SandyEyeCandy

The Mother of Dragons has arrived!

De røde farer og jeg er ute på tur, og jeg er så glad nå at jeg nesten gråter, noe Aiko skjønner lite av. To tisper er jo helt perfekt!

Et forslag kan være å bytte ut godbitene med ister, eller biter av kjøtt. Da bruker du ikke opp plassen i magen på uvesentligheter.

Men nå har det gått 30 minutter siden Tyrion blei født! Hvor blir det av dragen vår?!?

Fett er energi også, så hvis målet aleine er å få henne opp i vekt, kan du med fordel bare gi mer av den normale maten (hvis hun spiser den) . Smør synes jeg blir litt drøyt, men synes paradoksalt nok ikke at smelta smult er noe problem å ha over halvfrossen vom eller tørrfôr. Laks er supert, men fløte kan være litt heavy å fordøye. Jeg gir Imouto mat med isterbiter eller smult over. Hun får høyenergi tørrfôr og kyllingvom (fordi den med laks ikke er så god, åpenbart), med lakseolje. I tillegg får de en del koteletter og marmorerte oksekjøttbiter.

Av mine to er den digre, treige som spretter avgårde i vill feiring etter å ha bæsja, mens den lille superaktive bare spaserer videre. Aiko blir helt åpenbart veldig, veldig fornøyd med seg sjøl og må feire litt.

Har du sett den tråden jeg lagde om Aiko i sommer? Der fikk jeg kjempemange gode svar.

Kan jeg ombestemme meg og ønske meg kelpie i stedet? Gutt med stjerne på brystet, hører dere?!?

Det er ganske spesielt å ha to hunder av samme rase, søstre tilogmed, hvor den ene helt tydelig tømmer dem så det spruter ut på snøen idet hun går nr to, mens den andre som har like hard avføring pga råfôret, lekker på denne måten. Det blir som sagt veterinær på oss. Takk for alle innspill!

Nei, det hadde ikke falt meg inn engang før noen nevnte det her, haha! Jeg tviler på at jeg får henne til å spise noe med havrekli i, men nå er hun jo kastrert, så det er litt lettere å gi henne mat. Det lukter ikke så grusomt som alle skal ha det til, men det er helt "feil" lukt på en måte. Fiskeslo og salmiakk minner det meg om, så det høres ut som din har lekka litt, ja. Hun viser ikke ubehag/smerte, altså, hun bare føler at hun må vaske det bort når det lekker. Hun er aldri opptatt av bakparten sin ellers, bortsett fra når vi leker og hun svinger med rompa. Men ja, jeg er helt enig i at en tur til dyrlegen for å tømme og bli vist er bedre enn hele sirkuset dersom noe utvikler seg i feil retning. Jepp, det blir veterinær på oss.

Vi har nok en ganske spesiell turform. Aiko viker aldri fra min side, og stopper ofte og venter på meg. Imouto har jo en helt egen agenda, men kommer alltid når jeg roper. Men jeg roper veldig sjelden, jeg forventer at de holder seg i nærheten, og de gangen Imouto stikker på jakt, så sier jeg ifra til henne hvilken retning jeg går, og så går Aiko og jeg dit. Ofte står Imouto da foran oss på stien og venter, hehe. Vi møter ekstremt sjelden andre hunder, for vi er veldig sjelden innom stier. Begge løper stort sett bort for å hilse, men fordi jeg ikke stoler på Aiko i møte med mindre og yngre hunder (som uansett aldri er på tur der vi er på tur, fordi det fysisk ikke ville gått), er jeg veldig flink til å være føre var og be henne vente heller enn å kalle henne inn. Merkelig nok fungerer det bedre. Imouto har jeg ikke sjans til å kalle inn dersom det dukker opp en hund, og ikke sjelden tar den møtende hunden og Imouto seg en gøyal svingom sammen. Det er jo bare fuglebikkjer som kan holde tritt med henne. Jeg har de feks ikke løse rundt Sognsvann nettopp fordi jeg ikke kan kalle dem inn i møte med andre hunder, men det er det dessverre bare jeg som tenker på akkurat på den runden. Nei, kanskje ikke akkurat nå, men en gang skal Kuma selvsagt ha en livspartner. Ja, er hun ikke skjønn der? Jeg fikk jo Imouto som en kompensasjon fordi Aiko har en medfødt skjelettdefekt. Sommeren 2010 var jeg sikkert på at hun måtte avlives idet snøen kom, for jeg måtte bære henne ned alle trapper og hun var generelt ganske uttafor motorisk, blei ekstremt fort sliten og var ganske utilnærmelig og i sin egen verden. Men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall ikke skulle gi henne opp uten å prøve alt, så vi satte i gang med et ganske vanvittig treningsregime. Fordi hun er en shiba må det jo legges opp til at hun skal lykkes og ikke minst bli motivert , da trening i seg sjøl ikke gir henne noe. Og hva slags fysisk trening passer for en shiba? Jo, det er selvsagt å løpe mongis i skogen og bygge både sjøltillit og motorikk ved å finne lure veier og løse utfordringer, og som en bonus vokser musklene som støtter opp skjelettet og gjør henne stødigere og friskere. Idet Imouto kom kunne jeg jo ikke slutte å trene med Aiko, så jeg putta knertis i sekken og dro ut i skauen som vanlig og prøvde å være flink til å fortsette å trene. Det viste seg jo fort at forskjellene på de to var ganske formidable, for ikke bare er Imouto en frisk og sunn shiba, hun er også på den mer ekstreme enden av skalaen hva gjelder fysikk, energinivå og ikke minst motorikk. Hun har virkelig INGEN fysiske begrensninger, og sjøl om Aiko og jeg var på tunge og krevende turer mens knertis var valp og satt mye i sekken, er det først etter at Imouto fikk vise oss sin verden at turene virkelig har tatt av. Mens jeg må rappellere Aiko ned skrenter, stuper Imouto ned med nesa først, og idet vi møter en vegg, trenger jeg bare si "opp" og se hvordan de begge kravler oppover. Aiko må kanskje få et puff i stumpen fra tid til annen, mens Imouto bare gjør ting. Vi følger jo ofte spor, og rådyr er ganske mye kulere å følge etter enn elger, så derav mottoet om at hvis rådyret kan, så kan vi. Flinke ettersøkshunder finner nemlig veien uansett. Dekkhåra er jo strie og stive, mens underulla er veldig mjuk og deilig. Du kan sammenligne pelsen til Aiko med en sånn lodden, gammel teddybjørn, og hvis jeg stikker fingrene inn i låra hennes, så blir det stående igjen hull i pelsen. Imouto blei kalt fleeceløven som valp fordi hun var helt hinsides deilig å ta på, og hun er fortsatt ekstremt mjuk, fluffy og deilig. Jeg bruker ca 15-20 min hver morgen på å ligge og stryke, kose og dyppe fjeset i kroppene deres. Så hyggelig.

