SandyEyeCandy

Nå har Marianne og jeg akkurat bestemt oss for å starte lp sammen med alle schäferne 2. oktober, så her må det trenes!

Haha, fram med håndklær og boksehansker! Du er veldig søt. *Roper tilbake at hvis folk er så idiotiske at de stemmer FRP på bakgrunn av at de ønsker lovendring mtp raseforbud, uten å ta høyde for alle de andre egoistiske og usolidariske følgene det også hadde fått, burde de kanskje ikke hatt stemmerett i det hele tatt!* Tenk å stille oppdretterklasse med mitt elskede knertmonster, da! En helg gjeng med fremragende Okurimono'er! Ooops, der sa jeg det høyt... Jeg vil vise Lupin! *Begynne å trene på å løpe med veeeldig lange steg alt nå* Haha, du snakker om å selge seg inn med alle knep man kan... Det er akkurat det! Klart hun er stunning! DEN dama! Kanskje du har en rød maskot å vise fram også? Bare å kaste seg på bølgen!

Et veldig godt poeng. De av oss som ikke deler ansvaret med noen, må naturlig nok hjem til hundene etter jobb. Dersom jeg må jobbe lenge, som feks ved slutten eller starten av semesteret (jeg jobber på Blindern), pleier jeg å gå hjem og hente jentene, og ta dem med meg opp på jobb etterpå. Jeg hadde med Aiko på jobb de dagene jeg jobba da hun var valp. Jeg var student da jeg fikk henne, og strakk den valpetida ganske langt, så hun kunne være med lenge. Hvorvidt hunden kan være med eller ikke avhenger jo av hva slags type jobb du har. Nå har jeg feks eget kontor, men pga en kollegas illuktende, siklende og hårete hunder får jeg ikke ha med mine lenger (for hvis en rase nektes, kan jo ikke mine, reine, søte små få lov, rett skal være rett). Imouto var likevel med da jeg fikk henne, og fram til hun var ca 4 mnd gammel. Jeg er ikke så opptatt av om hunden "er trygg" på stedet, faktisk tenker jeg ikke på det i det hele tatt, for jeg tar med meg mine overalt uansett. Der jeg går, er de med, og de er ekstremt miljøsterke og tilpasningsdyktige, og bryr seg ikke om hvor de er hen så lenge de har det fint. Og det har de jo alltid. Aiko var altså aleine hjemme, dvs uten selskapshund, i ganske mange måneder før Imouto kom. Fordi jeg bor/bodde sammen med en eller flere personer, så har hjemme aleine-trening kommet helt av seg sjøl. Det kommer og går folk hos oss hele tida, og ingen av dem blir noe stressa av det. Imouto er veldig lite hjemme aleine, men jeg har jo øvd på det også, selvsagt. Jeg trur mine har det mye kulere hjemme sammen enn passive på kontoret hos meg, men dersom jeg kun hadde hatt en hund, ville jeg tatt den med meg.

Vi kommer også halv seks, og ja, det er fortsatt på Ekeberg. Marianne, kan du ta med hinder og grindene så jentene kan være oppi der mens vi trener?

Vi kan på torsdag. Aiko sier at hun gjerne vil trene litt ordentlig, ikke bare se på Chilli flinke seg eller irritere seg over valper i fleisen.

Nå blei jeg veldig lei meg på dine vegne. Gi han the time of his life, og bare vær den glade soppen du er rundt han. Tenker på deg.

Jeg har heller aldri måttet ta den avgjørelsen før, men tenker en del på det pga Aiko og det fordømte skjelettet hennes. Jeg trur jeg kommer til å tvinge meg sjøl til å være hard, og la henne slippe idet jeg ser at hun begynner å miste seg sjøl litt, svinne hen, miste gløden. Og akkurat det er det bare vi eiere som kan se og merke, akkurat som du sier om at Baghera ikke virker glad lenger. Stor klem til deg!

Skjønner. Og jeg håper du ikke oppfatter det som kritikk fra min side, altså, men det er nok lett å bli litt blenda av at bikkja er så kvikk og rask og virker så PÅ hele tida. Tilogmed jeg skjønner at det ikke er noe kult å starte med en såpass "ustabil" hund at du ikke egentlig veit hva du kan forvente. Eller kanskje spesielt jeg...

Altså, er det sånn det er å ha en hund det går an å lære noe? Det blir ALDRI bra nok, så man få aldri starta? Kom igjen, ut i ringen med dere! PS: Altså, fordet om hundene mine ikke skjønner noe av den derre smiskekrypinga hennes, så synes JEG det er veldig søtt sånn hun holder på foran burene.

For ikke å snakke om Birkefanten som veteran! Da er både Komatsu og Sacho aaaltfor gamle til å være reell konkurranse.

Allerede? Duverden, så stas! Kom forresten på at det bor en bedlington oppi her. Aiko ser sulten ut hver gang hun ser den, men synes åpenbart at den er veldig snill og fin idet de hilser, omtrent som med mynder.

