SandyEyeCandy

Allerede? Duverden, så stas! Kom forresten på at det bor en bedlington oppi her. Aiko ser sulten ut hver gang hun ser den, men synes åpenbart at den er veldig snill og fin idet de hilser, omtrent som med mynder.

Så fine de er! Hunder med jaktinstinkt altså! Jeg trur nemlig en sånn liten en hadde hatt det veldig fint hjemme hos meg. Lært den å gå på do i kasse og alt...

Nei nei, alle skal jo lage sine egne, må vite!

Hei. Du lager veldig mange tråder om dagen om "helt normalt" valpeatferd. Har du vurdert å ta henne med på valpekurs? Det burde du gjøre. Da får du hjelp til å begynne med grunnleggende lydighet, og ikke minst svar på mange av de spørsmålene du stiller. I tillegg er det kjempefin sosialisering for frøkna. Lykke til!

Ja, her skjønner jeg det bare er å begynne å avle så man har en junior!

Jeg synes du er flink og fornuftig, og liker at du er så pragmatisk. Litt grining, litt trøsting, litt poletten ned på hva som i alle fall IKKE funker, så går dette så fint, atte! Jeg trur du har rett i det at det er viktig å slippe seg løs og "by på seg sjæl" når man har en hund som søker oppmerksomhet andre steder, og det å lære seg å gi **** og være mongishunde-eier som gir alt og har på skylapper for andres snåle blikk er rett rundt hjørnet. Vi heier på dere! (Og Imouto er veldig klar for løpe-date igjen snart, ETTER at de har vært flinke på trening først).

Og med den lange ryggen ville jeg ikke feita henne opp så det blei mer vom å bære på, altså. Husk også på at nedrøyta hunder ser slankere ut enn når de er i full pels. Det at hun fikk høre at hun var litt "luftig under magen" på helgas utstilling ville jeg overhodet ikke tatt til meg, da hundens funksjonalitet og sunnhet skal gå foran noen dommeres subjektive meninger om hvordan et eksteriør skal være. Tenk bare på hvordan utstillingslabradorer ser ut kontra de som faktisk brukes til noe. Ellers fikk jeg mange fine svar i tråden jeg lagde om anoreksia-Aiko i sommer.

Der ser du! Utstilling skal være morsomt, og at hun var så blid og tilgjengelig viser jo at hun trivdes med å løpe der sammen med deg. Grattis! Hun er veldig tenåringsslampete og søt alt nå, gleder meg til å se henne når hun faktisk BLIR tenåring, hehe.

Tusen takk, alle sammen. Jeg føler meg veldig heldig, og er så stolte av dem. Det å se dem sammen er rett og slett bare rørende. Aiko er den snåleste i verden, og Imouto den skjønneste, så her har jeg liksom fått hele spekteret.

Stakkars Offe, hun så skrekkelig stakkarslig ut. Og så blir jeg rørt av at søstrene er like gode med hverandre som mine er. Her tar også storesøster Aiko veldig vare på lille kamikaze. Godt det ordna seg, og ikke minst at vakreste Bali viste seg som den stjerna hun er!

Kose-elsklingene! Det er viktig å ta ansvar for hygienen til skitne, små knertmonstre, sier Aiko:

Tak, takk. Du burde prøve nå! Hun er mye tyngre og større, og det betyr enda mer deilig knertmonsterkropp å kose på. Det skriver jeg ganske mye om i rasetråden på forumet. I dag har vi bare slækka, siden vi var på dagstur i skogen i går. De er veldig flinke til å hvile seg, de røde farer. I tillegg har de øvd på lure coursing uten lure, jagd måker, og sjarmert tilfeldig forbipasserende. Aiko har vært helt i ørska i hele dag, mens Imouto har benytta sjansen til å være helt, helt nær meg. Hun er så utrolig kontaktsøkende, øm og kjærlig, den hunden, jeg blir mer og mer forelska for hver dag som går. Jeg har ikke det samme forholdet til henne som Aiko, men et annerledes og vel så bra, og jeg elsker å tenke på at jeg skal ha henne hos meg til jeg er minst 45! (Det har hun lovet, nemlig...) Aiko sikter mot stjernene: Sammen med kullbror Mio: Yihaaa! Lille kamikaze jakter på storesøs: Aiko dreiv som vanlig med feltsøk på eget initiativ, og kom tilbake med denne gaven til meg (pokker at jeg ikke får lært henne apportering!): Smilende, søvnklukkende trollbolle: Prøve-å-sove-men-blir-forstyrra-av-klikkende-kamera-knertis:

