SandyEyeCandy

Åh, det hadde vært supert! Jeg kan ta tog, det tar jo bare 30 minutter fra byen (sjekka NSB nå). Og jeg trur kanskje ikke vi satser på at Aiko og Hermine deler bur uten at de har gått tur og funnet på lure ting sammen tidligere, til tross for at hun er vandt med bulldoger av ulike typer. Men Hermine er jo en yngre jente, og de må hun bli kjent med først, ellers kan hun være litt streng... Skal du starte med Hermine også? Edit: Får se litt på det. Er ikke akkurat flust med mennesker til å passe på lille kamikaze, og det kan jo fort være at sånne ting trekker ut veldig lenge, og da synes jeg det er kjipt at hun er hjemme aleine hele dagen.

Ikke en som kan ligge på fanget i sele hele veien engang...?

Takk, alle sammen.

Greit, da skal ikke jeg være vanskelig. Selvsagt skal Aiko ha halsbånd med Shiba Kengu på, og Imouto ett med Kamikaze i grønt glitter!

Så fantastisk at hun endte hos deg likevel! (Og velkommen til utstillingsverdenen... )

Det får ikke mine lov til heller, men de har lært seg til å leke stille, luringene, så det er ikke alltid jeg oppdager dem før det tar litt av og Aiko kommer med tøffinglydene sine eller Imouto piper stakkarslig. Jeg er nok vel så nazi som deg.

Hvis jeg får svar fra dama om jeg kan sette penger rett inn på kontoen hennes så. Jeg har svært lite lyst til å bruke Payson som løsning, så det er godt at også andre ser poenget mitt. Takk, Powers!

Akkurat det driver mine med også. Nå er ikke magedreining akkurat noen utbredt tilstand hos mine, men etter at Aiko nesten døde av kolikk osv i sommer, er det ikke akkurat noe jeg synes er superstas, for å si det sånn... Det virker nesten som de får en slags energiboost av maten og bare MÅ feire livet litt rett etter å ha spist, mens vi mennsker helst bare vil hvile middag.

Jeg har bestilt noen helt fantastiske halsbånd fra Minxdesign i Sverige. Dama benytter en betalingsløsning som heter Payson, som jeg antok var omtrent det samme som Paypal. Til min store forskrekkelse krever siden personopplysninger jeg føler er svært sensitive, så jeg tok kontakt med dem for å få en forklaring på hvorfor de krever kopi av pass, kopi av bostedsregistrering og fullt personnummer. Dette er svaret jeg fikk: "Hej Sandra! För att fastställa ägarskap av Paysonkontot behöver vi dessa uppgifter av säkerhetsskäl. Uppgifterna kommer inte att synas utåt mot dina köpare/säljare på Payson. Paysonanvändare utanför Sverige behöver också bifoga en kopia på pass/id-kort samt på en räkning så att vi kan verifiera uppgifterna. Detta går tyvärr inte att kringgå då vi måste upprätthålla en hög säkerhetsnivå för alla våra användare. Återkom gärna om du har fler frågor!" Er jeg over grensa skeptisk? Er det noen av dere som har erfaringer med dette selskapet? Det bare skurrer veldig for meg å sende kopi av pass og fullt personnummer samt bekreftelse på bostedsadresse til et internettforetag...

Har de ikke en hjemmeside hvor du kan gå inn og sjekke forhandlere?

Ja, besøket på fjellet, som i hundene som besøker fjellet lizzm. Skjønner du ikkeno, eller?

Imouto er på tokt, mens Aiko veldig samvittighetsfullt stopper opp og venter dersom jeg er for treig. Glad i mamsen sin, henne! Men Imouto er aldri lengre unna enn at hun kommer "i nærheten" av meg når jeg roper. Hun kan forsvinne fullstendig i 5 minutter, og da kjenner jeg at pulsen går litt høyere, men da roper og klapper jeg i hendene, og så hører jeg brakene eller den raske pusten hennes idet hun forsvinner forbi meg. Jeg har lyst til å kjøpe peiler til dem, men det er så dyrt. På sikt vil jeg gjerne bruke henne på jakt, og derfor prøver jeg å ikke dempe selvstendigheten hennes. Jeg er jo mennesket hennes, og det er jo pga meg at hun får disse opplevelsene, så jeg liker å tru at hun er klar over det.

Så utrolig flott det er der! Og ikke minst besøket...

Jeg føler for å presisere at jeg vel er den jeg kjenner av folk som har normale hunder (dvs ikke av typen som er aggressive og derfor alltid holdes i bånd) som overholder båndtvangen strengest... Jeg vil også gjerne vite hva de driver med i skogen, men jeg hører jo at det braker i buskas og de spurter forbi her og der.