Så fine de er! Hunder med jaktinstinkt altså! Jeg trur nemlig en sånn liten en hadde hatt det veldig fint hjemme hos meg. Lært den å gå på do i kasse og alt...

Nei nei, alle skal jo lage sine egne, må vite!

Hei. Du lager veldig mange tråder om dagen om "helt normalt" valpeatferd. Har du vurdert å ta henne med på valpekurs? Det burde du gjøre. Da får du hjelp til å begynne med grunnleggende lydighet, og ikke minst svar på mange av de spørsmålene du stiller. I tillegg er det kjempefin sosialisering for frøkna. Lykke til!

Ja, her skjønner jeg det bare er å begynne å avle så man har en junior!

Jeg synes du er flink og fornuftig, og liker at du er så pragmatisk. Litt grining, litt trøsting, litt poletten ned på hva som i alle fall IKKE funker, så går dette så fint, atte! Jeg trur du har rett i det at det er viktig å slippe seg løs og "by på seg sjæl" når man har en hund som søker oppmerksomhet andre steder, og det å lære seg å gi **** og være mongishunde-eier som gir alt og har på skylapper for andres snåle blikk er rett rundt hjørnet. Vi heier på dere! (Og Imouto er veldig klar for løpe-date igjen snart, ETTER at de har vært flinke på trening først).

Og med den lange ryggen ville jeg ikke feita henne opp så det blei mer vom å bære på, altså. Husk også på at nedrøyta hunder ser slankere ut enn når de er i full pels. Det at hun fikk høre at hun var litt "luftig under magen" på helgas utstilling ville jeg overhodet ikke tatt til meg, da hundens funksjonalitet og sunnhet skal gå foran noen dommeres subjektive meninger om hvordan et eksteriør skal være. Tenk bare på hvordan utstillingslabradorer ser ut kontra de som faktisk brukes til noe. Ellers fikk jeg mange fine svar i tråden jeg lagde om anoreksia-Aiko i sommer.

Der ser du! Utstilling skal være morsomt, og at hun var så blid og tilgjengelig viser jo at hun trivdes med å løpe der sammen med deg. Grattis! Hun er veldig tenåringsslampete og søt alt nå, gleder meg til å se henne når hun faktisk BLIR tenåring, hehe.

Tusen takk, alle sammen. Jeg føler meg veldig heldig, og er så stolte av dem. Det å se dem sammen er rett og slett bare rørende. Aiko er den snåleste i verden, og Imouto den skjønneste, så her har jeg liksom fått hele spekteret.

Stakkars Offe, hun så skrekkelig stakkarslig ut. Og så blir jeg rørt av at søstrene er like gode med hverandre som mine er. Her tar også storesøster Aiko veldig vare på lille kamikaze. Godt det ordna seg, og ikke minst at vakreste Bali viste seg som den stjerna hun er!

Kose-elsklingene! Det er viktig å ta ansvar for hygienen til skitne, små knertmonstre, sier Aiko:

Tak, takk. Du burde prøve nå! Hun er mye tyngre og større, og det betyr enda mer deilig knertmonsterkropp å kose på. Det skriver jeg ganske mye om i rasetråden på forumet. I dag har vi bare slækka, siden vi var på dagstur i skogen i går. De er veldig flinke til å hvile seg, de røde farer. I tillegg har de øvd på lure coursing uten lure, jagd måker, og sjarmert tilfeldig forbipasserende. Aiko har vært helt i ørska i hele dag, mens Imouto har benytta sjansen til å være helt, helt nær meg. Hun er så utrolig kontaktsøkende, øm og kjærlig, den hunden, jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går. Jeg har ikke det samme forholdet til henne som Aiko, men et annerledes og vel så bra, og jeg elsker å tenke på at jeg skal ha henne hos meg til jeg er minst 45! (Det har hun lovet, nemlig...) Aiko sikter mot stjernene: Sammen med kullbror Mio: Yihaaa! Lille kamikaze jakter på storesøs: Aiko dreiv som vanlig med feltsøk på eget initiativ, og kom tilbake med denne gaven til meg (pokker at jeg ikke får lært henne apportering!): Smilende, søvnklukkende trollbolle: Prøve-å-sove-men-blir-forstyrra-av-klikkende-kamera-knertis:

Høyst sannsynlig betyr det at hundenes utseende innad i rasen kan variere veldig.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for andre å holde seg unna dere. Kan du ikke bare trene på lengre avstand enn de andre? Og dersom dere skal gå nærme instruktøren for å lytte, bære Nora med deg dersom du ikke føler hun er klar for å bli bundet fast og vente? Dette kan du be instruktøren forklare de andre for deg. Jeg er av den oppfatning av at absolutt alle ferske hundeeiere bør lære at ikke alle hunder eller valper på liv og død MÅ være oppi trynet på hverandre hele tida, og valpekurset er et strålende sted å starte.