SandyEyeCandy

Begynner å få et utrolig flott uttrykk, altså!

Det var hun som dømte i Ransäter i sommer. Synes kanskje hun kunne dømt shiba også, når hun først var her... Lykke til!

De selger sånne munnkurver på en dyrebutikk nedi veien hos meg. Type løpsmunnkurv for italienske mynder osv. De bør jo kunne passe.

Dette var rett og slett utrolig fascinerende! Jeg har jo shiba, en rase som kommer i hvitt/krem, rød, sesam og black&tan. Her er ikke krem godkjent, men de fødes jo fra tid til annen. De har vanligvis røde hår på øra og litt bak på ryggen, og har gjerne leverneser. På black&tan er utfordringa å få til riktige tegninger. Mange blir for svarte, uten tilstrekkelig hvitt i fjeset, og heller ikke tan-tegninger. I tillegg er det ønska med tydelig avgrensa urajiro, dvs hvite tegninger overalt der "hvor sola ikke skinner" (litt forskjell på den japanske og norske definisjonen på hvor det er... ). På shiba er ikke svart dominant, og man kan parre rød/svart og få bare røde valper (mulig det finnes bærere av dominant svart, men dette kan jeg ikke nok om). Man får heller ikke sesam i den kombinasjonen uten at det finnes hunder bak der som er sesam-farga. Definisjonen på sesam er forøvrig at det skal være 50/50 røde og svarte hår, og at hodet skal være mørkt. Aiko blei født med stjerne og snipp på nesa, men dette er borte nå. Og nå veit jeg jo hvorfor.

Jeg vil kommandere! Muhaha! Og så er det fint om du gjør det samme for meg... Vi også. La oss ta en felles fellesdekk.

Hey, vi kommer jo! Ikkeno ditching her, altså!

Selvfølgelig er det det! Vil veldig gjerne hilse på Chessea!

Hurra! Aiko kommer til å eeeelske Steinar, hehe. Og hvis du er heldig får du høre grevlinglydene til Imouto, hun liker å lage dem samtidig som hun inviterer til lek med feks Lexie. Haha, søta, nå får du gi deg. Du må huske på at du faktisk har en tenåringsslamp av en hannhund, så sett helt isolert fra rasen, så er alt han presterer nå bare en bonus. Det er vel så hyggelig å se glade, trygge og fine hunder i ringen som arbeidsmaskiner, veit du. Og dessuten mistenker jeg at du gir deg sjøl bittelitt lite kred når det gjelder de der bikkjene dine... Ellaaaa! Da veit jeg om ei trollbolle som blir glad, når verdens kuleste tante dukker opp! Du må bare gjemme henne mens vi er i ringen, hehe. Veit du, når jeg tenker meg om, så er jeg veldig glad for at du er så fornuftig at du heller sørger for å sikre både Foxi og hundene rundt en god opplevelse, enn å jakte prestasjoner.

Hehe, vi ser det på ansiktet og uttrykket først og fremst, eller kanskje egentlig hele hundene, fordi vi jo kjenner dem. Jeg kan plukke ut mine to sine romper i en flokk på 20, liksom. I tillegg har de forskjellig farge, Aiko har feks mange svarte hår på ryggen og nakken, og er større enn de to andre, har tjukkere og rundere båret hale, større ører, smiler konstant osv. Imouto er den minste, har rødest pels, tettest krølla hale, minst ansikt osv. Kiyomi har mest hvitt (urajiro), har åpen hale og overhodet ingen svarte hår i den, er lettest i kroppen og har minst/kortest pels. Jeg føler meg litt som en villkvinne der jeg løper rundt med to eller tre shibaer løse i flokk rundt meg, det føles veldig bra og sterkt, hehe.

Nei, kom daaaa! Juks å stille med to voksne hunder av de mest førerorinterte rasene i en klasse laangt under hva de har kapasitet for, altså...

Takk for det, det skal jeg huske på, hehe. Okurimono betyr gave/gaven på japansk, og navnene skrives uten genitiv-s, sånn at evt valper blir hetende feks Okurimono Yuki Dansu, som betyr gaven dansende yumiyoshi (Yuki er et jentenavn som betyr snø, mens dansu satt bak egennavnet betyr dansende. Egennavnet og kullnavnet Dansu er henta fra boka "Dans, dans, dans" av Haruki Murakami). Jej, æ glær mæ! Kanskje jeg eier en niese etter han da også...? Nemlig, vi må jo planlegge! Vi sees i BIS!! Vi hjelper hverandre, veit du. Og takk, jeg trur det blir fint.

De røde farer har vært ute på tokt igjen, denne gang med gjesteopptreden av Kioymi. Aiko og Kiyomi er på lag mot knertis, som er den pene jenta alle vil leke med, men som de i hemmelighet også hater litt. Løpe løpe løpe! Aiko: "Hva, følger de ikke etter meg?" Ny finte-taktikk fra knertis: Bråstoppe så man er sikker på at forfølgeren havner rett i brunøyet på seg: Hevnen er søt: Aiko synes småjentene er litt teite: Kan ikke alltid se like smarte ut heller!

