SandyEyeCandy

Aiko prøver å lære Sookie å leke pent... Bør sees med lyd!

Tusen takk. De er veldig, veldig pene, er de. Og de veit det veldig godt sjøl også, hehe.

Jeg visste ikke at den var født enda! Gratulerer så mye!

Jeg har ikke trent det vekk, for det er dessverre en del av den genetiske pakka hos disse dyra, men jeg har det under kontroll, slik at de kan være sammen flere hunder innendørs og kose seg med ting, uten at det er noe tema i det hele tatt. Leker ute som jeg ikke deler med hundene (som feks baller) bruker jeg aldri, nettopp fordi ressursforsvaret ligger og koker rett under overflata. Når det er sagt, har ingen av mine hunder noengang forsvart noe overfor mennesker, og de liker godt å få kos og suss mens de spiser, og tar seg gjerne en pause for å susse litt på meg også. Aiko har heller aldri vokta matskål eller vann, men leker og godis. Imouto var helt loco da hun var liten, og prøvde blant annet å banke opp X'en en gang hun kom i nærheten av komoden min... Villa fikk også gjennomgå fordi hun var så dristig at hun drakk av samme skål som knertis. Valpen fikk klar beskjed av meg om at det ikke var greit, ved at jeg flytta henne unna hunden hun var atal med, så strengt på henne, og snakka hardt til henne. Hun var like blid, men skjønte jo at hun hadde gjort noe galt. Timing var helt vesentlig. Akkurat dette visste jeg at kom til å gå over, fordi shibavalper ofte er ganske idioter på disse tingene. Jeg var samtidig litt oppgitt over Aiko, som lot knertis ture fram og plukke ting ut av munnen på henne, akkurat som hun ville. Imouto er mer av en samler enn det Aiko er. Dette arter seg sånn at Imouto gjerne vil ha alle lekene og beina som ligger på gulvet for seg sjøl, og bruker gjerne litt tid på å samle dem sammen og legge seg oppå dem mens hun koser seg med en utvalgt ting. Aiko på sin side, vokter i større grad. Hvis jeg ikke bryter det, kan hun ligge og stirre på knertis som tygger på et bein, mens hun har et eget liggende rett foran nesa. Det sier seg sjøl at hjemme hos oss er det ganske ryddig, med et bein hver, hehe. Aiko har hoppa på andre pga pinner osv tidligere, og det er ikke noe hyggelig akkurat. "Heldigvis" er den som har fått hardest medfart Kiyomi, og ikke en liten hund hun fint kunne drept, og de er fortsatt bestevenninner. Dette har vært med Aiko siden hun var valp, og det har vært ganske vanskelig, inntil jeg begynte å tenke at jeg gjorde ting veldig mye lettere for meg sjøl og henne ved å alltid legge til rette for hyggelige hundemøter. ALDRI leker utendørs, og dersom en pinne dukka opp på magisk vis, fikk jeg i verste fall jaga Aiko unna de andre hvis jeg ikke fikk tak i henne, og krevd at hun satt, slapp og ga meg oppmerksomhet. Når det gjelder det å vokte på bein og godis innendørs, har jeg rett og slett brukt Kiyomi og Mio (kullbroren) som hjelp, og latt de begge ligge med gode ting begge to, og vist Aiko hvordan jeg vil at hun skal oppføre seg mens andre har noe. Hver gang hun har reist seg for å ta fra andre ting, har jeg bedt henne legge seg igjen og gitt henne sitt bein igjen. Igjen og igjen. Jeg begynte på avstand, og nå kan hun som du ser ligge oppi andre og spise på ting. Det skulle bare mangle når det gjelder Imouto som hun bor sammen med, men jeg synes det er veldig deilig alle de gangene jeg passer andres hunder (shibaer) og vi etter en liten tur ute for å føle hverandre på kroppen, kan gå inn og roe oss ned med tyggebein (og jeg med Pops ). Jeg har bare innprenta at hun ikke trenger å ta andres, for hun får eget, hun trenger ikke vokte, for ingen får ta fra henne ting. Nå om dagen hender det riktignok at hun murrer litt til Imouto som forsøker å gå litt utover valpelisenstida, men knertmonsteret er så frekt at jeg tillater det, som et ledd i oppdragelsen. Jeg er så takknemlig for den fantastiske jobben Aiko har gjort med lillesøstra si, for jeg trur hun hadde vært en håndfull uten assistanse fra en firbeint ekspert, hehe. Jevnt over er de begge helt fantastiske, og jeg er så stolt av dem. Og så er det veldig hyggelig at både Tesh, Aiko og Imouto et så begeistra for hverandre, hehe. Det kan godt hende Kua blir litt mindre poppis, men det gjør ingenting, alle må ikke være venner.

Elsker det av Sindre og Bea hvor han holder rundt henne med hodet i hånda.

