SandyEyeCandy

De røde farer har vært ute på tokt igjen, denne gang med gjesteopptreden av Kioymi. Aiko og Kiyomi er på lag mot knertis, som er den pene jenta alle vil leke med, men som de i hemmelighet også hater litt. Løpe løpe løpe! Aiko: "Hva, følger de ikke etter meg?" Ny finte-taktikk fra knertis: Bråstoppe så man er sikker på at forfølgeren havner rett i brunøyet på seg: Hevnen er søt: Aiko synes småjentene er litt teite: Kan ikke alltid se like smarte ut heller!

Jeg skal ringe til en collieoppdretter jeg kjenner som har hatt rasen sin 1983, kanskje hun har noen innspill eller er kjent med atferden.

Nuvel, med unntak av Kiter, Amira og kelpiegjengen, så har du vel høyst sannsynlig den mest lettrente bikkja av oss alle.

Kan de ha DET også?!? Guri malla, gjett hvem som blei ENDA mer forelska nå?

De røde farer kommer! Knertmonsteret/Kamikaze/Imouto skal få gå i rekrutt enda hun ikke kan dekke på kommando. Trollbolla/Aiko/Kengushibaen skal få gå LP1, og så håper hun kanskje gidder å være med meg på det, uten å drive og tromme meg på rompa og løpe ut av ringen for å leke.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig lurer på her... Vil du ha forslag til HVORFOR hun oppfører seg som hun gjør, metoder å trene på at hun IKKE skal oppføre seg sånn hun gjør, eller synspunkter på hvorvidt sterilisering vil hjelpe?

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring.

Haha, det husker jeg så godt fra da Mio, kullbroren til Aiko, var hos oss en del da de var yngre. Min daværende sambis elsker å kose og susse på magene til jentene, og skulle gjøre det samme med Mio. Det sjokkerte trynet hans da han kræsja i utstyret glemmer jeg aldri, og han huska liksom aldri at det var en guttetiss der idet hans kulle ta på sele eller klø han på magen heller!

Jeg fikk lov før, for bygget jeg jobber i er det eneste på Blindern uten "Hund forbudt"-skilt på døra, hehe. Men fordi en kollega har tatt seg litt friheter med hunder på pauserommet som stinker og sikler, er det brått noen som har blitt "allergiske" etter at folk her har hatt med hund i 12 år. Jeg fikk dispensasjon da Imouto var valp, og jeg tar dem med dersom vi har vært hos dyrlegen osv. I tillegg er de her når jeg jobber overtid. Men nå har jeg jo som sagt to stk som holder hverandre med selskap, så nå tenker jeg ikke på det engang. Men hos meg er det ingen som legger merke til at jeg har med hunder engang, de dagene jeg ikke har treffetid, så dager jeg veit det er lite folk her, som feks i ferier osv, så er de med. Grunnen til at jeg tar meg denne friheten, er rett og slett fordi det ikke er allergi som er årsaken til at hunder ikke kan være med lenger.

For en fantastisk beinstamme! Han ser helt nydelig ut, og jeg blir helt dårlig av den runde, deilige valpemagen. *Suss suss og masse prompelyder på magen* (Ja, jeg er veldig fysisk med hundene mine, hehe).

Jeg jobber også i studieadministrasjon, og har hatt med Aiko da jeg jobba i førstelinje på SV-info og på ekspedisjonen til instituttet jeg studerte, og nå som programkonsulent med eget kontor på instituttet. Jeg pleier å sette opp en lapp på døra med et bedårende bilde hvor det står: "Hei. Jeg heter Aiko/Imouto. Jeg er med på jobb i dag, og er bare snill. Velkommen inn!" Aiko er litt håpløs, hun skal på liv og død kose og susse, og forsøker gjerne å klatre oppi fanget på folk (akkurat som om DET er noe dårlig av en shiba ), men Imouto gjerne går bort og stiller seg ved folk med hodet litt ned, for å invitere dem til å massere henne i nakken, hehe. Men det morsomme er at de etter kort tid skjønner at folk som kommer inn til mamsen kanskje, sjokkerende nok, ikke er der for å kose med dem. De blir bare liggende, men hvis studenten vil ha kontakt, får de selvsagt lov til å hilse.

Nei, det trur jeg faktisk ikke, ikke akkurat på det stedet hvor vi trener, tenk.

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine* Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle. Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere...

Med tanke på at ingen av oss er der på søndager, så er det litt vanskelig å svare på det, altså. Gjør det, sjøl om det er litt juks å komme på det stevnet med hardbarka brukshund.

Nå har Marianne og jeg akkurat bestemt oss for å starte lp sammen med alle schäferne 2. oktober, så her må det trenes!

