SandyEyeCandy

Du har ikke skrevet det et eneste sted, det er jeg som har lest feil. Beklager! Dementi!

Ja, i utgangspunktet er jo ønskene helt uproblematiske, og lagt fram på en helt fair måte. Men så har det blitt veldig mye fokus på beskyttelsesbiten, både fra TS og andre deltakeres side. H*n sier jo også et sted at h*n ikke vil ha en hund som blir for kompis.

Haha, jeg veit det, da! Jeg er jo tross alt både dame OG tøff. Jeg skreiv forøvrig et mye lengre innlegg som jeg modererte, fordi jeg virka så snusfornuftig og dømmende. Tøffe damer trenger ikke dømme, nemlig.

Jeg synes hele greia med dette voldsomme fokuset på vaktbiten og behovet for beskyttelse er litt suspekt, jeg. Jeg bor midt i Oslo sentrum og har slottsparken som "hage", hvor det jo som kjent til stadighet skjer ubehagelige og fryktelige ting natterstider. Aldri noensinne har jeg følt behovet for å skaffe meg en svær vakthund for å føle meg trygg.

Det er jo ikke fordi hun har HD at du ikke burde gå MH med henne, men fordi hun har smerter i tilknytning til HD-diagnosen. Jeg skal gå MH med Aiko som har en skjelettdefekt, men hun har ikke andre symptomer enn at hun har et avvikende bevegelsesmønster ift andre shibaer, og har ikke smerter. Hun har derfor heller aldri vært medisinert, og er derfor ikke syk. Amiga er jo jevnlig medisinert og har til dels store smerter innimellom når hun ikke er medisinert. Hvis du skulle gått MH med henne, kunne du dermed risikert å gå med en hund som slår ut "alle veier" i reaksjoner fordi hun har vondt, fordi du ikke får lov til å gi henne smertestillende. Hvis en hund må gå på medisiner for å fungere, er den per definisjon sjuk.

Jeg synes det er forskjell på dilling og reell redsel. Hvis mine hadde reagert på ei flue på døra, hadde jeg dratt dem med meg ut likevel, uten å gjøre noe større sak ut av det. Imouto synes ikke noe om sånne rister på bakken som gjerne ligger inntil husvegger langsmed fortau osv, men jeg går bare forbi og drar henne på plass dersom hun mener at det lureste er å gå midt i veien. Innimellom "glemmer" hun hvor skumle de er, og spaserer rett forbi uten å skape seg, så fryktelig skremmende er de åpenbart ikke. Jeg kommer ikke på noen konkrete tilfeller hvor jentene har blitt skikkelig redde, men jeg ville latt dem bruke den tida de trenger på å oppsøke det skumle, eller gått strekningen sammen med dem.

Har du vurdert rhodesian ridgeback? De er litt "sunnere" i konstruksjonen enn grand danois, men også store, og ikke minst veldig, veldig vakre. Skal ikke uttale meg om vokt-eller vaktegenskaper hos rr, og trur kanskje det var kan være lurt å dempe worst case scenario-tankene dine om hva bikkja skal kunne brukes til dersom du tar kontakt med oppdrettere, men utifra de mer "normale" bruksområdene du later til å ønske deg, trur jeg nok at rr kan være verdt å sjekke ut. Her er lenke til klubbsiden.

Jeg synes det er så kult at Tuva tok den på Bø, altså!

Vi kan jo sammenligne med min rase, som ikke engang trenger å vaskes før utstilling. En shiba trenger ikke noe pelsstell, punktum. Men vi kan velge å pynte litt om vi ønsker det, så lenge det ikke synes, hehe. Noen klipper værhår, og jeg klipper faktisk tuppen av halen på Imouto, fordi hun har så sinnssykt lange, svarte hår der at det gir inntrykk av at den er dobbel, noe den ikke er. Jeg pleier ikke å vaske henne, fordi hun er en veldig moderat og riktig type uten å bli stæsja opp. Dette ser dommeren når vi står på bord og viser oss i kvalitetsbedømmelsen. Men idet vi skal konkurrere mot de andre tispene, og kanskje endatil i beste tispeklasse, er det klart at min smekre laks ikke ser så iøyenfallende ut som de voksne tispene med lengre pels som ikke bare er vaska og gredd, men også blåst opp for å gi inntrykk av mer masse. Dette blir spesielt tydelig når vi stiller ut i Sverige, hvor folk gjerne har med stellebord til shibaer og står og grer som bare rakkern utenfor ringen før vi skal inn. Men det trenger ikke ha noe å si. I løpet av måned har feks Imouto fått både Very Good og blitt beste tispe (fra juniorklasse!) på to svære, internasjonale utstillinger i Sverige, uten å bli vaska eller blåst først. Men det sier nok mer om grunnkondisjonen og konstruksjonen hennes enn pelsen. For min del dreier det seg om å yte hunden rettferd. Hvis jeg på noe tidspunkt får meg en pelsstellrase og jeg velger å stille ut, har jeg rett og slett resignert og innsett at den må klippes og stelles for å i det hele tatt ha noe i konkurranseklassen å gjøre, uansett hvor mye jeg prinsipielt ønsker at hunden kan få være urørt.

