SandyEyeCandy

Jeg trente triks og tull med Aiko fra hun var ca 9 uker gammel, og fikk en veldig treningsivrig og klikkerklok hund. Vi begynte med spor da hun var 10 mnd gammel, noe hun er veldig, veldig flink til. Bestemte meg for å prioritere lydighet gjennom vinteren 2010/2011, for å kunne starte bruks i løpet av sesongen 2011. Tok bronsemerket med henne 1.5 år gammel til 149 poeng. Har starta lydighet klasse 1 (både offisielt og uoffsielt) 5 ganger, og det ender i katastrofe nærmest hver gang. Vi kommer neppe noengang til å få noe opprykk, og dette til tross for at hunden er kjempeflink, rask og ivrig på trening. Altfor lykkelig og lett distrahert er stikkordet... Aiko er nå litt over 2 år og "pensjonert" som lp-hund på ubestemt tid, men gjør kanskje et sjarm-comeback i 10-årsalderen hvis hun har fått litt mer sirup i rompa.

Jeg stemte 22 eller 23 grader (mvh gullfisk). Det er det jeg HELST skulle hatt, men av hensyn til miljø og lommebok er det betraktelig kaldere. At jeg bor i en trekkfull og fryktelig leilighet gjør også sitt. Vi må ha et håndkle i vinduskarmen på ene vinduet i stua, for at ikke håret skal blafre da vi sitter der.

Her er link.

Tepper i ringene:

Vi drar ikke dit for å "hente noe", vi, men som en trivelig tur med skjønne hunder og gode venner, og ikke minst for å se på de svenske shibaene (som det er veldig mange flere av enn i Norge). Med en så tallfattig rase er det hyggelig å møte bekjentskaper utover landegrensene. Edit: Og så koster sjølve utstillinga bare 343 kroner! (Ja, jeg har litt sukker-rush denne dagen).

Hvem skal? Jo, det er oss, det! Knertis er påmeldt junior første dagen og unghund andre. CACIB, liksom, særlig. Men hun er forhåpentligvis i full pels, og ER jo en pen hund. (Og mtp at hun tok certet på sin første utstilling som junior i Sverige, i konkurranse med 12-13 andre tisper, så er det jo lov å være stolt og dra med bikkja på ting). Reisefølget kan fortelle om seg sjøl.

Jeg har aldri hatt noen hunder på antibiotika, men merker jo at jeg sjøl lukter litt fremmed om jeg går på det, for ikke å snakke om urinen min...

Min rase har i standarden at det er en feil dersom den er sky. Shibaer er likefullt ansett for å være litt utilgjengelige, fordi de er forholdsvis uinteresserte i fremmede mennesker, men dette har jeg inntrykk av at oppdrettere som har jobba med rasen i mange år virkelig har jobba for å få bort (altså utilgjengeligheten og skyheten). Samtidig SKAL shibaer være stolte og selvstendige og ikke avhengige av menneskers anerkjennelse for å være fornøyde med tilværelsen. Jeg har framelska de sosiale sidene hos mine hunder, og de er over snittet begeistra for andre folk. Hvis de blir smilt til på gata, er de bestevenner med menneskene, og MÅ bort for å kose og vise hvor glade de er (hvorvidt de får lov alltid er en helt annen sak). Men nyhetens interesse daler fort, og når de har hilst, fortsetter de med sitt, til mange mennesker store forargelse. "Ikke ta det personlig", pleier jeg å trøste med. Dersom jeg skal starte oppdrett noengang, vil jeg i tillegg til alle de selvsagte faktorene, også forsøke å finne sosiale, glade og kanskje over snittet tilgjengelige shibahanner, fordi det er sånn jeg liker dem, og fordi jeg innser at livet er lettere for en hund som tar verden på strak labb og liker folk, enn en som oppfattes som sær, vrang og grinete.

Du må oppdatere profilen din, ække noen som trur det der er en dvergpincher, altså!

Hvis du laster opp bildet til en fotobank på nettet, som feks Photobucket, Picasa el.l., kan du legge det ut her ved å lime inn lenka ved å trykke på ikonet over her med treet på.

Hah! Klart dere skal få se soverommet i all sin gru! Jeg gidder ikke rydde eller vaske først, faktisk, for forhåpentligvis vil det å offentliggjøre elendigheten gjøre det enda mer presserende å rydde... Her er det bare å glede seg til i kveld, folkens!

Herregud, for en dag! Og Imouto hilser til Balrog og sier at det er best å klabbe mamsen i øyet om morran, FØR linsene har kommet på, for å være sikker på at vi våkner litt skikkelig!

