SandyEyeCandy

Jeg bruker en sånn dings som festes i menneskesetebildet, og deretter i sela til hunden. Funker som gull.

Gratulerer så masse igjen, dette er spennende. Er forøvrig enig med andre innspill om navn på valpene. Personlig synes jeg blandinger av norsk og engelsk (eller språk generelt) er ganske uheldig reint fonologisk.

Jeg er ekstremt bortskjemt. Jeg har en hund som ikke leer et øre om så taket faller ned, og en som kommer med to snøft dersom hun hører noe "ureglementert" ute i oppgangen. Jeg klager egentlig ikke altså, spesielt når jeg kjenner så mange gneldreshibaer.

Jeg liker verken varsling eller vokting! Kjenner jeg kvepper til og blir skikkelig irritert når knertmonsteret får det for seg å snøfte litt uti gangen, og jeg må jobbe mye med meg sjøl for å klare å enten stoppe henne med latter eller å kalle henne tilbake ved å være blid og tillitsvekkende. De gangen jeg har hunder på besøk som faktisk bruker stemmen, blir jeg skikkelig oppgitt.

Roadkill.

Imouto (17 mnd gammel shiba) lagde kneppelyder i ledda idet hun reiste seg og begynte å bevege seg etter å ha ligget flatt en stund. Fordi jeg har en annen hund med skjelettproblematikk, syntes jeg ikke dette var spesielt trivelig, men både oppdretter og veterinær mente at det kun var luft i leddene. Fra hun var ca 10 mnd gammel har ikke lyden dukka opp igjen. Hun er nå avlest med A på både albuer og hofter. Krysser fingra for at det ikke er noe mer dramatisk for staffe-frøkna di!

Haha, dørselgere, altså? Vel, jeg trur Imouto hadde gått rett i bevoktning, mens Aiko hadde bjeffa litt prøvende mens hun logra for å se om hun kunne få dørselgeren glad igjen.

Tvilsomt, da det høyst sansynlig hadde fått magen min til å slå fullstendig krøll på seg med høyt innhold av fett, kjøtt og korn.

Veldig bra!

My thoughts exactely.

Jeg spiser I ALLE FALL ikke husmannskost!

Spiser sjelden eller aldri på veikro, men om jeg er døden nær, kan jeg spise pommes frites. Salatbar, frukt, litt mer kreative fiskeretter enn laks med agurksalat, grove baguetter med andre påleggsalternativer enn roast beaf og gris.

Dette er egentlig helt forjævlig at ei jente på 17 skal måtte tenke på denne måten. Har du vurdert å snakke med noen om dette så det ikke eskalerer? (Du trenger ikke svare meg, men ikke legg fra deg tanken i så fall...).

Han derre mannen må bare get with the program, altså, for ukulele er dødshipt faktisk.

Ikke bare verdens vakreste herregårdshund, men definitivt på min topp 10 liste over vakreste hunder noensinne. Jeg kan aldri se meg mett på henne, og håper jeg snart kan få ta litt på henne på ordentlig også.

Gud hjelpe meg, jeg dør...

Jeg synes LivB sier det bra. Hvorfor er all aktiviteten så viktig hvis bikkja er helt på felgen fysisk? Jeg skjønner at du vil gi Amiga et rikt liv, og spesielt blodsportrening og -konkurranse fordi det er noe hun trives med og ikke minst mestrer godt. Samtidig er det jo ikke de få dagene i skogen på konkurranse eller trening som skaper grunnlaget for et godt og friskt liv. Sommeren 2010 trudde jeg at Aiko kom til å måtte avlives idet vinteren kom, knapt ett år gammel. Jeg la absolutt alle planer på hylla, og fokuserte all min tid og energi på å bygge en superatlet (med hennes forutsetninger) av en shiba, sånn at hun skulle være pakka med muskler og ha en grunnkondisjon som skulle gjøre henne i stand til å takle kulde og endringer i underlag godt. Hun har aldri vært medisinert annet enn en uke på Metacam som ikke hadde noen som helt effekt, høyst sannsynlig fordi hun ikke har smerter. Fokuset med Aiko er fortsatt at hun skal være frisk og sterk, og det innebærer at en hel del aktiviteter utgår for hennes del. Jeg skal feks være med på utholdenhetsprøve med Imouto, og det hadde garantert Aiko også klart, men det å løpe i 2 mil "i strekk" er ikke helt ideelt for en hund som foretrekker passgang pga avlastning. Sjøl om det hadde vært kult å hatt på stamtavla, dropper vi altså det. Jeg håper også å kunne delta på jakt med Imouto (uten at jeg skal skyte noe som helst uten jegerprøven, selvsagt), og det utgår også for Aiko pga ekstremt krapt terreng. Det er en type terreng hun ellers ferdes fint i, men kombinasjonen høyt adrenalin og manisk jaktinstinkt gjør at hun høyst sannsynlig ville utsatt seg sjøl for farlige situasjoner fordi hun MÅ finne rådyret. Amiga er fortsatt veldig ung, og hvis jeg kan gi deg et råd i all ydmykhet, ville jeg brukt all tida mi på å bygge henne opp fysisk hvis du har ønsker om å ha henne hos deg i mange år. Husk også på at god grunnkondisjon vil være avgjørende for hvor raskt hun kommer seg etter en evt hofteoperasjon. Og ikke minst er det jo super trening for deg også.

Jeg synes de ser helt like ut.

Nå snakker vi vel om MH, gjør vi ikke? For meg er det stor forskjell på det å løpe rundt en ring og la en fremmed gå over hunden min, og det å tilbringe en dag i skauen hvor hunden blir pressa i ulike situasjoner for å sjekke hvordan den takler det mentalt. Du har jo allerede bestemt deg for å gå MH med Amiga, så jeg skjønner ikke hvorfor du fortsetter å diskutere.

Altså, jeg liker at du har lagt om kostholdet for å bli frisk og lett, ikke at du blir sett rart på.

Helt ærlig synes jeg det er fullstendig irelevant hva stoffet inneholder så lenge bikkja må få det for å fungere bedre. Da gjør det jo noe med hundens kondisjon, og er dermed å regne som doping/medisinering.

Jeg er ikke noe "god" på dette sjøl, men sammenligna med andre hoftebilder, så ser det jo ikke ut som hofteskåla hennes er helt tett. Vanligvis ser en jo at hoftekula ligger tett inntil hofteskåla, uten noe særlig mellomrom.

Du trenger ikke gå helt i forsvar hvis noen kommenterer din måte å forholde deg til hunden på, fordi du er redd for at det er Monti som anses for å være skrullete. At han sitter og peser og desper over noen fluer er jo bare tull. Hvis du vil ha han ut i hagen, er det da bare å lempe han ut gjennom døra uten å dille noe mer med det?

Du er rett og slett utrolig flink, bare så du veit det.

Det er nettopp det, veit du.