SandyEyeCandy

Ja, jeg er ikke utålmodig, for jeg vil jo ikke ha flere hunder nå. Jeg veit bare at når den rette kombinasjonen kommer og jeg føler meg klar, så blir det så fint, atte.

Jeg må bare dele noe med dere: Jeg har jo som kjent hatt en godt besøkt og veldig ålreit diskusjonstråd for rasevalg, som jeg starta for en god stund siden. Jeg prøver å bli komfortabel med de rasene jeg hadde valgt meg ut, men må bare innse at det er visse trekk ved shibaen som er så viktige for meg at jeg bare ikke klarer å se det positive i andre rasers avvik fra dette. Et av dem er verdigheten og roen de viser. Jeg har en stund sett på alternative og litt "snåle" raser, og kjenner så veldig at all den tvil og uro jeg føler ved tanke på aussie, rottis eller schäfer (eller kelpie som jeg veit at passer meg veldig dårlig) er fullstendig fraværende når jeg tenker på storpuddel. Så det blir storpuddel på meg med tida. Og jeg gleder meg vilt!

Pannelugg! Jeg synes pannelugg på dem som kler det (og som altså ikke bare har beholdt den siden de var 10 i mangel på fantasi) er superfint! Jeg har hatt det i flere omganger, men blir gal av groinga, så jeg orker ikke mer. En gang var jeg på fest, og blei forsøkt manhandla av en kjekkas med sleik som vel var minst 4 år yngre enn meg. Skapet blei ganske så abrupt satt på plass av undertegnede, og seinere på kvelden overhørte jeg hvordan han "innrømte" overfor en gjeng jenter at han bare rett og slett ikke klarte å finne jenter med pannelugg attraktive. Det er bare så major fail å spille mah jong så lenge at du nærmest føler deg døddrukken kl 06 da klokka ringer, sånn at du bare MÅ sove litt til, og da evner å forsove deg.

Jeg bruker vanlig sykkel. Imouto trekker i front og Aiko løper ved siden av. Vi har hatt noen nær-døden-opplevelser når Super-Samuraien føler på kallet om å drepe alle fugler i hele verden, men stort sett går det veldig greit. Har veldig lyst på Kickbike, men mer fordi det hadde vært super trening for meg.

Det går an å trene inn retningskommandoer med baller også: Ha en haug med baller (litt vesentlig for de av oss med hunder som verken apporterer på instinkt eller av lyst ) og still deg opp på en gressplen eller annen åpen plass. Kast en ball til venstre og si venstre. Hunden setter etter. Samme skjer til høyre (overraska?). Hold på sånn til du kan dirigere.

Neida, jeg har ikke det, og jeg er helt ydmyk på at det kanskje ikke går, men prøv det i det minste? Jeg hekter knertis opp sånn når det koker over, og hun kan sprelle! Samme med hysterisk Aiko første gang på svømmetrening også.

Jeg klarte mah jong-brettet! Jeg kan nå legge meg med et klokt smil om munnen.

Det trur jeg bare kommer av dårlig bæreteknikk. Du har han mellom deg og høyrearmen din, jekker hele underarmen under kroppen hans og fram mellom frambeina, og løfter han opp på hofta i ett løft. Armen din vil holde han fast langsmed kroppen og han kan veive og monge seg så mye han vil.

Definitivt!!! Men dersom jeg hadde vært så mongo at jeg ikke hadde tilbudt meg det på egenhånd, så hadde jeg nok sånn reint karmisk satt pris på om du feks foreslo at jeg tok det på reiseforsikringa...

Løfte han opp idet dere ser en møtende hund og ha han hengende på hofta under passering så han ikke får dratt med seg de andre...?

Haha, jeg leste "Love my dog" og tenkte maaaaw, en skikkelig klissete kjærlighets-ode-til-hundene-tråd, DET er noe for meg!

Fascinerende åssen en først kan være kjenpestolt av seg sjøl fordi hodet treffer puta kl 21, og det UTEN å bruke Otrivin/heroin først, for deretter å bruke 20 min på å finne en god stilling (litt sabotert av en tjukk shiba som velter mot meg hver gang jeg rører på meg. Jeg elsker som dere veit mitt livs lys herfra til evigheten, men etter at hun en natt holdt meg våken med søvnklukking og smådansende føtter mot ryggen min, vil jeg gjerne ha LITT space...), før jeg kommer på at jeg burde spille litt mah jong, og se på shibabilder, og lese litt om ugler, og der ringte fine mannen som jeg må ha en snike-samtale under dyna med i hviskende toneleie for ikke å vekke bøtteballetten vegg i vegg, og det varte ganske lenge, men sikkert litt lengre enn normalt, iogm at jeg jevnlig måtte opp til overflata for å ikke bli kvalt av min egen musestillehikstelatter i nulll oksygen under dyna. Og nå er jeg lys våken og gruer meg til å stå opp noe med seks i morgen. Spille litt mer mah jong da?

Jeg vurderer faktisk det til knertis... Anette har jo en til Kiyomi, du kan prøve og se om den passer neste gang dere treffes, for å få et inntrykk av om det er noe Tindra hadde giddet å gå med?

