SandyEyeCandy

Ja, jeg er barnslig, men knis, knis!

Du får ikke KIP fordi hunden er valpete.

Ooo, det har jeg ikke lagt merke til, da må jeg jo selvsagt skrive opp nr inni der! Mine løper løse i til tider svært krevende terreng. Jeg får på ingen måte "løpt litt" bort til dem der jeg hengende i ei rot er på vei opp et fjell, dersom de skulle hekte seg fast i noe, og dessuten har jeg en gang sett Imouto henge seg opp med selen i en liggende stamme idet hun krøyp under. Gudsjelov var dette under en helt vanlig tur på sti, hvor jentene hoppa rundt. Fordi de er så små, har de ingen begrensninger på hva de løper gjennom, over eller under, og de bør derfor være nakne. De har også til tider svært stor radius, og jeg hører Imouto som et vindkast i skogen idet hun løper forbi foran eller bak gjennom tett kratt eller høye topper. Aiko er som regel i nærheten.

Jeg glemte å si at elskede lille knertis blei stilt på lørdag og fikk en fantastisk kritikk, og ikke minst excellent, og det uten ETT underullshårstrå på kroppen! CK blei holdt igjen fordi hun er uferdig og trenger mer kropp, og det stemmer. Det jeg synes var ålreit, er at mine grep for å vise henne bedre faktisk funker, og sjøl om dommeren var litt i overkant dramatisk, og knertis responderte på det med å stå som en bowlingball på bordet, så er jeg veldig glad for opplevelsen vår i ringen. Aiko gikk nesten hele LP1-programmet på slutten av dagen, og min strategi for å starte med henne neste gang, er å ha henne i bur HELE tida fram til vi skal inn, sånn at hun er ivrig og på meg, for da er hun så søt og kvikk. I tillegg føler jeg at Lill, Sophia, collie-gutta, Jenny, de røde farer og jeg er et meget godt team, altså! Og det er så hyggelig med andre soniser vi bumper innom, helt strålende dag! Gleder meg til lørdag igjen, og da lover jeg å ha sovet mer enn 3 timer...

Jeg skal være deres utsendte øyne og ører, folkens! Rapport kommer i kveld. Nå snakker de om det på radioen også. Dette minner meg veldig om den historien for noen år tilbake om at bruk av antiperspirerende deodorant skulle være årsaken til brystkreft hos kvinner. Jeg gravde litt i akkurat det, og ikke fant jeg doktoren som var nevnt som leder for forskningsgruppa, men universitetet som etter sigende sto bak denne "ground breaking" forskningen var ikke engang nevnt ved riktig navn. Det er uansett ikke mulig å kartlegge at hunder har dødd av planta forgiftning alt nå, da det som tidligere nevnt må obduksjon til. Men man kan jo selvsagt se at hunden viser tegn på forgiftning. Men mtp at det er en del sopp ute (og ikke minst VELDIG mye annet dritt ute her i Oslo) så kan jo disse hundene (hvis de eksisterer) ha fått seg andre ting. Og sagmugg kan legges ved trær for å markere råte eller at akkurat her skal det sås, det har jeg sett flere ganger i "hagen" min, slottsparken. Edit: I stedet for å undersøke lapper og riktigheten av farsotten, har de røde farer og jeg bestemt oss for å arrangere vårt eget, private løp langs haugene med sagflis, for å markere at dette bare var tull.

Jeg er vel enn eneste sonisen som faktisk bor MIDT i Oslo, og også tilfeldigvis midt mellom alle disse parkene. Jeg har ikke sett sagflis noe sted, men synes dette er ekkelt uansett. Spesielt vanskelig blir det å passe på ting på bakken når alt er dekka av et tjukt lag med løv. Vi liker å leke i løvet, men de får ikke lov til å stoppe opp og grave og plukke opp ting, og spesielt ikke nå.

De var helt nydelige sammen! Spesielt Magnus som så bergtatt på Sophia, smilte flørtende og tok henne lett på kinnet før han blei flau og måtte gjemme fjeset mot kjolen til mamma. Sophi er så skjønn, hun er bare glad og med på det som er gøy, henne!