Jeg skal ringe til en collieoppdretter jeg kjenner som har hatt rasen sin 1983, kanskje hun har noen innspill eller er kjent med atferden.

Nuvel, med unntak av Kiter, Amira og kelpiegjengen, så har du vel høyst sannsynlig den mest lettrente bikkja av oss alle.

Kan de ha DET også?!? Guri malla, gjett hvem som blei ENDA mer forelska nå?

De røde farer kommer! Knertmonsteret/Kamikaze/Imouto skal få gå i rekrutt enda hun ikke kan dekke på kommando. Trollbolla/Aiko/Kengushibaen skal få gå LP1, og så håper hun kanskje gidder å være med meg på det, uten å drive og tromme meg på rompa og løpe ut av ringen for å leke.

Jeg er litt usikker på hva du egentlig lurer på her... Vil du ha forslag til HVORFOR hun oppfører seg som hun gjør, metoder å trene på at hun IKKE skal oppføre seg sånn hun gjør, eller synspunkter på hvorvidt sterilisering vil hjelpe?

Ja, det er jaggu meg ganske mange bernere med vokt, altså! Men det er det hos shibaer også, seinest i går var vi sammen med ei skikkelig skvaldrekjerring.

Haha, det husker jeg så godt fra da Mio, kullbroren til Aiko, var hos oss en del da de var yngre. Min daværende sambis elsker å kose og susse på magene til jentene, og skulle gjøre det samme med Mio. Det sjokkerte trynet hans da han kræsja i utstyret glemmer jeg aldri, og han huska liksom aldri at det var en guttetiss der idet hans kulle ta på sele eller klø han på magen heller!

Jeg fikk lov før, for bygget jeg jobber i er det eneste på Blindern uten "Hund forbudt"-skilt på døra, hehe. Men fordi en kollega har tatt seg litt friheter med hunder på pauserommet som stinker og sikler, er det brått noen som har blitt "allergiske" etter at folk her har hatt med hund i 12 år. Jeg fikk dispensasjon da Imouto var valp, og jeg tar dem med dersom vi har vært hos dyrlegen osv. I tillegg er de her når jeg jobber overtid. Men nå har jeg jo som sagt to stk som holder hverandre med selskap, så nå tenker jeg ikke på det engang. Men hos meg er det ingen som legger merke til at jeg har med hunder engang, de dagene jeg ikke har treffetid, så dager jeg veit det er lite folk her, som feks i ferier osv, så er de med. Grunnen til at jeg tar meg denne friheten, er rett og slett fordi det ikke er allergi som er årsaken til at hunder ikke kan være med lenger.

For en fantastisk beinstamme! Han ser helt nydelig ut, og jeg blir helt dårlig av den runde, deilige valpemagen. *Suss suss og masse prompelyder på magen* (Ja, jeg er veldig fysisk med hundene mine, hehe).

Jeg jobber også i studieadministrasjon, og har hatt med Aiko da jeg jobba i førstelinje på SV-info og på ekspedisjonen til instituttet jeg studerte, og nå som programkonsulent med eget kontor på instituttet. Jeg pleier å sette opp en lapp på døra med et bedårende bilde hvor det står: "Hei. Jeg heter Aiko/Imouto. Jeg er med på jobb i dag, og er bare snill. Velkommen inn!" Aiko er litt håpløs, hun skal på liv og død kose og susse, og forsøker gjerne å klatre oppi fanget på folk (akkurat som om DET er noe dårlig av en shiba ), men Imouto gjerne går bort og stiller seg ved folk med hodet litt ned, for å invitere dem til å massere henne i nakken, hehe. Men det morsomme er at de etter kort tid skjønner at folk som kommer inn til mamsen kanskje, sjokkerende nok, ikke er der for å kose med dem. De blir bare liggende, men hvis studenten vil ha kontakt, får de selvsagt lov til å hilse.

Nei, det trur jeg faktisk ikke, ikke akkurat på det stedet hvor vi trener, tenk.

Mitt triks for å unngå bjeffing inne, ute, overalt, er å ha en rase (eller hunder) som ikke gidder å bjeffe. *Kvalmt fornøyd med bikkjene sine* Imouto kan komme med små snøft innimellom (samme type som hvis et menneske er oppgitt eller tvilende og kommer med et snøftepust pga det), men da sier jeg bare: "Det går fint!" og så gir hun seg. Hun har bjeffa kanskje 9 ganger i hele sitt liv. Aiko bjeffer et bjeff eller to hvis hun vil leke, men aldri for å varsle. Kjenner jeg kommer til å være MEGET streng på bjeffing den dagen jeg får en pels i huset hvor strupen sitter litt løsere...

Med tanke på at ingen av oss er der på søndager, så er det litt vanskelig å svare på det, altså. Gjør det, sjøl om det er litt juks å komme på det stevnet med hardbarka brukshund.