For å være helt ærlig, så blir jeg litt oppgitt av at alle trur at polarhunder/spisshunder med litt drifter ikke kan være løse, går rundt som potente drapsmaskiner og ikke har annet mellom øra enn jakt, jakt, jakt. Jeg har to drapsmaskiner om du vil. Ekstrem jaktlyst, og meeeget gode sporhunder. Jeg sporer både blod og bruks med dem, og opplever at jeg heller setter i system de instinktene de allerede har og som jeg ikke slipper unna, heller enn at jeg vekker noe ullent til live jeg helst skulle vært foruten. Jeg trur at det er motsatt av hva du skisserer: Om jeg IKKE hadde trent spor med dem, så ville de nok vært mer opptatt av å jakte. Men nå setter jeg jo pris på intensiteten deres, og bruker nettopp den "forsvinne fra verden med nesa i bakken"-maniskheten til å gå gode, lange og sikre spor. Jeg bruker mer tid på å trene motorikk og rå muskelstyrke med dem enn å gå spor. Da løper de løse i skauen, og de har ganske stor radius. De går gjerne løse 3-8 timer av gangen mens vi er på tur, og ikke EN gang har noen av dem stikki av. De forsvinner ute av syne, finner lure løsninger for å forsere fjellskrenter og buskas, følger spor og koser seg, men er fortsatt på tur med MEG. Men joda, jeg er ydmyk nok til å innse at jeg sikkert har et mer avslappa forhold til stor radius på jentene enn en som er vant med en hund "klistra til sida" jevnt over. Men tren blodspor, dere. EDIT: Mtp det du skriver om at lillehunden har et høyt aktivitetsnivå: Med Imouto går det virkelig i 8. gir hele tida. (Jeg putter henne riktignok ikke i bur for å få henne unna. ) Det å trene spor eller å la henne løpe rundt og finne ut av ting og bygge sjøltillit, selvstendighet og muskler i skogen, er nærmest det eneste som virkelig får henne både fysisk og mentalt sliten. Denne lillehunden du snakker om har høyst sannsynlig en del fluer i skallen også på bakgrunn av litt motstridende instinkter, og jeg kan ikke understreke nok hvor viktig det er å gi småttiser en følelse av å være flinke og til å løse oppgaver. Blodspor/spor (for meg og mine går det ut på det samme, de sporer ikke blod mer lystig enn vanlig menneskespor, liksom, bare fordi de har mye jaktinstinkt) må vel være den ultimate aktiviten for en sånn krabat, hvor han får brukt både jakt, hode og fysikk.

Jeg bruker Chris Christensen Spectrum One for stri pels. De blir sååå fine da, og ikke minst får den fram de strie dekkhåra bedre (mange shibaer har jo for mjuk pels). Bruker shampoen og balsamen til vanlig, og shampo, substance builder og lilla shampo fra Plush Puppy på urajiroen før utstilling. Seriøst, du kan SE forskjellen, de blir så hvite og fine! Aiko står bom stille og er ganske lydløs uner dusjing, og ELSKER stellet etterpå. Kamikaze, derimot, kommer i kontakt med sin indre tasmanske djevel og bærer seg verre, og hater det virkelig. Ikkenoe hyggelig, og til tider blir hun så desperat at jeg nesten er redd hun skal bite meg. Så jeg jobber med å gjør det raskt og effektivt, og lite traumatisk. Hun må ikke like det, men hun må utstå det. Gudskjelov er hun like blid igjen med en gang etterpå, og elsker å bli tørka, og egger til lek med en gang.

Jeg var på kurs med en hund med mye bagasje, et sterkt overdrevent gjeterinstinkt og generell usikkerhet. Når vi trente var alle andre hunder satt vekk, og det sto også hundefangere langsmed banen for å evt stoppe bikkja idet den kanskje fløy av banen. Det blei altså lagt til rette for at også denne kunne trene, og etter hva jeg fikk med meg, så har eier også starta konkurranser med hunden. Den fløy visst av banen da, og jeg ville ikke vært spesielt fornøyd med at feks Imouto hadde blitt utsatt for denne "overdrevne gjetinga" (som visstnok går ut på at hun brøler og biter og herjer på). Imouto jakter noe helt vanvittig, så jeg ser ikke for meg å noengang skulle kunne starte konkurranse med henne i agility, da hun fint kan finne på å stikke av banen for å jakte ned en bitteliten, bjeffende hund som distraherer ved siden av. I situasjonen TS beskriver synes jeg definitivt at eier av hunden burde lagt til rette for trening i samme grad som eieren av hunden jeg møtte, slik at ingen kunne komme til skade. Og TS, dersom en hund flyr på bikkja di, så kan du sparke, uten å stikke hendene inn i det...

Veldig fine, og jeg gleder meg til "ligge på gulvet og fekte tenner"-bilder av jentene! DET må bli mye armer og bein! Hvorfor var hun til salgs, om du kan si litt om hvorfor du valgte akkurat henne?

Dette var moro, så utrolig bra! Gratulerer så mye!

Det. Er. Det. Sykeste. Jeg. Noengang. Har. Sett.

Belønning, beschønning, svarer Aiko.

Jeg synes du er veldig lur. Dessuten har du jo faktisk en pelsrase, så det skulle bare mangle om de ikke blei vaska litt oftere enn de av oss som har praktisk pels-raser. Og så ler jeg litt av at Hundeheidi brått synes pelsen til Elwira er ENDA verre nå som hun har lille mutte-pelsen å sammenligne med. Polarhund for the win, altså!

Trur du Kiri og Aiko kan være omtrent like lange i ryggen? Jeg kan i så fall prøve dekken for deg, så kan du bestille på nettet. Med mindre det finnes butikker som fører dekken utpå Hardangervidda, selvsagt... Aiko fikk et back on track-dekken av meg i gave. Hun var ikke spesielt takknemlig, for å si det sånn. Hun sto pal i parken i 15 minutter med rund rygg før jeg fikk overtalt henne til å bli med hjem, og da så hun ut som en blanding av drita full og "glemt rullatoren", altså enda mer veivete gange enn vanlig. Hun klarte IKKE å gå opp trappa, tenk, så jeg måtte bære henne opp. Vel innafor døra blei hun igjen stående og se olm ut i 15 nye, samfulle minutter, før hun gikk og la seg under pulten og passa på å tygge litt på en stropp, sånn for å være skikkelig atal og sørge for at jeg ikke fikk sendt det tilbake. Nå har Marvin arva dekkenet...

Du er sånn en ansvarlig mor!

Ja, jeg har hørt rykter om det, men i praksis er det ikke så lett å få med seg bikkja på idéen, hehe.