SandyEyeCandy

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der.

Det er stor forskjell på å stille seg opp tett inntil med hodet over manka i avventende og inviterende positur med logrende hale, og sånn som Aiko og Moses (etter hva jeg har oppfatta) gjør. Han stiller seg opp og leker etterpå. Marvin går også tett inntil for å invitere til lek, men han tar også den andre varianten på hannhunder, som aldri får utarte seg fordi Marianne er for kjapp.

Her er tråden med spørsmål om kooikere. Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Min eldste tispe gjør dette her når hun møter hunder hun synes hun burde kunne bestemme over: Hun går sakte bort, stiv i nakken, og stiller seg tett inntil dem med hodet over manken på dem (da Aiko er rett i underkant av 40 cm i mankehøyde, sier det seg sjøl at dette kun lar seg gjøre på mindre hunder. Ikke spesielt sjarmis). Den som oftest opplever dette, er min yngste tispe, da de to bor sammen, og Aiko ikke får sjansen til å oppføre seg sånn mot andre, fordi det er en uting. Hun kan se så majestetisk ut hun bare vil, jeg vil IKKE ha noe av at min hund møter andre på den måten, uansett hvor leken hun måtte være noen minutter etterpå! Imouto (den yngste) har lagd seg noen strategier for å myke opp stemninga. Hun kveiler seg sammen, logrer og dytter til Aiko med rompa, som for å si "ikke vær så sur a! Lek med meg da!" Hvis ikke Aiko blir med på leken, flytter jeg henne unna, og da kommer det gjerne litt lyd, avhengig av hvor streng hun synes hun måtte være for å roe den uoppdragne valpen. Jeg har en rase som er meget språksterk. Men det menes ikke at de bjeffer (som du trudde noen innlegg tilbake), men at de har et godt repertoar av både lyder og kroppsspråk som tydelig viser andre hunder (og mennesker som har satt seg inn i ting) hva de mener. Den steile nakken som tydelig viser meg at Aiko er klar for oppdragelse av den andre hunden dersom denne ikke anerkjenner henne som eldre og sterkere, Imoutos grevlinglyder i kombinasjon med den kveilende halen og lekestillinga, de flate ørene når vi slapper av, hvordan Aiko sklei ned på rygg i total underkastelse på eget initiativ (jeg har aldri noensinne drevet med alfarulle på bikkjene mine) den gangen hun knurra til meg og jeg brølte "hva **** driver du med?!?", måten Imouto slikker eldre hunder hun er glad i i munnviken under møter, måten hun la kjeven rundt haka mi da jeg bar henne da hun var valp, hvordan Aiko legger seg på rygg for eldre hunder hun har kjent siden hun var valp, blikket hennes bakover idet en fremmed hund lukter på henne, måten hun lener hodet mot meg og puster trygt og tungt idet jeg kommer hjem fra jobb og hvordan hun holder halen rett opp og nakken bakover idet hun freser avgårde med venner etter seg. De snakker hele tida, og det er opp til oss å mediere dersom de ikke klarer å "beherske" seg.

Jeg synes en del av bildene dine ser ut som reklame for en film, superlekkert! Og jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan "bruke" bildene av Thia som våt, hun ser da sånn ut fra tid til annen også?

Lykke til!

Jeg har en diger fôrtønne som rommer 15 kg tørrfôr. Den er alltid halvfull, og jeg har ikke kjøpt tørrfôr siden jeg begynte å stille ut knertis, for hun vinner det. Så i vår tønne er det til enhver tid minst 4 ulike typer, og jeg har veldig sunne og pene hunder, altså. I tillegg blander jeg i rått kjøtt og vom. Fôr med det som gjør at hunden din trives, ikke hør på "regler" om fôring så lenge det ikke er skadelig. Og hvorfor skulle to ulike merker med fôr til samme hund være det?

Jeg vil bare legge til at etter at gårsdagens kveldstur var så vellykka, kommer vi til å jogge minst en gang om dagen også (såfremt jeg ikke blir sjuk, selvsagt).

Nå er vel ikke poenget for disse to å gå inn for at alt skal være så spesielt og annerledes eller superflott, men rett og slett å gjennomføre et viktig prosjekt sammen, som vil prege (forhåpentligvis) resten av livet deres.

Hallo, Dundee er jo MYE kulere! Jeg er ikke noe fan av sånne korte, kjedelige guttenavn, altså. Bob, liksom...

Hvis man sier det med enkel v, så kan det funke, men hvis man sier det med dobbelt-w-lyd, så høres det ut som man har en talefeil.

For mine hunder er lange turer i bånd ganske poengløst, det blir de ikke slitne av (bortsett fra hvis vi er i løyper eller de trekker). Jeg vil ha dem opp i puls, og se at de faktisk må jobbe litt. Iogm at vi bor midt i Oslo er vi derfor nødt til å legge inn løping og tull i vanlige båndturer, sånn at det ikke bare blir veming langsmed veien.

Guri malla, tipper det blir noen ganske så ukonsentrerte arbeidsøkter for deg. Lykke til!