Høyst sannsynlig betyr det at hundenes utseende innad i rasen kan variere veldig.

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for andre å holde seg unna dere. Kan du ikke bare trene på lengre avstand enn de andre? Og dersom dere skal gå nærme instruktøren for å lytte, bære Nora med deg dersom du ikke føler hun er klar for å bli bundet fast og vente? Dette kan du be instruktøren forklare de andre for deg. Jeg er av den oppfatning av at absolutt alle ferske hundeeiere bør lære at ikke alle hunder eller valper på liv og død MÅ være oppi trynet på hverandre hele tida, og valpekurset er et strålende sted å starte.

Nå må du ikke gå i vranglås. Jeg spurte ikke hva du mente med lat for å poengtere hvor dårlig hundeeier du liksom er, eller hvor veldig mye flinkere jeg er fordi min MÅ ha masse tur hver dag for å være ålreite. Det virker på meg som hun er sjalu, uten at jeg selvsagt kan si dette med sikkerhet. Er det ikke sånn at hun ikke får sove på rommet sammen med dere når du er hos Carl? Hun kan fint bæsje hjemme, men sparer gjerne litt for å drite inne hos han? Sjarmis. De dagene du er hos kjæresten din ville jeg valgt å sette egne behov for å være lat til side, og få inn en god rutine på at dere har en fin tur sammen om kvelden før dere legger dere. Vel verdt å prøve en periode i alle fall.

Jeg kjenner at jeg ikke klarer å tenke på dette engang uten å bli litt gråtkvalt. Jeg elsker Aiko høyere enn himmelen, nærmest litt usunt til tider, og merker at dersom jeg skulle hatt henne med meg hjem etter at hun hadde blitt avliva, så hadde jeg aldri klart å slippe henne. Jeg kommer til å donere henne til forskning, fordi hun har en spesiell misdannelse i skjelettet som det ikke er noen som har sett før. Hun har fire halsbånd som er bare hennes (2 x Aiko, Trollbolla, Shiba Kengu) som jeg tviler på at noen kan få bruke på nytt. Det finnes bare en trollbolle, men kanskje det dukker opp en Aiko til i mitt oppdrett om noen år, dersom det dukker opp en liten rød fare med stjerne og bless... Hun er en meget fotografert hund, og jeg har både henne og Imouto flere steder på veggen hjemme. De bildene ville jeg nok passa veldig godt på. Og nå gråter jeg, for jeg veit ikke hvor lenge hun får bli hos meg.

Hva mener du med "lat dag"? Får hun ikke turer hver dag? For meg er dette ganske enkelt: Jeg går tur med hundene mine minst 3 ganger om dagen, hvorav den ene turen midt på dagen gjerne varer i noen timer. De får dermed mange muligheter til å gå på do. Dersom de ikke går på do om kvelden da vi er ute og tisser, kan jeg stole på at de holder seg til morran. Men poenget er at det kan godt hende at Blondie ikke opplever det som en reell mulighet for å gå på do om du bare slipper henne ut i hagen, så du kan egentlig ikke lenger si at hun ikke er sær på hvor hun går på do. Hvorfor MÅ hun gå på do i hagen, egentlig? Hvorfor kan du ikke bruke 30 minutter på å gå en liten tur med henne, uansett hvor lat du måtte være?

