SandyEyeCandy

Her er det full fest som vanlig. I kveld måtte jeg ut og hente dem i hagen, men så er det "bare" -13 her nå også da. Så lenge de holder seg i bevegelse, så går det greit nærmest uansett hvor kaldt det er. Jeg smører meg med kuldekrem og tusler etter. De kan ikke gå med potesokker, for det er langt under deres verdighet, og dekken hindrer bare veksten av isolerende underull, så her kjører vi commando hele vinteren i gjennom.

Men da var det jo akkurat som jeg tenkte, at det ikke er språk i seg sjøl du "hater", men sjølve jobbinga med faget og læringa rundt det, som ikke akkurat blir bedre av lese- og skrivevansker, nei. Håper det går i orden på spansk-eksamen!

Men da ER du jo uunnværlig. En vanlig kontoransatt eller en som jeg, som styrer hele arbeidshverdagen min og som ingen egentlig veit hva driver med likevel, kan fint bli hjemme for å bli frisk, altså.

Det er i alle fall en gjeng med kloke damer i norrøn mytologi.

Det er jeg ganske enig med deg i, og den kommentaren der var ikke et forsøk på å gjøre narr, men heller et lite puff i retning bevisstgjøring av hvordan en framstiller seg sjøl. Blir litt i samme kategori som de jentene som sitter på skolen og sier at de "ikke skjønner noenting", men de egentlig skjønner masse. Det er veldig destruktivt å framstille seg sjøl enklere enn en egentlig er, for det er ganske lettvint å begynne å tru på det, og ikke trenge å ta ansvar for seg sjøl og egen læring eller hvordan en viser seg til omverden. Jeg trur nemlig ikke Arielle hater språk i det hele tatt, men at hun ikke har likt seg på skolen og derfor har hatt et noe anstrengt forhold til språkopplæring derfra, det trur jeg ingen har noen problemer med å sympatisere med, voksne eller ei. Sorry, det var den berømte 10-øringen. Norn veit jeg ikke hva er for noe engang, men det gjør sikkert karene i 3. etasje. Vi har forøvrig en studieretning på BA-programmet i nordiske studier som heter norrøne og keltiske studier, hvor en velger fordypning etter første året i en av de sto retningene, og på masternivå kan en studere norrøn filologi, irsk språk og kultur og nordic viking and medieval culture. Så mange driver med dette.

Jeg må si at jeg er meeeget smigra av å bli omtalt som en ninja. Mvh apearmer, lite diskresjon og elendig spenst (dere skulle sett meg i voltige-ringen).

Da jeg bodde sammen med brasilianeren, dreiv jeg og lekte meg litt med portugisisk, og kunne etter 4 år skjønne veldig mye av hva han krangla med moren sin om, og ikke minst komme med små kosekommentarer og diverse. Jeg kunne også høre forskjell på Portugal-portugisisk, Rio-portugisisk og São Paulo-portugisisk. Lærte meg også masse smågloser, men nå kjenner jeg at jeg ikke orker å opprettholde interessen. Skulle ønske at min nagypapa (min ungarske bestefar) kunne fortsatt å prate ungarsk med meg da jeg var liten, sånn at jeg kanskje kunne samtalt med han på språket hans i dag. Har fortsatt veldig lyst til å lære meg ungarsk, også fordi jeg trur det kunne blitt en innmari interessant antropologisk prosjekt å forske på de ungarske innvandrerne som flytter tilbake igjen til Ungarn og lever godt av sin norske pensjon. Jeg husker bare sånne hølighetsfraser... Jeg har veldig lyst til å lære meg japansk. Jeg har et veldig godt språkøre, og "skjønner" sammenhenger og fraser og ikke minst etymologien ved ord veldig fort, så italiensk, fransk og spansk hadde nok gått ganske greit å lære seg, da jeg kan lese det og forstå veldig mye. Samme med tysk også. Litt verre er det med nettopp ungarsk, som tilhører den finsk-ugriske språkstammen... Unnskyld altså, men det der går det bare ikke an å si når en er et voksent menneske. De snakker urdu i Pakistan, i tillegg til regionale språk som pashto og punjabi (og engelsk som også er et offisielt språk). Å si at en vil lære seg pakistansk er som å ville lære seg afrikansk. Hah, nå kan jeg nevne et par eminente herrer på min arbeidsplass som hadde steila kraftig hadde jeg fortalt dem dette! Språket er riktignok ikke lenger i bruk blant vanlige dødelige, nei, men norrøn filologi som forskningsfelt lever i beste velgående, og her i gangene samtales det støtt på norrønt.

