SandyEyeCandy

Her.

Du er videregående elev. Universitetet er ikke skummelt! Vær med på fadderuka, møt opp til ting under studiestarten og gjør en skikkelig innsats for å bli kjent med folk og finne ut av ting, så går ting så fint, så. Som jeg pleier å si til alle de nye studentene vi får hvert år (jeg er studieveileder og studiestartskoordinator på Det humanistiske fakultet på UiO): Blidern er kjempestort fordi det skal være plass til de store, åpne gressplenene en kan ligge og slappe av på mellom slagene, og har høye, mørke bygninger sånn at kontrasten når en ligger der på ryggen og ser opp på himmelen er ekstra deilig. Det er stort for å sikre at vi har rom til alle, og du er garantert å finne noen som er akkurat like unik, vanlig, sjenert eller imøtekommende som deg sjøl, enten på studiet eller i en av de hundrevis av studentforeninger som finnes. Bare kom, det blir så fint, atte.

Ja, sånn er det her også, tilogmed om vi er på tur sammen. Vanligvis må jeg gi han en godbit i hånda så Aiko ser det, og be han rope på nytt.

Jeg bruker selvsagt turklær om igjen, altså! Tenk så slitt alt hadde blitt om det skulle blitt vaska hver gang det var møkkete, mtp at jeg har EN turjakke og to tynne turbukser. Her går jeg ofte helt skamløst rundt med en fin marinade av gjørme og potespor på beina. Slikt legges i lettere krøllete bretter nederst i hylla.

Jeg veit det, men jeg har ikke hunder som vaskes ofte, jeg har ikke barn som møkker til absolutt alt de har på seg hver eneste dag, jeg skrur av dusjen mens jeg såper meg inn, jeg bruker bærenett på butikken, velger varer uten unødvendig emballasje (kjøper feks aldri God Morgen-yoghurt), spiser nærmest vegetarisk, bruker et håndkle minst en uke av gangen før jeg bytter, bruker såper og kremer uten parabener og avfallsstoffer, jeg går gjerne tre km for å resirkulere glass og metall, kildesorterer som en manisk, unngår å kjøpe klær fra merker som ikke er bevisste på hvor produktene deres produseres, kaster så og si aldri mat, har ikke bil, flyr minimalt, kjøper aldri klær i materialer som gjør at de må vaskes separat og fyller alltid vaskemaskina til randen. Jeg trur jeg fortsetter å fôre tvangstankene mine om hvor skitten jeg er med god samvittighet, ass.

Nesemidd?

Enkelt svar: Brukt en gang = fryktelig møkkete og blir kasta rett i skittentøysdunken. Bortsett fra bukser og skjørt, da. Jeg er ikke HELT nevrotisk.

Har hatt den samme opplevelsen nå i påska, hvor jeg har vært skikkelig flink og skrevet og jobba med oppgaven hver eneste dag. Dette går veien. Jeg satser på å bli ferdig før tida.

Eneste gulosten jeg spiser, tenk! Mmmm!

Av alt det jeg skreiv, så var det setningen om båndtvangen du valgte å ta med deg? Ok, never mind det om å la dem være løse etter tur eller det å lære inn en høy-i-huet-dekk osv da.

1. april er det båndtvang, så da får ingen av dem løpt sånn lenger uansett, så da slipper du hele problemstillinga fram til august. Jeg har en hund som blir høy og skal herje i nakken på lillesøster innimellom, og jeg tar henne rett og slett i bånd eller alternativt legger henne i dekk så hun får roa nepa litt. Aiko står også og jakter og er "sjalu" dersom Imouto leker med noen andre, så det er ikke så ofte de kan være løse sammen med flere av gangen, så her bytter jeg på. Nå er det sånn at Aiko stort sett går løs overalt, mens Imouto går løs der det ikke er biler, og jeg bytter litt på hvem som får være løs når. I skogen er det sjelden noe stress, for da har ikke Aiko sjans til å holde følge med Super-Samuraien, men ellers er jeg ganske streng på at det IKKE er lov å herje med lillesøster, så det løser jeg kjekt med å ha den høye, duste i bånd dersom den lille skal opp i litt fart, helt enkelt.

Vi var ute og gikk med en shibakompis og mennesket hans på Tøyen, og rundt hjørnet kom en kooiker! Jentene blei helt overlykkelige, og hunden fikk sånn høy kjekkashale og var veldig interessert. "De har kjent en veldig fin kooikergutt og er veldig glade i kooikere pga det, skjønner du!" måtte jeg fortelle eieren, som forfjamsa så hunden sin bli rundslikka og bop'a på hodet av to glade, røde farer. "Jøss, det hører en ikke så ofte!" kom det fra han.