Tusen, tusen takk for fine og empatiske ord, Stine. Jeg veit at hun bare er to år (det er ganske åpenbart, hehe), og det er også derfor jeg sier pensjonert på ubestemt tid. Når hun er litt mindre begeistra og har litt mindre lopperi blodet, så kanskje vi starter igjen, hvem veit. Dvs når hun er sånn ca 10-11 år, hehe. Nei, konkurransene har ingenting å si for hvordan jeg føler for hundene mine eller det livet vi lever sammen. Men når man engang har trent, trent og trent og også meldt på til konkurranse, så synes jeg det er greit at hunden ikke driter oss helt ut og tar ut all verdens lykke og energi på å få med alle de andre på hyss og sprell... :rolleyes2: Tusen, tusen takk for kjempefine ord. Jeg blir så glad når andre ser hva jeg ser i hundene mine, og nå blir jeg litt tårevåt igjen. Du er så skjønn, og får meg til å grine litt på nytt, denne gangen fordi jeg blir rørt. Så fint sagt! Vi heier masse på Lexie og deg, og tar det som et stort kompliment at blodsporheltene våre synes at vi også er flinke til noe. Takk, begge to. Rally er nok virkelig vår grein, for så lenge jeg kan snakke med henne, er hun helt mega! Så snilt sagt! Jeg så dere også, men var usikker på om det var dere (men mente å kjenne igjen valpen som ikke er så liten lenger). Fordi jeg ikke huska om dere skulle starte eller bare se på, så ville jeg ikke forstyrre, men gratulerer så mye med sølvmerket og kjempefin poengsum! Jeg elsker den bumpinga til aussiene, de er så skjønne og ivrige! Det at hunden er knall på trening, for deretter å falle sammen på konkurranse er vel ikke akkurat noe ukjent fenomen... Vi ser det samspillet dere har, og hvor flink du har vært til å trygge henne og bygge henne opp, så dette kommer til å løsne, garantert!

Jeg visste jo at dette kom til å gå supert, for han viste jo at han hadde bruksøvelsene inne dagen før. Gratulerer så mye, utrolig bra å få til med tenåringsslampen!

Hehe, jeg har også alltid dubba alt rundt meg, som hester, babyer og nå hundene. Når det bare er jeg og jentene prøver jeg å beherske meg litt, og ikke snakke på vegne av dem, men sammen med andre er det en konstant forklaring av hva de "sier". Aiko er stort sett alltid lett overbærende eller veldig, veldig glad, mens Imouto er mer sånn "Se meg da! Se meg da! Se meg da! Se hva jeg kan da! Se, jeg kan hoppe ut av vinduet, jeg!" Kiyomi er ganske stille, hun er en veldig passiv og rolig shiba.

Nå kom jeg på en ting jeg sier som jeg synes er ganske søtt: Kiyomi og Aiko MÅ herje og leke med Imouto hele tida, og de går sammen om det. Jeg pleier å si at Imouto er den pene og populære som alle vil leke med, og at de andre to rett og slett ikke klarer å styre seg.

