Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit.