SandyEyeCandy

Ja, når jeg skriver at jeg "slår hardt ned på" noe, så skjønner jeg jo at det er et poeng å understreke at det overhodet ikke er det jeg gjør fysisk. Jeg har jo ikke lavstilte hunder, og har heller ikke hatt noen biting mellom mine, så dersom Aiko har rukket å stille seg over Imouto og begynte med brølinga si (hun høres ut som en rabiat panterløve), så har jeg kunnet vippe henne unna med foten eller løfte henne vekk kjapt uten at hun har rukket å gjøre noe mer. Å snakke til henne fungerte overhodet ikke. Dette var riktignok da det sto på som verst i fjor sommer (2011). Dersom jeg ser antydning til stivt blikk nå (som jeg ikke bryr meg om mellom mine to, fordi det alltid bare er en lekeinvitt nå, mens er viktig å bryte overfor andre), ber jeg om oppmerksomheten hennes enten via en spennende lyd eller navnet hennes, og blir enten veldig gøyal og distraherende eller rosende og koselig i stemmen, alt ettersom hva jeg ser er mest fornuftig i den gitte sammenhengen.

Å stikke av fra hunden kan sikkert fungere utmerket på hunder som faktisk bryr seg om hvor eier er, mens for hunder som mine hadde det neppe hatt noen effekt utover at de hadde tenkt at "jej, nå er det fest!". Men jeg trur ikke det ville trigga angrep, på samme måte som det å stå rolig og snakke hunden vekk heller ikke gjør det.

Det har du selvsagt helt rett i. Problemet er vel ikke at "folk" ikke finner seg i å få valper, men at bikkja burde passes bedre på i utgangspunktet. Klarer man ikke det, bør man kanskje ikke ha hund om dette gjentar seg.

Det var da veldig kategorisk. Nå snakker du om klikkertrening som om det innebærer at man tar fram klikker, ser på hunden, og pøser på med godis over alt det flotte den måtte finne på å tilby rett foran deg. Man kan feks klikke inn både ønska sporatferd, rundering og agility, alle tre aktiviteter som krever både fysisk og mental innsats fra bikkja. (Men jeg må innrømme at sjøl om jeg bruker klikker i lp-treninga og på triks, så ville jeg aldri brukt det i bruks, der har jeg nok å tenke på om ikke timing av klikket skal være riktig også, hehe).

Takk for ditt samtykke. I tilfellet til TS, kan vi jo grovt sett si at det er to alternativer: 1) Hunden omplasseres til noen som ikke slipper henne løs. 2) De kastrerer tispa så hun ikke trenger å bli utsatt for abortsprøyter eller en tung fødsel og bidra til enda flere "uønska" valper. Jepp, jeg er i slaget i dag...

Jeg opplever det på samme måten dersom jeg skal ha min eldste ut av stirrekonkurranse: Hvis jeg tar på henne eller "engasjerer" meg på noen annen måte enn å snakke henne ut av det, hopper hun på. Jeg tipper det dreier seg om støtte fra fører heller enn at de skal skynde seg, sjøl om det er sistnevnte det framstår som.

Jeg klarer å lese setningen på både den ene og den andre måten, altså, og det var helt riktig jeg som valgte å vektlegge EN, men jeg synes fortsatt utsagnet er helt idiotisk, og påpekte det ved å tydeliggjøre hva han faktisk sitter og babler om.

