SandyEyeCandy

Imouto er på tokt, mens Aiko veldig samvittighetsfullt stopper opp og venter dersom jeg er for treig. Glad i mamsen sin, henne! Men Imouto er aldri lengre unna enn at hun kommer "i nærheten" av meg når jeg roper. Hun kan forsvinne fullstendig i 5 minutter, og da kjenner jeg at pulsen går litt høyere, men da roper og klapper jeg i hendene, og så hører jeg brakene eller den raske pusten hennes idet hun forsvinner forbi meg. Jeg har lyst til å kjøpe peiler til dem, men det er så dyrt. På sikt vil jeg gjerne bruke henne på jakt, og derfor prøver jeg å ikke dempe selvstendigheten hennes. Jeg er jo mennesket hennes, og det er jo pga meg at hun får disse opplevelsene, så jeg liker å tru at hun er klar over det.

Så utrolig flott det er der! Og ikke minst besøket...

Jeg føler for å presisere at jeg vel er den jeg kjenner av folk som har normale hunder (dvs ikke av typen som er aggressive og derfor alltid holdes i bånd) som overholder båndtvangen strengest... Jeg vil også gjerne vite hva de driver med i skogen, men jeg hører jo at det braker i buskas og de spurter forbi her og der.

For å være helt ærlig, så blir jeg litt oppgitt av at alle trur at polarhunder/spisshunder med litt drifter ikke kan være løse, går rundt som potente drapsmaskiner og ikke har annet mellom øra enn jakt, jakt, jakt. Jeg har to drapsmaskiner om du vil. Ekstrem jaktlyst, og meeeget gode sporhunder. Jeg sporer både blod og bruks med dem, og opplever at jeg heller setter i system de instinktene de allerede har og som jeg ikke slipper unna, heller enn at jeg vekker noe ullent til live jeg helst skulle vært foruten. Jeg trur at det er motsatt av hva du skisserer: Om jeg IKKE hadde trent spor med dem, så ville de nok vært mer opptatt av å jakte. Men nå setter jeg jo pris på intensiteten deres, og bruker nettopp den "forsvinne fra verden med nesa i bakken"-maniskheten til å gå gode, lange og sikre spor. Jeg bruker mer tid på å trene motorikk og rå muskelstyrke med dem enn å gå spor. Da løper de løse i skauen, og de har ganske stor radius. De går gjerne løse 3-8 timer av gangen mens vi er på tur, og ikke EN gang har noen av dem stikki av. De forsvinner ute av syne, finner lure løsninger for å forsere fjellskrenter og buskas, følger spor og koser seg, men er fortsatt på tur med MEG. Men joda, jeg er ydmyk nok til å innse at jeg sikkert har et mer avslappa forhold til stor radius på jentene enn en som er vant med en hund "klistra til sida" jevnt over. Men tren blodspor, dere. EDIT: Mtp det du skriver om at lillehunden har et høyt aktivitetsnivå: Med Imouto går det virkelig i 8. gir hele tida. (Jeg putter henne riktignok ikke i bur for å få henne unna. ) Det å trene spor eller å la henne løpe rundt og finne ut av ting og bygge sjøltillit, selvstendighet og muskler i skogen, er nærmest det eneste som virkelig får henne både fysisk og mentalt sliten. Denne lillehunden du snakker om har høyst sannsynlig en del fluer i skallen også på bakgrunn av litt motstridende instinkter, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å gi småttiser en følelse av å være flinke og til å løse oppgaver. Blodspor/spor (for meg og mine går det ut på det samme, de sporer ikke blod mer lystig enn vanlig menneskespor, liksom, bare fordi de har mye jaktinstinkt) må vel være den ultimate aktiviten for en sånn krabat, hvor han får brukt både jakt, hode og fysikk.

Jeg bruker Chris Christensen Spectrum One for stri pels. De blir sååå fine da, og ikke minst får den fram de strie dekkhåra bedre (mange shibaer har jo for mjuk pels). Bruker shampoen og balsamen til vanlig, og shampo, substance builder og lilla shampo fra Plush Puppy på urajiroen før utstilling. Seriøst, du kan SE forskjellen, de blir så hvite og fine! Aiko står bom stille og er ganske lydløs uner dusjing, og ELSKER stellet etterpå. Kamikaze, derimot, kommer i kontakt med sin indre tasmanske djevel og bærer seg verre, og hater det virkelig. Ikkenoe hyggelig, og til tider blir hun så desperat at jeg nesten er redd hun skal bite meg. Så jeg jobber med å gjør det raskt og effektivt, og lite traumatisk. Hun må ikke like det, men hun må utstå det. Gudskjelov er hun like blid igjen med en gang etterpå, og elsker å bli tørka, og egger til lek med en gang.

