Gå til innhold
Hundesonen.no

SandyEyeCandy

Medlemmer
  • Innholdsteller

    7,931
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Days Won

    54

Alt skrevet av SandyEyeCandy

  1. Jeg har ingen erfaring med mynder utover noen få dater med Tøfflus sine salukier og en whippet her og der, men jeg måtte bare si at jeg synes du er så sinnssykt søt som er så entusiastisk og utbroderende om denne samboerhunden.
  2. Det var en veldig søt måte å si det på. Og hei!
  3. Jeg likte også sitatet! Hvilken film er det fra? (Plis ikke en sånn suppete romantisk...?) Imouto hilser til Bodil og sier at en kommer langt med en dritbra sitt og to svarte, nydelige øyne.
  4. Aikos oldemor Tingeling på 14 år har vært savna i 2 døgn. Håper Nord-Trøndelag svermer over av leitevillige mennesker!
  5. Jeg synes ikke det er juks å plukke dommere, men kalkulert er det jo i aller høyeste grad. Jeg plukker aldri dommer etter vedkommendes preferanser, men vektlegger heller hvordan h*n er mot hundene, noe som er veldig viktig for meg. Har feks stilt for en dommer som ga knertis cert, som jeg aldri vil stille hund for igjen. Det var kun fordi bikkja er godt ringtrent og veldig snill at ikke den dommeren blei knurra til. Jeg er veldig takknemlig for at de dommerne vi har på shiba som også er oppdrettere, stort sett oppleves som uhyre etterretlige. Den ene av dem produserer flest shibaer av alle i hele Norden, så han dømmer ikke mye i Norge, men de gangene det skjer, sender han ut beskjed til samtlige valpekjøpere i forkant, slik at disse ikke melder på den utstillinga. Jeg har ei venninne som konsekvent spør meg hva de ulike dommerne liker. For meg er dette helt irrelevant, all den tid jeg ikke nødvendigvis stiller hund for de store vinnertitlene (til det er utstillingshunden min for moderat alle veier), men fordi jeg ønsker å bidra til å vise mangfoldet i rasen og forfekte en innstilling til utstilling om at det går an å vise hundene sånn de faktisk opprinnelig skal se ut, uten blåsing av pels, farging og klipping, noe som blir mer og mer vanlig også på min rase. Jeg har ikke en storvinner, men en hund som enten får blått eller er med og kjemper i tet (og vinner ofte også), og det er ikke mulig å finne noen rød tråd i hva dommerne liker når en ser på hvordan knertis gjør det og hvilke hunder hun konkurrerer om BIR/BIM med. Jeg liker å tru at dette er fordi hun er en meget god hund. Hvis det er et problem på en rase at det utvikles show-varianter der dette absolutt ikke er ønskelig, mener jeg at det er et ansvar hos dem som stiller seg kritiske til denne utviklingen å faktisk representere alternativet, ikke sitte på sidelinja og mugge eller unnlate å stille ut fordi hundene kanskje ikke får certet. Men dette er fullstendig off-topic, så jeg stopper her.
  6. Jeg synes det lyser hvor mye dere koser dere sammen. Takk for at du deler!
  7. Starta dagen med hete omfavnelser fra begge jentene. De av dere som har tilbragt litt tid med Aiko kjenner jo til hennes voldsomme behov for å overøse menneskene sine med kjærlighet i form av tvangsvasking, hvor hun myndig holder fast hånda eller armen til den "heldige" utvalgte og nøye vasker hele hånda og armen om hun får lov, med innlagt neglestell med forsiktig tannbruk. Snålingen. Og nå har søstra begynt også. Imouto er riktignok ikke like myndig eller har like god teknikk på å holde fast, men hun er minst like kjærlig. Herregud, som jeg elsker de hundene! Vi sto opp til en ny og vakker verden full av hvitt pudder, noe Aiko følte blei ferdig-feira etter 20 min ute, mens Imouto hadde så mange nye ting å inspisere at jeg ikke rakk første bussen. Hun blir så glad når jeg kommer ut for å hente henne (noe jeg i utgangspunktet blir forbanna av, jeg synes godt bikkjene mine kan gidde å dukke opp når jeg roper, jeg) at det er full danseoppvisning og lykkeskrutting rundt for å vise meg hva hun driver med. Og da gidder jo selvsagt ikke jeg å holde på surheten, hehe. Snedig hun er, lille lykkeboll. Når jeg i tillegg fant en kinder-sjokkis i veska var min lykke gjort. Så langt har 2013 vært et helt fantastisk år, altså!