Imouto hilser til Rio og sier at han var drikjekk. Hun liker gentlemen som er rolig og høflige, og som susser før de går for glufsa. Hun sier at hun ikke bryr seg om at han er for tynn, for det er nemlig hun også!

Den var fin, og frøkna så også fornøyd ut. Hvorfor har du sånne stokker oppi der?

Marianne og jeg har snakka om dette i dag, og jeg har egentlig avblåst hele opplegget. Imouto er akkurat ferdig med løpetid, og har høyst sannsynlig enda mindre pels enn nå rundt de tider... Men det er Eivind Mjærum som er dommer, og han er både rasespesialist og har tidligere sagt at han liker både Imouto og Aiko ("de er sånne fine, lette agility-typer"), så kanskje, kanskje... Men det er ganske langt å sitte på tog i så mange timer for å få et blått bånd, altså...

Det der så ikke mye ålreit ut! Håper det går bra hos dyrlegen!

Hehe, jeg er snart 32 år, så jeg er godt kjent med både endringer i fysisk form og hva godteri og svineri gjør med kroppen, altså.

Jeg mener ikke å ødelegge tråden, men jeg må bare spørre: Er det mye skam forbundet med det å spise for dere? For meg er dette en helt uhyrlig problemstilling, og jeg føler verken skam eller stolhet over ting jeg spiser. Når folk titter litt ekstra på meg fordi jeg som voksen person spiser smågodt på vei hjem fra jobben, er jeg ganske sikker på at det er av misunnelse heller enn forskrekkelse, hehe. Jeg innser selvsagt at ting hadde stilt seg annerledes om jeg hadde vært overvektig, men i et sånt tilfelle vil jeg tru at det blir enda viktigere å ikke legg fokus på skammen, men heller på det positive, forutsatt at en VIL ned i vekt, da.

Jeg trur ikke det er grupper på junior. Men dette kan du gjerne sjekke opp med arrangør og fortelle til resten av oss.

Imouto får at hun mangler kinn og substans på samtlige kritikker, nettopp fordi hun mangler utfylling både her og der. Dommerne må jo kommentere det de ser uansett hvilken klasse hunden stilles i. Hvorvidt det påvirker den gjenstående bedømminga er jo opp til hver enkelt.

Fy søren for en fortvilende sak for eier!

Vil bare presisere at det ikke finnes noe antropologisenter (da skulle jeg i så fall gjerne jobba der, hehe), men at du tenker på Antrozoologisenteret på Ås.

Har du ikke kelpiser da? De blir jo født lydige, de.

Du må ikke tru jeg ikke la merke til t-skjorta til Mona! Jäger er veldig flott, altså. Jeg liker at han er så tørr i øynene og munnen, det ser så mye freshere ut enn hengeøyne og siklemunn. (Ikke overraskende! )

Guri malla, de danser jo inni der! Det var Dance with Dragons som lå der øverst til venstre, jeg bare veit det!

Å, var det deg? Søren at jeg ikke sa alt jeg tenkte på, det pleier jo normalt ikke å være et problem med meg. Imouto syntes nemlig at den største hannen din var skrekkelig kjekk der vi gikk rett bak dere, og han virka ikke så reint lite hypp sjøl. Og idet dere spratt opp skråningen så atletiske som bare det, hadde jeg tenkt til å komplimentere deg for de effektive trekkhundene dine, hehe, men jeg får ta det her i stedet. Og ikke minst: Gratulerer med en helt vanvittig tittelrekke på padda!

Imouto oppførte seg helt ****** i dag i buret sitt, og kom nesten ut av nettingen for å jage beagler, malamuter og shibaer unna. Da hun i tillegg klarte å grevle mot Arla ute på mange meters avstand, kjente jeg at mamsenhjertet var litt dødt. Men å gå tur med fremmede hunder tett inntil og passere andre oppi trynet går greit, lille mongo. Jeg skylder på løpetida, og håper jeg har rett. Jeg er skikkelig skamfull over oppførselen hennes. Vi var aleine i klassen, og hun løp som ei kule (som vanlig) og sto til min overraskelse helt perfekt på bordet! Var litt kålorm under oppstilling, men gjorde en veldig fin figur. Snakk om spekter, du, i en så liten kropp... Fikk excel. uten ck, pga manglende kropp, og det er jeg helt enig i. Får ikke multiquota på tlf, men jeg så Freke være vakker, og gratulerer Susanne med lille Moxy! Malamuten vi hadde med blei champion i dag, og storesøster Kira blei nr 2 i klassen, overvektig og uten hale.

Okej, jeg er forvirra. Jeg meldte på for Patsy Hollings, men øverst på PM står det at hun erstattes av Miroslav Zidar. Lengre ned i oversikten og på startnr, står det at Leif Lehman Jørgensen skal dømme.