Jeg var på kurs med en hund med mye bagasje, et sterkt overdrevent gjeterinstinkt og generell usikkerhet. Når vi trente var alle andre hunder satt vekk, og det sto også hundefangere langsmed banen for å evt stoppe bikkja idet den kanskje fløy av banen. Det blei altså lagt til rette for at også denne kunne trene, og etter hva jeg fikk med meg, så har eier også starta konkurranser med hunden. Den fløy visst av banen da, og jeg ville ikke vært spesielt fornøyd med at feks Imouto hadde blitt utsatt for denne "overdrevne gjetinga" (som visstnok går ut på at hun brøler og biter og herjer på). Imouto jakter noe helt vanvittig, så jeg ser ikke for meg å noengang skulle kunne starte konkurranse med henne i agility, da hun fint kan finne på å stikke av banen for å jakte ned en bitteliten, bjeffende hund som distraherer ved siden av. I situasjonen TS beskriver synes jeg definitivt at eier av hunden burde lagt til rette for trening i samme grad som eieren av hunden jeg møtte, slik at ingen kunne komme til skade. Og TS, dersom en hund flyr på bikkja di, så kan du sparke, uten å stikke hendene inn i det...

Veldig fine, og jeg gleder meg til "ligge på gulvet og fekte tenner"-bilder av jentene! DET må bli mye armer og bein! Hvorfor var hun til salgs, om du kan si litt om hvorfor du valgte akkurat henne?

Dette var moro, så utrolig bra! Gratulerer så mye!

Det. Er. Det. Sykeste. Jeg. Noengang. Har. Sett.

Belønning, beschønning, svarer Aiko.

Jeg synes du er veldig lur. Dessuten har du jo faktisk en pelsrase, så det skulle bare mangle om de ikke blei vaska litt oftere enn de av oss som har praktisk pels-raser. Og så ler jeg litt av at Hundeheidi brått synes pelsen til Elwira er ENDA verre nå som hun har lille mutte-pelsen å sammenligne med. Polarhund for the win, altså!

Trur du Kiri og Aiko kan være omtrent like lange i ryggen? Jeg kan i så fall prøve dekken for deg, så kan du bestille på nettet. Med mindre det finnes butikker som fører dekken utpå Hardangervidda, selvsagt... Aiko fikk et back on track-dekken av meg i gave. Hun var ikke spesielt takknemlig, for å si det sånn. Hun sto pal i parken i 15 minutter med rund rygg før jeg fikk overtalt henne til å bli med hjem, og da så hun ut som en blanding av drita full og "glemt rullatoren", altså enda mer veivete gange enn vanlig. Hun klarte IKKE å gå opp trappa, tenk, så jeg måtte bære henne opp. Vel innafor døra blei hun igjen stående og se olm ut i 15 nye, samfulle minutter, før hun gikk og la seg under pulten og passa på å tygge litt på en stropp, sånn for å være skikkelig atal og sørge for at jeg ikke fikk sendt det tilbake. Nå har Marvin arva dekkenet...

Du er sånn en ansvarlig mor!

Ja, jeg har hørt rykter om det, men i praksis er det ikke så lett å få med seg bikkja på idéen, hehe.

Til sammenligning går Aiko nærmest ALDRI der hun skal, og har kun tidvis øyekontakt... :rolleyes2: Jeg ville nok fokusert mer på posisjon enn kontakt, da det ser fryktelig mye styggere ut med en hund som svimer rundt langt til siden eller bak eller foran eller på vei bort for å leke eller for å lukte på blomstene, enn en som faktisk går på plass, men som ikke nødvendigvis har blikket klistra mot fjeset til fører...

Du ødelegger ikke fettlaget om du bruker riktig shampo. Jeg vasker egentlig aldri hundene fordi de er møkkete (sjølrensende pels får virkelig en ny betydning når du ser shibagærninger kose seg på tur med plumping i gjørmehøl, rulling i døde dyr osv, hvorpå de er hvite og lukter seg sjøl igjen når vi kommer hjem), men for å få av gammel pels og ikke minst holde håndteringstreninga ved like. Og idet de røyter, er det bare å slenge dem i dusjen for å få fortgang i prosessen. Imouto veit det ikke enda, men hun skal få dusje en gang i uka framover nå, for å bli ferdig med røytinga så fort som mulig.