Jeg trur hun er sjalu, jeg. Tinka begynte jo også å bæsje inne i voksen alder da Yaris kom i hus og hun følte seg tilsidesatt. Gå en skikkelig tur med henne om kvelden uten han der typen, og la henne snuse og tusle og gå på do i eget tempo vekk fra tomta.

Så fantastisk morsomt! Gratulerer så mye, dette unna jeg deg!

Man får sløyfer også uten championater da. Jeg har 26 sløyfer på veggen, og det med en valp på 11 mnd og ei på 2 år som ikke stilles ut.

Tíbrá har feks omtrent 30 cert, og de aller fleste tatt før hun fylte to, for da blei hun jo ikke overraskende champion med en gang. I noen land er certet hvilkende. Mitt knertmonster har feks et cert fra Sverige, og dersom vi får de norske certene hun trenger, vil hun "automatisk" bli svensk champion også idet det norske championatet oppnås.

Åh, det tar jeg virkelig som et kompliment, hehe. Pirking er et fremmedord i mitt hundehold: "Hæ? Ser du ikke at jeg sitter her a? Får du gi deg med å mase! Åh, der er det et blad som danser!" Gleder meg masse til å se dere gå, jeg blir alltid så inspirert av å se deg trene. Når jeg blir stor skal jeg bli like flink som deg, hehe.

Jeg valgte shiba fordi jeg syntes de var så pene at jeg nesten ikke kunne skjønne at de var virkelige, og fordi youtube-videoene av valpene var så søte og morsomme at jeg blei helt rørt. Og så likte jeg at alle framstilte dem som litt annerledes. Vel, jeg hadde aldri hatt hund før, og hadde ingen forestillinger om hva en "normal" hund var for noe, så jeg tok alle særheter, drifter og sterke meninger på strak arm, og vil fortsette å elske de røde farer hver eneste dag, så lenge de lever. Aiko er min partner in crime, mitt livs lys og verdens beste læremester. Imouto vekker en sånn ømhet i meg jeg ikke ante fantes engang. Jeg skal aldri være uten shiba, og sjøl om jeg kommer til å ha andre raser også (brukshund og saluki), vil det alltid være shiba som er min rase. Se på dem a! Er det rart, liksom?

Aiko kan belønnes med lek når hun har gjort noe bra, som feks i sporslutt. Når vi trener lydighet er hun så fokusert på meg at det kun er godis som funker. Hun lekte mer da hun var yngre, men nå er hun jo hele to år, veit du, og en skikkelig voksen dame. Imouto er alltid klar for lek uansett, hehe. Jeg skjønner at det er slitsomt med masing, og jeg er helt enig. Men prøv å legge lekene oppi en boks så hun ikke ser dem, og bygg opp forventninga til boksen sånn at hun blir ivrig bare boksen kommer fram. Jeg ville ikke brukt lekene inne, men tatt dem fram fra boksen så hun ser det, putta dem i lomma/treningsvesten etc, spurt henne "er du klar?" med ivrig stemme og krevd et par enkle øvelser av henne ute før hun får leke med deg. Tren på den måten, og når dere er ferdige med å leke, tar du lekene vekk, trener litt ro, før dere går inn. Lekene havner i boksen på mystisk vis uten at hun ser det. Her har jeg bokser stående oppå hylla, den ene med bruksutstyr (neseprøver, sporliner, kløv, apport, seler osv), mens den andre inneholder bamser, baller og draleker. Hvis jeg tar ned "morroboksen" kommer de løpende begge to. Samme med glasset med negleklippergodis. Idet jeg tar den ned fra hylla på kjøkkenet, kommer de løpende og danser rundt beina mine i forventning om å få klippe negler først.

Dere er helt fantastiske å se på sammen! Hver gang jeg ser Ops eller Ikke sammen med dere som bare jobber på, så tenker jeg at jeg MÅ jo få meg en kelpie jeg også. Det er lett å glemme hva føreren har bidratt med. Gleder meg til å følge dere videre!