SandyEyeCandy

Jeg har foretatt en anonym anmeldelse til MT en gang. Dette blei heldigvis tatt på alvor med besøk og påbud om å omplassere majoriteten av hundene deres. Den som blei anmeldt har dessverre ikke forstått hvorfor, og jeg lurer på om jeg skal snakke med vedkommende om det ved neste anledning, men jeg trur ikke det har noen betydning, da flere andre har forsøkt det samme, uten å nå fram.

Takk! Jeg har en god, gammeldags klype/fettkalipe jeg kjøpte for mange herrans år siden fra Proteinfabrikken, trur jeg. Kosta ikke stort. Klyper på baksida av overarm, på siden godt overfor kneet og ved siden av navelen og putter inn i en prosentutregner. En kan selvsagt måle flere stedet, men det er ikke SÅ farlig om det blir helt korrekt, det er jo de samme stedene hver gang.

Jeg driver jo og klakker med denne fettklypa mi hver uke, og måler nitidig underhudsfettet mitt. Og bare så dere veit det, så er jeg nå nede i et vektskikte som i følge klikk.no (og alle veit jo at det som står der er sannhenten) kan ansees for å være "atletisk".

Det jeg liker med welshen er den nære kjærligheten til menneskene sine, mens det jeg ikke liker er mjukheten, som du også peker på. For meg med shiba som er helt i andre enden av skalaen, blir det litt masete å forholde seg til. Men ja, hun er gruelig søt. Siden sist har jentene vært med på "strikk og drikk" hos ei venninne. De fikk tilogm lov til å slappe av på senga til vertinna! Deilig med hunder som ikke røyter, ikke lukter, ikke tigger og som ikke lager lyd, men som bare er der for å koses på, beundres og smile av.

For en nydelig annonse, det er tydelig at Rocky er en høyt elska hund. Likte spesielt "Rocky facts"! Lykke til med omplasseringa.

Sier i fra hele tida, jeg.

Dette synes jeg høres helt merkelig ut. Er folk virkelig så tjukke i hue?

Hvorfor ikke det, da? Tusen takk! Denne deilige bolla her var med på en full joggetur i går! Hun er jo litt dregg tidvis og sørger for at gjennomsnittstida ikke blei så mye å skryte av, og syntes det var litt glatt her og der, men dere, den følelsen av å kunne dra ut på en times løpetur med BEGGE jentene, og oppleve at de begge holder tritt, humøret oppe og ikke minst at de peiser på her og der bare fordi det er så deilig å bruke kroppen, det er bare helt ubetalelig! Vi kommer jo i trespann, vi tre, så det å overlate Aiko hjemme når jeg er ute på vift med knertis føles aldri bra. Men trollbolla er i slaget, altså! (Hun er riktignok litt støl i dag, men det er jeg også, så det får være greit. )

La oss ikke gjøre dette til en tråd hvor vi fatshamer bikkjene til hverandre, men hun ser ganske godrund ut, altså. 200 gram er som sagt ganske mye på enhver hund som ikke er av stor størrelse. At veterinæren synes hun er i fint hold understreker jo bare det flere av oss påpeker, at mange synes det er vanskelig å se eller melde tilbake at noen hunder er litt runde.

Men her sier du jo akkurat det jeg peker på: Folka du viser til var aktive i rottismiljøet og ga dem hodebry i tillegg til mosjon. TS ønsker seg en turhund som også skal få kos.

200 gram over matchvekt på en så liten hund er ekstremt mye, er det ikke? Det utgjør i alle fall ganske mye på min hund som nå har gått ned akkurat det og veier rett under 13 kg.

Det du beskriver er en turkompis, @andreschj, og det er vanvittig mange andre raser som egner seg bedre til det enn en rottweiler, når du egentlig ikke er så interessert i å drive med en hundesport. Det er lett å ønske seg en eller annen rase fordi de ser kule ut eller fordi naboen hadde en sånn mens en vokste opp, men det er helt avgjørende å starte med hva du vil bruke hunden til, hva du kan tilby den og kartlegge hvordan hverdagen din faktisk ser ut, sånn at du finner deg noe som passer inn i den, i stedet for at du må legge om hele livet ditt for å tilfredsstille en hund som kanskje blei mer krevende enn det du så for deg. Til sammenligning går jeg rett i underkant av en mil hver dag med hundene mine, lengre i helgene og kortere om vi i stedet kløver, trekker kjetting, løper eller annet mer fysisk krevende. Jeg synes ikke at hundesporter som krever pirking på momenter er noe gøy, så jeg holder meg til fysisk trening. Jeg har en primitiv hunderase som trives med det. Jeg hadde lyst på rottweiler etter ei bestemt tispe da jeg først skulle ha hund, men er glad det aldri funka, for da ville jeg i dag hatt en hund jeg hadde hatt konstant dårlig samvittighet overfor. Jeg trener såpass mye med hundene mine at også en rottweiler ville blitt godt fornøyd med den fysiske stimuleringa, men poenget er at det bor så mye mer i dem! Det er mye drifter og kapasitet i en rottis, og sjøl om de selvsagt elsker å gå tur, synes jeg det blir feil å skaffe seg en sånn hund uten å stimulere de iboende egenskapene, og de blir ikke dekka av bare turer og sofakos. (Selvsagt er det mange som ville trivdes med det også, men det er ikke poenget, da en rottis ikke skal være en potetsekk).