Jeg satte "lyst" i anførselstegn fordi jeg ikke hadde tenkt til å utdype, men kan godt fortelle hvorfor jeg kastrerte Aiko, sjøl om det ikke har så mye i tråden her å gjøre. Aiko har en sjelett-defekt som gjør at hun aldri skal avles på. Det i seg sjøl er selvsagt ikke god nok grunn til å kastrere, men det gjorde avgjørelsen lettere å ta. Hun har alltid vært en stjerne-shiba, omgjengelig, glad, sosial og trivelig. Selvsagt har hun vært voldsom og bestemt, men fram til hun var 1.5 år gammel, hadde den eneste utfordringa med henne vært ressursforsvar på ting overfor andre hunder. Lite dramatisk, i mine øyne. Så fikk hun løpetid nummer to, og blei fullstendig krakilsk overfor andre tisper, og direkte aggressiv overfor de som var yngre. Hun prøvde feks å banke opp bestevenninna si. Så roa det seg gudskjelov, men jeg kunne ikke lenger stole på henne overfor yngre tisper (som vi uansett må forholde oss til i hverdagen, sjøl om jeg ikke slipper henne på frislipp). Etter løpetid nummer tre blei hun en tyrann og drage overfor Imouto, min yngste, og hun nekta å spise, var sinna og streng hele tida, og jeg kjente ikke igjen hunden min. Jeg skal ha en velfungerende flokk, og for å hindre at Aikos hersing overfor Imouto eskalerte inntil sistnevnte til slutt følte hun måtte svare, og ikke minst for at Aiko skal få fortsette å være fornøyd, omgjengelig og glad, røyk reproduksjonsevnen hennes. Ganske utilitaristisk, men som du nok ser, var det verken for å hindre parring eller stresset med blodflekker på gulvet, men rett og slett for å stoppe radikal endring av atferd som verken var godt for Aiko eller noen rundt henne.

Jepp, helt enig... Jeg trudde ikke det var lovlig å selge engang, jeg, all den tid det ikke er lov å bruke, og KUN autorisert personell skal drive aversjonstrening ifm jakt o.l. Unnskyld at jeg ler, men jeg elsker beskrivelsen din! Jeg synes ikke katter er annet enn lumske og djevelusiske mot hunder, jeg... Jeg også litt tilhenger av at det enkle ofte er det beste. Jeg har også hunder som hetsjakter og synes det er viktig å drepe ting som rømmer fra dem, men det visste jeg jo da jeg kjøpte shiba, og sjøl om jeg skjønner at dette er frustrerende for deg som eier, så var du vel klar over hva slags drifter du fikk mellom hendene da du valgte whippet? Når mine fikserer på katter, drar jeg dem bare med meg videre. Jeg er også sjokkert over at de i dyrebutikken anbefaler deg å bruke strømhalsbånd, for sjøl om ikke alle hundeeiere har gjort en grundig nok jobb før de velger rase, bør i alle fall ansatte i dyrebutikker som selger sånne ekstremiteter vite bedre. Men jeg har nok for naiv tru på menneskeheten... Fortsatt OT, men det hørtes jo himla trivelig ut. Så det er utvikla en rasespesifikk, brutal treningsmetode? Duverden, alt man skal høre...

Nå får du gi deg. Av alle de hundre brukerne her inne så mener du det er EN merkelig fôring som foregår? Du mista akkurat all kredibilitet.

Hehe, det har du faktisk helt rett i, og ingen av oss har engang lagt merke til det...

Neida, jeg kastrerte (ikke bare kutta eggledere, men fjerne hele reproduksjonsinnmaten) edste tispa mi nå i høst bare fordi jeg hadde "lyst", så hvis du tar deg en ringerunde og er villig til å betale hva det koster (for billig er det ikke!), og forklarer hva tispa har gått gjennom, så er det garantert noen som opererer henne for deg. Og det er ikke bare tispa deres som har som "instinkt" at hun skal stikke av for å finne seg kjepp når hun er høyløpsk, så med en gang hun begynner å blø, må du IKKE ha henne løs før hun har tørka ut helt etter 3-4 uker.

Unnskyld meg, men nå må du gi deg, altså. (Eller samboeren og familien, rettere sagt). Skal naturen ordne opp så innmari at det er helt greit om tispa dauer av komplikasjoner også, da eller? Og poenget er at dere jo ikke vil vite om ting er som de skal, når dere har så liten kjennskap til denne prosessen som du forteller at dere har. Du MÅ ta kontakt med veterinær, og ikke vær gnukk med penger om ting må sjekkes ut. Jeg anser meg sjøl for å være et fornuftig og opplyst menneske, og over snittet engasjert som hundeeier, men jeg ville aldri drømme om å sette i gang med et kull nå, fordi jeg ikke føler meg kompetent... Du har fått mange gode tips her nå, lykke til.

