Gå til innhold
Hundesonen.no

Hermes

Medlemmer
  • Innholdsteller

    3,229
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    2

Alt skrevet av Hermes

  1. Artikkel: http://www.instituteofcaninebiology.org/7/post/2014/02/genetic-management-of-dog-breed-populations.html (Følger et nettkurs fra denne siden nå, derfor en del artikler. Tenkte det kan være interessant for noen.)
  2. De holder til i Russland. Har også sett disse bildene på FB, da jeg følger en venn av oppdretteren til Mumle Mu sin siste borzoi. Morsomme bilder Det ligger en del åpent på FB-profilen hennes: https://www.facebook.com/vera.nazyrova.5
  3. Me likes Hakim: Sirdar of Gazni, uten tvil det individet som har påvirket vestlig afghansk mynde mest:
  4. Jeg forstår ikke kronikkforfatteren slik at det ikke er arvelige komponenter i atferdstrekk, langt der ifra. Jeg forstår han slik at han forsøker å rydde opp i hvordan vi snakker om arv (og miljø), fordi vi ofte snakker om arv som om arv er stimuli for atferd.
  5. Tippr de medieeksponerte damene har sittet timesvis på YouTube og sett innslag med Noam Chomsky, kongen av knirking.
  6. Trening er ikke nødvendigvis beste vei til god helse, men bevegelse er det: http://www.outsideonline.com/fitness/bodywork/in-stride/Fit-People-Dont-Just-ExerciseThey-Move.html?utm_source=facebook&utm_medium=social&utm_campaign=facebookpost Dessuten, tvillingstudier viser at kosthold er viktigere for vektnedgang enn trening. Effekten av trening er faktisk svært liten i forhold til kosthold. Så fitnesshysteriet er ikke nødvendigvis den beste veien å gå
  7. Berlin er perfekt for det. Små fine puber overalt, spesielt rundt Kreuzberg. Samme gjelder kafeer, med god mat, på hvert hjørne av enhver shabby gate.
  8. Alt pratet om bakterier/salmonella i rått kjøtt, er svært overdrevet, og kommer i hovedsak fra amerikansk skremselspropaganda. Uansett, hundemager er mindre utsatt for salmonella og den slags enn menneskemager.
  9. Ja, det er jo en skitur egentlig, så det blir fjelltur utenfor sti, i umerket terreng, til tider nok ganske teknisk. Vi får se hvordan det blri. Det er ikke jeg som har tatt initiativ til turen, jeg bare henger meg på Originale Haute Route er løpt av ultraløpere. Rekorden er 21 timer og 20 minutter, og holdes av Iker Karrera: http://trailrunningspain.wordpress.com/2012/08/07/iker-karrera-haute-route-chamonix-zermatt-new-skyrunning-record-at-21h20m-bravo/
  10. Her du skal? https://www.facebook.com/events/213361242203285/?ref_newsfeed_story_type=regular
  11. Nei, det blir uten hund, pga. båndtvang. Hadde de kunne gått løse, kunne jeg vurdert å ta med Calle, men vil ikke ha goofy etter en reinsdyrflokk og over alle hauger i Jotunheimen
  12. Men husk folkens, det er i motbakke det går oppover!
  13. Hovedsaken i nye Fjell og Vidde er om den nye Haute Route Jotunheimen—umerket sti, 77 km, 6700 høydemeter, beskrevet som en 5-dagers tur gjennom Jotunheimen, over noen av våre flotteste topper. Vi er en gjeng ultraløpere som planlegger å ta den som løpetur til sommeren http://ut.no/tur/haute-route-jotunheimen Kan gås vinterstid også, med fjellski/telemark, hvis man er litt inne i ski mountaineering: http://jotunheimenhauteroute.no
  14. Tahawi-beduiner, 70-tallet. Denne klanen holdt til i Egypt, og var spesielt kjente for å være gode krigere/speidere i den egyptiske hæren. Kjent for hestene sine, Tahawi-hester, en egen linje blant araberhest. Et bilde fra Hutchinson's Dog Encyclopedia, med brindle saluki øverst (bilde av Florence Amherst):
  15. Jeg syns også knirking er ganske utbredt blant eldre, amerikanske professorer som høres veldig smarte ut Det blir underbevisst. Skarre-r har spredd seg i Europa mye av samme type påvirkning. Myten er jo at det startet som en talefeil blant kongelige, så begynte hoffet å herme
  16. Jeg har opplevd å gå ned over 1 kg på to-tre timer. Veide meg før og etter lang løpetur. Forskjellen er vanninnhold i kroppen, da jeg under trening svetter (og egentlig bør drikke litt, noe jeg ikke alltid gjør).
