SandyEyeCandy

Så kult, gratulerer så mye!

Greit de er spisshunder, men trekk, gemytt og drifter er veldig forskjellige, altså. Eurasier er en stor, godmodig bamse, samojeden en arbeidstrekkhund skapt for å fungere i flokk, mens svensk lapphund bjeffer så du kan gå fra vettet. Men jeg tør påstå at det ikke er noen av dem som er så snåle og morsomme mentalt som en shiba. Og shibaer er ergonomisk helt perfekte.

For det første må du slutte med denne sutringa over hvor mislykka du er. For det andre må du slutte å skamme deg og bekymre deg over valpen, og bestemme deg for hvordan hund du vil ha, og jobbe mot det. Ikke heng deg så mye opp i HVORFOR Nora gjør som hun gjør, men fokuser på hva du kan gjøre for å vise henne en annen, mer ønska atferd. Bruk de ressursene du har. IKKE røm hjem etter valpekurs, men benytt deg av kunnskapen som instruktørene der kan dele med deg. Når det gjelder det med at Nora beit etter moren din som kom for å ta henne ut fra under stolen hvor hun lå og sov, så synes jeg ikke det var noe rart i det hele tatt, men det er mulig jeg er miljøskada av å ha meningssterke shibaer. (Som riktignok er av den typen som aldri har bitt etter mennesker i affekt). La Nora ligge i fred når hun sover, så slipper dere at hun prøver å bite idet dere skal dra henne ut. Jeg leser situasjonen ut i fra hva du beskriver som at hun enten ikke er helt trygg på moren din enda, og dermed synes det er hyggeligere å sove i fred enn å være sammen med henne, eller at Nora er ganske frekk og fæl. Vis henne hvordan du ønsker at hun skal oppføre seg under berøring, ved at all fysisk kontakt med mennesker er et gode. Massasje, stryking, sussing og kosing mens du snakker lavt og trygt inni nakken hennes, panne mot panne og sampusting og ro. I tillegg trur jeg at sosialisering, sosialisering, sosialisering er greia her. Ha henne med deg overalt og oppfør deg som normalt. Jeg ville ikke tenkt at jeg skal ut og "trene" på at valpen skal oppføre seg, men avleda og gjort alle tilfeldige møter med andre helt ordinære. Forvent at hun skal oppføre seg, heller enn det motsatte.

Leste du innlegget mitt?

Aiko er en dominant, men rettferdig tispe. Hun vil ikke ha noe tull. Dersom hun får en ivrig hund (vanligvis ynge tisper) oppi trynet som ikke tar hennes signaler om å ikke ta kontakt med henne (type snur hodet vekk, lager en lyd, lager en lyd med leppa, snapper etter), vil hun prøve å roe ned hunden ved å stå over den. Hun lager en dyp romlelyd fra magen, ser ut i lufta mens hun står over hunden og slipper opp idet hunden slapper av og er stille. Driver den og smisker og åmer seg på bakken mens den lager lyd, venter hun, og eskalerer gjerne lyden for å overdøve den andre. Dersom hunden derimot hyler og bærer seg, trigges også jakta, og hun blir enda mer opptatt av å få den til å vær rolig og stille. Dette vil jeg ikke si er å banke opp hunder, da hun selvsagt ikke biter, men prøver å roe ned. Jeg tviler på at hun hadde gjort dette om hun hadde dårlig sjøltillit, og dette er selvsagt uansett ikke noe hun får lov til å gjøre med hunder over en lav sko. Hun gjør det med Imouto, har gjort det med Villa til Marianne (Carolines Villa) og et par andre hunder. Alle sammen går kjempefint sammen. Det blir dermed for enkelt å si at en hund som "herser" med andre er usympatisk og umulig å ha i hus. (Aiko har en del andre ting som gjør at hun er litt usympatisk til tider, hehe, men det at hun vil ha ro og orden i flokken, har jeg full forståelse for). Vi går feks ofte turer med usikre og dårlig miljøtrente hunder, nettopp fordi Aiko er en oase av ro og orden, og overhodet ikke bryr seg om andre hunder så lenge de ikke maser oppi trynet hennes. (Dette er selvsagt sett bort i fra jaktinstinktet, men hun er heller aldri løs sammen med små, sprintete hunder). Broren hennes er av "føre var"-typen, og vil heller jage alle unna enn å finne ut om de kanskje er ålreite. Han får en sjøltillitsboost av redde hunder, og er av typen som ville banka opp de som blir engstelige om han hadde fått sjansen. Når vi er ute på tur, utgjør de røde farer frontlinja og er velkomstkommite for møtende hunder, mens Mio går i stor sirkel rundt. Det hadde vi selvsagt aldri kunnet gjøre dersom Aiko blei ansett for å være en farlig og aggressiv hund fordi hun innimellom disiplinerer overivrige tisper.