Haha, fram med håndklær og boksehansker! Du er veldig søt. *Roper tilbake at hvis folk er så idiotiske at de stemmer FRP på bakgrunn av at de ønsker lovendring mtp raseforbud, uten å ta høyde for alle de andre egoistiske og usolidariske følgene det også hadde fått, burde de kanskje ikke hatt stemmerett i det hele tatt!* Tenk å stille oppdretterklasse med mitt elskede knertmonster, da! En helg gjeng med fremragende Okurimono'er! Ooops, der sa jeg det høyt... Jeg vil vise Lupin! *Begynne å trene på å løpe med veeeldig lange steg alt nå* Haha, du snakker om å selge seg inn med alle knep man kan... Det er akkurat det! Klart hun er stunning! DEN dama! Kanskje du har en rød maskot å vise fram også? Bare å kaste seg på bølgen!

Et veldig godt poeng. De av oss som ikke deler ansvaret med noen, må naturlig nok hjem til hundene etter jobb. Dersom jeg må jobbe lenge, som feks ved slutten eller starten av semesteret (jeg jobber på Blindern), pleier jeg å gå hjem og hente jentene, og ta dem med meg opp på jobb etterpå. Jeg hadde med Aiko på jobb de dagene jeg jobba da hun var valp. Jeg var student da jeg fikk henne, og strakk den valpetida ganske langt, så hun kunne være med lenge. Hvorvidt hunden kan være med eller ikke avhenger jo av hva slags type jobb du har. Nå har jeg feks eget kontor, men pga en kollegas illuktende, siklende og hårete hunder får jeg ikke ha med mine lenger (for hvis en rase nektes, kan jo ikke mine, reine, søte små få lov, rett skal være rett). Imouto var likevel med da jeg fikk henne, og fram til hun var ca 4 mnd gammel. Jeg er ikke så opptatt av om hunden "er trygg" på stedet, faktisk tenker jeg ikke på det i det hele tatt, for jeg tar med meg mine overalt uansett. Der jeg går, er de med, og de er ekstremt miljøsterke og tilpasningsdyktige, og bryr seg ikke om hvor de er hen så lenge de har det fint. Og det har de jo alltid. Aiko var altså aleine hjemme, dvs uten selskapshund, i ganske mange måneder før Imouto kom. Fordi jeg bor/bodde sammen med en eller flere personer, så har hjemme aleine-trening kommet helt av seg sjøl. Det kommer og går folk hos oss hele tida, og ingen av dem blir noe stressa av det. Imouto er veldig lite hjemme aleine, men jeg har jo øvd på det også, selvsagt. Jeg trur mine har det mye kulere hjemme sammen enn passive på kontoret hos meg, men dersom jeg kun hadde hatt en hund, ville jeg tatt den med meg.

Vi kommer også halv seks, og ja, det er fortsatt på Ekeberg. Marianne, kan du ta med hinder og grindene så jentene kan være oppi der mens vi trener?

Vi kan på torsdag. Aiko sier at hun gjerne vil trene litt ordentlig, ikke bare se på Chilli flinke seg eller irritere seg over valper i fleisen.

Nå blei jeg veldig lei meg på dine vegne. Gi han the time of his life, og bare vær den glade soppen du er rundt han. Tenker på deg.

Jeg har heller aldri måttet ta den avgjørelsen før, men tenker en del på det pga Aiko og det fordømte skjelettet hennes. Jeg trur jeg kommer til å tvinge meg sjøl til å være hard, og la henne slippe idet jeg ser at hun begynner å miste seg sjøl litt, svinne hen, miste gløden. Og akkurat det er det bare vi eiere som kan se og merke, akkurat som du sier om at Baghera ikke virker glad lenger. Stor klem til deg!

Skjønner. Og jeg håper du ikke oppfatter det som kritikk fra min side, altså, men det er nok lett å bli litt blenda av at bikkja er så kvikk og rask og virker så PÅ hele tida. Tilogmed jeg skjønner at det ikke er noe kult å starte med en såpass "ustabil" hund at du ikke egentlig veit hva du kan forvente. Eller kanskje spesielt jeg...

Altså, er det sånn det er å ha en hund det går an å lære noe? Det blir ALDRI bra nok, så man få aldri starta? Kom igjen, ut i ringen med dere! PS: Altså, fordet om hundene mine ikke skjønner noe av den derre smiskekrypinga hennes, så synes JEG det er veldig søtt sånn hun holder på foran burene.

For ikke å snakke om Birkefanten som veteran! Da er både Komatsu og Sacho aaaltfor gamle til å være reell konkurranse.