  8. Kira skal ikke stilles, så da kjører jeg på med ister, Showstopper og masse karding og melder på. Sitter veldig gjerne på med min kjære sambis om gruppe 5 og 1 går samme dag...
  9. Det er så hyggelig å ringe mormor og høre hvor begeistra hun blir når hun skjønner at det er meg og ikke søstra mi! (No pun intended overfor søs, altså. ) Så da stikker de røde farer på besøk til Lørnskauen etter jobb i dag for å se på den nye leiligheten deres ferdig innflytta. Etter å ha kjempa seg opp trappene til 4. etasje i gamleleiligheten er jeg så glad for at de nå kan ta heis. Mormor og nagypapa er skikkelig dårlige om dagen begge to. Men de har sånn livskraft og glede likevel! Jeg er full av beundring for disse menneskene som er på tampen av livet og som har slitt med sitt de siste 40 åra, men som aldri noensinne klager eller resignerer, men ønsker å ta inn mest mulig av det de får mulighet til, og som alltid har fine, varme og lærerike historier å dele med dem som vil høre, snakker pent om andre eller holder kjeft, og som synes at wienerbrød er en selvfølge å servere når de får besøk. Når jeg blir gammel skal jeg være like fornøyd, generøs og tilstede som mormor og nagypapa.
  10. Men prøv å unngå det i det minste, okej? Håper de får stramma seg opp litt snart og gjort noe for deg, altså.
  11. Skal de bære halvparten av sin egen vekt skal de være sterke! Husk at det er samme prinsipp for hunder som hester; det er mer trekkraft enn bærekraft. Om hun har gått med tomflasker uten problemer, så hadde jeg bare fylt opp flaskene halvveis og latt henne gå med det noe tid. Noen hunder kan synes at det er litt ekkelt med skvulpinga, men det pleier å gå over så fort de får rørt seg litt.
  12. Hadde ikke jeg hatt trekkbelte (liker ikke begrepet magebelte, for da høres det ut som en skal gå med det rundt livet, og det ser jeg mange gjør, og da nøkker det jo like fint i korsryggen som du prøver å unngå at skjer med armene), hadde jeg ikke orka å gå tur med Imouto i det hele tatt, trur jeg. Jeg har Baggen, men trenger ikke sånne stropper til å holde det nede, jeg bare setter det midt på rompa og går i vei.
  13. Jeg føler at jeg knapt har vært i mitt eget hus de siste 12 dagene, noe som vel stemmer, iogm at jeg trur det kun er snakk om 3 netter hjemme eller så, med pendling mellom Rælingen, Vinterbro og Oslo. Hele Sirkus Samurai er forøvrig godt plassert på rom 523 på Blindern, og de er så trøtte, så trøtte, disse røytetrolla mine. Jeg er så sulten at jeg dauer og har dritlyst på godis, men drikker te og skal svare på e-post. Dagen i dag blir litt soft, altså. Når det gjelder kløving, så bruker heller ikke jeg noe nevneverdig tid på tilvenning. Det er på med kløven helt fyllt opp av lette ting, sånn at hundene skal vende seg til sitt nye omfang, og så legger jeg oppi vekt etter et par ganger. Går så fint atte. Åh, nå har jeg sola i fjeset! Går for fregner i dag!
  14. Sånn langkjetting så ikke dum ut...
  15. Med fare for å virke meggete: Kjøper du deg en trekkhund(blanding), så må du nesten forvente at bikkja trekker. Da kan du velge om du ønsker å bli gal av frustrasjon og trene til du blir blå i trynet, eller om du vil omfavne de egenskapene av hensyn til både hundens og egen mentale helbred. Jeg har feks to jakthunder som stort sett lever som selskapshunder. Likevel er det noen iboende egenskaper jeg bare må leve med og forsøke å se det positive i, ellers blir det et fryktelig slitsomt hundehold. Jeg sier selvsagt ikke at det er umulig å lære en trekkhund å gå pent, jeg bare sier at det kan være en lang og fordømt frustrerende vei å gå, og at det er store individuelle forskjeller her. En hund som du beskriver, trur jeg at jeg heller hadde satt til arbeid enn å forsøke å jobbe mot hver eneste dag.