  17. Hvis den arvelige komponenten er en statisk størrelse, ja. Jeg er ikke sikker på det, med all ny kunnskap om genuttrykk, epigenetikk, osv. Noen vil mene det er fånyttes å lete etter prosentmessige fordelinger av arv og miljø på individnivå, og gener utgjør jo ingen stimuli for atferd. Et eksempel på en som vil hevde dette, fra kronikk hos forskning.no: «Arv er ingen håndterlig gjenstad for atferdsvitenskapelige undersøkelser.» Så jeg betviler prosenten som et godt svar på dette. Det blir litt som før da man antok at mennesket kun brukte en liten del av hjernen—nå vet vi at det er bare tull, vi bruker hele hjernen (slik atferd bruker hele kroppen, tar i bruk hele organismen, og organismen interagerer med en ansamling gener, slik den interagerer med et miljø, hvis ikke hadde det ikke vært noen organisme). Så derfor syns jeg ikke tallet var overraskende høyt, men da underforstått at jeg ikke anser det som konstruktivt å operere med en dualisme mellom arv og miljø, eller at arv skal være statisk (gitt) og miljø dynamisk (stadig i forandring). Men dette blir jo teori, og her har vi ikke klare svar, og vi må forholde oss til de studiene som er
  18. Hoftekammen. Calle har tydelige hoftekammer, noe som også forsterkes av at han er tynn. Det er ikke uvanlig at man ser hoftekammen på salukier. Hellende kryss er riktig på saluki, ifølge standarden. Om salukiens anatomi her: http://saluki-norway.com/omsaluki/artikler/2011/salukiens_anatomi.html
  19. Krysset er jo helt bak. Min saluki for eksempel, har helt rett rygg, men et noe bratt kryss. På det første er det ikke så lett å se ryggen hans, riktig nok, mens på det andre blir perspektivet litt feil (ser ut som han har lengre bakbein enn forbein, noe han ikke har)... men du ser i hvert fall rygg og kryss. Krysset fremhever nok hoftebeina, krysset er altså i hoftepartiet. Din whippet har jo en jevn overgang lend til kryss, men ja, kanskje noe karpet rygg, i hvert fall slik han ser ut på dette bildet. Men jeg har hørt rygg på whippet kan "legge" seg litt i voksen alder. Min whippet har også noe buet rygg, men ikke karpet. Jeg syns den har blitt "rettere" med alderen (nå 3,5 år).
  20. Mental styrke får stadig mer oppmerksomhet innenfor toppidrett. Det kom en god (og tjukk) norsk bok om dette i fjor, Norske vinnerskaller: Veien til mental styrke og gode prestasjoner.
  21. Som sagt, jeg ser ikke på det som et endelig svar, og mener det blir litt som å prøve å si hvor mye av hjernens kapasitet vi bruker—slik jeg forstår nevrovitenskapen i dag er dette betydelig mer dynamisk, og kropp og sinn er nært bundet sammen. Men genetikken ligger jo til bunn uansett, og noen ting vil være fastsatt fra fødselen av, det er det ingen tvil om. Hvis vi ser på statistikk, og ikke "enkeltskjebner", er det jo for eksempel ingen hemmelighet at flere menn tar selvmord enn kvinner—det handler om hvordan man takler motgang, og det indikerer kjønnsforskjeller. Jeg tror ganske bastant at alle kan lære å takle motstand bedre, men for noen er det vanskeligere enn andre.
  22. For min egen del har jeg god erfaring med såkalte arv og miljø, og jeg takler motgang relativt godt. Jeg var 18 år da jeg fikk vite at min far ikke var min far, og at jeg hadde en annen, biologisk far, som jeg ikke kjente. Nå kjenner jeg min biologiske far, og det er vanskelig å si for meg hvem jeg har mest fra. Jeg kjenner min far som jeg har vokst opp med best, og vil selv mene at jeg har veldig mye fra ham, til tross for at jeg ikke deler hans gener. Jeg er også som Djervekvinnen fra en familie som snakker lite om følelser og viser lite følelser, spesielt min far, som ikke er min biologiske far, er slik, og jeg er slik. Det har både positive og negative konsekvenser. Av og til ser jeg det på som en mangel, hvor det ville vært riktig å kunne vise mer følelser. Andre ganger som en styrke, fordi jeg ikke lar meg affisere av ting jeg ikke kan ha kontroll over, ting jeg ikke har valgt selv, for eksempel hvem som er min far. Er litt usikker på hva du mener, selv om jeg skjønner at du mener å være morsom Det jeg skrev, betyr ikke annet enn at man som voksen vil ha vanskeligere for å bryte og endre et atferdsmønster, enn tilfellet vil være for et barn; uansett hvordan man er genetisk disponert eller ei.
  23. Jeg syns ikke 70% var "såpass stor"... hadde forventet det. Men en studie gir heller ikke det fulle bildet. Når det gjelder psyken og det mentale vet vi at hjernen vår er mer plastisk i barndommen, og helt opp til omtrent 27 års alder. Så jeg vil igjen gjenta — barndommen er viktig her, det er da man legger mye av grunnlaget! (Og dette kan ikke den studien som vises til si noe om, for da måtte man naturligvis skilt eneggede tvillinger og latt de vokse opp i forskjellig miljø )
  24. Les den parallelt med Richard Louv sin bok Last Child in the Woods og jeg tror vi har deler av grunnen til dette: stillesittende barn og ungdom som ikke får mental og fysisk utfoldelse gjennom oppveksten. Men det er mulig jeg har litt enkle løsninger (ta deg en tur i skauen!) på komplekse problemer
×
×
  • Opprett ny...