Jeg trur dette kommer veldig an på 1) Hva som er nedfelt i kontrakt 2) Hva slags forhold en har til oppdretter 3) Hva en ønsker å bruke bikkja til Jeg har feks fått Imouto av oppdretter som en kompensasjon for Aikos handicap, til tross for at hun er for fri for både HD og AD, og ingen andre i slekta på noen av sidene har vist samme symptomer som henne (dette trenger du ikke røntge for å finne ut av, det er helt åpenbart). De som har broren med samme symptomer har ikke fått tilbud om ny hund (ei heller ytret ønske om dette) og hun som har broren med utallige mentale brister (født sånn eller blitt sånn?) har hellet ikke fått tilbud om ny hund. Edit: Det er ikke akkurat til å stikke under et stol at kullet Aiko kommer fra ikke var av de mest vellykka...

Jeg går på jobb hvis jeg orker å dusje om morran. Er jeg lenka til doskåla av en strøm fra den ene aller andre retningen, blir jeg naturlig nok hjemme. Samme hvis jeg føler for å krabbe til verandadøra og slippe ut jentene, heller enn å gå ut med dem. Jeg går ikke på jobb før jeg faktisk er frisk igjen, og skjønner ikke helt greia med å tru at en er så uunnværlig at det er bedre å sitte på jobb mens snørra renner og hodet banker og gjøre halvveisarbeid, enn å faktisk bli hjemme og bli frisk. I tillegg har jeg en jobb hvor jeg minst to dager i uka jobber veldig tett på unge mennesker med utfordringer av ulik grad av alvor, og da må jeg være der med hele meg, ellers blir det ikke noe orden på det.

Haha, koseboll vil ha seg frabedt å bli hengt ut som tjukkis på et offentlig forum!

Det kan jeg ikke svare på, da jeg aldri har vært til stede for å bivåne seansene.

Haha, det er jeg helt enig med deg i, jeg tenkte mer på reaksjoner rundt ringen.

Litt av greia her er visst at utstilleren er av den oppfarende typen, som høylydt blåser ut idet hun er misfornøyd, men som deretter avreagerer kjapt. Men dommeren har vel sett seg lei på dette, og følte at nok er nok.

Dette har jeg veldig tru på! Se bare på hvor pene de fleste shibaer er, liksom, og de kommer sjelden fra kull på større enn 3. De som kommer fra store kull har ofte litt ymse kvalitet, noen flotte, noen midt på treet og noen som ikke akkurat stikker seg ut positivt.

Lyng er helt nydelig, og jeg håper du får til å bruke han som terapihund, jeg, tenk for en fantastisk reklame for rasen!

Jeg får mer og mer sansen for disse tollertrolla, jeg. Spesielt når jeg ser hvor fine de er på lp-konkurranser og sånt.

Isj, så kjedelig med så få, men vi satser på at det går problemfritt og at de som kommer ut (2 + 2 houdinier til minst!) er akkurat så vakre, snille og skjønne som dere ønsker.

Aiko hilser og sier at hun håper veldig på at det blir litt størrelse på det nye tilskuddet, etter å ha følt seg som the missing link i selskap med Kiyomi og Imouto de siste åra.

Noe så flott! (Utsikten også, men i aller høyeste grad mest hundene!)

Jeg synes det roligste stedet jeg noengang har feira nyttårsaften er midt i Oslo sentrum, jeg. Der smeller det jo bare i parkene og på rådhusplassen. Men at TS er sammen med hunden er jo en selvfølge. Er spent på nyttårsaften nå, for naboene forteller at det pleier å sendes opp raketter tvers over veien. Nå har vi 4 skuddfaste og stødige bikkjer i hus, og det gikk veldig bra i fjor, midt i et boligfelt med krigssone utenfor, så vi satser på at det går greit nå også. Problemet for meg er at det er JEG som ikke liker høye lyder.

Bind han fast når hestene er sprelske.

Utrolig flott, og det er så spennende med en sånn rase her på forumet!

Det er stor forskjell på Brit (blå pakker/sekker) og Brit Care (hvite sekker), bare for å ha nevnt det... Både mtp smakelighet, avføring og innhold. Hvordan Brit Carnilove kan plasseres ift disse variantene kan jeg ikke uttale meg om.

29 shibaer! Kom igjen, Kiyomi, go get them, med halen stolt heva!

Gratulerer igjen, og takk for at jeg fikk susse litt på henne. Hun er så snill og vakker!