SandyEyeCandy

Muskler er heit! Mvh Bole-Imouto!

Vask han med Chris Christensen Spectrum One og spray lett over med vann idet du skal i ringen (spray også inn i munnen din så folk ikke trur du jukser).

Aiko veier 10.6 kg og vesle Imouto veier 10.2. Den hannhunden som klatra opp i fanget mitt på lørdag , er MYE større i kroppen enn mine, med lengre bein, og lengre kropp, men jeg trur vi blir litt lurt av at basenjier ser så spjælete ut sammenligna med feks shibaer.

Jeg er helt enig. Jeg synes den mjuke fonten er helt lik den som sto på framsiden av bøkene fra Penny-klubben i gamle dager.

Veldig vondt å se alle de shibaene ligge der klare for brenning...

Jeg vurderer kastraksjon av Aiko jevnlig, fordi hun blir så himla sinna på andre hunder (og Imouto) på slutten og rett etter løpetid. Det som gjør at jeg utsetter og utsetter, er frykten for nettopp utinlekkasjer og at hun skal røyte konstant (og selvsagt andre mulige komplikasjoner etter et sånt inngrep). Hvis jeg kunne "fryst" lynnet hennes sånn hun er akkurat, akkurat nå, hadde jeg tatt opp lån og gjort det med en gang, forutsatt at hun ville fortsette å være seg, bare uten forplantningsevne. Jeg skal se det an etter løpetida som kommer nå. Forhåpentligvis var det det at Imouto akkurat hadde kommet i hus at hun blei illsint på bestevenninna si etter løpetid nr 2, og at hun hadde vært vekk fra meg en uke og ikke sett verken Imouto eller meg etter løpetid nr 3. For jevnt over er hun helt fantastisk. Derfor er denne Jekyll & Hyde-oppførselen ganske ubehagelig.

Jeg elsker uttrykket hans, så utrolig snill han ser ut! Det er synd dere bor så langt unna, for mine to kunne godt tenke seg en ny sheltiekjæreste nå som vi ikke ser Sirius noe særlig mer.

Håper du holder dem strengt bevokta.

OT eller ikke, takk for interessant informasjon.

Når jeg henta min yngste, tok vi tog i 1 time for å komme hjem til Oslo sentrum. Vi tusla turer i slottsparken og måtte da forsere trikker og anleggsarbeid. Fjerde dagen hun var hos meg, tok vi tog til Asker og blei henta i bil. Så gikk vi tur med to andre hunder. Etter en uke var hun med meg på jobb i 2 mnd, og da tok vi trikk eller gikk opp. Det er vanskelig å si HVA som gjør at en valp er usikker uten å ha vært sammen med dere (eller om han egentlig er usikker eller bare valpete), men du må huske på at han ikke er "ferdig" på noen måte. Imouto er ikke den samme hunden nå som da hun var valp, og alle inntrykk, lyder og mennesker har bidratt til å gjøre henne til en meget miljøsterk hund. Høyst sannsynlig også fordi jeg aldri har stressa med å ta så voldsomt hensyn, hun må jo henge med i mitt liv når vi nå en gang lever sammen. Det som har vært viktig for vår del (begge hundene og jeg), er at vi tar oss tid til å bare være sammen, uten at det må skje så mye. I helgene kan du feks ta han med opp i skogen og la han tusle rundt uten bånd, for det styrker forholdet mellom dere veldig at dere finner på ting og opplever ting sammen, uten at han trenger å forholde seg til ytre forstyrrelser som blir voldsomme for han. Jeg hadde også droppa godis når dere er på steder han føler seg ukonfortabel, for ofte kan det virke mot sin hensikt, ved at de skjønner at det er noe muffens, så da er det nok best å være ekstra vaktsom. Prøv heller å "leke" med stemmen din, være veldig glad, oppmuntrende og stolt. Jeg regner med at du alt nå koseprater og tuller med han, og dersom dere får inn en god vokal belønning når dere er hjemme uten forstyrrelser, vil det være lettere for deg å tøyse dere ut av situasjoner hvor han kanskje føler seg litt pressa. Ikke manisk, selvsagt, men at du feks sier "Se på han, a! SÅ flink og tøff gutt, vøttø! Mamsen SÅ stolt!" (ja, jeg høres nok helt mongo ut når jeg prater til bikkjene mine ) idet han feks går fint forbi en gravmaskin, sånn at han snapper ut av det og føler støtte. Mine blir så stolte og fornøyde med seg sjøl når jeg roser sånn at halen nesten detter av fordi rompa går sånn, og knertis må feire med å hoppe og danse litt. Og alle valper har raptuser om kveldene (og noen to-åringer også, sier Aiko), og det betyr IKKE at han er overstimulert eller at dere gjør noe galt, men at han er lystig og normal.

Men nå er det jo veldig vanlig at bc'er har enstavelsesnavn, antakeligvis fordi det er lett å rope, som du sier. Men de færreste av oss har jo hunder i hverdagen som jobber så langt vekk som en bc.

Nå er vi jo inne, og da blir det gjerne litt mindre snusing. Går så bra atte! Nå har jeg akkurat sjekka PM og jeg finner ingen lundehunder. Betyr det at jeg blingser eller at du stiller på søndag...?

Jeg har to. Aiko og Imouto. Aiko kommer som et olja lyn i skogen fordi hun veit at der mamsen er gror det pølse. Imouto kommer IKKE som et olja lyn, fordi hun har så mye på agendaen alltid. Men hjemme eller ellers er det hun som er mest lydhør. Og hun er den med tre stavelser, og som ikke trenger pølse engang...

Jeg veit i alle fall at en av de to damene på bildet MER enn gjerne bytter ut tur til Østerrike med å passe på Talli-barn... Men knertis og jeg kan kanskje få sitte på?

