SandyEyeCandy

Lykke til.

Har du tenkt til å reise til Oslo for å gå "Oslo-tur", eller fordi du ikke har turområder der du bor? Det er jo litt poengløst å reise fra Moss til Oslo bare for å gjemme seg bort i skauen, mener jeg. Jeg liker ikke runden rundt Sognsvann, for den tar bare litt over en halvtime og er stappa full av hunder av mer eller mindre trivelig sort. Derfor har vi alltid Sognsvann som utgangspunkt, og svimer rundt i skauene rundt. Men dette er jo fordi vi bor MIDT i Oslo-gryta, og jeg gjør hva jeg kan for å gi bikkjene frisk luft. Hvis du vil gå turer i litt mer urbant miljø, er det fint å gå opp til Ekeberg gjennom gamlebyen, eller langsmed Akerselva opp til Nydalen.

Aaa, er det sånn ei due og en søppelkvern ser ut... Ser man det... Dritsøte, er de!

Jeg er allergisk mot "alt", hele året, og går på to typer piller (på omtrent 6 ganger høyere dose som anbefalt) i de verste periodene, men bare en når det er snø ute. Men jeg lever fint med hundene mine, og reagerer ikke på dem, sjøl om jeg er allergisk mot andre hunder (og også kan reagere på andre shibaer). Jeg merker at jeg er allergisk når de er våte, hvis jeg er på hundeutstilling osv. Men for meg er det liksom bare enda en ting kroppen finner på noe sprell rundt. Dette er ikke enden på livet, og inntil du kommer deg til legen, kan du kjøpe reseptfrie medisiner på butikken. Det høres heller ikke ut som det er noe voldsomme greier du har, og iogm at du bare har de "vanlige" symptomene, vil nok sikkert allergimedisin hjelpe deg veldig godt.

Åh, så fantastisk! Gratullerer så masse! Nå er det jo driiitlenge siden du sa at de var født, så nå har du sikkert summa deg og kan se på tissemenner og ta bilder og sånn og dele med oss, sant?

Jeg hadde twitter før, den tida jeg var spennende. Nå er jeg ikke spennende lenger, og hadde ikke vært der på 10 mnd sist jeg logga inn.

Jeg er faktisk veldig gjerne med! Og jeg vil veldig gjerne se MH'er disse bikkjene går, for tenk så bra sammenligningsgrunnlag det blir om en får være med på tilsvarende hos andre!

Guri malla, den der blir ikke verst! Men du, jeg lurer på noe, og siden det gjelder en slektning av Pim, så er det ikke OT, tenk: Hva betyr egentlig BISS? Best in speciality show?

Så fine de er!

Tenk at hun har tapi! Jeg synes det er så morsomt at de har ståører når de blir født, som så begynner å henge litt, og så står igjen, akkurat som shibaer (og sikkert alle andre hunder med ståører, hehe).

På Sverigetur, kaaanskje? :running:

I dag, Betty, I DAG!

Jeg ser ofte at oppdrettere tilogm skryter av at hundene er burtrente idet de kommer til ny eier, så dere har rett i at det ikke nødvendigvis betyr at alle hunder fra den og den rasen vil være destruktive eller vanvittige kjedetyggere. Jeg har snakka med Linda på Willacarra, og liker både henne og hundene hennes godt, så det er ingen hemmelighet. Igjen- vi tenker veldig likt. Og på cattledog er aktivitetsnivået som et tosidig sverd: Jeg vil ikke ha en hund som tygger opp huset (sånn man ser at de stakkars bikkjene som CM må redde fra et stillesittende liv gjør) hvis den ikke er i bur de gangene den ikke aktiviseres, men jeg blir heller ikke akkurat tent av lovnader om at acd'en baaare trenger en times tur om dagen. Jeg vil jo ha en brukshund som er på, uten å bli gal og umulig å ha i hus. Men nå har jeg snakka med fire ulike personer som har cattledog, fra ulike oppdrettere, og med unntak av ei, lever alle a4 liv med jobb og familie og hundetrening som hobby. Jeg har rett og slett slutta å bekymre meg for aktivitetsnivået jeg kan tilby, for det er høyt over snittet for hva den sedvanlige, aktive hundeeier holder. Jeg trur ikke det er der utfordringene ligger, for noen av oss, når det gjelder cattledog.

Du tenker helt likt som meg om cattledogen. Jeg har jo skrevet en del om inntrykket mitt i egen rasetråd, og fått passet godt påskrevet fordi jeg også så for meg at bikkja helst burde få drive kveg 8 timer hver dag, og hadde et litt ekstremt treningsbehov for å være ålreit å ha i hus. Det som fortsatt gjør at jeg er litt avventende, er at den oppdretteren jeg har snakka med sverger til bur i løpet av arbeidsdagen for at hunden ikke skal tygge i filler ting... DET orker jeg ikke, altså! Men jeg liker at de er så nøkterne, røffe og ujålete.

