SandyEyeCandy

Caminante! "Den som går veien".

By 200!

Hvorfor skal du ikke bruke det sjøl?

Si fra hvis dere vil fortsette på Loette, for jeg har en uåpna pakke med 3 brett i som jeg vil bli kvitt for en hundrings pluss porto.

Shibaer må ha kjent HD-status. That's it (i tillegg kommer selvsagt NKK's anbefalinger om alder osv). Jeg ønsker meg: Kjent patellastatus Fri for HD Fri for AD Øyelyst 2 x excellent på utstilling, hvorav en må være oppnådd etter fylte 2 år Gjennomført MH Grunnen til at jeg ønsker meg så mange momenter på en ekstremt funksjonsfrisk rase uten nevneverdige helseproblemer, er for å luke ut de som helt ukritisk tenker at fordi de eier en tispe og en hannhund, så er det bare å smelle på et kull, eller i de tilfellene hvor de er så forelska i sin egen hund at de selvsagt mener at hun burde ha kull. I tillegg er det ikke til å stikke under en stol at det finnes mye "spennende" gemytt på bikkjene, både fordi de blir for lite håndtert som små og tillates å bli sære drittbikkjer, og også fordi mange oppdrettere ikke er så opptatt av mentalitet. Ved krav om kjent mentalstatus ville de blitt tvunget til å se hundene sine og det de avler fram på en annen måte enn "hverdagskosen".

Ta kontakt med Bikipile her inne, de har rimelig god koll på gråbikkjene, og så jakter de med shibaene sine løse i skauen også, bare så det er nevnt...

Nå er det ikke så veldig mye til jaktmotivasjon for en ettersøkshund i å leite opp ei annen bikkje, men kanskje det funker for noen?

Det skjønner jeg godt, og hele poenget mitt er at dersom du begynner på et profesjonsstudie-løp, må du være uhyre motivert og vite hva du vil. Dersom du har lyst til å opparbeide deg et sett med generelle, men svært anvendelige ferdigheter, kan du vurdere en rein akademisk bachelorgrad. MÅ du begynne å studere nå da? Jeg begynte ikke på bachelorgraden min før jeg var 23, jeg. Og igjen: Jeg ville sjekka ut ulike ingeniørutdannelser om jeg var deg.

Jeg ser ganske lik ut som sist, altså, men liker disse bildene av meg og hundene veldig godt, så jeg deler de her: Dette er tatt av Irene Nyrud, og viser hvor glad Marvin og jeg blei da han blei BIR og Norsk vinner 2012 på Dogs4 All, hvor jeg var så heldig å få vise han: Samme utstilling, annen dag, egen hund. Bilde tatt av May-Iren Nordnes. Synd den peneste bare viser rompa si.

Lykke til, er med i ånden!

Hvordan er huden din på Synfase? Fin, lett kvisete, eller med store svulster under huden...? "Noen jeg kjenner" lurer veldig på å finne et alternativ til de hun nå må begynne på for å få orden på huden igjen, nemlig.

Jeg er fullstendig klar over hva du jobber med, var derfor jeg tok et linjeskift før jeg forklarte for de som ikke veit hvordan sprøyta blei satt. Vel, noen er rett og slett barskere enn andre...

Ja, det er bittelitt kinkig å stikke rett i nerva... Har innimellom lurt litt på om isjasen min blei litt kickstarta av de stunta Jane og jeg dro. Rompeballen deles i fire med en horisontalt og en vertikal linje over rompeballen, og så settes sprøyta i ytre øverste felt.

Du må ikke nødvendigvis til lege, du må bare få sprøyta satt av en som er trent på å sette intramuskulære (?) sprøyter. Det kan de feks sette på et hvilket som helst legekontor, da de i luka kan ordne det for deg. Da jeg begynte med p-sprøyte bodde jeg sammen med min helsesekretær-venninne, og hun satte på meg, og lærte meg å sette på henne. Jeg har også beinskjørhet i familien, men det var ikke noe problem. Det er bare enda en av bivirkningene du kan risikere å oppleve, som jo er mye mindre akutt dramatisk enn feks blodpropp, som er en reell trussel når en går på p-piller. Første periode med p-sprøyte var uproblematisk sett bort i fra lette blødninger i ca 4 uker, mens da jeg begynte på det igjen i midten av 20-åra la jeg på meg 10 kg. De blei borte da jeg slutta.

Ikke skryt på deg noe, jeg har livlige indre bilder om den der SM-drakta du skremte daten din med.

Jeg hadde ikke mensen da jeg gikk på p-sprøyte.

Haha, det la jeg også merke til!

Du, gamla, grunnfag opphørte å eksistere i 2003, altså. Ikke forvirre en ung sjel med utdaterte termer.

Ja, altså, på sånne hygieneting sentrert rundt de nedre regioner har jeg maaange diller, men de forteller jeg ikke om her, altså.

