SandyEyeCandy

Om noen kjøper katalog i dag, kan jeg kanskje få vite navnet på de to voksne shibaene? Takk takk!

Det må være så deilig å endelig kunne ta på henne, og den deilige, lille valpekroppen!

Man MÅ ha tre. Og det tar ikke årevis, altså, bare noen mnd.

Jeg er med deg, Pim og Pia i tankene gjennom natta!

Han er så søt når han har raptus! Og så flink han er til å vente på deg heller enn å stikke av for å drepe ting eller utforske på egenhånd.

Jeg er så utrolig glad på dine vegne at du har folk til å gjøre alt dette for deg! Det kommer til å bli helt fantastisk. Jeg låner forresten bildet av Pippin for å vise venninna mi som nå har wheaten-valpen Milo på 9 uker.

Jojo, hunden er flink og pen og sånn, men hver gang jeg ser dere gå agility, så er det egentlig mest deg jeg blir imponert over, Mokken. Du er så sinnssykt flink til å posisjonere deg riktig, og ikke minst være rolig og tydelig på banen mens infernoet av en Harly fyker rundt.

Haha, her ser han HELT ut som min Aiko i uttrykket! Rampetroll!

Haha, hun var litt ekkelt i starten, tenk, hun derre digre, svarte! SÅ skjønn når han legger seg ned på trappa og ser på deg... Og jeg liker at kameraet allerede har fått en Geo-suss!

Det vil sikkert Marianne, Marvin og Dany være med på, men mine er sånne jakthunder som ikke kan være løse i skogen akkurat nå pga kill, kill, kill, så de kan vente hjemme i hagen, for de er ikke så pene med halsbånd og kobbel på, hehe. Men det er jo sjokofanten som er stjerna, så det er HELT greit. Det er Marianne som har kommet opp med det, altså, rett skal være rett.

Skjønner, beklager misforståelsen. Det er da ingen som er skråsikre på når tidspunktet er riktig? Jeg veit i alle fall at det vil være vanskelig å vurdere, men nettopp derfor er det viktig for meg å ha en plan, fordi det kommer til å være så uutholdelig å måtte ta den avgjørelsen når dagen kommer. Derfor blir det viktig å ha noen kriterier å gå etter, spesielt når en har en hund som er under daglig form-evaluering.

Nå er det vel egentlig "ingen gjenboere" det står, eller? Det betyr i alle fall at det ikke er noen som bor så nære at de kan se inn til deg, forstå det den som kan.

Altså, du må gjerne komme hjem til oss og ta bilder av sjokofanten "vår" også, altså. Og gjerne ha med de røde farer og Marvinus på et par av bildene også.

Herregud, jeg føler sånn med deg! Jeg gruer meg så vanvittig til den dagen jeg må avlive min eldste hund (som på nåværende tidspunkt snart blir 3 år). Hun har sammenvokst lendevirvel og bekkenbein, og går følgelig litt rart (som med bleie) og er en del treigere motorisk enn andre av samme rase. Hadde hun ikke vært en shiba, trur jeg nok hun hadde måttet bli avlivet sommeren 2010, for da var det virkelig ille. Jeg har laget en avtale med meg sjøl om at den dagen Aiko er ferdig med å leke seg gjennom livet, så skal hun få slippe med flagget til tops. Det kan skje om en uke (sjøl om det er tvilsomt), eller det kan skje om 8 år. Det vil uansett være ganske lett å se, vil jeg tru, iogm at denne hunden gjør utrolig mye ut av seg, er ekstremt kjærlig og hengiven mot flokken sin, leker, tuller og tøyser hver eneste dag, og er veldig aktiv fysisk. Jeg synes ToneM sier det så vakkert, og jeg vil gi Aiko den siste gaven for å hedre det fantastiske livet vi deler og har hatt sammen. Hun skal få slippe å være dårlig, redusert og ikke være fri, bare fordi jeg skal klynge meg til den fysiske tilstedeværelsen hennes en kort stund til. Jeg håper du ikke lar hunden din bli lam en gang til, det er ikke retteferdig overfor hunden i det hele tatt. Jeg tenker at jeg ville latt den avslutte livet med deg mens den har det greit, når du likevel veit at dette ikke vil gå over.