Sitter her med gåsehud over hele meg. Jeg har alltid syntes at BC'er så smygende og gufne i kroppsspråket, men når man ser hva de EGENTLIG skal brukes til, blir det hele bare funksjonelt og imponerende. Dere er helt rå, Maren.

Grattis med knallresultat på første show! Og Aiko hilser og sier at det er enhver søsters oppgave å banke opp andre søsken...

Med fare for å gjøre dette til enda en rasediskusjon: De fleste staffer er i mine øyne glade, rare og fantastiske familiehunder, og det til tross for ekstremt mange kjipe episoder ikke bare med mine hunder i møtet med staffer, men også andre, observerte situasjoner. Men jeg synes det blir for dumt når absolutt ALLE staff-eiere skal dra den der individ-regla, for det må da være mulig å innse at den rasen er lettanntennelig, har utstrakt grad av samkjønnsaggresjon og i grunn og bunn leker best med sine egne, da de ikke gir noen "normale" tegn i forkant før de plutselig sitter i skinnet på en annen? Jeg sier ikke engang at det er noe feil i det, jeg har også en rase som oppfører seg noget spesielt til tider, hehe, men det tar jeg i det minste ansvar for, og innser og innrømmer at det ikke passer så supert for alle shibaer å løpe løse med alle andre raser eller med hunder av samme kjønn. (Eller som er mindre enn dem, som løper fortere og vekker jaktinstinktet, som stirrer på dem, som ikke legger seg ned, som hyler osv osv ).

Du kan uansett ikke bruke de pengene på depositum til leid leilighet. Håper dette løser seg for deg!

Takk for gode ord, alle sammen. Norsk Shiba Klubb, Norsk Akita Klubb og Norsk Amerikansk Akita Klubb samarrangerer Japanspesialen hvert år i pinsen, og da blir det tatt bilder av alle shibaene som stiller. Her kommer årets blinkskudd av knertmonsteret, 8.5 mnd gammel: Foto: Harriet Skogen Gleditsch

Det er akkurat det Aiko prøver å få de hylende valpene/mindre hundene til å forstå også. "Hold kjeft, så går jeg av deg!"

Åh, jeg blir så stolt over tibberten og bompi-bjørnen! Gratulerer så mye! Og fy søren, så lekker drakt!

Nei, at store, "slemme" hunder skal komme og ta mine, tenker jeg aldri på, til tross for at Aiko blei tatt av nettopp en sånn en som valp. Nå trur jeg egentlig at det hadde gått vel så ille ut over angriperen som Aiko, mens knertis hadde nok slitt mer. (Jeg sier ikke dette for å tøffe meg fordi Aiko er så barsk liksom, altså, men fordi shibaer riktignok bare veier rundt 10 kg, men virkelig kan holde fortet).

Altså, jeg mener ikke å le, men du er så herlig pragmatisk her! Hun sparker ganske godt i fra, hun derre Tinka, bare så det er sagt... Jeg er ikke redd for at mine skal angripes. De har et ekstremt velutvikla språk, og er også veldig tøffe. Her er det heller jeg som skåner andre for dem. Men det må sies, etter at Aiko som liten og defensiv valp faktisk sklei på ryggen bortetter bakken for å være flink og underkaste seg i møtet med andre, og hun likevel blei tatt av staffer, hilser vi ikke lenger på den type hunder, verken hannhunder eller tisper. De passer nok best til å leke med hverandre, mens mine passer beste til å leke med større hunder.

Hahaha, jeg trudde du var spydig. "Eh, vi skulle finne bavn til BEGGE kjønn, liksom!"

Nå er du bare vanskelig. Egbertine da!

Gratulerer så utrolig masse! Jeg blir nesten litt misunnelig, valper er bare noe av det beste i verden. De mjuke, hårløse bollemagene, kræsjlandinga der og da når de blir akutt slitne og kommer på at soving er helt greit plutselig, måten de sukker idet de legger seg til rette på fanget, og den lykkelig, vippende halen.

Jeg synes den kan hete Episk/Epic, jeg, uansett om det blir gutt eller jente. Dere skal jo bli episke sammen, Mikkel!

Ja, jeg veit det. Men jeg er såpass lat at det hadde vært digg å samle alt på Hamar, Lillestrøm, Bjerke og Leto-hallen. Dessuten er det mer stas med et norsk championat, nettopp pga cert-vektinga i Sverige. Men vi får nå se. Det er jo ikke akkurat et ukjent fenomen at en hund kan være lysende som junior, men i beste fall ordinær som voksen.

