SandyEyeCandy

Jeg har venta litt på denne, iogm at det ikke er noen hemmelighet at Rebus og Majsen er kjærster! Dette kommer til å bli kjempeflott, lykke til og gratulerer!

Ja, og så er det meninga at du skal fortelle om det! Bernerhaugen, Bernerbamsen, Bernerkroken, Bernerlia... Bessweiler, Weilerkroken, Rottishaugen... Staffkroken, Goldstaff, Staffweiler (!), Staffenlia... Muligheten er uendelige!

Jeg har alt navna til 3-4 kull klare, og de blir så fiiine, de navna! Her er forresten den tråden jeg lagde, mange morsomme svar der.

Jeg lagde akkurat samme tråden da jeg skulle registrere kennelnavn! For meg var det viktig at navnet er fonetisk tiltrekkende, at det passer sammen med egennavn sånn at det faktisk blir en setning, og at det sier noe om hva hundene betyr for meg. Jeg synes ikke hundenavn hvor ulike språk blandes er noe fint, som feks Haukebikkjas Lovely Diamond eller Watchout's Gubbelille (tilfeldige eksempler), så derfor måtte jeg finne på noe japansk. Jeg tenkte lenge og prøvde meg fram med mange ulike kombinasjoner, og synes jeg hadde flaks da jeg fant ut hva det japanske ordet for gave var. Hundene er den største gaven jeg noengang har fått i livet, og jeg håper at de som kommer fra mitt oppdrett vil bety like mye for sine eiere. Okurimono er langt, men det er svært melodisk, og det gjør at alle valpene fra meg (om det blir noen) blir hetende "Gaven xxx", og det liker jeg veldig godt.

Jobber med studieadministrasjon på Universitetet i Oslo, Humanistisk Fakultet. Har kjernetid fra 9-15, og sjonglerer tida sånn jeg vil utover det. Når jeg flytter til Vinterbro skal jeg feks gå 14.45 hver dag, og jobbe en time hjemmefra, sånn at hundene ikke er så lenge aleine. Fordi jeg er programkonsulent, er mye av jobben min utadretta. Jeg sitter jo en del på kontoret og driver med saksbehandling og svarer på e-post fra studenter, i tillegg til treffetida hvor studentene kommer innom, men jeg deltar også på mange spennende rekrutteringsprosjekter og i utviklingsgrupper.

Akkurat det samme gjør Aiko, Mio og Kuma (til Marita). En shibagreie? Jeg pleier bare å stoppe opp på tur og massere øret hennes flatt (hun ser ut til å like det), og gå videre. Hun rister på hodet og øret henger liksom litt. Og så går det over av seg sjøl. Hender kanskje en gang hver 4. mnd.

Men uansett, så kult at dere går i klasse 2! Har ikke Super-Ida og du starta før nå?!? Jaja, så feil kan man ta. Grattis med opprykk, jeg synes poengsummen VAR imponerende, jeg!

Haha, endra nå. Jeg opplevde noe ganske spesielt da vi var der ute. Imouto er jo veldig energisk og liker å være med på alt som skjer, og om det ikke skjer stort, så finner hun på noe. Men i hagen var det veldig viktig å undersøke, tusle rundt, titte og lukte, og ikke minst bare sitte og se på verden. Hun er jo en veldig observant type, og liker å ligge i vinduet der vi bor nå med full oversikt over Pilestredet fra 4. etasje, hehe, og jeg trur faktisk at denne hagen kommer til å gjøre henne til en utrolig fornøyd og mer likevektig hund. Det å bare være ute uten at det skjer noe, trur jeg kommer til å bli helt fantastisk for både Imouto og Marvin. Og Aikos behov for å være brutalis og herje voldsomt idet hun slippes løs trur jeg også kommer til å gå over når ikke forventninga til det å være fri er så høy, for det kommer hun jo til å være hver eneste dag i mange timer.

Jeg skjønner ca ingenting av det du skriver her, men fikk med meg opprykk og napp, og ikke minst at DU er superfornøyd! Gratulerer så masse!

Jovisst er det det.

Ja, det er klart du skal! Du kan endelig ta fine bilder av jentene, og så kan vi kjøre i 5 min bort til Ski Storsenter og handle!

Dette må du jo skrive i resultattråden, sånn at alle kan trøste.

Huset er bygd i 1965, og bærer preg av å ikke være pussa opp siden da (med unntak av badet nede, som er SVÆRT!). Vi skal pusle litt med ting vi har lyst til, men det er bare å flytte rett inn. Ingenting MÅ ordnes, bortsett fra det langhåra vegg-til-vegg-teppet på det ene store soverommet, så vi maler litt brune og oransje fliser på kjøkkenet når vi vil, og prioriterer å få orden på hagen først, så den er valpetrygg og kreativ-shiba-som-er-med-på-alt-som-er-gøy-trygg. Huset er reint, isolert, og ordentlig, og har både varmepumpe og liten kaminovn. I tillegg til hvert vårt store soverom, har vi også hvert vårt kontor/gjesterom. Helt genialt, og deilig råflott, hehe. Ja, klart dere skal komme på besøk. Vi har jo hundegård, så om Imouto blir helt idiot, slenger jeg henne bare inn der. Det er veldig fint å løpe rundt i hagen og undersøke. Og det fine er at det er dritlett å komme seg til oss med bussen rett utenfør huset, så det er bare å ta turen! Edit: Huset er bygd i 1965, ikke 1065...