Uten rasesammenligning forøvrig, så kjenner jeg meg veldig, veldig igjen i beskrivelsene dine. Det er en hårfin balansegang mellom det å gi hunden rom til å være akkurat sånn som gjorde at man valgte rasen i utgangspunktet, og samtidig bearbeide den slik at den fungerer som en partner i hverdagen. Jeg omtaler ofte min yngste som et uppdragent naturbarn, og det er nettopp det hun er også, fordi hun er såpass heftig at jeg i henne ser alle de kvalitetene jeg elsker i den lille urhunden og som jeg ikke ønsker å dempe, samtidig som det krever ganske mye forvaltning... Orion er fantastisk vakker, og jeg trur han er meget heldig som har havna hos nettopp deg.

Haha, jeg trudde den pekte til boka, men NKK driver visst med snik-reklame for alle produktene sine!

Det er "bibelen" innen oppdrett, men er alt annet enn kortfatta, og du nevner ikke bøker i det hele tatt, bare skriv, blogger osv, så derfor spurte jeg hvorfor du ikke ville bruke den. Om du derimot er på jakt etter akkurat dette, finner du den feks her.

Så du vil ikke bruke "Genetikk, avl og oppdrett"?

Nå er det vel ikke så kjapt å lese om det skal dekke alle de områdene du her nevner, men jeg vil uansett trekke fram både valpetråden til SFX for F-kullet, samt nettsiden hennes. I tillegg finnes det veldig mange tråder inne i denne delen av forumet hvor folk har en idé om hvor greit det skal bli å ha noen valper på sin kjempesøte og blide blandingstispe, blir satt inn i hva det faktisk innebærer å ha et kull (eller flere).

Helt enig. Jeg har jo en rase som (normalt) ikke har så mye lyd, og jeg har vært bevisst på at jeg ikke skal ha noen utvikling av snøftinga til knertis, etter å ha sett hvordan shibaen til venninna mi varsler (hun som ellers en en helt utrolig rolig hund) eller andre bæljebikkjer holder på. Idet Imouto løfter på hodet eller løper prøvende mot døra, roper jeg henne bare tilbake eller ber om oppmerksomheten hennes, og så er det faktisk brutt. Det er akkurat det jeg snakker om. Ikke gi Monti rom til å bruke seg på skumlesen utenfor, for det kan han faktisk bare droppe.

Jeg har en hund som har litt world police-tendenser, og ei som ikke skjønner hva som er poenget med å snøfte pga en lyd utenfor. Jeg har aldri gjort noe for å trene Aiko til å være fullstendig avslappa til verden, for hun har alltid vært sånn. Imouto derimot, er en hund med veldig store følelser alle veier, og hun er både ekstremt lykkelig, ekstremt smart og kan være veldig voldsom. Jeg er en veldig pragmatisk hundeeier som innser at jeg aldri kan forstå alle deres sider og drifter, så jeg lurer ikke så mye på HVORFOR de gjør som de gjør (sjøl om det selvsagt er veldig godt å vite, der man kan det), men er mer opptatt av å finne ut hvordan jeg kan få dem til å oppføre seg sånn jeg vil og være den type hunder jeg ønsker. Med Imouto funker det å forklare henne at det ikke er nødvendig å snøfte og passe på, både fordi vi skal være rolige, men også fordi jeg klarer å passe på huset vårt sjøl. Så jeg føler altså ikke at dette er noe jeg bør/kan trene på, sjøl om jeg jo indirekte gjør det. Jeg sier sjelden "nei" eller ber henne legge seg, jeg roper henne heller bare tilbake og roser da masse for at hun kommer, eller ber henne kutte ut med sånn søt, morsom tullestemme så hun (kanskje) skjønner at det ikke er noe skummelt hun må bry seg om. Ved å opprettholde den avslappa og rolige stemninga vi har hjemme, regner jeg med at jeg har klart å dempe snøftinga hennes. Men nå skal det sies at hun aldri har knurra eller snøfta i nevneverdig utstrekning, men jeg ville fortsatt prøvd å være litt i forkant (der det går) og vært veldig blid og trygg idet Monti blir tøff.