Det er som banana sier også ganske raseavhengig. Jeg hadde med Aiko på alt mulig da hun var liten, mens Imouto har jeg vært flinkere til å putte i sekken når Aiko og jeg har vært på langtur. Spisshunder er ofte veldig fort ferdige motorisk, og kan lett finte unna større og eldre raser også når de er veldig unge. Noen hundetrenere mener at valper knapt skal bevege på seg i begynnelsen, mens andre mener at grunnlaget for bra motorikk og dannelse av støttende muskulatur gjøres idet valpen er ung. Jeg har mer som tommelfingerregel at de får være med det de orker, og de litt over snittet aktive (som min knertis), må lære å være rolig også fordet om det skjer noe. Men joggeturer og lange vandinger på afalt er ikke noen god idé.

Jeg er (ikke overraskende) tilhenger av at hunder har navn som viser tilhørighet til opprinnelseslandet deres. Da jeg sikla på rottis i sin tid hadde jeg allerede bestemt at hun skulle hete Mädchen, som betyr jente, mens mine nåværende hunder heter Aiko (som betyr kjærlighetsbarn, feminint kjønna) og Imouto (lillesøster). Jeg har drømt om ACD en stund, og hvis jeg på noe tidspunkt får det, kommer jeg nok til å kalle h*n Uluru. Har du tenkt i de baner før?

Journalisten har nok nevnt dette bildet på veggen for å illustrere eierens lange historie med rasen. Det er neppe valpen på 10 mnd.

Jeg går ca 20 minutter med dem om morran før jeg går på jobb, hvor de får løpe løse store deler av tida. Deretter går vi ut på en kort tur på ca 1 time rett etter jobb, hvor de løper løse så mye de kan (jeg bor midt i Oslo, så dette begrenses til spesifikke steder), og trener styrke og koordinasjon opp og ned ting. Etter middag (for meg) går vi ut igjen og blir ute i noen timer. Alternativt omvendt, at vi er ute lenge rett etter jobb, og deretter bare kort timestur om kvelden. I helgene er vi på minst 1 langtur hvor de løper løse og vi gå i veldig ulendt terreng. Her legger jeg også inn en del trekktrening for å ha kontroll på hvilke muskelgrupper de trener og hvor de velger å gå. Aiko (den eldste) har også ofte kløv på. Imouto er nå 1 år, og kan begynne å belastes i større grad. Mens hun var for liten til å følge Aiko og meg hele veien, satt hun tidvis i sekken. Ca 1-2 ganger i uka trener vi lydighet, og i sommermånedene mens det er båndtvang, trener vi mye spor og litt svømming. Jeg bruker ganske mye tid på å bygge muskler, utholdenhet og masse på bikkjene mine, og ikke minst kompensere for at de bor i bygård i Oslo og er aleine hele dagen. Som tulip sier, så er det bare meg og bikkjene mine, og de fortjener det beste. I tillegg er det en hunderase (og ikke minst to frøkner) med veldig mye energi, de er ikke selskapshunder i ordets rette forstand, og de blir ganske kreative dersom denne ikke kanaliseres...

Jeg har to Hurrta-seler til hver av jentene. Imouto veier ca 10 kg og har str 60. Aiko veier oppunder 12 kg og har 70. Vi traff en DP-hann på 5 år i går, og du kan bare glemme at str 60 passer den rasen.

La akkurat merke til at du får australsk dommer på Ikke, det er jo kjempekult! Du mottar en e-post fra den som legger inn informasjonen om hunden, og kan ikke melde på før hunden er registrert. Hvis du søker opp Memphis i SKK hunddata, finner du jo fort ut om han ligger der eller ikke.

Du og de pinscherne dine! Men det er da ganske mye (samkjønns)aggresjon (og generell utagering) på boxer, er det ikke?

Det har du helt rett i, og det gjør de sikkert også.

DE ørene da! Veldig søte kaninører.

Jeg trur ikke jeg ville tenkt på dette som dominans, men heller ressursforsvar. Yatzy passer på deg, som er hennes menneske, på plassen du sitter, og vil ikke at Mira skal stjele hennes kos. Det kan jeg godt forstå. Og jeg ser ikke helt koblinga at de to skal bli et voldsteam som hopper på andre hunder, hvor tar du det fra? Jeg har ei tispe på litt over 2 år og ei på 1. Den lille får hilse på andre hunder (så lenge hun er rolig og sånt, selvsagt), men den store får ikke hilse på annet enn hannhunder når den lille er med, for da skal hun passe på og vise hvem som er eldst. Jeg løser det enkelt ved å be Aiko sette seg ved siden av meg mens Imouto hilser, og holder henne der, og så går vi videre. Sånn til avslutning må jeg si at jeg ikke synes noe som helst om denne hilse-manien som råder. Jeg har tviler sterkt på at ukjente hunder får så himla mye ut av å stå nese til nese med hverandre for en kort stund, før de fortsetter på turen, så jeg gidder ikke drive med hilsing på alt og alle. Folk får bli så sure de bare vil, og kalle med dyremishandler som ikke sosialiserer hundene mine til de blir blå i trynet, det er JEG som skal styre når, hvor og hvem mine hunder hilser på og sosialiseres med, ikke hvermannsen som ikke skjønner at sosialisering også skjer ved å observere. Hvis du er redd for utrivelige hundemøter, så ikke la dem finne sted.

Frost var veldig søt, og har samme store ører som Aiko. Og så er det flott at dere kommer dere rundt! Verdensmester-Maren er veldig hyggelig, morsom og lite skummel, så her er det bare å glede seg!

Jeg bestilte faktisk time for øyelysing av begge mine i lunsjen i dag, og det vil koste 1200 for begge to, med attest. Dette på NVH.