Gi henne hele låret rått, da kan hun fint spise bein, og kommer til å kose seg med å knuse dem.

Haha, du tenker for mye. Det er som i Johnny Clash, selvsagt.

Åh, nå blei jeg helt varm i hjertet, jeg vil væme!

Jeg synes det blir rart å bruke navnet på hele sagaen på en valp. Og så er jeg ikke enig i at Feast for Crows er et guttenavn, det passer godt på ei kelpiekråke. Skjønner hva du mener med fargene, men samtidig synes jeg ikke det spiller så stor rolle (lett for meg å si, hehe). Winter må selvsagt gå til tispa med tapi (snøføtter på japansk, sånn som noen shibaer har), Dream of Spring er også et nydelig tispenavn (og erre så fali at det ikke finnes noen bok som heter det enda, a?) og ikke minst bør Dragen komme til "noen" jeg kjenner. Jeg synes du tar dette kjempefint, Marie. Vi må nok vente litt på drømmehunden begge to, men kanskje vi får oss bruksvalp samtidig til slutt? Jeg trur du kommer til å bli en fantastiske hannhundeier! Gå for Clash of Kings, så kan du kalle han Clash og Johnny når du skal være streng!

Å, jasså? Får du plutselig lov til å ha tre hunder likevel? *Gni det inn* Jeg kan forresten godt bli med på kennelbesøk dit, altså... Jeg klarer fortsatt ikke slippe tanken på cattledog helt...

Den kombinasjonen der så intet mindre enn fantastisk ut! Jeg er egentlig ganske misunnelig på deg som har dober fra før og dermed liksom kan selge deg inn som DEN brukseksperten. Nå er ikke jeg noen ekspert, men jeg trener jo mye med shibaene mine (innen deres grenser, selvsagt), og jeg har også vært på trening med acd'er. Å omtale denne rasen som halvprimitiv er nok ganske unøyaktig. Jeg trur ikke arven fra dingoen dreier seg om mer enn utholdenhet, kreativitet og utseende. Acd'ene er ikke like førerorinterte som en kelpie eller en schäfer, men det er en gjeterhund, og den kan læres til å ville jobbe. En shiba/dingo (ja, jeg sammenligner faenskapen) må ha et medfødt gøyal-gen for å gidde å leke seg gjennom et lydighetsprogram, mens mitt inntrykk er at acd'en mer enn gjerne vil være sammen med eier og dermed søker kontakt. Og basert på det kan en jo jobbe videre.

Jeg vil bare skryte litt av dagens tilfeldige møte, for jentene og jeg gikk tilfeldigvis på Lundii, Martin, Novisclee og typen! Og for å si det sånn: Martin er RÅFLOTT! Fantastisk rød farge, ekstremt flott muskulert, diger og maskulin, og veldig kul, rett og slett.

Men sånn er det bare, og det trur jeg de fleste som står på valpeliste hos folk er klar over risikoen. Du må bare huske på at den gleden du gir andre i sum veier opp for skuffelsen du samtidig serverer.

Jeg har kommet meg nå, og har ikke grått mer. Veldig stolt av Talli og Jeanette, og tusen, tusen takk for at du har delt dette med oss! Gleder meg masse til å hilse på, og synes det er superstas med hvit stjerne og hvite totter.

Aiko er bare nydelig, skjønn og rolig inne. Imouto er... vel... knertmonster, lykkeboll og kamikaze på en gang. Feks har jeg lært meg at jeg ikke må finne på å åpne øynene og se på henne lenge om morran, for da blir hun skrekkelig lykkelig, og må klabbe meg litt i trynet. Hun har holdt på rive ut øyeeplet mitt en gang, det er jeg sikker på. Men nå skjønner jeg jo hvor hun har det fra (som alle andre særheter og litt "utfordrende" sider): Dette er da faren og helsøstra til Imouto. Jeg bare sier det. Hun har jo ingen fysiske begrensninger, og hopper gjerne over meg, på meg, poker folk skikkelig hardt i låret for å få oppmerksomhet, klasker med potene (helst idet negla er nyklipte) på låra mine idet jeg bytter bukse, bare fordi det er så INNMARI gøy med buksebein som slenger. Hun pleier også å sette seg både her og der. Måten jeg fant ut at hun hadde fått sin første løpetid på, var feks at det lukta så muffens av hodet til Aiko. Det viste seg at skrekkfrekken hadde begynt å sette seg godt ned med rompa mellom øra på Aiko! Her har hun akkurat kommet hjem til oss, 8 uker gammel, og har funnet seg et helt naturlig sted å ligge, selvsagt: Her er hun noen uker eldre, men fortsatt like hensynsløs (her klatra hun faktisk over hodet på Claudio for å sette seg godt til rette litt nærmere tv'en): Så nei, for knertis er hele verden en lekeplass, og det er bare å flytte seg!

Niks, Summer er et guttenavn i A Song of Ice and Fire-sagaen, tenk! Det er navnet på ulven til Bran, en hannulv forøvrig. Et fantastisk dyr.