Hun har lekka sånn her hele livet... I alle fall etter at hun fikk sin første løpetid. Det pleide å skje bare innimellom, men nå synes jeg det er noe på gang nærmest hver kveld.

Nei, det kommer slett ikke væske ut når jeg gjør sånn, det er det som er problemet... Men i morgen er det på med engangshansker og prøve! Først uten finger, og så med hvis det ikke fungerer...

Jeg skal prøve sjøl... Med finger og alt... For jeg vil helst skåne henne for flere utrivelige dyrlegebesøk.

Jeg prøver å bruke det litt mot Aiko. "Det er ikke lov å gruse lillesøstra si sånn!", sier jeg. Hun jobber med seg sjøl og blir stadig bedre.

Mine er jo faktisk søsken.

Haha, nei, herregud!

Ja, også jeg skjønner at dyrleger flest er "flinkere" enn meg, spørsmålet var mer om dere trur de faktisk får noe ut når jeg ikke gjør det. Hvordan gjør jeg vondt verre? Hun prøver ikke å sette seg eller noe, hun bare står der. Og grunnen til servietten er at jeg får ånden over meg idet stanken sprer seg i stua, gjerne etter at jeg har spist middag med serviett. Jeg holder servietten foran analåpningen mens jeg klemmer. Ah, det må jo gjøre litt vondt, det vil jeg jo ikke at hun skal oppleve... NEI, jeg stikker ingenting inni der, herregud!

Joda, men det kommer ikke ut nok til at det er full tømming, på en måte. Det virker som hun bare lekker litt. Og du har åpenbart ikke vært innom tråden deres i det siste for å sjekke ut bilder fra siste tur. Å fy flate. Akkurat nå er jeg veldig glad bikkja mi veier 11 kg, for jeg antar at mengden analsekret står i forhold til størrelsen.

Denne hunden min Aiko, altså. Hun som er så pen og blid hele tida. Hun lekker analsekret, gjør hun. ****** ekkelt, om jeg skal si det sjøl. Måten jeg oppdager det på, er at hun blir veldig opptatt av å vaske seg i rompa, og idet hun begynner med det, sprer fiskelukta seg i rommet. Hun tømmer dem åpenbart ikke når hun bæsjer. (Imouto gjør derimot det, og jeg kan se hvordan de tømmes). Jeg har sett henne tømme dem en gang, og det var i sommer da hun holdt på å dø av kolikk og tarmslyng. Da bare rant det ut idet hun kollapsa. Hun er en særdeles letthåndterlig hund, så jeg prøver stadig vekk å tømme analkjertlene (har sett på tutorials på youtube og alt), men det kommer ikke en dråpe ut, og hun snurper igjen idet jeg kommer med servietten. Hvor sannsynlig er det at en veterinær klarer å tømme dem når jeg ikke får det til? Jeg drømmer om en kveld uten fiskeslo...

Ja, det høres ut som det er akkurat der dere skal være. Sjøl skal jeg være på Hunderfossen med gode venner, jeg, grille, gå tur i skogen, sitte i sola og se på vakre hunder mens mine egne leker og koser seg, kanskje stille en hund eller to, og kose meg glugg.

Jeg har prøvd meg ut på et par saueskinn uten videre hell. Høyst sannynlig er det trommelen min som er helt på trynet, men problemet er at saueskinnet bli så tungt at det ikke blir sentrifugert ordentlig, og det renner kaskader av vann, blir bittelite og hardt, og bare skikkelig fælt etterpå.

Vi har et ganske kjekt raseleksikon for disse tingene, altså...

Haha, veldig kult bilde!