Jeg tenker at dere kan skjerme han inne i stua ved å forhindre utsyn i enda større grad. Jeg har feks folie på nederste del av soveromsvinduene, fordi jeg synes det kan være greit at naboene over veien ikke ser på at jeg herjeleker i senga med hundene. Setter dere på det, trenger dere ikke bekymre dere for at persiennene ikke når helt ned. Mitt knertmonster kan også få det for seg at hun må passe på litt. Hun snøfter indignert og kan bli litt stor og mørk, men hun får ikke lov til det. Altså, hun må gjerne følge med, men jeg gidder ikke at hun skal si fra hver gang hun trur det passer seg. Så hun får da beskjed om å holde fred eller komme tilbake, alt ettersom. Hvis jeg er blid og lys i stemmen, så skjønner hun at det ikke er noe å passe på, og kommer lykkeløpende med en gang. Shibaen til venninna mi er ei ordentlig gneldrekjerring og har bare blitt verre med åra, og sånn skal jeg IKKE ha det!

Dette scenarioet har vært min store skrekk, til tross for at det er større aldersforskjell mellom mine enn dine. Aiko (den eldste) har alltid vært en heftig hund, men har aldri vært annet enn kjærlig og snill med lillesøster (bortsett fra et par oppdragelsesrapp da Imouto var frekk som en skrekk som valp, riktignok). Aiko blei en drage etter løpetid nummer to, dvs rett i etterkant (hoppa feks på Amiga til Anette bare fordi hun var glad ved siden av Aiko), og var minst like ille etter løpetid nummer tre, da Imouto også hadde fått sin første løpetid. De slåss aldri, fordi Imouto kjente sin plass og la seg bare ned mens dragen sto over og brølte, og det har heller aldri vært bitt eller annen utagering, men jeg kunne ikke ha det sånn. Jeg flytta henne unna, slo hardt ned på stivt blikk og krumma nakke (gjør det fortsatt, uansett hvilke hunder hun omgås), og så fort Aiko blei sitt vanlige, lykkelige jeg igjen, kastrerte jeg, i håp om at dette skulle sementere humøret til mitt livs lys. Foreløpig ser det faktisk sånn ut, men her har tross alt ikke atferden mellom mine satt seg. Jeg visste at grunnen til at Aiko var ei ku i sommer var en kombinasjon av mange ting, men i all hovedsak trigga av løpetider. Hun bryr seg overhodet ikke om andre hunder lenger, vil bare være i fred, og elsker sin søster og andre hunder i sin flokk (både tisper og hannhunder) uforbeholdent. Jeg håper du finner ut av det, og inntil videre MÅ dere være som hauker og passe på at de ikke får anledning til å monge seg med hverandre, for det verste som kan skje er at atferden blir automatisert slik at de bare "må" hoppe på hverandre for den minste ting.

Guri, det er jo alt torsdag og fredag til uka! Göteborg med knertis, Foenix og X'en. Imouto stilles for siste gang på denne siden av sommeren (med unntak av Japanspesialen i pinsa), og skal "spares" til hun er litt mer ferdig og eldre.

Vel, Aiko spiser fint lite hjemme også, bare så det er sagt, men jeg VEIT at hun spisevegrer når hun er hos andre, med unntak av et par stk tanter. Hun har alltid hatt en meget sporadisk spisemønster, og jeg har derfor heller ikke faste fôringstidspunkter, for det spiller ingen rolle når jeg gir dem mat. De kan godt la være å spise sjøl om de "burde" være sultne, bare fordi de heller vil leke sammen, sove eller se på "Ut i naturen". Men hun kan godt spise akkurat der skåla treffer gulvet, jeg må altså ikke være i samme rom.

Jeg må si jeg er ganske overraska over at det er så vanvittig forskjell i kjønnspreget på disse hundene som er så vevre og tandre i utgangspunktet. Martin er skikkelig mann, liksom! Veldig kult! Og så gøy med ny hund, grattis! Men hvorfor selges en så velmerittert og voksen hund? (Er det vanlig? Jeg er helt grønn, jeg!) Hvorfor skal du ikke bruke han på Lundii? Sorry for mange spørsmål, blei bare veldig nysgjerrig nå.