Det er fordi UiO opererer etter Universitets- og høyskoleloven (som alle andre), hvor det er nedfelt at det er 3 ukers sensurfrist fra eksamensdato, noe som er oppgitt i all generell info om eksamen ved UiO som er tilgjengelig for studenter. Forsinkelser vil forekomme i perioder som jul hvor det er mange fridager etter hverandre, hvor en da vanligvis kan forvente 21 arbeidsdager som maksfrist. Både de som jobber med å sensurere oppgaver og de som registrerer det trenger litt ferie innimellom.

Finnes dessverre ikke så små nomeseler. Jeg ville ikke hatt noe problemer med å la knertis trekke kjetting på asfalt når snøen går heller, forutsatt at potene tåler det (og det gjør de hos henne). Som med all annen belastning bør du vente til bikkja er ferdigvokst i skjelett, og tilpasse etter mengden trykk på kroppen.

Jeg elsker kompostgrinder, men det blir litt slitsomt for de andre hundene som er oppi der sammen med World Police når hun tar så ansvar for å passe på the perimeter.

Er det de som koster 349,- eller noe? Det blir jo super manesje for Sirkus Samurai.

Først og fremst: Dersom en lar andres Facebook-hverdag påvirke ens sinnsstemning i så stor grad at det resulterer i depresjoner, så er det ikke FB som er problemet, men noe langt mer dypereliggende som bør tas tak i. Men da er det sikkert helt riktig å slette profilen sin, sånn mange her på Hundesonen gjør fra tid til annen etter å ha vært i hardt vær. Når det er sagt, så er jeg helt enig i at det får være opp til enhver hva som publiseres av statuser og andre innlegg, men jeg trur mange kunne være tjent med å tenke på FB som en slags markedsføringskampanje for seg sjøl, i all hovedsak på det personlige plan, men også utover den innerste krets. En av mine beste venninner er etter mine begreper litt overpåpasselig med hva hun legger ut, og deler aldri noe personlig, men kun heste- eller hundeoppdateringer, noe som kanskje gjør at hun mister kontakten med folk som ikke deler disse interessene. Andre har overhodet ingen filtre, mens jeg sjøl sikkert framstår som ufiltrert, men i aller høyeste grad er klar over hvordan jeg framstår og hva jeg deler. Jeg har en bekjent jeg rett og slett har blokka oppdateringene til, fordi hun KUN skriver om hvor sjuk hun er, hvor sliten hun er eller hvor mye verden er i mot henne. Det er trøbbel, slit og motbakke hver eneste dag, hver eneste oppdatering. Jeg vil ikke slette henne som venn, for da trur jeg hun hadde tatt det personlig, men jeg orker bare ikke lese om miseren hennes. Samme gjelder folk som later til å mene at hele familiens omgangssjuke er et offentlig anliggende, hehe. Kanskje de som reagerte sånn på ditt ene hjertesukk hadde fått litt nok av andres negativitet og lot det gå utover deg? Trenger ikke være verre enn det.

Kan det kanskje ha noe å gjøre med vektinga av negative kontra positive innlegg jevnt over å gjøre? Jeg aner ikke, jeg har blitt ganske god til å scrolle etter den liste-debatten for noe tid tilbake, og hopper over alt som har med NAV å gjøre.

Ungarn er ikke et utviklingsland, altså, det er helt trygt å reise dit både med familie og hunder. MaritaS bor der nede og har i skrivende stund både sin akita og shiba boende der, og Kuma (shibaen) har vokst opp der nede og er vant med å fly fram og tilbake. Ta kontakt med henne om du vil vite flere detaljer, er neppe noen andre her som har flydd så hyppig tur/retur Ungarn.

Det har absolutt jeg også! Men jeg ville fått gjort mer av det jeg har lyst til og har interesse for i et av de selskapene jeg tenker på.

...mens jeg har fast ansettelse i staten og to jobbtilbud i det private liggende klart, hvis jeg en gang evner å lever masteroppgaven min. Og da kommer jeg til å ta et av dem, bare for å ha følelsen av å ha råd til de få tingene jeg har lyst til å gjøre.

Jeg veit ikke helt hva det å takle død på en god måte er, jeg? Hvis det du nå mener er at du blir passiv, utrolig lei deg og flat innvendig, så tenker jeg at det er helt naturlig og del av prosessen du bare må gjennom. Spesielt hvis farfaren din sto deg nær.

Kjære deg, hør nå her: Det er hyggelig og viktig med utveksling av kroppsvæsker med den en er glad i og har lyst til å være nær. Tenk deg så fint det blir når han kommer nedover, og tenk så godt å kunne lene ansiktet inn mot halsen hans og bare lukte... Og så skal du liksom av hensyn til din egen paranoia la være å kysse litt på han også? Haha, litt mindre "Pretty Woman" og litt mer lidenskap, takk!

Faren til en kompis av meg er av ditt kaliber, og han stikker seriøst på en hytte på fjellet lasta full av proviant hver gang noe spennende bryter ut. Men han har nedsatt immunforsvar og er litt skjør. Har du? Nei, tenkte jeg vel. Skjerpings!