SandyEyeCandy

Hvis dette problemet er størst på trening, ville jeg kommet i god tid før sjølve treninga og latt han lukte fra seg, og deretter kreve jobbing effektivt når det faktisk gjelder. Dette er ikke nødvendigvis hva jeg ville anbefalt en med en førerorientert hund, men det er jo ikke akkurat det noen av oss har. Det høres forøvrig ut som du har en skikkelig hannhund-gris, så det å unngå at han henger seg opp i lukter og i alle fall ikke får sleike på noe, er jo helt vesentlig.

Å, Mari! Jeg har aldri møtt noen av dere, men har liksom hatt dere som tvillingskjeler på andre siden av veien, og sitter nå på kontoret mitt og gråter for dere begge, men mest for deg som må bli igjen uten henne. Aiko ligger på sofaen og aner fred og ingen fare. Hun kommer til å bli våt i nakken sin nå.

Jeg har en hund som tidligere tidvis skulle drepe alt hun så, både pga jaktinstinkt, stress rundt løpende hunder, ressursforsvar og en vanvittig hormonubalanse. Da snakker vi valper, blader, katter, fugler og the works. Hun jager heldigvis ikke biler eller sykler, men hun kan tidvis fint ønske å hoppe på andre hunder i vill blodrus (forutsatt at hun får sjansen, noe hun selvsagt ikke får i nevneverdig utstrekning). Jeg sier ikke dette for å skryte av hvor gøyal og gal shiba jeg har, men fordi jeg kjenner meg igjen i problemet med uforutsigbarheten og blokkeringa. Det å rope eller plystre eller klappe i hender eller you name it er fullstendig fåfengt. Det eneste som "hjelper", er å røske tak i henne, holde henne fast og kreve øyekontakt (innimellom akkopagnert av et primalt brøl fra undertegnede), og holde henne sånn til hun blir rolig i øynene og puster normalt. I dag kan jeg styre henne i mye større grad med stemmen, og legger selvsagt til rette for at ikke disse ekstremitetene skal komme til overflata. Jeg har resignert. Primitive instinkter - primitive verktøy. Og jeg trener med klikker.

Næmmen? Skal høre med ei jeg kjenner som har ei hytte på Movatn, jeg.

Jeg synes alltid du har så aktive dager, jeg! (Og på lørdag er det min tur til å vokses, gruer meg noe vanvittig!)

Haha, jeg elsker løpetulling-bildet! Mana ser fortsatt ut som en tegneseriehund.

Det er så gøy å se hvor mye fint dere lager, lykke til med storsatsing på FB og greier!

Jeg anbefaler denne kennelen, som jeg igjen har fått anbefalt av ei jeg traff på blodsporkurs som stilte med en av sine storpudler: Ars Nova.

Gud, så søt hun er, sjøl helt utslått. God bedring, håper natta går greit.

Jeg er veldig sinna for at jeg har valgt de der røde farene akkurat nå. Tenk så fint det hadde vært med en liten skokk høner hjemme hos oss? Det burde jeg tenkt på for 3.5 år siden da jeg bodde i Oslo og så etter valp.

Haha, "gamla" mi! Ja, jeg har jo det hundehuset som skal flyttes inn i hundegården, og skal gjøre det deilig der inne for henne. Tenkte at det nettopp da jeg skal sitte der sammen med dem, sånn at hun skjønner at det er stas å være der inne. Tenker at jeg også skal sette en lenestol ut dit skjerma under tak, sånn at sofagrisene kan slange seg der. De verken uler eller holder på til vanlig, bortsett fra at Aiko kan bli litt ensom i hjertet sitt når hun er bundet fast. I verste fall får Aiko forbli innehund, mens Imouto kan trone i ensom majestet i hundegården.

Jeg har gått på kurs med veldig mange forskjellige, og den eneste gangen jeg måtte be spesifikt om å få gå på kurs fordi vi ikke hadde tatt valpekurs hos samme instruktør, viste seg å være det mest bortkasta kurset jeg noengang har betalt for. Stort sett går det helt fint å shoppe kurs hos ulike, men når hundeskolene eller -klubbene setter krav om feks bronsemerket i lydighet før start på agilitykurs, så er det nettopp for å sikre et minstemål av kontakt mellom hund og fører.

Jeg pleier egentlig å dille veldig lite, men det er så typisk meg å ha store planer og tenke gjennom alle eventualiteter, for så å se på hundene og innse at de bare gjør som de skulle helt fra starten av. Takk for godt innspill, er helt enig med deg i alt du skriver. Jeg vil helst at det at de er i hundegården skal være akkurat det samme som ellers, bare at de nå er ute. Inne ligger de nemlig på sofaryggen og ser ut, og sover jevnt over.