Min elskede kamikaze-bebis tok certet i går, henne! Så ikke helt den komme, altså, vi som bare håper på ck og fin oppførsel i ringen på utstilling. Ikke minst ser hun mest ut som en rød kålorm om dagen, nedrøyta og tenåringsslampete, hehe. Åpen klasse-tispa (datter av den NYDELIGE japanske importen som blei BIR) fikk nemlig velfortjen sitt siste cert dagen før, og blei brått champion. Dette visste jo ikke jeg, så etter at dommer hadde sjekka tenner ("Ikkeno problem!" sa Imouto, "men jeg er litt flau over den nedrøyta kroppen min, så det er litt ekkelt når du tar på meg, assa!") og vi hadde løpt og løpt (hun liker å løpe!), og vi fikk det rosa ck-båndet, tok vi helt av så lykkelige blei vi, både Marianne, knertis og jeg. Da kom det tørt fra siden hvor oppdretteren av de to andre hundene satt at vi var garantert certet, iogm at Ylva blei champion dagen før. Jej, assa! Og DE fine sløyfene! (De var nemlig utsolgt for den vanlige cert-rosetten, men de syntes så synd på meg at jeg fikk det som så ut som en storcertsløyfe, veeeldig fin!) Så 11 mnd gammel har Imouto nå to cert fra to land, og vi fortsetter å jobbe med bordatferd. :rolleyes2: Hun er gudsjelov aldri sinna, men kan godt få tilbake sjøltilliten fra valpeshowene snart, hehe. Men som Emma, vår eminente ringsekretær sa, så har hun jo knapt vært vist i en hall før, så det er jammen bra vi skal frekventere Leto ivrig i oktober.

Gratulerer så mye! Jeg skal i ringen med knertis i morgen, stikker bortom om jeg ser deg. (Takk for info om varmen i hallen, forresten, jeg bør kanskje revurdere tjukk strømpebukse da...)

Hei, slutt med stammespråk! Hva i all verden er continental frisyre?

Gratulerer så mye igjen! Er en liten stjerne den der, altså...

Hehe, det går kanskje an å bevege seg litt lengre unna enn Holmlia? Ligger en Biltema på Alna, det er jo omtrent bare "rett nedi veien". Kompostgrinder koster noe sånt som 50kr for 4 stk der, trur jeg.

Jeg skulle så ønske du bodde nærmere, så skulle du fått låne Imouto litt for å trene deg på å forholde deg til et normalt hundehold. En vakker skapning som BARE er glad hele tida mot menneskene sine, som gjerne tar seg en pause i spisinga for å susse litt på deg om du går forbi, som vil være inntil og nær, som ser deg rett i øynene hele tida med et blikk som lyser "du er hele verden for meg og jeg elsker deg" og som hopper, spretter og egger til lek på akkurat samme måte om det er hund eller menneske. Og jeg er sikker på at det er akkurat en sånn valp du får nå, bare du lar henne vokse sammen med deg, og du forventer normalitet og ikke minst ikke tenker så mye på dette med sosialisering utover at hun deltar i dagliglivet.

Vi har en amerikansk nakenterrier som nabo faktisk. Han heter Pepsi, og jentene elsker han! Han er ganske guffen å ta på, det er bare ru hud og ingen pels å jobbe med, så jeg har litt problemer med å kose med han, hehe. Gutta som eier han er flinke til å ta han med på ting, og han har nylig vært på flyttejobb sammen med den ene papsen sin, og skal på rypejakt med den andre (dvs sitte i sekken og se på). Han virker som en veldig trivelig og ålreit type, og for meg som har disse ekstremt selvstendige og sjølgående shibaene som egentlig ikke trenger min assistanse i det hele tatt, er det fascinerende med en hund som er så avhengig av eierne sine. Han må smøres inn med solkrem om sommeren, og går med klær fra tidlig seinsommer feks.

Her er det foreløpig opphold, men det kommer VELDIG mørkeblå skyer... Jeg skal uansett ikke trene der oppe i dag, men gir rapport.

Jeg visste ikke at døler kunne være blå engang! Jeg hadde en blandingshoppe da jeg var yngre, som har noe av det samme uttrykket som din. Hun var halvt døl og halv lippizaner, helt nydelig.