SandyEyeCandy

Jeg kjenner Frode og Lena som driver Ambolt Kennel. De er opptatt av helsebiten og avler veldig trivelige og fine hunder. Belgerpia her inne er fôrvert for ei tispe derfra, og i tillegg er det i alle fall en oppdretter her på sonen også.

Høres ut som du har en flott plan for livet med den lille!

Joda, men det kom ikke av mengden friksjon, men for radig innføring av for stort fremmedlegeme. Jeg har til dags dato aldri sett makan. Sånn, DA var det nok detaljer, tenker jeg!

Nei, etter detaljer om kuler som sveller og ivrige tøse-ekorn synes jeg ikke at mine eskapader i Oslo-fjorden helt tilbake i 1997 var så ille, altså!

Flott! Men guri, blir de ikke litt såre av all denne kopuleringa? Jeg minnes en telttur da jeg var 17, og det gjaldt bare en natt, men det var vondt å gå etterpå...

Jeg synes at alle barn burde vokse opp blant dyr. Jeg kan aldri for mitt bare liv se for meg at Sindre kommer til å bli noe annet enn omtenksom, skjønn og respektfull når han vokser opp. Og så digger jeg puppa til mamsen på det familiebildet!

Jasså, sier du det... Ingen som har forska på effekten av vakum mtp befruktningsrate, altså? *Lukte et nytt, potensielt doktorgradsprosjekt for TonjeM*

Du er så flink, Hanne! Jeg skjønte at det var en liggende ilder, men jeg ser ofte ting i negativt perspektiv, så det er ikke så rart. Er forøvrig enig i tankegangen om at logo og navn ikke nødvendigvis må korrelere, men det er jo greit at folk skjønner hva du prøver å si. Nå ser logoen egentlig mest ut som en orkidé med et søtt panda-ansikt i enden. Ei venninne av meg som er sjukt flink til å tegne, har en tatovering av kvinnetegnet på underarmen. Leser man det fra siden, står det derimot "Dyke". Logoen har med andre ord flere betydninger, avhengig av hvem som ser og hvordan. Det er ganske kult...

Haha, og hunden din visste jeg ikke om engang! Makan!

Jeg synes egentlig ingenting om å kalle dyr artsnavnet på et annet (samtidig som jeg synes det er helt merkelig å kalle hunder for feks Akita eller Shiba når det er snakk om rottweilere og border collier, men det er nå så), men som temanavn synes jeg at Jimini og Jessica er helt supre! (Og det gleder meg at majoriteten er enige, hehe).

Slutte å sladre om folk, drikke mer vin, besøke familie oftere, trene annet enn bare fysikk med hundene minst to ganger i uka, lese mer fag og ikke bare skjønnlitteratur, legge meg tidlig, følge budsjett, bare melde på Imouto på to-tre utstillinger i halvåret, begynne å gi potensielle romantiske forbindelser en sjanse.

Akkurat i denne saken mener jeg det er litt viktig å holde tunga rett i munnen, altså, spesielt når det er snakk om sunn fornuft, all den tid TS ofte starter tråder med spørsmål som for mange andre er helt selvsagte hvordan man skal håndtere. Første nyttårsaften med valp blir man inne, ferdig med det. Om bikkja sover seg gjennom bråket (som mine gjorde sist) kan man selvsagt vurdere å la hunden være aleine siden, men nå er det altså en valp det er snakk om.

Jeg har fått masse fint: Bøker, vin, supre tøfler, masse kremer og dusjting, pysj, penger, fairtrade-godis, hjemmelaga såpe, våkne opp-lampe, gavekort, lue og votter, masse sjampo og balsam. Jentene fikk også masse gaver, og pakka nøye ut hver pakke.

Dere som synes at det høres ut som en kjempeidé å ta med denne bikkja ut, gjemmer at det er en valp som aldri har opplevd noen nyttårsaften før. Noe så vanvittig å drive på med undring over hva man skal gjøre med hunden ute på nyttårsaften, ærlig talt, kjenner jeg blir skikkelig irritert, noe så ****** korttenkt! Mine har aldri reagert på nyttårsaften, men de skal uansett aldri tas med ut. Bli inne med bikkja di!

Se på Kiyomi da!

Jeg er enig i at han er eksepsjonell hvis han ikke biter deg mer i hendene, men at han har mer energi enn en "vanlig" valp hadde jeg vært litt forsiktig med å hevde, altså, om du ikke har erfaring med feks små, røde urhunder.

Altså, poenget med å blande likør og blank, ikke smakstilsatt brennevin, er å kunne drikke veldig, veldig mange drinker uten å bli kvalm eller sånn megafyllesjuk dagen etterpå, fordi de ikke blir supersøte!

Alle drinker blir gode hvis man lager dem på følgende blande-grunnlag: Likør Vodka/annen "smaksfri" brennevin Brus/saft Club Soda/mineralvann Feks kan du ta 2 cl voka, 2 cl melonlikør, fylle opp glasset med eplemost halvveis og toppe resten med Farris Bris Lemon & Lemongrass eller Club Soda. Kjempegodt!

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt. Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

Haha, den der nederste er jo bare helt grotesk i den vinkelen!

Hvis det kommer en toller bort til Aiko, så dytter jeg henne bak meg så jeg får holdt dem fra hverandre. Aiko løper ikke bort til andre for å bråke, men hvis det kommer noen opp i trynet hennes, så kan det fint være at hun blir litt stiv i nakken og streng, og gjør det hun kan for å få den andre vekk. Tollere får i gang trolldelen av trollbolla, for å si det sånn, etter veldig mange kjipe opplevelser med dem... Imouto svarer også, men hun prøver jo først å få den andre hunden til å leke, så det pleier å ordne seg. Det viktigste for meg er å skåne hundene mine for kjipe opplevelser, det være seg at de blir angrepet eller føler de må angripe sjøl. Og jeg er ikke spesielt høflig når det gjelder sikkerheten til hundene mine.

Jeg har bare møtt tre kaier, og kan egentlig ikke uttale meg om gemyttet i nevneverdig grad, utover at de jeg traff var akkurat som shibaer. Og de er virkelig ikke særlig bad ass, altså, bare helt vanlige, brune bikkjer. Råfrekt stjålet fra FB:

Keisersnitt på siste jenta.

Er det på tide å gratulerer da, eller?

Det finnes i alle fall to hokkaidoer i Sverige, en black'n tan og en krem-farga så vidt jeg husker, men som sagt kun en kai i Norge (hun er født i Danmark, så jeg veit ikke om det solgt noen til Sverige eller hvor mange det var i kullet. Men begge foreldrene bor i Danmark og eies av samme paret. Faren er brun og moren nesten svart). Og så bor Mei i Norge, vår eneste shikoku. Hun er også fra Danmark, med nederlandsk pappa.