Åh, nå appellerer du rett til mamsen-hjertet! Hun er utrolig flott, og jeg blir veldig stolt når vi hver eneste dag møter folk som kommenterer hvor vakker hun er og hvor innmari asiatisk hun ser ut, hehe. Aiko er liksom den store personligheten, og Imouto er den vare og nære supermodellen.

I går tok jentene og jeg en liten "svipptur" ut til det nye huset vi skal flytte til i slutten av april, sammen med Marianne, Marvin og den vesle sjokoladepuddingen. Eieren vil gjerne at vi skal benytte hagen og bli kjent i området, så da gjorde vi nettopp det! Sist vi var der var det mørkt, og vi var heller ikke ute i hagen. Denne gangen stelte jeg litt med bærbuskene og gikk over gjerdet rundt hele tomta. Dette skal bli såå fint! Det er fint å komme fram etter en time på ulike busser, for da kan man sooole seg! Hva skal man si? Aiko er og blir en naturlig skjønnhet! Imouto soooler seg, henne! Jentene er fornøyde med stor hage man kan løpe fort fort i! Aiko er både ballerina og jakthund: Imouto er bare pen og ettertenktsom: Undersøker perimeteren rundt huset: Huset med den DIGRE terassen fra inngangssiden: 100 meter nedi veien kan vi gå tur på en kjerrevei. Ingen mus lever trygt! Snøen på Nordby lukter spesiel godt i følge Aiko: Nå blir det vår tur til fine løpebilder på jorder, snart! "Hæ? Kjøttbolle, sa du? Jeg kommer, mamsen!" Og så rett inn i skogen (nevnte jeg at jeg liker nabolaget?): "Kjøttbolle igjeeeen!" (Legg merke til hvem som ALLTID har mest næringsvett ): Mitt livs lys : Det er ulver i nordmarka, og shibaer overalt ellers: Så dukka den lille linselusa opp: Kjøttbolla kaller igjen : Oversikt over grenda vi skal flytte til:

Aiko og Imouto hilser og sier at de ikke er redd for NOE, tenk, og at de elsker vinden, for da blåser det så mye gøy rundt som de kan jakte på!

Hun er dritsøt! Elsker sånne vippe-ører som ikke ligger bakover. Flott å høre at hun later til å slå seg til ro hos deg, og hvem veit, kanskje agility er nøkkelen til at hun plutselig skjønner "alt"?

Bra han bor ute da.

De øynene... Er han midt i røytinga, eller er det bare fargen på pelsen som gir det inntrykket? Han ser "hullete" ut på kroppen slik mine blir.

Det finnes meg bekjent intet vitenskapelig belegg for at hunder får magedreining dersom de spiser mens de er på tur, eller spiser og deretter fortsetter å forflytte seg. Sjøl har jeg to ekstremt aktive hunder, og jeg gir dem mat undervies når vi er på langtur uten å ofre en tanke på magen. Det eneste jeg tenker over, er at de ikke får voldsomme mengder, så de ikke skal bli signe og treige.

Fy søren, dette synes jeg var helt rått, jeg!

Jeg kjenner en Kaos, en black'n tan shibahannhund som er monstruøst høy! (Legg merke til at jeg skriver høy og ikke stor. Laaange bein og ikkeno masse, men utrolig fin fyr).

For meg er "Luca" Susanne Vega-låta, og ikke Italia. Den assosiasjonen trur jeg at jeg deler med de fleste over 25. Ellers liker jeg Atlas, det er skikkelig hannhund, og også Tellus, sjøl om jeg synes det er et veldig vanlig hundenavn, uten noengang å ha møtt en Tellus. Men Krim, DET likte jeg! Og hva med Skrutt eller Sprock?

Jeg hadde kutta ut spirulina og bare gitt Orijen inntil de vender seg til det. Fôret er ganske hardt for magen, av en eller annen grunn.

Jeg synes det er veldig gøy å se på dere, altså! Og så skjønner jeg at jeg sikkert er kjempelur som alltid har trent sånn rare kjeder med Aiko nettopp for at hun skal lure på hva som kommer, og ha lyst til å henge på for å finne ut. Og jeg blir imponert over at Ops klarer å skille alle disse ordene fra hverandre, for de høres så innmari like ut. Jeg må bruke lys og mørk stemme, raskt og rolig tempo, og prøve å finne ord som ikke ligner, jeg.