Haha, du, dette sliter jeg virkelig IKKE med. Når vi trener, så hender det Aiko blir riktig så ivrig (Imouto er alltid ivrig uansett hva vi gjør), men det tilbys ALDRI noenting når vi faktisk ikke gjør noe spesielt. De er jo ikke så opptatt av oppmerksomheten min, sant, så de synes egentlig at det er ganske digg å være i fred. Men dersom hunden min holdt på sånn, hadde jeg flytta henne unna oss, og gitt henne beskjed om å legge seg, og gitt henne et tyggebein eller noe. Dersom hun reiste seg, måtte hun legge seg igjen. Helt normal "hold deg unna og ikke tigg"-trening, med andre ord. Jeg har også "vente" som kommando på absolutt alt. Det starta med at hun måtte vente idet vi skulle vente på vår tur til å gå over veien, noe som er meget viktig her vi bor for ikke å bli makrell i tomat i møtet med trikken. Nå bruker jeg vente på alle øvelser i lydighet, når de må stoppe når de er løse, når det blir for heftig herjing under lek osv. Jeg er ikke opptatt av å være "rein" klikkertrener, men lokker aldri. Det hender tilogmed at jeg tar i hundene mine. Men jeg har ingen som helst problemer med å ikke være låst til å måtte bruke en klikker hver gang jeg trener, og det hadde vært litt håpløst sånn som jeg trener også, for jeg går aldri ut "for å trene lydighet". Vi trener underveis på tur, og har sjelden med klikker.

Jeg klikkertrener, men jeg er imot bruk av klikking underveis i en øvelse, da jeg føler det kan skape stress i en øvelse man ønsker ro. Idet du klikker, er jo det et tegn til hunden at den er ferdig med øvelsen, i alle fall i min verden. Sjøl om man klikkertrener, er det lov å kommunisere med bikkja utover klikkeren. Jeg tenker at du kan shape inn bli på samme måte som du shaper inn all annen atferd. Jeg har starta med hunden foran meg, satt en fot bak meg og flytta vekta bakover så jeg kommer vekk fra hunden, og deretter satt den fram igjen samtidig som jeg klikker. Etter kort tid kunne jeg gå mange skritt bakover og tilbake, før jeg klikka idet jeg var framme hos hunden igjen. Nå er dette så high-wired hos Aiko at hun driver meg fra vettet til tider. Hvis vi er ute og går, og jeg får henne inn på plass av en eller annen grunn, og så bare går videre med Imouto, blir Aiko sittende, og det veldig, veldig lenge. Ofte må jeg gå og hente henne igjen, fordi hun brått ikke kan innkalling idet jeg ber henne komme. :rolleyes2:

Hva som må være på plass reint formelt av papirer før man innfører en valp kan andre svare på (evt kan man sjekke hos Mattilsynet sjøl hvis man synes innspill er vas ), men når det gjelder å ta med seg en valp hjem, tenker jeg at det får være opp til hver enkelt å organisere det sånn man finner best. Jeg kjørte noen timer da jeg henta min første valp (min mor var sjåfør), og jeg tenkte at det var kjempelurt å ha valpen på fanget så hun kunne roe seg ned og bli trygg på meg. Vel, det varte helt til frøken trollbolle bestemte seg for at nå var det nok sitting, klatre var kulest, og det å prøve å holde fast et shibapopcorn løs i bilen på en motorvei er rett og slett helt idiotisk. Jeg hadde tatt med et bur som sto i baksetet, så Aiko blei behørig plassert der resten av turen. Da kunne jeg sitte med hånda i buret (som hun beit på) eller følge med på henne tett hele veien. Når Imouto skulle flytte hjem, tok vi toget alle tre. Aiko lå på gulvet, knertis i fanget mitt og deretter litt på gulvet fordi det var varmt, og sånn bytta vi på litt. Aiko blei brått litt bebis og måtte ligge litt i fanget hun også, hehe. Det er virkelig ikke verdt en dau valp og vræka bil (og det som enda verre er) å skulle trumfe gjennom at det er tryggere og hyggeligere for valpen å ligge på fanget under turen hjem...

Puh! Da må vi jo "bare" ta to små og ett stort i Norge i løpet av de neste åra for å bli svensk sjampinjong, hehe.

Ånei, er ikke de svenske certene hvilende?!?

Takk og takk. Og neida, knertis er sjokkerende flink, faktisk, ingen hindre er skumle, og det er egentlig bare slalåmen vi ikke har fått gjort noe med. Før dette kurset hadde hun blitt introdusert til alle hindre en gang, og det var det, hehe. Så her er det handleren som tutler rundt som får ta det meste av ansvaret!