SandyEyeCandy

I går tok jentene og jeg en liten "svipptur" ut til det nye huset vi skal flytte til i slutten av april, sammen med Marianne, Marvin og den vesle sjokoladepuddingen. Eieren vil gjerne at vi skal benytte hagen og bli kjent i området, så da gjorde vi nettopp det! Sist vi var der var det mørkt, og vi var heller ikke ute i hagen. Denne gangen stelte jeg litt med bærbuskene og gikk over gjerdet rundt hele tomta. Dette skal bli såå fint! Det er fint å komme fram etter en time på ulike busser, for da kan man sooole seg! Hva skal man si? Aiko er og blir en naturlig skjønnhet! Imouto soooler seg, henne! Jentene er fornøyde med stor hage man kan løpe fort fort i! Aiko er både ballerina og jakthund: Imouto er bare pen og ettertenktsom: Undersøker perimeteren rundt huset: Huset med den DIGRE terassen fra inngangssiden: 100 meter nedi veien kan vi gå tur på en kjerrevei. Ingen mus lever trygt! Snøen på Nordby lukter spesiel godt i følge Aiko: Nå blir det vår tur til fine løpebilder på jorder, snart! "Hæ? Kjøttbolle, sa du? Jeg kommer, mamsen!" Og så rett inn i skogen (nevnte jeg at jeg liker nabolaget?): "Kjøttbolle igjeeeen!" (Legg merke til hvem som ALLTID har mest næringsvett ): Mitt livs lys : Det er ulver i nordmarka, og shibaer overalt ellers: Så dukka den lille linselusa opp: Kjøttbolla kaller igjen : Oversikt over grenda vi skal flytte til:

Aiko og Imouto hilser og sier at de ikke er redd for NOE, tenk, og at de elsker vinden, for da blåser det så mye gøy rundt som de kan jakte på!

Hun er dritsøt! Elsker sånne vippe-ører som ikke ligger bakover. Flott å høre at hun later til å slå seg til ro hos deg, og hvem veit, kanskje agility er nøkkelen til at hun plutselig skjønner "alt"?

Bra han bor ute da.

De øynene... Er han midt i røytinga, eller er det bare fargen på pelsen som gir det inntrykket? Han ser "hullete" ut på kroppen slik mine blir.

Det finnes meg bekjent intet vitenskapelig belegg for at hunder får magedreining dersom de spiser mens de er på tur, eller spiser og deretter fortsetter å forflytte seg. Sjøl har jeg to ekstremt aktive hunder, og jeg gir dem mat undervies når vi er på langtur uten å ofre en tanke på magen. Det eneste jeg tenker over, er at de ikke får voldsomme mengder, så de ikke skal bli signe og treige.

Fy søren, dette synes jeg var helt rått, jeg!

Jeg kjenner en Kaos, en black'n tan shibahannhund som er monstruøst høy! (Legg merke til at jeg skriver høy og ikke stor. Laaange bein og ikkeno masse, men utrolig fin fyr).

For meg er "Luca" Susanne Vega-låta, og ikke Italia. Den assosiasjonen trur jeg at jeg deler med de fleste over 25. Ellers liker jeg Atlas, det er skikkelig hannhund, og også Tellus, sjøl om jeg synes det er et veldig vanlig hundenavn, uten noengang å ha møtt en Tellus. Men Krim, DET likte jeg! Og hva med Skrutt eller Sprock?

Jeg hadde kutta ut spirulina og bare gitt Orijen inntil de vender seg til det. Fôret er ganske hardt for magen, av en eller annen grunn.

Jeg synes det er veldig gøy å se på dere, altså! Og så skjønner jeg at jeg sikkert er kjempelur som alltid har trent sånn rare kjeder med Aiko nettopp for at hun skal lure på hva som kommer, og ha lyst til å henge på for å finne ut. Og jeg blir imponert over at Ops klarer å skille alle disse ordene fra hverandre, for de høres så innmari like ut. Jeg må bruke lys og mørk stemme, raskt og rolig tempo, og prøve å finne ord som ikke ligner, jeg.

Haha, når du bestiller noe som heter "Fleece - långhårig", så trudde jeg du skjønte hva det innebar!

Mens av alle de tusenvis av bøkene jeg har lest, så står denne for meg som en av de mest gripende noensinne. Denne har også jeg begynt på fordi jeg elsker desi-litteratur og håpa denne kunne gi noe av det samme, men den var litt for biografisk kanskje, for jeg har lagt den fra meg pga lite engasjement og må vente til alle de andre bøkene er lest først.

Du, det er arYa, altså... Akkurat som Meera er mEra, og ikke Mira...

Jeg liker IKKE sjølbiografier, fordi de stort sett er ekstremt dårlig skrevet, synes jeg. Så her får du reinspikka tåredryppende, hjertenskjærende og hulkende skjønnlitteratur, men overhodet ikke noe chicklit! "Balansekunst" - Rohinton Mistry "Dame går til lege - mann går på by'n" - Kluun "GUtten som hadde svaret på alt" - Vikas Swarup "Broene i Madison County" - Robert James Waller "Det usynlige fjellet" - Carolina de Robertis "Hestehviskeren" - Nicholas Evans "Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede" - Jan Wiese "Mengele zoo" - Gert Nygårdshaug (Dette er sånne hulkebøker, av ulike årsaker, siden du ba om det).

Har du trykka på linkene, da? (Du må ha FB-konto for å se filmene).

Det er ikke bilder, det er lenker til filmer.

Åh, dere leker akkurat sånn som jeg gjør med mine, med dytting og herjing!

Åh, skjønneste små sjokoladepuddinger!

Ja, her er altså saken om "ulven" på Grorud i 2009: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590537

En ulv som ikke er vokst opp i domestiserte strøk (som nevnte rumenske ulver) ønsker ikke kontakt med mennesker. Den kommer ikke til å luske rundt i marka i påvente av en saftig hund å sette tenna i, der dere kommer brakende gjennom skogen. Denne ulven (om det er en ulv) har tatt hunden om natta, og prøver nok å holde seg unna mens det er dagslys, vil jeg tru.

Jeg husker bare at eieren av grønlandshunden sto fram i avisa og forklarte at bikkja hans hadde kommet seg løs og at det var den som var ute på vift og blei tatt bilde av.

Det viste seg å være en grønnlandshund...

Jeg må legge til en ferieplan til! Siste helga i juli skal nemlig Aiko og jeg på "lydighetskurs" hos Borderen!

Aaa, da er jeg med. Vi møtes på plassen utenfor der, som forøvrig heter Fredrikkeplassen.