Aiko og broren Mio har blitt to år gamle: Fineste lakrisnesa mamsen sin : Aiko og Kiyomi følger med på hva som skjer på agilitybanen, mens Imouto som vanlig pønsker på knertmonstertakter (og ja, tisper som ikke bor sammen kan også være venner, tilogm shibaer):

Ristetryner: Mexican stand-off: Og DER var vi i gang: Imouto løper fort fort: Lykkelig trollbolle: "Fy søren, akkurat sånn pinne har jeg alltid ønska meg, jeg...": Kosebolle: Små gleder:

Ja, jeg renner ikke akkurat ned denne tråden... Imouto er nå 11 mnd, og har avslutta sin utstillingskarriere som valp. Det endte ganske greit: 9 x BIR valp 1 X BIS2 valp 2 x BIG1 valp 2 x BIG2 valp 2 x BIG3 valp 2 x BIG4 valp Hun har ofte vært aleine i rasen, og da er ikke det å bli BIR noen voldsom prestasjon. Men det gjør meg desto stoltere at hun alle unntatt en gang har plassert seg i gruppa, og ofte også veldig høyt oppe. Imouto viser tydelig hva hun synes om premiene sine og det å sitte stille: Så Aiko blir med også, for å vise hva jeg egentlig mente, mens Imouto dør på seg: I tillegg har hun blitt vist litt som junior, og gjør det jevnt over bra, er flink på bord, og beveger seg fortsatt helt fantastisk. Hun tok cert i Sverige på sin første utstilling i Norden. Aiko har også fått børsta støvet av seg som utstillingshund, og fikk en fin, blå Very Good på sin første (og siste) utstilling etter fylte to år. Jeg hadde meldt oss på 4 blodsporprøver denne høsten, men må bare innse at tida ikke strekker til, og at det er vanskelig å komme seg til prøveplasser uti gokk uten bil. Vi har det veldig, veldig fint sammen, sjøl om Aiko er litt streng innimellom, og Imouto overhodet ikke tar et hint. :rolleyes2: Jeg orker nesten ikke ha bånd på Aiko om dagen, for da er det rett og slett umulig å bevege seg, nemlig. Idet jeg klipser av kobbelet, kan hun fint galloppere lystig forbi med sprelske og lykkelige hopp, eller forsvinne ut i sidesynet mitt fordi en skrekkelig fin blomst måtte luktes på. Makan... Hun er også fantastisk å trene lydighet med om dagen, noe lillesøster ikke skjønner stort av. Knertis kan godt trene litt innkalling og bli, og tilbyr mye fin fvf, men er ellers et lykkelig, kjærlig og uoppdragent naturbarn. I sommer har jentene lært sin vesle "kusine" Sookie å leke fint, eller i alle fall prøvd: "Jamen, Aiko, jeg eeelsker deg jo! Se meg da, se meg da!" I tillegg har vi vært på agilitykurs, og deltok også på Marka24. Her kommer litt bilder: "Fy søren, det er ei bikkje nedi her!" "Næsj, er det sant? Jeg vil også se på'n!" "Haha, lurte deg, din lille dritt!" Øyungen, tidlig morgen:

Haha, hun derre Fyda har hva jeg ville kalle et "sjeldent" utseende, utvilsomt.

Klart det gjør! Har du aldri lagd ispinner som liten jente? Okej, HER snakker vi, sier Aiko og Imouto!

Mine ville lagt seg ned ved siden av og venta på at isen smelta... Luringene.

Dersom du er villig til å kjøre til mine barndomstrakter i Rælingen og ved Marikollen hoppbakke, finner du flott sporterreng rett ved parkeringsplassen. Ca akkurat 20 min å kjøre også.

Når hun begynner med dette, forsøker du å få oppmerksomheten hennes over på noe annet? Feks å trene sitt, bli, dekk, kontakt osv? Min erfaring er at sånne "spinngærne" valper (som egentlig bare er helt normale bebiser), egentlig bare har så mye overskudd at det må ut på en eller annen måte. I stedet for å prøve alt mulig annet, så forsøk å trene med henne.

Nettsiden oppdatert med masse fine bilder, videoer og kritikker fra utstilling.

Er det linsa di, eller er du bare sykt god på redigering og det å ta bilder?!? Alt blir helt magisk, jo, Marie! Kamar er fantastisk.

Det har noen tenkt på før deg. En jeg kjente før har en amerikansk bulldog som heter Kåre. Han går aldri i bånd og er kjempediger, og snill som dagen er lang.

Kjøttdeig brukes av noen hundekjørere for å feste magen, og det er fra oppdretteren min jeg har det fra (de driver også med malamute). Det funker som bare rakkern hver gang. Godt å høre at hun ikke spruter mer.

Gi henne en håndfull rå storfekjøttdeig med most potet eller ris oppi, utover det fastes hun. Pass på at hun drikker! Jeg har zool. liggende om du vil komme og hente, men jeg synes det er mer effektivt med kjøttdeig. Lykke til!

Guri malla, det er helt fantastisk at du fikk varma dem opp igjen.

Og så kan du møte Carolines hunder, hvor Villa hopper opp for å gi kos, Satea gjør lykkelige piruetter for å komme til og gjøre akkurat det samme, Alma går ned i lekestilling for å få deg i gang og Sirius helst vil krype oppi fanget for å susse...

Haha, skjønninger! Er det rart jeg vil ha en sånn lukis til å løpe rundt med knertis, eller?