Begge hundene er selvsagt chippet, men det er jo ikke akkurat min fortjeneste. Jeg kjøpte en haug med sånne ampuller man kan legge lapp oppi med kontaktinfo på til å feste på båndene, men jeg har ikke rota meg til å bruke det, egentlig. De har aldri stukket av, og her jeg bor er det ikke mulig å "åpne en grind" og så er hunden på vidvanke. Når vi er på tur løper de nesten alltid nakne, fordi jeg ikke vil at de skal hekte seg oppi noe når de feks er ute på søk (de har forholdsvis stor radius), eller når vi klatrer og jeg trenger begge hender sjøl. Men med tanke på at jeg stort rett alternerer mellom to halsbånd hver og ei sele, så bør det ikke koste meg så mye å merke dem litt bedre..

Afroører! I love it! (Og jeg vil også ta sånne crispy-klare bilder av jentene i fart... Hrmf...)

Jeg likte det av det lille mennesket foran det store akvariet. Fikk føle litt på undervannsskrekk-suget i magen. (For bare et par år siden hadde jeg ikke klart å se på bildet engang).

Jeg er helt enig i at det å forstå og vite er vesentlig for et godt hundehold. Men jeg sikter ikke til det å være nysgjerrig og forskende, jeg snakker om dem som har regelrette drittbikkjer og som i stedet for å forsøke å gjøre noe konkret, heller grubler og lurer og tenker så voldsomt på HVORFOR, at hunden rekker å utvikle seg i enda mer negativ retning innen eier innser at nok er nok (dersom det i det hele tatt skjer).

Jeg stiller Imouto to ganger nå i oktober, for å holde treninga vår ved like. Hun er HELT nedrøyta, du hadde ikke kjent igjen hunden. Underulla er ganske vesentlig for det rette utseendet på shiba, men hun er knapt ett år, trenger trening og så lenge hun er jevnt nedrøyta ser jeg ikke problemet. Hadde hun vært flekkete og skabbete ville det vært noe annet. Det å røyte er en del av hundens syklus. Jeg har betalt for å få bedømt bikkja mi på lik linje med alle andre, så hvis en dommer blir fornærma pga det, så får jeg sove godt om natta likevel. Ja, dette skjer da hele tida. Ringsekretærer later heller til å bli fornøyde med å slippe å gaule etter bikkjer som ikke kommer, enn å bli servert startnr til de som trekker seg. Jeg er helt enig. Når Imouto blir voksen og usedvanlig vakker ( ) vil hun ikke bli stilt for "øvelsens skyld", men for å jakte poeng og titler. Enn så lenge får hun være en anorektisk reke i ringen, hun har ingenting å bevise.

Klart det er lov å trekke bikkja, det gjør du da akkurat som du vil med! Hvem skal "arrestere" deg på det, liksom?

Jeg har bare trukket en hund en gang, og det var Aiko i sommer på spesialen. Hun får jo ingen premiering uansett med det ganglaget (og det er helt riktig!), så vi skulle bare øve oss til Bjerke hvor hun også var påmeldt, fordi vi der jakta tellende premiering vi skal bruke under jakt på viltsporchampionat. Stakkars Aiko så ut som en mer kompakt og lysere utgave av Talli (sorry, Jeanette! ) på det tidspunktet, og jeg synes ikke det er så snilt mot en ellers pen hund med fantastisk pelskvalitet (eller oppdretter) å stille henne når hun fra før har sitt meget åpenbare handicap og i tillegg var helt naken. Jeg kjenner også andre som har latt være å stille når de ser hvordan dommeren behandler hundene, og jeg har også opplevd at konkurrenter trekker sin hund da de ser min. Samtidig som jeg jo ikke er bedre enn at jeg blir mektig stolt over lille kamikaze som er så vakker at hun skremmer vekk konkurransen, var det akkurat da nettopp konkurransen jeg var der for, så det var ganske surt.

Tja, ta feks under spontan jakt eller følge av spor. Mine er intense. Det er ikke snakk om at jeg får Aiko til å sette seg rolig dersom hun hører en mus pipe under mose eller noe beveger seg raskt vekk fra henne. Det når bare ikke inn, hele hunden dirrer og rister, og det hender hun hyler i forventning. (Er hun ikke søt? ) På tross av dette har jeg en meget veloppdragen hund i hverdagen, uansett rasesammenligning. Det er bare når instinktene tar over at det ikke er noen hjemme.

Gjør det! Og ja, det er BITTELITT forskjell fra en katteutstilling, haha! Lykke til på eksamen.