Knertis er 1.5 år og kan fortsatt bare "dekk" hvis jeg viser henne med en ball eller noe annet gøy, men da er det til gjengjeld klaskedekk. Og så kan hun "legge seg", og da er hun sånn søt, bløt og tung i kroppen. Men åssen shaper man inn dekk på ei bikkje som aldri legger seg ned, men er på er hele tida...? *Sukk*

Men du veit, når valpen din blir BIR, så er det ikke så lenge å vente til gruppa for henne!

Greit, det blir dalmatiner jeg skal ha. Hun er så fantastisk søt idet hun legger seg ned og frambeina sprer seg til alle kanter!

Du trykker på lenka som viser hele programmet.

Gud, jeg ler av hvordan hun danse-dodger forsøket på å amme!

Altså, takk, trur jeg. Men det hører med til historien at jeg aldri har fått Aiko gjennom et helt lp-program på konkurranse, da.

Det var en gang ei jeg blei kjent med på sonen var usikker på om hun skulle beholde den ene hunden hun hadde på deleie da den nye valpen (bare noen mnd yngre) skulle komme. Grunnen var at hun var litt redd for hva reaksjonene på sonen ville bli med to valper så tett i alder. Jeg blei rystet, for å si det sånn. Hun retta forøvrig ryggen og gjorde selvstendige valg, og lever godt med alle sine hunder den dag i dag.

I Aiko sitt tilfelle har den vanvittige blodtørsten roa seg betraktelig. Hun var helt manisk før, alt som rørte på seg måtte drepes (ja, alt), mens det nå er mulig å gå ute med henne mens det blåser uten at hun røsker av seg nakken fordi et blad kommer forbi. Hun blir 3 år i august (og god i spor fortsatt, hehe). Det er jo nærliggende å anta at Nitro føler at han må ha noe å drive med nå som Chanti er borte, og katter er jo ålreite dyr å fokusere på.

Alltid vært veldig opptatt av dyr, og vært sånn irriterende dyrenes vokter. Vi hadde aldri hund hjemme, men jeg gikk turer med andres, og har alltid hatt et veldig naturlig og avslappa forhold til dem. Holdt aktivt på med hest fra jeg var 10 til 25. Når jeg var ferdig med å reise etter vgs og hadde tatt bachelorgraden, begynte jeg å researche hunderaser. Hadde veldig lyst på valp etter verdens mest fantastiske rottweilertispe, men det passa aldri med hva slags valper hun fikk og når, i tillegg til at jeg aldri turte å gutse på og faktisk gå for en rottis som førsteganghund. I tillegg måtte jeg være sikker på at allergien min ikke ville slå ut sånn at jeg måtte kvitte meg med hunden igjen. Etter flere år bestemte jeg meg for at NÅ måtte det bli hund, for da var jeg ferdig med feltarbeidet til masteren min og skulle bruke det neste året på å skrive. Og så blei det shiba. Nå har jeg to hunder, har prøvd ekstremt mange hundesporter, kommer høyst sannsynlig til å ha et lite oppdrett, og skal ha både brukshund (men hvilken?) og saluki når jeg blir stor, i tillegg til shibaene.

For det første er jentene mine fra Japan, tenk (eller strengt tatt Espa, men details, details ), og for det andre krever barn et ønske om unger, og dersom dette ikke er på plass, men en velger å stå løpet ut og få ungen likevel, involvering av en mann, og dersom dette ikke er interessant, ganske mange penger for å reise til danmark på kunstig inseminering, og dersom dette ikke er aktuelt, laaange ventelister for å få assistert befruktning i Norge. Og jeg har ingen av delene, eller et ønske om noe av det.

Hallo. Vi er hundemennesker. Barn er ikke med i ligninga.