Hvis noen lurer på om hunden sin er for tjukk, eller en lever i villfarelsen om at den ikke er det, så er det bare å stille for dommer Leif-Herman Wilberg, for han gir ikke akkurat ved dørene! På lørdag fikk alle unntatt de som er på den spinkle siden beskjed om at hundene var for tunge eller ikke måtte bli tyngre, og det er helt fair, synes jeg. Det var en hund som er det tjukkeste jeg har sett av shiba i Norge noen gang, og hun fikk klar beskjed om at bikkja måtte slankes. Det ironiske er at eier hadde stilt ut i november og ikke fått høre at hunden måtte beherske seg litt rundt mat, ei heller av veterinæren de nettopp hadde vært hos, så da hadde ikke eier holdt igjen på maten. Hvorfor er det så vanskelig for veterinærer å si noe om vekt? Det synes jeg er rart. Min elskede Aiko er på konstant slankekur etter at hun blei kastrert, stakkars. Etter en passiv sommer hos hundepasser som fortsatte å fôre som vanlig til tross for at bikkja ikke ville gå pga smerter, har det tatt litt tid, men Aiko ser ganske sexy ut om dagen, faktisk. Lillesøster, som jeg hele livet har måttet lure i mat, har også blitt ei voksen dame med treigere forbrenning, men hun føler seg åpenbart litt tung sjøl nå, og regulerer fint ved å trene mye og spise lite.

Altså... Tenkte på det i helga da jeg så Lisbeth, men ingen Siri. Men nå er utstillingsverdenen i vater igjen.

Hun ser like gæren ut som alle de andre bikkjene Papillon tar bilde av! Herlig at det løste seg med hoftene, grattis som dobbelthundeier.

Du formulerer deg helt fint, og framstår som både oppgående, fornuftig og ydmyk. Ikke vær redd for å ta kontakt, du blir sikkert en super valpeier!

Dere MÅ høre på Ferdigsnakka! Det er musikksatt høytlesing av norske forfattere, små, fine utdrag som er perfekte å lytte til i mørket etter å ha lagt seg og alt du har som selskap er din egen pust og stjernene som blinker. Jeg liker også This American Life, det hører jeg på mens jeg trener. Det er et radioshow med ulike reportasjer som tar for seg et tema for hver episode, hvor en kommer tett på mennesker. Jeg finner podcastene ved å bruke podcast-appen på iPhonen min og søke opp navnet på ting jeg får anbefalt. Som dere skjønner er jeg også n00b.

Så dere i gruppa akkurat idet dere kom løpende rundt, og ja, hun er LEKKER! (Og så stor plutselig! ) Sto utenfor oppsamlingsringen med BIR shiba og så dere komme inn. Kjente ikke igjen hunden, og nå skjønner jeg hvorfor, men tenkte at han var flott!

Takk til alle "kollektivmotstandere" som skaper kø og forurensing og som ikke skjønner at vi drar et felles lass her. Jeg starta mitt hundehold ved å bo 7 minutter unna jobb med trikk. Det var helt fantastisk, men det kunne jo ikke vare. Flytta deretter ut til ei diger rønne på landet som var helt fantastisk mtp hundehold, men da brukte jeg ALDRI mindre enn en time til og fra, stort sett mer, og det føltes ikke ok. Det var to busser og en t-bane som skulle til for å komme meg på jobb. Så flytta jeg til en leilighet som var enda bedre mtp hundehold, som korta ned reisetida med 20 minutter, men her satt vi ofte i kø inn til byen pga alle luringene i Teslaene sine som kunne kjøre i kollektivfeltet. Vanlige kjørefelt var jo minst like fulle av enda flere luringer i 5-setere som syntes det var deilig med mye plass og kjørte aleine. Nå bor jeg i Oslo igjen i et område som er betraktelig mindre egna for hund, men heldigvis ikke helt krise. Hvis det ikke er noe krøll (dvs hvis noen vi kjenner kommer seg avgårde før åtte ) bruker jeg ca 25 minutter til jobb. Det er helt greit.

Alle de pipehundene jeg kjenner og har kjent har vært hannhunder, og på min rase er hannene definitivt mer gnålete. Shibaer piper ikke som om de har fløyte i halsen, men kan mase, klynke og "gnåle", og der er definitivt hannhundene verst.

Utstillingshunden min er tilbake og var helt fantastisk morsom å stille på lørdag! Vant championklassen og blei slått av en flott veterantispe på 8 år i beste tispeklasse. Vår kjære Raiden (som alltid føler han bør være kjæreste til knertis, hehe) blei BIR og tok sitt første cert! Min morsomste opplevelse på utstilling noensinne fant også sted: Dommeren tok pause, jeg ropte "alle inn!!!" og brått var det nærmest som en shiba flashmob fant sted, der vår røde brigade på 5 shibaer storma ringen, styrtøvde i 4 minutter, og storma ut igjen da jeg så dommeren komme. Jeg var også "innkaster" i de tre første oppsamlingsringene, og løp for å hente både aussien, berneren og en av de små terrierne.

Jeg veier riktignok littegranne mer enn 50 kg, men ikke SÅ mye.

Morsomt at dette skulle komme opp nå, for knertis får litt Acana om dagen i en slags matboks fordi hun er så lei av vom og ikke spiser noen ting, og herregud, som den bikkja drikker! Har jo selvsagt satt det i sammenheng med tørrfôret, men har ikke egentlig sett en så radikal endring tidligere.

Den holdt.

Kjøpte en snowkicker eller hva det heter i dag. Satte på jentene kjøreliner og dro avgårde. Det morsomme var at Aiko lå i front og løp samvittighetsfullt, det enda morsommere var at den kickeren bråker noe helt grusomt! Den miniskia foran høres jo ut som skal slå gnister, og det knirker og hviner når en drar på litt. Fikk heist rattet opp til maks på nesten 90 cm, så jeg måtte ikke bøye meg så veldig. Uhyre ustabil greie, men vanvittig morsomt de stedene de faktisk dro meg. :)