke i det hele tatt. Førstnevnte er en stor sport med mye penger inne i bildet, det er ikke lure coursing. Jeg vil fortsatt mene det er en forskjell på utstilling og bruks, særlig når det gjelder myndene våre (som jeg har forutsetning til å si noe om). Jeg kjenner flere tilfeller av enkelte hannbikkjer som er brukt altfor mye, både i Norge og i Sverige. Hannbikkjer med utstillingsmeritter. Jeg kjenner ikke tilsvarende tilfeller innenfor lure coursing/bruks. Utstilling er fortsatt den dominerende faktoren for flere oppdrettere. Matadoravl er selvsagt dumt uansett hvilken gren det gjelder. Men når det gjelder utstilling- og lure coursing-meritter, er jeg ikke i tvil om hva jeg ville vektlagt mest om jeg selv skulle avgjøre en myndes avlsverdi...

Helt greit det, men du svarer meg, som svarer 2ne, og her var lure coursing nevnt hele veien. Hvis du ønsker å endre premissene for diskusjon, så må du opplyse om det. Forøvrig, til det 2ne skriver, kjenner jeg ikke til noen tilfeller av utstrakt bruk av hunder med LC-titler i avl i Norge, så problemet er i beste fall hypotetisk.

Brukstrent? 2ne nevnte LC som et eksempel, og det er ingen tvil om at det er medfødte kvaliteter med hundens fysikk og mentalitet som avgjør om en hund vil få titler i LC eller ei...

Men spørsmålet er da om det likevel er en forskjell, at en tittel ikke bare er en tittel, men at en brukstittel sier noe annet om hunden det gjelder enn en utstillingstittel. Og det er hva tittelen sier om hunden som er interessant i forhold til hundens avlsverdi, ikke tittelen i seg selv. (Om en hund brukes mye i avl på grunn av titler, så vil det naturligvis bli et problem uavhengig hvilke titler det er snakk om.)

Mest fordi jeg kjeder meg akkurat nå... (men jeg har naturligvis begge disse på original 7" vinyl, og har spilt de ute på studentutsteder ved flere anledninger, i fullt alvor).

Afghanistan 1974:

Interessant artikkel!

Enig i alt dette!

The Ear Set of the Sloughi En gang foldede ører, nå hengende inntil øret?

Men det er jo det de er! Neida... joda... men til gjengjeld er pene og kvikke labradorer veldig pene! Syns ikke vi skal være så hårsåre og ta diskusjoner om avl og helse så personlig, selv om jeg skjønner at det er lett for.

Så klart, vil absolutt anbefale folk å trene (til tross for den artikkelen hos Outdoor jeg linket til)

Fra Boyko et al. sin DNA-studie fra 2009. Vi ser at saluki og afghansk mynde, genetisk sett, mer eller mindre er det samme. Ville dere tippet at disse to hundene er lurchere (saluki x greyhound x whippet x collie)? Hvor mye saluki det er i de vites ikke, men spesielt den svarte kunne jeg tatt for å være renraset.

Det blir litt som personer som nettopp har oppdaget lavkarbo eller en eller annen diett, og er blitt veldig overbevist, det er jeg enig i. Men ellers frontes gjerne råforing av personer som er engasjert og har satt seg inn i det, ikke av hvermanns, og dermed også litt det inntrykket du kanskje kan få. Jeg tror ikke tørrfor er optimalt for hunder gjennom et helt liv, men jeg kompromisser også, f.eks. for å få nok mat i en med matvegring. Alt dette skal mest sannsynlig være ganske fordervet for at en hund skal kunne fordøye det godt nok. Spesielt ris og den typen ting.

Ååå... egentlig vil jeg jo ha to huskyer. Men faktisk er det ikke mulig.