Jeg blir en vill ninja om jeg ser folk med shiba som jeg ikke veit hvem er, klatrer over hustak for å nå dem igjen, må "plutselig" gå tur en helt annen vei enn opprinnelige tenkt bare for å gå på dem eller ber Imouto apportere bikkja til meg og sånt. Da jeg fikk Aiko hadde jeg full oversikt over hvem alle shibaene på Østlandet var, nå har jeg ikke sjans til å følge med lenger, men det gjør at jeg blir ekstra opptatt av å treffe dem og få dem inn i "folden". Jeg vil jo at de skal vite at vi finnes, dette fine, inkluderende og varme miljøet vårt, sånn at de dersom de vil, kan være sammen med oss. Vurderer å trykke opp visittkort til Facebookgruppa vår som folk kan dele ut til nye shibaeiere. Men jeg veit også at mange oppdrettere fra andre landsdeler ber valpekjøperne sine om å melde seg inn i gruppa eller kontakte meg, og det synes jeg er kjempehyggelig.

Jeg kommer til å kjøpe meg blåser til neste røyteperiode. Vurderer å gå for denne her fra Hund1.no. Der har de også flere typer med stativ, @Katharina. Jeg føna jentene i dag med vanlig føner, og det gjør dem jo delvis tørre, men det er bare fordi Aiko er så nedrøyta at det funker, på Imouto har det liten eller ingen effekt. Og løshåra forsvinner IKKE på henne som har tidenes tetteste pels.

Lengden på beina på hunden er jo ikke så relevant når en skal kjøpe kløv. Vil tru at denne typen kan sitte godt på han også, det er bra med reguleringsmuligheter både i krysset i front og på stroppene som går rundt ribbeina og buken.

Jeg bruker Ruffwear Approach Pack i str XS på knertis. Den funker greit til vår bruk (styrketrening). Jeg har hekta opp veskene så de ikke blir så lange, synes ikke noe om når de henger langt nedafor albuen.

Det har vært bemerkelsesverdig mange tråder om akkurat dette her i det siste, så om du leser litt i andre tråder, så får du masse svar.

Er det nå jeg skal fortelle at jeg slapp ut Imouto i hagen en vinter i -20 kuldegrader? Etter et par timer slo det meg at det var så deilig stille og rolig inne. I full panikk løp jeg ut på terassen, bare for å forstyrre den vesle røde som lå elegant på benken og skua utover sitt rike. Det var heldigvis ikke en av de dagene hun følte på utferdstrangen.

Jeg vurderer å starte en blogg. Om jentene. Altså at de liksom har ordet sånn som på Instagrammen deres. Iblanda mine flammende innlegg om hvor teite alle andre hundeeiere er som bruker fleksiline eller lar være å plukke opp etter hunden sin. Eller tar med valper til kiropraktor. Nok å ta i tu med, som dere ser. Aldri har jeg følt meg mer som en ekte masterstudent i innspurten.

Da lærte jeg noe nytt i dag også. Jeg sjekka Camilla Leoson på FB, og hun er jo ansatt i politiet i Sverige, så da tar jeg tilbake all min skepsis fra første innlegg.

Stiiinaaa!

Det var så hyggelig å se dere, altså! Og ja, Vaps er helt skjønn med alle de øreposisjonene. Jentene elska gevirene sine og jeg er fornøyd med haugen med godis igjen.

Det der trur jeg INGENTING på at kommer fra politiet! Selvsagt gir ikke de opplysninger om dødsfall via e-post, og absolutt ikke til utenforstående, som jeg tolker denne personen å være, ettersom vedkommende får beskjed å ta kontakt med pårørende ved ytterligere spørsmål.

Hvordan gikk det med folk? Knertis var påmeldt i jakt på CACIB, men begynte å røyte dagen før, så hun fikk bli hjemme. Veldig stolt av reisefølget som fikk ck begge to (og res. cert) og som viste seg helt fantastisk.

Jeg bruker ikke lokk på boksen jeg legger pølsene i, for om en gjør det og maten ikke brukes opp i løpet av maks to dager, så lukter det så grusomt. Om boksen er åpen dannes det ikke lukt, så jeg anbefaler det. Jeg kan ha ei pølse liggende i 3-4 dager, og det lukter ingenting (annet enn det sånt kjøtt gjør, selvsagt) før den blir spist opp.