Så kult! Broren hans kommer fra det høye nord, og Yuna som han bor sammen med er Imoutos argeste konkurrent. Si ifra hvis du vil trene litt dersom du er i Oslo-området i dagene før.

Først og fremst, jeg er helt enig med deg i at folk tenker for mye. (Og det til tross for at jeg klikkertrener). Jeg er ikke nødvendigvis så interessert i HVORFOR bikkjer gjør det de gjør, jeg er bare interessert i å finne en løsning eller en metode for å få slutt på uønska atferd og få vist hva jeg ønsker at h*n skal gjøre i gitte situasjoner. Men som svar på det du skriver her til slutt, så er det ikke alltid det hjelper å ha god lydighet på hunden, dersom den er så viljesterk og selvstendig at den rett og slett lar være å sette seg til tross for kommandoer, eller bare bestemmer seg for å være atal. Da vil sikkert noen innvende at man vel strengt tatt ikke HAR god nok lydighet på hunden, men der er jeg uenig. Visse ting er bare direktekobla og trumfer all annen innlæring. (Dagens lille frustrasjonsutblåsning fra meg).

Hehe, vi har en liten utfordring her også, altså. Jeg har en kollega med to svære, hårete hunder som sikler. De har vært med på jobb mange ganger i løpet av alle de årene hun har vært her, til kollegaenes store frustrasjon. De lukter nemlig noe helt vanvittig, og i tillegg tar hun dem med på pauserommet og lar dem være der mens de sikler, slafser og stinker. Hun drar "kennelblind" til bunnlinja... Det er heller ingen som har sagt noe til henne om dette. Brått var det noen som hadde blitt "allergiske", og fordi alle jo må behandles likt, gikk dette naturlig nok også utover mine muligheter til å ha med hunder, til tross for at de ikke lukter eller er noe annet sted enn på kontoret mitt. Så det er kun når min kollega ikke er på jobb at hundene er med...

Men det kommer jo an på hva man ønsker seg, sant? Jeg veit feks at vi ikke har sjans på noen juniortittel, men vi HAR sjans på å vise oss fint, få en flott opplevelse i ringen og ikke minst endelig få stilt for "gudfaren" innen shibaavl i Norge. Om hun ryker ut med blått, så er hun fortsatt en Very Good hund, og med en liten knert på ett år, så tar jeg ikke det så alvorlig, og det mener jeg at Hapzen ikke burde heller. Men dersom det KUN er for treningas skyld, så kan hun jo stille på mindre utstillinger i stedet (sånn Imouto og jeg gjør nå i oktober, for å holde treninga ved like). Imouto har 2 cert fra to land, men jeg har fortsatt ikke større forventninger til henne av den grunn. Men joda, når frøkna begynner å få den permanente bredden sin og ikke minst er i full pels, DA stiller jeg jo ikke ut for treningas skyld eller er fornøyd med blått, så jeg skjønner jo motivasjonen til 2ne også.

Jeg er helt enig, og for min del skiller jeg veldig mellom tvangsroing og ro-"trening". Tvangsroing når det koker helt over (og det er dessverre ikke alltid mulig å ligge i forkant av dette, da visse frøkner kan være meget eksplosive), og at det bare ikke skjer noe en stund, og det må også være greit.

Jeg er påmeldt, hurra, og krysser fingra for at du får lappen, hehe.

Jeg likte spesielt godt de fancy avtikkings-v'ene.

Nå veit ikke hvor hunden din får floker, men om det ikke er inntil huden, kan du jo bare bruke vanlig balsam og massere inn der floka sitter.

Kiyomi, shiba-venninna til mine, har vokst opp med chinchillaer, og er helt kul rundt dem. Så vidt jeg veit har hun også vært løs rundt dem et par ganger. Når vi er på besøk der, sitter Aiko forventningsfullt utenfor døra til 'chilla-rommet og kommer med små, lengtende hvin... :rolleyes2: Sist vi var der hadde den siste chinchillaen flytta, men buret sto i stua. Det måtte vi rett og slett sette ut på balkongen, for ellers var det helt umulig for Aiko å slappe av. Makan! Ei annen jeg kjenner har også shiba og kanin, og disse to er også løse sammen. Aiko har på sin side alltid vært ekstremt intens og blodtørstig, så jeg trur faktisk ikke at hun hadde blitt tam rundt gnagere uansett om hun hadde vokst opp med dem eller ikke.