SandyEyeCandy

Det er pga det at jeg ikke stiller. Oppdretterskole blir fiiiint, det!

Det der hadde jeg sjekka opp med NKK, altså, tilogm SJØL om Stine sier så.

Jeg har akkurat skrella Imouto helt ned, og eneste stedet hun fortsatt har igjen underull er foran på halsen og brystet. Rimelig pjusk, med andre ord. Men jeg ser jo at hun ser helt fin ut nytvaska og gjennombørsta, så hun skal stilles uansett, til tross for at man kan se rett inn på huden om man stryker på henne.

Det hadde vært utrolig kult! Hvor ofte ser man oppdretterklasse med kelpie i Norge, liksom?

Er litt snurt for at ikke PM for 22. har kommet, jeg... Edit: Men jeg er så lur at jeg fant den likevel! 4 voksne shibaer og en valp (Lexie). Og så har vi oppmøtetid samtidig med Lill og colliene, det var jo veldig kjekt! Og så har vi ring ved siden av bernerne, så da får vi forhåpentligvis heia på Latrudaene.

Det er da det er greit å ha en Aiko, hehe. Her blir det overhodet ingen utuktig omgang, verken med henne eller lillesøster! Hun har faktisk jagd en voldtektshund en gang, veldig effektiv.

Jeg gjør akkurat det samme. Hundene trenger ikke forholde seg til fremmede hunder som ser utrivelige ut, fordi JEG tar møtet med hunden med streng stemme og gir klar beskjed om at det ikke blir noe snusing og susing, spesielt ikke under løpetid.

Flott med positivt oppdatering! Og hurra for Marthe!

Stiller en nedrøyta og lettere anorektisk knertis for å holde treninga ved like. Dommeren er ute etter mye av det Imouto tilbyr, og så lenge jeg får henne til å stå slik hun gjorde som valp på bordet, så blir det sikkert bra. Og ingen beveger seg som mitt knertmonster. Er ikke SÅ mange tittelutstillinger en junior kan delta på heller. I tillegg skal trollbolla, utstillingsstjerna og jeg stå på stand for shibaklubben.

Ja, det er fantastisk syn faktisk. Kom kom! (Og så vil jeg gjerne snakke mer med deg om Kuma...).

Jeg har også truffet Bonso og lillesøsteren hans, og han er utrolig flott. Regner ikke med at Kuma står noe tilbake for broren sin når det gjelder utstråling og lynne. Håper du får kreka deg til Japanspesialen på et tidspunkt så jeg får hilst på dere. PS: Imouto sier at hun veldig gjerne vil vise Kuma hvor fine rompefinter hun har.

Man trenger ikke reg.nr. for å forsikre en hund i Agria, fordi det ofte tar mange måneder før man får stamtavla fra NKK, og man gjerne vil ha en forsikring idet man får valpen hjem. Når jeg tenker meg om, så trur jeg faktisk ikke at jeg har oppgitt reg.nr til Imouto enda, og hun er jo ett år nå, men har vært forsikra fra hun var 8 uker gammel. Ingen forsikringsselskaper kommer til å dekke en skade/lidelse som oppsto før forsikringa blei tegna (naturlig nok), så dette er ikke noe vits i å spekulere i. Krysser fingre for at det ikke er OCD eller annet som krever dyre operasjoner.

Så flott at det gikk så bra med mor og barn! Gratulerer så mye! PS: Hvis du bestemmer deg for å ha bokstavkull (og forsåvidt andre temaer også), men sliter med å finne passende ungarske navn, så kan jeg godt høre med min nagypapa om han vil komme med noen forslag.

For et fantastisk lydighetsprogram! Hun går som ei klokke, blir helt rørt av den kontakten dere har, altså. Du har en veldig, veldig flink hund.

Jeg synes det er så morsomt at denne lille flisa av et ekorn som ikke liker at fremmede tar på henne er DEN arbeidsmaskinen med full tillit til deg som fører og eier under lydighet! Blir helt rørt over alt dere får til sammen!

Kjenner faktisk ingen lapske vallhunder, men så tre stk, både tisper og hannhund, på siste stevnet vi var på. De var veldig små alle tre, og så som sagt ut som store, lange og rare shibaer. Iogm at jeg har spisshunder sjøl, er det svært sjelden jeg blander noen av de rasene med andre.

De er da bare litt større enn shibaer, så de blir kanskje litt små igjen?

Usunn, hva da usunn? Jeg spiser til sammenligning aldri noe annet som ikke er bra da, og av kjøtt spiser jeg bare fisk og kylling. Og fordi jeg er så allergisk mot rå rotgrønnsaker at jeg ikke kan håndtere dem engang, så må jeg jo få i meg poteter på en eller annen måte...

Jeg har dilla på smågodt, men ikke alle typer. Candykings salte skaller, sure kirsebær, hval-sjokolade med små nonstop i og sånne sure klumper i fine farger med pulver inni. Bare dette. Og så har jeg dilla på Pops. Og å gå veldig, veldig lange turer i skogen. Og hundesonen og shibainfo.com. Og Mexican Fiesta potetgull med Holliday-dip. I forrige uke spiste jeg det 4 dager på rad. Ny pose hver dag. Godt jeg går disse lange turene. Føler ikke det er en dille å lese veldig mange bøker hele tida. Det er bare noe jeg gjør. Edit: Kom på den fantastiske Freia-sjokoladen som er mørk og dyr, og som har sjokoladesaus OG moussé inni. Den skal jeg ha i kveld, trur jeg...

Så stor og pen hun har blitt!

Ja, dere er det! Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne.

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. Jeg synes også welsh'er er fantastiske... PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa!

Ja, jeg ser dem! Veldig flott, kjenner det river i kinna bare av å se på bildene!

Det er som jeg sier gaaanske stor forskjell på de to "stille seg over"-atferdene. Det gøyale med mine shibaer er at man ser det på blikket og munnen (i tillegg til graden av steil nakke) hva som gjelder i det og det tilfellet. Bitte, bitte små nyanser, utrolig fascinerende.

Hehe, sånn kan det gå. Har du vurdert noen av springer-rasene? Ellers kan faktisk shiba passe kriteriene dine (og jeg anbefaler normalt ALDRI min egen rase her på sonen, hehe). Det er den perfekte turkompis, lærer ekstremt fort, er stort sett fantastiske sporhunder og elsker triks og tull. Du får ingen lp-champion, men lærer mye om motivering av hunden og ikke minst tålmodighet... Og så hjelper det med litt humor. Noen shibaer har mye jakt, men så lenge den eksponeres for katter, kaniner osv fra de er små, går dette også bra.