Sjøl om to av de andre alt har oppdatert med egne tråder, lager jeg resultattråd. Aiko og jeg var påmeldt klasse 1 og jeg gleda meg til å vise dommeren hvor flink hun har blitt siden sist. Aiko var over stisnittet lystig da vi entra hallen, og gikk feks rett ned i lekestilling for å få med Issi på hyss. Hurra, tenkte jeg, her må vi brenne litt energi. Så Aiko, Imouto og jeg dro ut på joggetur i 15 min, før vi prøvde igjen. Hun var helt krakilsk av glede og forventning, og hver gang vi kom inn i hallen, kom hun med høyefrekvente bjeff, fullstendig ukarakteristisk. I tillegg fantes det noen skikkelig kule fugler hun burde drepe ute på jordet. For å toppe det hele skulle vi ligge i fellesdekk med en berner, det kunne jo bli interessant, pga X'en ELSKER nemlig Aiko alle bernere. Hun har dog aldri brutt en fellesdekk, så jeg var egentlig ikke så bekymra. Hun var rett og slett helt mongo, så for at ikke alt skulle bli helt krise, måtte jeg ta grep. Så Aiko og jeg hoppa hinder, dreiv med avstandskommandering og hadde flotte, ivrige innkallinger mens vi venta på vår tur. Jeg blei helt rolig og forventningsfull, for trollbolla kan, henne! Idet vi skulle i gang med fellesøvelsene blei hun veldig ivrig igjen, og ville helst leke med sheltietispa ved siden av, og blei skrekkelig lykkelig da berneren kom løpende på plass. Jeg fikk kontakt, hun satte seg pent på plass, og fikk 10 på tannvisning. Deretter klipsa jeg av båndet og rakk å få briefing på hvordan fellesdekk forgår, før trollbolla gjorde seg fortjent til navnet sitt. Etter omtrent 6-7 minutter med idiot-løping med viltre forsøk på å få de andre hundene med på lek, hvor vi var fire-fem personer som prøvde å fange henne inn, var det endelig noen som fikk huka tak i henne. Jeg fikk på meg jakka og røska med meg den ***** møkkabikkja, og måtte bare ut og løpe igjen, for jeg var så utrolig sinna, skuffa og lei meg. Jeg har aldri noensinne begynt å grine over noe hun har funnet på, bortsett fra de gangene jeg griner fordi hun er så flink at jeg blir rørt, men dag brast det helt for meg. Det er ikke spesielt kult å alltid være hun idioten som dukker opp tilsynelatende på lykke og fromme med en hund som gir fullstendig ****, og spesielt ikke i dag hvor hun involverte så mange andre også. Hun kunne nulla på absolutt alle øvelser uten at jeg hadde blitt opprørt, så lenge hun i det minske hadde PRØVD. Hvis man skal velge å trekke fram det positive, så begynte hun festlighetene sine FØR vi hadde starta på dekk og hundene var lagt ned, i tillegg til at hun bare er altfor, altfor glad og vil leke og være gøyal framfor å være seriøs. Hun kunne i teorien vært ute etter å ta de andre bikkjene. Så Aiko er pensjonert fra ordinær lydighet som 2-åring på ubestemt tid, hvis ikke permanent. Det at hun kan hele klasse en og flere øvelser både i 2 og 3 får forbli en godt bevart hemmelighet. Jeg har verken råd, samvittighet eller nerver nok til å gi henne tillit til at det vil gå bra DENNE gangen. Nå ligger hun ved siden av meg med en pote på armen min og puster meg på halsen. Jeg elsker virkelig den hunden, og jeg respekterer at hun heller vil være tøysekopp, turkompis og spordronning heller enn å slite seg gjennom lydighet uten motivasjon. Det er de som fortjener minst å bli elska betingelsesløst som behøver det mest, sant?

Dette er så vel fortjent!

Det finnes mange hunderaser som ikke har hale, eller som har flere typer lengder. Australian shepherd (aussie) feks. Her kommer både stumphale, halv hale og lang hale, og på jakthunden breton kommer det også både stumphale og lang hale. Dansk-svensk gårdshund har også flere lengder. Og boston terrier kan vel heller ikke påstås å ha mye til hale, hehe (ei heller en del av bulldogene). Jeg veit også om en shiba som blei født uten hale, men det tilhører jo uten tvil unntakene.

Du ser jo nerva under lettere enn over, hvis det er det du mener? På svarte negler foretrekker jeg å snu poten, sånn at jeg ikke klipper lengre inn enn vinkel nr to under neglen (hvis du tenker at vinkel nr en er ytterkanten på neglen).

Lazuli likte jeg veldig godt.

Jeg tenkte på en sånn her, og skjønte ikke helt sammenligninga! Mvh flower power-hippie...

Linda Moore Carlsen på PetVet er veldig god på munn. På avdeling Majorstua har de også 20% på alle behandlinger fram til jul.

Jeg flikker og klipper rundt kloa, og klipper heller ikke rett av. De blir liksom runde foran. Og klipper jeg oppå kloa, er det foran (den delen man ser når hunden står) langsmed nerva.

Jeg er veldig flink til å klippe negler faktisk. Har til dags dato fortsatt ikke skamklipt knertis, og Aiko har begynt å blø to ganger, men hun bare fortsatte å ligge i fanget mitt, fordi den tørrfisken var så innmari god. Men ja, det er jo den muligheten for å skamklippe som gjør at jeg forstår at hunder ikke nødvendigvis synes det er supert med kloklipp. (Hurra for menneskeliggjøring, akkurat som de har noen formening om hva det betyr når eier tar fram negleklipper første gangen. ) Et par grand old ladies innen shiba i Sverige forklarer shibaers redsel for potene sine med at dersom en fot blei skada før i tida, så ville hunden bli hengende etter flokken og til slutt vitre hen og dø, og DERFOR passer de sånn på potene sine. Altså, det kan meget vel være sant, men det er fullstendig irrelevant i dag, og DET kaller jeg i alle fall for dill. Guri malla, men unnskyld at jeg ler. Mine er godt oppdratt, og det MED godbit. I dag kan jeg klippe neglene på begge to akkurat der de befinner seg uten godis, og når knertis begynner å dra til seg foten (sikkert fordi hun er redd for at jeg skal skade henne så hun blir hengende etter flokken :rolleyes2: ), sier jeg bare at hun får gi seg, fordi jeg må få klippe. Så da gir hun seg, da.