  16. Stiller ikke, men kommer kanskje for å heie.
  17. Jeg grer av ca 5 liter pels på knertis hver dag, så jeg er bittelitt avventende på om jeg skal melde på eller ikke. Men det er jo 2 mnd til, så da er hun sikkert pen igjen. Men om oppdretter melder på helstoresøster Kira, så gidder jeg ikke.
  18. Dette var rett og slett en himla bra dag, altså! Jeg blei så glad da Siri og Willy vant heile driden at jeg nesten begynte å grine, men klarte å ta meg sammen da jeg kom på å vise de andre tidenes korrekturfeil på oversikten over raser som sto i enden. Visste dere at FCI har godkjent en ny mastiff? Ikke hvilken som helst heller, men Spank Mastiff... Vi heia det vi kunne på både Susanne, Jeanette, Yodel, andre kjente og Lill også, og det er kult å se at hundene faktisk responderer på det og måker på litt ekstra. Og ja, det glemte jeg: Min seige og skabbete Imouto blei likesågodt 2BTK med reserve-cert, plassert bak fineste Lady som velfortjent tok sitt første cert i dag. Og jeg som i går egentlig ikke gadd å vaske poter, og som i fullt alvor hadde tenkt til å trekke knertis.
  19. Vi har kalkun på 8 kg. Jeg skal ikke ta ansvar for steikinga denne gang, men lager stuffing ved siden av. Bruker kyllingkjøttdeig, rødløk, sjalottløk, granatepler, epler, søtpaprika, soltørka tomater, svisker og masse deilig krydder. Er opptatt av at smaken skal være rund og "varm" og at konsistensen på ingrediensene ikke skal bli ekkel. Er derfor litt skeptisk til ananas-prosjektet til TS både av hensyn til syrlighet (for mye?) og mtp konsistens (slimete når stekt så lenge?), men regner med du har testa før? Del gjerne erfaring! I tillegg har vi poteter, rosenkål og saus, og så pleier jeg å lage grønnsaksratatouille, men i år putter jeg de ingrediensene i stuffinga i stedet.
  20. Enig med 2ne. Jeg hadde plukka opp bikkja og ikke gitt respons på lyden, med mindre det var tydelig at hunden ikke ønsker å bli løfta pga ubehag. Noen bikkjer er jo bare mer "pratsomme" enn andre. Sjøl har jeg en hund som lager grevlinglyder til andre hunder (både de hun kjenner og ukjente) uansett om hun vil ha avstand eller invitere til lek. Hun har også knurra til to mennesker i sitt liv, etter å ha forsøkt å si fra med kroppen sin at hun ikke syntes noe om behandlinga. Jeg syntes det var en fin måte å fortelle min pappa at han ikke skulle holde henne fast i ei skrustikke mens han knadde hodet hennes (pappas merkelige form for kjærtegn) og også at den dama som var på besøk og som greip tak i henne og kyssa henne gikk litt fort fram. Begge ganger blei Imouto sittende ved siden av mennesket og legge en pote på låret deres mens hun slikka på en hånd, som for å vise at de fortsatt var venner (menneskeliggjøring ftw). Men med en rase med ekstremt tydelig språk blir en kanskje vant til litt mer kommunikasjon på godt og vondt enn mange andre forventer.
  21. -Bare spise godteri i ukedagene -Drikke mer vin -La det indre lyset bli til et svært St. Hans-bål -Nedbetale gjeld -Være flinkere til å ha kontakt med familien -Gjennomføre kurs våren 2013 -Bli en enda bedre lytter -Fortelle hundene hver dag at jeg elsker dem og vise det på måter de forstår -Trene styrke minst en gang i uka i arbeidstida -Jobbe mer med mentale prosesser så jeg kan hjelpe andre til å bruke systemene for å gjøre endringer -Reise mye -Være tilgjengelig, men ikke ubegrensa
×
×
  • Opprett ny...