Nå får du gi deg, dette blir en super dag! Vi koser jo alltid på utstilling, vi? Du er ikke aleine, dette kommer til å bli en hyggelig og fin dag, Marianne. Utstilling er bare morsomt, og du har jo uansett den fineste hunden!

Jeg har ofte tenkt på å la folk som vurderer rasen låne Aiko en helg, fordi hun aleine er årsaken til at ganske mange Oslo-beboere nå vandrer rundt med en liten japse i bånd. I henne får man hele spekteret av sjølstendighet, verdighet, ro og enormt stor personlighet og humor, samtidig som hun er meget tydelig dersom en hund oppfører seg "ufint" (i henhold til hennes standard). Men jeg ville jo savna henne så voldsomt... Altså, vi pleier å passe hunder som et team, altså... Da kan det gjerne se sånn ut: Takk for tilliten!

Eh, nei... Den fleecen røyk da hun var 6 mnd gammel er jeg redd, og knertmonsteret som nå spankulerer rundt er herlig nedrøyta, så det du koser på er stive, korte dekkhår. Men Aiko er fortsatt mjuk og god, og vil svært gjerne kose.

Haha, good one, og mulig freudian slip. Nå er mine så store at de fint sover hjemme aleine når mamsen er på rai-rai, så jeg tillot meg å endre tilbake til det jeg egentlig mente.

Jeg har tre personer jeg med full tillit overlater jentene til. Den ene eier broren til Aiko (noe som gjør at hun ikke kan passe knertis, fordi Mio ikke er noe grei med yngre hunder), og kaller det å ha Aiko en helg for å "låne" henne, fordi det gir så stor glede både hos eier og Mio. Den andre er min evige partner in crime og "kone" Marianne, som eier kooikeren Marvin som er jentenes store helt, fordi hun og jeg er 100% enige om hundreoppdragelse, trening og hvordan livet med hund bør arte seg. Den siste er venninna mi som eier Kiyomi, bestevenninna til jentene, som til tross for at hun nok synes mine med sine ekstra gir er en håndfull i forhold til sin egen, sedate shiba, tar dem på strak arm med alt hva det innebærer. I tillegg får min tidligere samboer, han jeg deler leilighet med og min søster lov til å gå tur med dem. Her jeg bor tør jeg overhodet ikke overlate hundene til barn eller voksne som ikke er vant med hund, for tenk om knertis lager en grevlinglyd fordi hun vil leke, og de i beflippelsen slipper båndet og hun blir overkjørt av trikken? Tenk om Aiko finner et bein i parken og nekter og gi det fra seg og de fortsetter å insistere så hun ikke tygger ordentlig, men svelger fort og det setter seg feil og hun kveles? Ja, kontrollfrik lenge leve... Edit: Det var jo BARN jeg mente, ikke baren... Freudian slip?

Det koster 50 kr, og det står personale der hele dagen for å vise hvor neste felt som skal fylles opp er. Du slipper å leite eller tenke, de viser deg HELT inn på din parkeringsplass, hehe.

Luna er en sånn frøken som med det varme blikket sitt og den nette kroppen gjør at hardbarka spisshunddamer begynner å vurdere springere, hehe.

Kamar og jeg hadde nærkontakt i helga. Han er helt vanvittig søt, og ikke valpebollete i det hele tatt, noe som er veldig uvant for meg. Han ser bare ut som en miniatyr-basenji, hehe. I tillegg kunne han fint sitte i fanget mitt uten å kravle, sno seg eller hyle fordi han ikke hadde tid til sånt tull som nærkontakt. Også veldig uvant. For at han skulle slappe av litt, tok jeg han opp og hang han på hofta med en hånd under magen, sånn jeg pleier å holde mine. Skjønneste Kamar synes det var helt greit, og sovna mens han hang der! Gleder meg til å se han igjen på lørdag.

Det er ikke noe styr i det hele tatt! Du registrerer foretaket på nett (br-reg), krysser av for at det IKKE skal i foretaksregisteret (for det koster 3000 kr), og at du skal holde deg undet 50.000kr i året, og vips er du i gang! Jeg tenker at du skal få gjøre noen fine ting for meg også nemlig, og jeg liker verken svartbetaling eller å tyne "tjenester" ut av folk, så tenk på at du gjør alle oss andre en tjeneste, kanskje det blir en ekstra motivasjon, siden du er så sjøloppofrende allerede.

Og det trur jeg (nesten) vi alle er inforståtte med.

Nå føler jeg vel strengt tatt at dette blir voldsomt OT, men jeg svarer kort likevel. Nå har jeg nok uttrykt meg unøyaktig. Shibaene mine støter ikke opp fugl på samme måte som en fuglehund, altså! Mine løper ikke rundt med sin store radius fordi de jakter fugl, men fordi det er gøy å løpe, hoppe og leke, og ikke minst å følge spor. De gangene de reiser fugl er det bare flaks, og de jeg kjenner til som bruker shibaer til jakt i Norge (både småvilt, hjort og elg), bruker dem både som bandhunder og som løsbikkjer som kommer tett innpå vilt og markerer langsmed trær feks (de bjeffer nemlig ikke i nevneverdig grad). Jeg kan se om jeg finner mer fornuftig informasjon om dette, dersom du er interessert. Jeg har overhodet ikke problemer med overvær på mine, og de andre shibaene jeg trener med har også nesa planta i bakken. Jeg har lyst til å prøve rundering med Aiko, fordi det beste hun veit er når hun tilfeldigvis ramler over sopp-plukkere i skogen ("Åh, hurra! Er dere her BARE for å kose med meg?!? Guri, jeg er så lykkelig, glad og heldig!"), men er spent på om det vil fungere.