Hva med å få forstørra opp et fint bilde av bikkjene (eller noe annet, selvsagt, jeg har hørt om folk som gjør det også ) på lerret og henge opp?

Først og fremst tenker jeg at det er viktig med en personlig kartlegging av hva du føler du er god på, og hva du får mest motivasjon av. Dernest er det greit å snevre ting inn, for det at du liker å danse er ikke så veldig relevant med mindre du har gjort det siden du var bitteliten og kunne tenke deg å jobbe som pedagog etc, bare sånn som et eksempel. Deretter er det nok greit med en realitetsorientering. At du er opptatt av ting rundt deg sier noe flott om deg som en engasjert person, men det gjør deg ikke nødvendigvis til en god menneskehjelper. Det er nok av folk som begynner på veterinær-, lege- og psykologstudiet fordi de kan, ikke fordi de brenner for det framtidige virket de skal utføre, så med mindre du alltid har vært en person som folk tyr til for råd, støtte og innspill, og som framstår naturlig tillitsvekkende og trygg, så er vel neppe psykologistudiet veien å gå. Det krever nemlig at du faktisk har en grunnleggende nysgjerrighet for å forstå og hjelpe mennesker til å finne veien ut av situasjoner og problemer, og at du er villig til å drive med dette i store trekk resten av ditt yrkesaktive liv. Jeg understreker at jeg her snakker om profesjonsutdanninga. Du er jo aktiv i politikken, har du vurdert å studere noe som kan spisse kompetansen din innen dette feltet, som feks samfunnsgeografi, statsvitenskap og rettssosiologi/kriminologi? Å ta en bachelor på universitetsnivå gir deg utrolig mange muligheter, men er også svært utfordrende mtp at du må selge deg inn til arbeidsgivere som ikke nødvendigvis veit hva kompetansen din består i. Du får et sett generelle egenskaper som kan brukes overalt, og får samtidig, avhengig av slags emnesammensetning du velger, også undervisningskompetanse og fordypningskunnskap innenfor et eller flere fagområder. Det som er vesentlig, er at det jeg snakker om her er teoretiske utdannelser hvor du må være innstilt på å jobbe akademisk med tekster og kildemateriale, hvor egen motivasjon og innsats er avgjørende for både resultat og verdien du sitter igjen med. Det er ingen på "gruppa" som drar deg gjennom eller lærere eller studieveiledere som ringer deg om du begynner å henge etter, for å si det sånn. Hvis jeg ikke hadde vært en standard språk-mennesker-samfunn-person, hadde jeg definitivt tatt en ingeniørutdanning. Det er nok den veien som hadde gitt meg de formelle verktøyene til å jobbe med de tingene jeg mest av alt ønsker, men som jeg i nåværende stilling kun får gjort i liten skala.

Dette kan vel Aslan en hel del mer om enn meg, men jeg trur vel det dreier seg om nettopp det du peker på, Synnøve, hva slags effekt det å fravike rutinene eller opphengene har på deg. Hvis ting blir "feil" eller "ødelagt" av at noe ikke gjøres i henhold til det fastlagte mønsteret, kvalifiserer det nok til tvangshandling.

Jeg trur jeg skal vise dette til fine mannen, som mener jeg har i overkant mange gøyale oppheng. Forøvrig er det veldig mange ting dere nevner som vel neppe kvalifiserer til tvangshandlinger, men mer mot vaner og "oppheng". Dersom noen/noe/jeg kommer borti navelen min, eller jeg ser navler på tv (husker dere den GRUSOMME reklamen for noen år tilbake for noe mageregulerende, hvor navlene SNAKKA?!? Jeg blir fortsatt dårlig!), blir jeg uhyre uvel og må krøke meg litt sammen og liksom beskytte mageområdet. Navelen kan ikke berøres, overhodet. Samme med strupehodet, og jeg orker heller ikke at andre berører disse stedene på egen kropp. Eller snakker om det. Fysj. Jeg MÅ vaske hender hver gang jeg kommer hjem eller før jeg skal spise (eller ved håndhilsing, eller om jeg må bruke andres tastatur), spesielt på restaurant. Men dette jobber jeg veldig med, og jeg kan nå gjennomføre et helt måltid fra vi kommer inn på stedet til vi går, uten å avbryte hyggen med å vaske meg. Men jeg tenker MYE på det inntil maten står på bordet. Jeg har ingen rutiner som MÅ følges eller rekkefølger som ikke kan fravikes. Men jeg har jo selvsagt visse ting jeg liker at er på den ene eller andre måten.

Så utrolig søt! Han ser ut som en corgi med de ørene!

Jeg har en veldig god krem fra Avene (kjøpt på apotek) som er for de med sensitiv hud. Veldig god, merker ikke at den blir tatt på eller er der engang.