Jeg hadde dratt til dyrlegen om bikkja ikke fikk puste, spesielt når hun har gått så lenge på antibiotika uten bedring.

Aaa, skjønner.

Ja, det glemte jeg jo selvsagt å skrive. Har tenkt til å gi dem noe skikkelig saftig og godt å tygge på også sånn i starten (kanskje faktisk begynne å gi dem frokost der når de skal stå der hele dagen?), og kanskje holde på med litt hagestell sånn at de ser meg også. Lurer på å henge opp en taukveil også, for på hytta til Marianne i sommer, var det å jakte på tauhuska (sånn kveil med knute på) hysterisk kult og eneste måten å fange inn knertisen på når hun stakk av.

Prosjekt hundegård er rett rundt hjørnet, og jeg tenker litt på hvordan jeg skal vende jentene til å være der. Siden vi flytta ut til Vinterbro, har de blitt vant med å være ute fra jeg kommer hjem fra jobb i 16-tida og nærmest til vi ordner oss for kvelden rundt 21. Imouto på 2 år vil helst ikke inn, hun kan godt være ute i 8-9 timer på fridager, og tidligere måtte jeg ta i bruk ganske utspekulerte metoder for å lure henne inn. Aiko på 3 år er også ute, men vil etter noe tid legge seg på trappa eller verandaen, og spretter opp for å komme inn om jeg åpner døra. Hun er også den av dem som kan føle seg litt ensom om de blir bundet ute i langline om Marianne og jeg ikke har tid til å følge med på dem hele tida. Ellers er de veldig kule hunder som klarer seg sjøl. Da vi var på besøk hos Bikipile for en stund tilbake, satte jeg dem rett i hundegården da vi kom fram, og der satt de på toppen av hundehuset og titta i flere timer, uten problemer. Huseieren vår kom med tips om at hun pleide å sette seg inn i gården sammen med hundene i starten for å lese eller strikke, og jeg tenker at det kan være en grei måte å starte på, og dermed drive hjemme-aleine-trening, bare ute i gården i stedet. Målsetninga er at de skal kunne stå der på dagtid mens jeg er på jobb. Er det noen her som har noen gode stalltips? Det jeg synes er den største utfordringa, er at ingen av dem er gamle ringrever på å stå i hundegård, og heller ikke har selskap av en stoisk rolig hundegårdshund.

Så flott dere har det! Har Milley veldig mye pels til malle å være? Har aldri sett en med så mye underull før.

Skal du ha en bebis etter Rio?

Stiller knertis i åpen klasse.

Dette har Trym&Tuva tidligere skrevet:

Blir mye vasking her, men om du har lyst til å vaske ut av en liten, rein og velholdt leilighet på Eidsvoll på søndag, så har du mulighet til det.

Gratulerer så masse!

La oss nå ikke kimse av blodsporprøver heller! Jeg har to "naturlige sporhunder" som har gått til to nuller hver seg på bevegelig prøve, så det er ikke BARE å ligge etter i lina, altså!

Jeg har i dag jentene ute i hagen fra jeg kommer hjem fra jobb i 16-tida til vi legger oss/gjør oss klare for natta i 21-22-tida. I løpet av dette tidsrommet går vi selvsagt tur eller sykler. Det sier seg sjøl at jeg ikke får vært sammen med dem alle de timene, og de holder jo på for seg sjøl. Imouto vil helst ikke være inne i det hele tatt, til det er jo verden for spennende, mens Aiko gjerne ligger på trappa og slapper av, og kommer med et lite klemt om hun vil inn. Da pleier jeg å rope på knertis også, for hun kan få litt freske ideer om hun blir overlatt til seg sjøl. Jeg ofrer ikke en tanke på det at de er aleine ute i hagen uten meg, men er bare utrolig takknemlig for muligheten. De ligger jo ikke i samme sofa som meg inne en gang, men klarer seg sjøl og er veldig fornøyde med utefasilitetene. Håper å få satt opp hundegården før det blir skikkelig kaldt, sånn at de kan være ute på dagtid. Aiko vil nok da kreve litt tilvenning på å stå ute, mens Imouto nok vil digge det. Da vi var på besøk hos Bikipile i Uvdal var de ganske fine, for der blei de satt i hundegård med en gang, hvor de hoppa opp på hundehuset og satt der og titta i flere timer, uten noen problemer.